Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter hannhund


Recommended Posts

Hei.

Jeg har fått en Gordon setter hannhund som jeg bruker mye tid på. Jeg har hatt den på prøver og får gode tilbakemeldinger. I starten når han var ca 5-6 mnd kunne han finne på å knurrer til meg om det var noe jeg måtte ta i fra han.  Jeg dro til ei som kan mye om adferd på hund. Hun tok flere tester på han, men kom fram til at han ikke var aggressiv, og at det var mer en måtte han protesterte mot meg. Fikk øvelse som å legge han forsiktig ned i baken , og holde han fast til han ga opp.  Nå er han 1 år. har ikke vært noe tull med han siden da, han går gått overens , med andre dyr og folk. 

Folk sier han er verden snilleste ung gutt. 

 

Men etter vi hadde en veldig god trening i fjellet. Skulle han være på besøk oss min far.  Jeg satt nede og tok på meg sko, og var på vei til å gjøre han klar til å gå kveldstur. Da hører jeg at pappa skriker , ******* hund... Så hører jeg at huden lager et lite pip. Da har huden bare gått bort til min far og tisset  han over beinet , når han sto og skrudde opp et bilde.   Så prøver min far og ta han bort , og da kommer det et knurrer  fra  hunden, og det ble også viste fram litt tenner fra huden side.   

 

Når jeg kom opp, 1 min siden min far  ropte :******* hund,  så var huden på vei ned, og da var han glad og ville ut .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er sikkert, hun som du dro til kunne dessverre ikke mye om atferd hos hund. 

Hunden din prøver ikke protestere mot deg. Den ville simpelthen ha det den hadde for seg selv. Det er en helt naturlig reaksjon for dyr, med ressursforsvar, selvom noen har det i mindre grad enn andre. Man må slutte å tillegge hunden sin agendaer. Hvis en setter seg i hundens posisjon er det klart man ikke vil at noen skal ta fra en et godt ben eller en morsom leke. Det er ikke en protest eller agenda. Den ville rett og slett beholde det den hadde :)

Og når du da legger den i bakken, forsterker du hundens følelse av å måtte forsvare, eller du skremmer den slik at den ikke tør si fra mer. Mest av alt er det en skremmende opplevelse for hunden, og utrolig urettferdig. Når det eneste hunden forsøkte å formidle var "dette er mitt, jeg vil ikke at du skal ta det." Så blir den knøvlet i bakken og holdt fast. Det er ikke særlig snilt. Dessverre er det for mange som sverger til denne gammeldagse holdningen som stammer fra mistolkning av ulveatferd.  Fører ingenting positivt med seg overhodet. Hunden knurrer kanskje ikke til deg lenger, men det er ikke sikkert den ikke vil forsvare det den har mot andre.

Dersom noen andre skulle nærme seg hunden mens den har noe (andre mennesker, barn), kan det godt være hunden smeller til med et bitt. Det er ikke sikkert den har samme frykten for andre som for deg. 

Det finnes bedre måter å løse ressurforsvar på :) Man må lære den at hender, armer, personer osv i nærheten ikke betyr at den skal miste det den har, tvert imot kan det hende den får noe positivt ut av det isteden (noe ekstra godt i tillegg feks). Etterhvert vil den lære at ingen har interesse av å ta noe ifra den. :) Og hvis man må, er det noe enda bedre i bytte!

Ang å tisse på faren din aner jeg ikke. Men det er i allefall ikke for å vise dominans. Hunden ble nok skremt av faren din sin sterke reaksjon og knurret derfor til han. Hunden høres noe usikker ut på folk.

 

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har hatt hunsd så lenge at det var vanlig oppdragelse  legge hunden i bakken for å få den til da jeg begynte med å dressere hunder. Når jeg sluttet med det så ble jeg også bedre til å dressere hunden min.

Tissing på faren din kan være at hunden tolket han som truende siden han hang opp bildet, kan være at den ikke er av de som er sterkest psykisk. Da ville jeg jobbet med rammer rundt hunden og sanne ting som spor hvor hunden skal jobbe slevstendig. Og vist hunden her er det en vanskelig situasjon ja greit JEG fikser den og du kan g borti ----------->der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

å prøve nye ting er ikke dominans. :) Det er et utdatert begrep som brukes lite i hundetrening nå. Det som idag omtales korrekt i fagmiljøet som dominant er en selvsikker hund som ikke har behov for å yppe med noen, men heller tar alt med stor ro og er komfortabel i ulike situasjoner. Knurring er et tegn på usikkerhet, ikke dominans. :)

 

Anbefaler deg å ta kontakt med en hundeskole som er oppdaterte på fagfeltet. Det har skjedd mye innenfor hundefaget siden den gang man trodde dominans var årsak til alle problemer :) Idag vet man mer og at mye av dominansteorien ikke stemmer, men myten sitter godt hos folket.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
20 minutter siden, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Jeg har hatt gleden av å ha en virkelig dominant hund i huset. Han hadde ikke knurret eller tisset på din far. Han hadde glatt oversett far din og kanskje syntes han var en tufs men fortsatt oversett. Han leste situasjoner fort og var rolig. Han yppet aldri men kunne være vanskelig å dressere. Var det en hund jeg var trygg på i alle settinger så var det han. De hundene som er usikre prøver utrolig godt å leve opp til den som er sikker sin væremåte men feiler på typiske ting som markeringen, knurringen osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden pissa på faren din kan rett og slett bare være et utslag av hormonell adferd. Han er vel i rette alderen for det nå. Min hannhund forsøkte en gang å pisse på noen uten at det lå mer bak det enn at han var litt hormonell og "det bare skjedde" liksom (vel - jeg fikk forhindra det siden jeg så hva som var i ferd med å skje).

