Hund som bet - innspill?

12 innlegg i emnet

Jeg har ei venninne som igjen har en hund. Min venninne har mann og tre barn (15, 12 og 9). Hunden er en Jack Russell/Parson Russell terrier på 2,5 år. Han ble kastrert for noen måneder siden.

Hunden har på alle måter alltid oppført seg "normalt" overfor både folk og hunder. Hun har merket at han er usikker/ikke liker små barn, men det er veldig sjelden de har kontakt med noen med så små barn. I helga hadde de besøk av noen de kjenner som har ei jente på straks 2. Hunden oppførte seg i følge min venninne normalt da de kom, hilste som han pleier osv. Etter hvert begynte han å småknurre litt, samt at han var i overkant interessert sånn at hun holdt ham unna. Etter en stund bestemte de seg for å ta ham inn igjen, og han la seg tilsynelatende avslappet i sofaen (hvor han pleier å få ligge) mellom min venninne og hun hun hadde besøk av. Barnet satt på andre siden av sin mor igjen. Min venninne klarte ikke å lese noe som skulle tilsi at han plutselig skulle sette tennene i 2-åringen, men det gjorde han. Tilsynelatende uprovosert, barnet satt som toåringer gjør i sofaen og pratet med seg selv. 

Min venninne reagerte lynraskt, fikk fjernet hunden, ringte legevakta, kjørte dem dit osv. Hunden ble umiddelbart plassert hos noen venner av dem (som ikke har barn). Barnet har merker i ansiktet, men ikke noe som krevde behandling, og sånn sett ikke noe alvorlig... Men det er jo selvfølgelig alvorlig at en hund biter!

Jeg har sagt til min venninne at jeg synes dette er mest hennes "skyld" fordi hun ikke tok signalene hunden ga alvorlig nok. Dette er hun enig i. Samtidig synes jeg det gjør det hele litt mer alvorlig at hunden ikke valgte å gå unna selv når han så tydelig ikke liker denne toåringen. Det var jo ikke sånn at barnet hang etter ham og ikke lot ham være i fred...

Familien til toåringen er ikke hundevant og anser dermed nå denne hunden som mannevond og farlig. De har selvfølgelig fått seg en kraftig støkk. Skulle han vise tendenser igjen overfor folk/ting han hittil har tolerert er jeg enig. Men vi snakker om en hund som bor i en familie hvor det stadig er både voksne og barn innom (selv om barna er større), og det har aldri vært noe i nærheten av en situasjon noen gang. Min venninne er fornuftig og har selv snakket om avliving som alternativ, men jeg kjenner at jeg synes det er i overkant pr. i dag. Det er ikke et problem for dem å holde denne hunden unna små barn i det daglige, og de gangene noe annet er aktuelt er det ikke noe problem for dem å få hundepass. Ute blant folk vil hun selvfølgelig ha hunden i bånd og være ekstra oppmerksom.

Hva tenker dere her inne?  Hvordan tenker man om en sånn situasjon? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vanskelig, veldig vanskelig. Men jeg må si at hadde det vært min hund hadde avliving vært eneste alternativ.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er jo en kjip situasjon, men så lenge man holder hunden unna barn (hvis det er mulig), så er det vel ikke noe veldig stort problem? Det er veldig mange hunder som ikke liker eller er usikre på unger, og da er det en ting å gjøre, og det er å holde hunden unna unger. Klarer man å ta det ansvaret, så er det jo ikke noe problem, men klarer man ikke det, så må man jo enten vurdere å omplassere eller avlive hunden.

Jeg skjønner dog ikke helt hvordan en liten terrier klarer å bite en unge når det sitter en person i mellom hunden og ungen?

9 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For min del hadde det kommet an på livsstil/situasjon og muligheter til å skjerme hunden. Hadde det ikke vært noe problem å holde han unna barn og vi ikke har hatt huset fult av barn hele tiden så hadde jeg ikke tenkt på å avlive heller. Og hadde det vært et problem for meg så hadde jeg nok vurdert å sondere terrenget for omplassering (ikke at det er feil og avlive heller altså) hos noen som har et rolig hjem med lite eller ingen besøk av små barn. 

Ille at han har bitt, ja, men en hund som har fungert tilsynelatende helt fint såpass lenge og som da når den først bet i det minste ikke bet hull og ga signaler først på at han ikke likte situasjonen hadde jeg nok kunnet omplassere, tror jeg. Verre med en som flyr rett på når man kommer inn døra og biter hull. Selv om det selvsagt ikke er noe å bagatelisere, det er jo ikke bra og skal ikke skje.

