Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein ut av ledd/låser seg?


Recommended Posts

Hjelp kjære sonen.

Jeg har prata med flere jeg kjenner og oppdretter også. Desverre ikke mye svar å finne.

Malamute tispa vår på 3.5 mnd. Jeg har nevnt tidlogere at hun er litt stov i gangen når hun går. Ikke traver å løper. Bare når hun går. Og ser litt hjulbeint ut.

Jeg vet ikke om dette har noe sammenheng. Men nå begynner jeg å bli urolig.

Det starta med at en gang hun jærja litt her inne så plutselig virka det som den ene bakfoten låste seg i en rar stilling. Hun hylte i smerte. Jeg tok henne opp og det gikk over. Satte henne ned og hun halta litt men det forsvant kjapt. 

Jeg tenkte ikke mer over det. Det var ikke så lenge etter vi fikk henne. 

Men. Så har dette skjedd noen ganger. (Ca 4-5 tror jeg). Jeg har egentlig ikke tenkt så mye over det men det viser seg at det skjer gjentatte ganger så jeg er bekymra. Jeg klarer ikke helt si om det er samme fot eller ikke da jeg ikke har tenkt over det tidligere. Jeg tror det er mest bakbeina men i dag er jeg usikker da det nesten virka som fremfoten (hun stod bak hundehuset og hylte mens jeg var på andre siden. Når jeg kom frem plukka jeg henne opp da det har hjulpet tidligere. Hun halter litt så går det over. Men foten låser seg altså i en rar stilling.

Noen som har vært borti liknende?

Oppdretter nevnt PL men også at hun aldri har hørt om det på rasen. Jeg vet ikke helt jeg. 

Tenker å ta en telefon til vet. I morgen men ville høre om noen har erfaring her.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Wildlife skrev:

Vi har vært hos veterinær i dag og hun kunne ikke finne noe. Om det skjedde igjen skulle vi ringe å sette opp time til røntgen. Knærna kjentes veldig fine ut sa hun.

Da ville jeg bedt om rtg. evt tatt turen til en annen vet. Det du beskriver høres absolutt ikke bra ut...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...