Gå til innhold
Hundesonen.no

Et litt overfladisk spørsmål om Engelsk springer


Deadline
 Share

Recommended Posts

Kjære kloke hundehoder. Jeg har lenge gått og syslet med tanken på å anskaffe meg egen hund, og etter en tur til England falt jeg pladask for springeren. Synes de er utrolig artige hunder, og tenker at det er en rase jeg kunne trivdes veldig godt med. Jeg er ikke interessert i hverken jakt eller utstilling, men kommer til å prioritere oppdragelse, turer, og masse trening samt mental lek. Jeg vil også tilføye at jeg har lest endel om rasen, og følger bloggene til f. eks Desperado nøye. Nå har det seg sånn at det er to linjer, og det er her jeg blir litt forvirret. Jeg ser forskjellen i gemytt, fysikk og mentalitet hos typene, men jeg har litt intrykk av at jaktvarianten ser 'vanlig' ut, mens den som er på utstilling ser litt ut som den har smeltet. Tunge øyenlokk, lepper og nesten litt sånn blodhund-stuk. Den ene varianten er mer en sånn typ 'kjekk, vanlig hund'. Med fare for å være helt på viddene, er det sånn at forskjellen følger jakt/utstillinglinjer, eller er det litt hipp som happ mellom linjene hvem som får det 'tunge' utseendet i ansiktet? Er det evt noe man avler på?

Setter pris på svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Deadline skrev:

Kjære kloke hundehoder. Jeg har lenge gått og syslet med tanken på å anskaffe meg egen hund, og etter en tur til England falt jeg pladask for springeren. Synes de er utrolig artige hunder, og tenker at det er en rase jeg kunne trivdes veldig godt med. Jeg er ikke interessert i hverken jakt eller utstilling, men kommer til å prioritere oppdragelse, turer, og masse trening samt mental lek. Jeg vil også tilføye at jeg har lest endel om rasen, og følger bloggene til f. eks Desperado nøye. Nå har det seg sånn at det er to linjer, og det er her jeg blir litt forvirret. Jeg ser forskjellen i gemytt, fysikk og mentalitet hos typene, men jeg har litt intrykk av at jaktvarianten ser 'vanlig' ut, mens den som er på utstilling ser litt ut som den har smeltet. Tunge øyenlokk, lepper og nesten litt sånn blodhund-stuk. Den ene varianten er mer en sånn typ 'kjekk, vanlig hund'. Med fare for å være helt på viddene, er det sånn at forskjellen følger jakt/utstillinglinjer, eller er det litt hipp som happ mellom linjene hvem som får det 'tunge' utseendet i ansiktet? Er det evt noe man avler på?

Setter pris på svar!

Haha er som å høre mine egne tanker om utseende til jakt vs. showversjonen :P Jeg synes og det ser ut som mange show har "smeltet." Liker ikke blodhundlooken mange får.

Forskjjelene følger nok linjene dessverre. :P Er samme på cocker, show vs. jaktversjonen. Jeg har har en cocker.blanding som ligner veldig på jaktcocker, og falt da såklart pladask for jaktcocker da jeg møtte en første gang. Ble helt forelsket i rasen men fant ut at de dessverre nok blir for mye hund for meg da jeg ikke jakter og ikke er aktiv nok tror jeg. Samtidig som at jeg syntes showcockeren har for "smeltet" look, for tunge øyne og ører...

Det jeg endte opp med var å falle for fieldspanielen... Her finner en både den litt lettere varianten som jeg selv synes er penest, og den litt mer kraftige hengete looken med hengelepper og hengeøyne. Jeg tror det er fordi rasen er relativt ny og derfor har mye variasjon innad sånnsett, uten at det er delt i to separate linjer. Så jeg gikk for en valp fra kombinasjon  mellom to av den mer lette, pene typen :P (samtidig som jeg tok helse og gemytt på alvor ogsåsåklart!) På bildene ser du field spaniel, så utseende varierer alt fra den kraftige på bilde nr 1, til den ganske nette på bilde nr 2, mammaen til min. Nå er såkalrt hannene typisk kraftigere, men det siste bidlet viser kullbror til nr 2, så hannene kan også ha moderate lepper og ikke-hengende øyne. Bilde nr 4 er far til min. Bilde nr 5 er av min egen på 9 mnd. Hun er ung så hun vil bli kraftigere med årene da men.