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva du kjenner og ikke blir litt i overkant er vel strengt tatt revnende likegyldig i all den tid det ikke er du som lever med den hunden? Det må nesten eier av hunden finne ut av selv, hva hun orker å leve med og ikke. 

Jeg syns det er rart at en hund biter en unge som sitter på andre siden av et voksent menneske. Hva var det den ble provosert/skremt av, liksom? Og hvilken signaler var det venninna di ikke tok på alvor? Det stemmer liksom ikke helt, det får ikke både vært signaler som ikke ble tatt på alvor, og en hendelse som skjer tilsynelatende uprovosert? 

Jeg er enig med barnefamilien da. Den høres ikke helt riktig vel bevart ut, gitt at hendelsesforløpet er som beskrevet her. 

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Hvis hendelsesforløpet var noenlunde som beskrevet ( som kjent kan forskjellige personer huske/oppfatte et hendelsesforløp nokså forskjellig) så hadde jeg ikke avlivet hunden.  Jeg ville dog ikke latt hunden være i samme rom som barnet/små barn, særdeles ikke siden eier allerede tidligere har sett at hunden er usikker på små barn. 

Enkelte hunder er redd for/usikre på små barn og da får man sørge for å skjerme hunden for nærkontakt, av hensyn til både hund og barn. 

Det jeg lurer på er, hvorfor ble hunden kastrert? Hvis hunden ikke er helt mentalt sterk før kastrering, så blir den garantert ikke bedre etter en kastrering. 'Ideellt' sett bør kun mentalt sterke hanhunder kastreres. Dessverre kastreres nok ikke så få hannhunder fordi de er så 'dominante', de fleste slike 'dominante' hunder er tvert om heller usikre individer. Reellt dominante hunder er en fornøyelse å eie. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
31 minutter siden, 2ne skrev:

Hva du kjenner og ikke blir litt i overkant er vel strengt tatt revnende likegyldig i all den tid det ikke er du som lever med den hunden? Det må nesten eier av hunden finne ut av selv, hva hun orker å leve med og ikke. 

Jeg syns det er rart at en hund biter en unge som sitter på andre siden av et voksent menneske. Hva var det den ble provosert/skremt av, liksom? Og hvilken signaler var det venninna di ikke tok på alvor? Det stemmer liksom ikke helt, det får ikke både vært signaler som ikke ble tatt på alvor, og en hendelse som skjer tilsynelatende uprovosert? 

Jeg er enig med barnefamilien da. Den høres ikke helt riktig vel bevart ut, gitt at hendelsesforløpet er som beskrevet her. 

Jeg har ikke tenkt å overtale dem til verken det ene eller det andre, dette er en avgjørelse de må ta helt på egenhånd. Selvfølgelig betyr det ikke mye hva jeg tenker... Men min venninne hadde behov for å lufte tanker med meg, jeg var ikke til stede og vet ikke alt som skjedde og alle signaler som evt. hunden ga. Når jeg skriver "jeg kjenner" så mener jeg vel mer "jeg lufter tanken om" eller noe sånt... 

Jeg mente at i og med at han småknurret, burde han ha blitt holdt unna besøket hele tiden, selv om han tilsynelatende roet seg. (Han kan jo ikke ha vært rolig innvendig ihvertfall, i og med at han gjorde som han gjorde...) Om det var signaler rett før han bet vet jeg ikke. Jeg var ikke til stede. Jeg synes en sunn reaksjon fra hunden hadde vært å gå unna situasjonen han ikke likte. Hun har beskrevet ham som "pågående", altså i overkant nysgjerrig, og at hun dermed holdt ham unna i starten. Jeg er enig med deg i at en slik oppførsel tilsynelatende "ut av det blå" ikke er bra...

Folk reagerer forskjellig, noen kjører direkte til veterinær mens den som er bitt kjøres til legevakt. Andre puster med magen først og trenger tid på å ta en avgjørelse. Uansett hva som skjer her kommer hunden aldri til å være sammen med barn under skolealder igjen. Spørsmålet de må ta stilling til er jo om de er villige til å ta risikoen ved at han kan gjøre noe tilsvarende mot andre igjen, selv om det ikke er små barn det er snakk om. Det blir en helt annen type hundehold ihvertfall. Den avgjørelsen må de ta selv, og også det eventuelle ansvaret.

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvis hendelsesforløpet var noenlunde som beskrevet ( som kjent kan forskjellige personer huske/oppfatte et hendelsesforløp nokså forskjellig) så hadde jeg ikke avlivet hunden.  Jeg ville dog ikke latt hunden være i samme rom som barnet/små barn, særdeles ikke siden eier allerede tidligere har sett at hunden er usikker på små barn. 

