Gå til innhold
Hundesonen.no

Gammel hund faller om


Recommended Posts

I dag når jeg kom hjem fra jobb kom ikke Bonita mot meg i døra. Hun brukte litt tid på å komme seg opp fra gulvet. Formen og ganglaget var for så vidt normalt når vi gikk ut, men hun peste litt. Vi stoppet og hilste på en hannhund og da var hun seg selv. Kort etter finner vi en plass og setter oss ned og var der til hannhunden kom forbi der vi satt. Eier og jeg tok oss en prat da hannhunden ble litt vel ivrig, og der faller Bonita om. Hun blir liggende rett ut og gjør på seg. Det tok en evighet (føltes det som)  å få henne opp på beina igjen, men da gikk hun sakte til vi kom hjem. Heldigvis var vi bare noen min hjemmefra.

Hun sliter med å holde seg oppreist og er ustø. Hun ville ikke ha mat til å begynne med, men litt leverpostei blandet med litt fôr var vanskelig å motstå. Akkurat nå ligger hun på plassen sin og sover, men puster litt tungt. Det har vært varmt de siste dagene og hun takler veldig dårlig varme. Hun har også hatt tilgang til kjølematte på dagtid når sola har varma på vinduet her, og undres på om den kan være årsaken til at hun er sånn.

Hun skal til veterinær i morra, men burde jeg haste til dyrlegevakta istede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Det går bedre med Bonita :) Veterinæren sjekket nøye over hun og vi tok masse tester. Vi mistenker at varmen som har vært i helga er en årsak til at hun ble dårlig. For hun takler varme svært dårlig.

Så vi tar det rolig. Hun får en runde i avkjølende dusj før vi tar tisserunder, og det ser ut til å hjelpe på.

Men jeg fikk meg en støkk i går og var sikker på at hun kom til gå bort når hun falt om. Hun er en gammel hund :hmm: Jeg forberedte meg mentalt på at jeg måtte dra hjem alene etter veterinærbesøket i dag. Men jeg spurte veterinæren rett ut om hun burde slippe nå, men han syns hun fortsatt var i fin form til tross for alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...