Jeg tror og det har mye med hvordan man klipper ørene å gjøre og da... Til utstilling skal springer, field og cocker klippes på ørefestet, og mange barberer den øverste tredjedelen på øret, og sparer den nederste, og dette forsterker denne "smeltede" looken. Selv har jeg foreløpig valgt å ikke klippe toppen av ørene da jeg synes det ser rart ut :P

Men på springer har du jo dual purpose som er noe litt midt imellom show og working da, tror de har et noe lettere utseende med ikke så hengete øyne og tunge ører som vanlig show? Sikkert flere her inne som kan svare på det  :)

Ellers har du jo welsh springer spaniel som ikke har verken delte jakt-showlinjer, eller dette kraftige utseendet du ikke liker. Jeg synes welshen er nydelig. :)

stock-photo-field-spaniel-sitting-on-white-background-373338130.jpg

iss.jpg

15423624_10157842851810147_1504797511_n.jpg

Charlie2.jpg

IMG_6695-2.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Deadline said:

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

En betraktning er jo at en working springer spaniel har sinnsykt lettere pelsstell :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er stor forskjell også mellom ulike linjer av "vanlig" engelsk springer. (En forskjell mellom "vanlig" og working er også eksteriøre trekk som spesielt skuldre. Så og si omtrent alle working har steile skulderledd med dertil større risiko for atrose og andre belastningsplager, og mentalt flyr en del av dem veldig høyt). Du får tak i lettere hunder også blandt den vanlige "dual" springeren. Her er feks søsteren til min hund (hun hadde nettopp kull). Heldigvis ser det ut som om enkelte dommere på utstilling nå premierer lettere hunder, og at trenden går i retning lettere springer spaniel. De er jakthunder som skal tåle fysisk aktivitet og bør derfor ikke bli for tunge. Her er et par bilder av min - hun er lett i kroppen, har normale øyne som ikke på noen måte henger, og trenger begrenset med pelsstell.
Kluet er rett og slett å velge hvem du kjøper fra og hva slags fokus den oppdretteren har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Orca skrev:

Det jeg endte opp med var å falle for fieldspanielen... Her finner en både den litt lettere varianten som jeg selv synes er penest, og den litt mer kraftige hengete looken med hengelepper og hengeøyne. Jeg tror det er fordi rasen er relativt ny og derfor har mye variasjon innad sånnsett, uten at det er delt i to separate linjer.

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Deadline said:

Tusen takk for svar! Nå er det ikke sånn at jeg misliker de smeltede (fine hunder), men jeg foretrekker rett og slett et litt lettere fjes. Det er jo selvfølgelig andre faktorer som er viktigere, og er jeg så heldig at jeg treffer 'den rette' valpen, kommer nok det med look litt i annen rekke. Noen utstillingsklipp av ørene tviler jeg sterkt på at det blir noe av uansett. Håper også jeg finner en hund hvor både den og meg får glede av å trene sammen. Jeg har også forstått at Springeren er ganske lettlært (ikke helt Border Collie, men mer enn dugendes), så satser på at vi kanskje kan få til noe gøy. Jeg har aldri møtt en Welsh forresten, så foreløbig er ikke de med i betraktningen.

Fantastisk fine hunder på bildene forresten! <3

 

Ift hvor treningsvilige og lettlærte ESS er, så varierer det også noe mellom ulike linjer. Igjen - alt etter hva oppdretter har fokus på og der vil jeg sterkt anbefale oppdrettere som bla tar MH på sine hunder - de har gjerne et sterkt fokus på det mentale. Min frøken er veldig lettlært, og har høy "arbeidsmoral" både under trening og konkurranser. Og hun er brukandes til det meste - det eneste hun har vist tydelig at hun IKKE liker er utstilling ( :D:teehe:) og det har muligens noe med eier (kremt) å gjøre...