Enkelte hunder er redd for/usikre på små barn og da får man sørge for å skjerme hunden for nærkontakt, av hensyn til både hund og barn. 

Det jeg lurer på er, hvorfor ble hunden kastrert? Hvis hunden ikke er helt mentalt sterk før kastrering, så blir den garantert ikke bedre etter en kastrering. 'Ideellt' sett bør kun mentalt sterke hanhunder kastreres. Dessverre kastreres nok ikke så få hannhunder fordi de er så 'dominante', de fleste slike 'dominante' hunder er tvert om heller usikre individer. Reellt dominante hunder er en fornøyelse å eie. 

 

 

Han ble kastrert fordi han ble tynn som en skinnfille, ikke sov, ikke spiste og bare travet rundt når en eller annen tispe i nabolaget hadde løpetid. Når man bor på et byggefelt innebærer det mange tisper. Han gikk ned i vekt, var umulig å få kontakt med og var kronisk stresset. Må legge til at det ikke var snakk om EN løpetid her, men over lang tid. De forsøkte først kjemisk kastrering som hadde effekt, og deretter ble det gjort "ordentlig". Hunden har ikke virket dominant på noen måte (og ingen grunn til å tro at han har vært usikker), men rett og slett utslitt og sovet i 14 dager de gangene det var pause mellom løpetidene i området. Veterinær anbefalte kastrering...

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 timer siden, Tuvane skrev:

 

Jeg skjønner dog ikke helt hvordan en liten terrier klarer å bite en unge når det sitter en person i mellom hunden og ungen?

Det vet jeg ikke... Jeg vil tro det skjedde så fort, og at ingen av dem hadde fokus på hunden akkurat da (han lå tilsynelatende og slappet av)... Tror ikke min venninne vet det selv heller, hvordan han egentlig fikk det til...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Små hunder er kjappe, og om man ikke følger med på hunden eller forventer et angrep, så synes jeg ikke det er usannsynlig at den greide å bite barnet, selv om det var et voksent menneske i mellom. Den voksne var antagelig ikke oppmerksom på hunden heller, så hvis hunden bare gikk til angrep kjapt, er det vanskelig å stoppe vil jeg tro. Sansynligvis hadde hunden allerede bitt før noen rakk å reagere. 

Hadde det vært MIN hund, hadde jeg nok ikke avlivet, men holdt den langt unna barn. Hadde det ikke vært mulig, eller vært vanskelig å sikre at små barn ikke kom i kontakt med hunden hjemme så hadde jeg nok avlivet. Alt handler om hvor lett og greit det er å tilrettelegge for at dette ikke skal skje igjen. 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 hours ago, Ulrikke said:

Jeg mente at i og med at han småknurret, burde han ha blitt holdt unna besøket hele tiden, selv om han tilsynelatende roet seg. (Han kan jo ikke ha vært rolig innvendig ihvertfall, i og med at han gjorde som han gjorde...) Om det var signaler rett før han bet vet jeg ikke. Jeg var ikke til stede. Jeg synes en sunn reaksjon fra hunden hadde vært å gå unna situasjonen han ikke likte. Hun har beskrevet ham som "pågående", altså i overkant nysgjerrig, og at hun dermed holdt ham unna i starten. Jeg er enig med deg i at en slik oppførsel tilsynelatende "ut av det blå" ikke er bra...

Men om han ligger og småknurrer hele tiden, så er det jo helt idiotisk sløvt av både hundeeier og barneforelder at han fikk muligheten til å bite. Da er det heller ikke ut av det blå. Da er jeg litt skummelt at en sånn eier har en hund som flyr i trynet på en liten unge som sitter i en sofa og prater med seg selv.. 

3 hours ago, Ulrikke said:

Folk reagerer forskjellig, noen kjører direkte til veterinær mens den som er bitt kjøres til legevakt. Andre puster med magen først og trenger tid på å ta en avgjørelse. Uansett hva som skjer her kommer hunden aldri til å være sammen med barn under skolealder igjen. Spørsmålet de må ta stilling til er jo om de er villige til å ta risikoen ved at han kan gjøre noe tilsvarende mot andre igjen, selv om det ikke er små barn det er snakk om. Det blir en helt annen type hundehold ihvertfall. Den avgjørelsen må de ta selv, og også det eventuelle ansvaret.

Og noen av oss har erfaring bak oss som tilsier at pusting med magen ikke gjør noe fra eller til på mentaliteten på bikkja. 

8 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min dengang fem år gamle sønn ble bitt i ansiktet av min egen hund.  Det var under et epilepsianfall som debuterte akkurat i det ungen går forbi og hunden flyr i det nærmeste som kommer.  

For meg var det ikke annet alternativ enn avlivning - vi hadde små unger i huset og bikkja var stor og jeg stolte ikke et sekund på den mer.