55 minutes ago, Wilhelmina said:

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Field er en fåtallig rase, med tanke på genetisk genpool og de utfordringer det gir. De ble også opprinnelig "fremavlet" for utstilling og ikke for bruk, noe som bla førte til veldig korte ben. De korte bena fikk man etterhvert fokus på og har jobbet for å forlenge. De field jeg har møtt har vært sære individer. Så man må både velge med skikkelig omhu og ha en porsjon flaks for å få et individ som tilfredsstiller både ift utseende og ift arbeidsvilje, er mitt inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, enna said:

Ift hvor treningsvilige og lettlærte ESS er, så varierer det også noe mellom ulike linjer. Igjen - alt etter hva oppdretter har fokus på og der vil jeg sterkt anbefale oppdrettere som bla tar MH på sine hunder - de har gjerne et sterkt fokus på det mentale. Min frøken er veldig lettlært, og har høy "arbeidsmoral" både under trening og konkurranser. Og hun er brukandes til det meste - det eneste hun har vist tydelig at hun IKKE liker er utstilling ( :D:teehe:) og det har muligens noe med eier (kremt) å gjøre...

 

Kan jeg overta hunden din? ;) Leste meg opp litt på MH, interessant. Er det noen hundeoppdrettere man vet om som 'følger' disse mentalreglene, og ikke konsekvent avler på linjer med sånn blodhundaktig og tung stil? Pelsstell er vel en treningssak for både hund og eier, så er ikke så opptatt av det _må_ være den letteste pelsen å holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Deadline said:

Kan jeg overta hunden din? ;) Leste meg opp litt på MH, interessant. Er det noen hundeoppdrettere man vet om som 'følger' disse mentalreglene, og ikke konsekvent avler på linjer med sånn blodhundaktig og tung stil? Pelsstell er vel en treningssak for både hund og eier, så er ikke så opptatt av det _må_ være den letteste pelsen å holde.

Ja, der er noen oppdrettere med fokus på MH. Kennel Engsoleia, der min kommer fra, og kennel Mi-Mio, som også ligger i Trøndelag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det er kanskje en del variasjon i gemytt også? Jeg synes de "lette" fieldene er helt nydelig, men gemyttet på de to jeg har møtt var ikke noe å rope hurra for... Savnet det typiske "spanielske", den ene var veldig reservert og den andre var et skikkelig nervevrak som tilogmed var pissredd cavalieren min :no:

Det stemmer dessverre. Er en del usikkerhet/skyhet ute og går, som er veldig synd. Jeg synes Lotta er veldig "spanielsk", mye energi og glede men veldig myk. Hun er sånn passe interessert i fremmede da, hun kaster seg ikke over dem med mindre hun kjenner dem, men hilser veldig rolig med logrende hale :) Håper hun holder seg slik , fordi jeg vet om flere som har utviklet usikkerhet mot mennesker som unghund. Veldig synd. Men jeg har tro på at man kan finne en god field om man får kjennskap til miljøet.
 

2 timer siden, enna skrev:

 

Field er en fåtallig rase, med tanke på genetisk genpool og de utfordringer det gir. De ble også opprinnelig "fremavlet" for utstilling og ikke for bruk, noe som bla førte til veldig korte ben. De korte bena fikk man etterhvert fokus på og har jobbet for å forlenge. De field jeg har møtt har vært sære individer. Så man må både velge med skikkelig omhu og ha en porsjon flaks for å få et individ som tilfredsstiller både ift utseende og ift arbeidsvilje, er mitt inntrykk.

Stemmer det. Tror de blandet inn springer for å få lengde på bena igjen. Lotta har amerikansk far så det er jo positivt genetisk sett, og de ser noe annerledes ut der og. Lottas oppdretter har luftet ideen om krysningsprosjekt for å øke genpoolen men foreløpig blitt møtt med skepsis fra raseklubben... Beklager dette ble litt off topic!

TS jeg ville sjekket ut welsh springer spaniel og :) Eneste negative med dem synes jeg er at separajsonsangst visstnok er utbredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for respons alle sammen! Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret, fordi Springerene jeg har møtt i England, ser veldig annerledes ut enn de som er linket her. Jeg vil anta at jeg bare har vært borti working-typen, og det er vel egentlig en sånn en jeg kunne tenkt meg. De ser slik ut:

Screenshot_4.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Deadline said:

Tusen takk for respons alle sammen! Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret, fordi Springerene jeg har møtt i England, ser veldig annerledes ut enn de som er linket her. Jeg vil anta at jeg bare har vært borti working-typen, og det er vel egentlig en sånn en jeg kunne tenkt meg. De ser slik ut:

Screenshot_4.png

Working Springer Spaniel. Sjekk ut Kennel Ometyst - møtt masse trivelige fine hunder derfra.

http://kennelometyst.dinstudio.no/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...