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Blir lite søvn i natt, tror jeg. Mye tung pesing og hun finner ikke helt roen. Begynt å grave, med det er samtidig noe hun alltid har gjort før hun legger seg til rette. Må i utgangspunktet på jobb om 5 timer, men blir seff hjemme om hun føder. Avtale med sjefen på det.
    • Uhm.. når det TU rapporten vedr dieselbiler, er den noget farget: De antar (uten å rødme en gang) at dieselbiler kjører 25 % lengre enn bensinbiler!!! Og da blir det høyere utslipp. Snakker om å lage seg politisk korrekte konklusjoner altså..  Nå har det seg slik at diesel er et mer effektivt drivstoff, dieselmotorer utnytter diesel bedre enn bensin motorer utnytter bensin, Dvs har man en diesel bil og en bensin bil som veier det samme, vil forbruket være mindre på diesel bilen målt i liter diesel vs liter bensin. Så fra ren energiutnyttelsesperspektiv burde man nesten forby bensinbiler! Dieselbiler er forfulgt disse dagene. Man tror kanskje det har med CO2 å gjøre - men egentlig ikke - det er på grunn av alle grumsepartiklene en dieselmotor spytter ut, det gir dårlig bymiljø - og det er en helt annen diskusjon enn CO2-argumentasjon. Og @Kåre Lise,  jeg forstår ikke at du kan si at man ikke behøver dieselbil når man bor på landet????  Du vet at det finnes ikke ladestasjoner her? Eller at å utbygge kollektivtransport vil være et helt idiotisk foretagende pga lav befolkningstetthet og lange avstander? Jeg har 3 mil til toget jeg, ingen ladestasjon på p-plassen til toget heller. Og i Nord Norge er 3 mil ingenting, så der er de enda mer avhengige. Og elbiler er ikke så grusomt motstandsdyktige mot sterk kulde heller.. Og diesel er bedre enn bensin, så derfor diesel bil på landet! Kutter man diesel/bensin biler i byene, får gods over på tog, og lokale el-lastebiler til å transportere fra tog til butikk, så tror jeg det går helt fint at folk på landet får kjøre diesel en stund til. Båttrafikken er det jo verre med, og fly likeså. Hvis man legger inn restriksjoner på private flyreiser (og bevares for et himla liv det ville blitt men.. bare 1-2 ferieturer med fly folkens!), så ville det også monne en masse.  Nå merker jeg at jeg er fortsatt litt skeptisk til all denne el-bruken.. strømmen skal jo komme fra et sted liksom.. kanskje kjøpe det fra gass- eller kull-kraftverk når vi ikke produserer nok, slik at man kan kjøre rundt utslippsfritt her! Eller produksjonen av batteriene til elbiler, så en artikkel tidligere i uka her (en svensk artikkel, noen som så den og har referanse til den?) om at selve produksjonen av batteriene medførte enorme CO2-utslipp - man kunne kjøre de verste bilene i 20 000 km pr år 4-5 år, før CO2-utslippene kom på samme nivå som fra batteri-produksjonen. I det store hele bør det nok ryddes litt opp her og der i CO2-kampen.  Men den kampen må tas, det blir varmere her!
    • Jeg har opplevd at jeg som er ti år eldre enn de som tok høgskole rett fra vgs og er relativt nyutdannet er mer attraktiv enn en på 22 med like lang arbeidserfaring.

      Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk


      Redigert: Ikke bare å se på, men også i jobbsammenheng
    • Fantastisk. What the health, Sophie Elise? 
    • Da minstejenta var ett år delte hun, mannen, to bikkjer, to puser og jeg et lite hus med ett soverom, kjøkken, stue og bad. På størrelse med en liten leilighet. Da sov vi på stua på sovesofa som vi dro ut, hadde sjeselong (?) med mulighet for å oppbevare dyne og pute i. Jeg savner den sofaen enormt, den var gull!! Så sovesofa funker.  Nei. I klassen min da jeg studerte sist, var de aller fleste over 35, flere på rundt 50. Gikk deltid over fire år med jobb i tillegg.  De fleste i klassen min opplevde det samme som meg, det var så mye mer interessant og med mer motivasjon vi studerte som voksne enn da vi var i tyveårene. Se om du kan gå deltid? Jeg studerte samlingsbasert over fire år istedet for tre, hadde ikke råd til å være uten lønn kun med stipend og lån. Lån får du mest sannsynlig, lånekassen har greie vilkår. Jeg måtte av samme grunn som deg, har nå 80 % fast stilling som vernepleier, gikk ut av studiene i 2016. 
  • Nylig opprettede emner