Hunden din knurra antakelig til din far fordi han ble skremt over den hissige reaksjonen hans (siden hunden peip har vel gubben tatt tak hardt tak i hunden da han pissa). Jeg ville ikke lagt mer i det enn at hunden forsvarte seg mot en gubbe som behandla ham ufint. Jeg tror du skal oppdra faren din mer enn bikkja i dette tilfellet. Joda, hunder tåler å bli tatt i, men ikke ALLE tåler det... din hund svarer tydeligvis med å knurre når han blir irettesatt på det som han selv oppfatter som en "urettferdig" handling. 

Så lenge du ikke opplever at hunden er problematisk eller har mentale problemer, så tenker jeg at det er faren din sin håndtering av hunden som er problemet, ikke hunden i seg selv. Kanskje dere skal ta en prat sammen om hva som er greit å gjøre eller ikke gjøre i ulike situasjoner? 

Til dette med ressursforsvar, så er det som de andre sier, ikke særlig greit å legge bikkja i bakken for å tukte den til lydighet. Jeg ville også blitt sur om noen kom og tok fra meg maten min om jeg satt og spiste, i hvert fall om de ikke bytta ut det de tok fra meg med noe jeg syntes var enda bedre :aww: Jeg kunne akseptert å få servert desserten før jeg var ferdig med middagen :aww: Sånn er det med enkelte hunder også. De har ressursforsvar og sier i fra om noen tar fra dem det de tygger på. Da er det veldig dårlig strategi å straffe dem for det. Det er mye bedre å heller forsøke å bytte til seg det de IKKE får spise på med noe hunden synes er enda bedre. Om det ikke lykkes, så får man heller la hunden "beholde" byttet... og om det er et "farlig" bytte, så får man bare ta kampen med hunden og tenke at dette er brannslukking og ikke noe hunden skal lære av. 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Du har en hund som ikke vil at du skal ta fra han noe han liker. De eneste hundene jeg vet om som gjør det er hunder med en ekstremt god innlært slipp av alt mulig av gjenstander, leker, til og med mat osv. De fleste hunder knurrer hvis du prøver å ta frem dem noe de vil beholde, veldig få biter.

Du må enten trene slipp på alt av gjenstander osv eller bytte gjenstand med godbit eller leke som bikkja verdsetter høyere enn det den har fra før. Å legge den i bakken trigger bare hunden til å forsvare gjenstanden sterkere. Hunden lærer ingenting og jeg kan garantere deg at han ikke gjør det for å dominere deg...

Du har en hund på 1 år som tisset på en person. Er vel omtrent ikke en tid av livet en hannhund er mer hormonell enn rundt ettårs alderen. Absolutt ikke unormalt. Har selv hatt en del med fuglehunder å gjøre og kjenner mange som har og driver med det. Det sitter ganske hardt i for mange menn(er mann selv) å gå vekk fra det å fysisk dominere bikkja til å faktisk bruke moderne metoder som funker bedre og ikke er etisk forkastelige. Spesielt når det kommer til miljøet rundt fuglehunder. 

Du samarbeider med bikkja på fjellet for å få ønsket resultat fordi hunden elsker å jakte? Å jakte er en belønning for han. Tenk på samme måte i hverdagen. Hva kan du som eier tilby/belønne hunden med for å få ønsket adferd i vanskelige situasjoner. Leke, lukte på en busk, godbit osv.  Er også greit å legge til at det kreves en del tålmodighet rundt unge hunder, akkurat som det kreves rundt tenåringer... Å klappe til bikkja og skrike til den fordi den gjør en liten feil gjør hunden usikker og kan skremme hunden til å finne på alt mulig rart(inkludert bite/knurre/vise tenner osv). Fjern hunden fra situasjonen med faren din, tørk opp tisset og be han gå å legge seg. Tell til ti og glem at hunden tisset inne/på faren din. Tviler på at dette kommer til å bli et problem hvis du ikke gjør noe problem ut av det. Samtidig kan du be faren din huske på at bikkja er ung og at det ikke hjelper å skrike til den eller straffe den masse fysisk. Greit å si nei til bikkja så klart, men å legge hunden i bakken for å dominere hunden og rive han i nakken osv er utdaterte metoder som ikke hører hjemme i 2017. 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden har noe du ikke vil den skal ha så bytt med den, du dør ikke om du må leke byttelek med hunden din eller?

Hvis min ikke virker helt interessert så bruker jeg å bli "voldsomt" opptatt av leken/beinet/godbiten/whatever, da slipper han alltid sin ting og vil ha min ting :D Så kan jeg bare ta det som Keiron hadde og Keiron tror at han nettopp fikk noe som er mye bedre enn hva han først hadde - win win og ingen sure miner, ingen trengte forsvare noe og absolutt ingen ble slengt i bakken, hva er bedre enn det???

 

Holder en knapp på at hunden din kanskje er litt ekstra hormonell og kanskje litt stressa av at faren din hengte bildet/eller fant det litt skremmende. Dominans er det tvilsomt at det er, det er som sagt ovenfor en veldig ut datert greie nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.6.2017 at 11:53 PM, GorsonsetterPål skrev:

problem er at han ikke er usikker,  og at han veldig sterk syke på han. han er aldri redd, skal altid prøve nye ting osv.. og da må det være dominans.

Dominante hunder (selv om det ikke er så veldig relevant når det er snakk om forhold mellom menneske og hund på den måten jeg tror du mener) oppfører seg ikke sånn. Faktiske dominante, trygge, selvsikre hunder er stort sett noen av de enkleste og triveligste å ha med å gjøre, for de har lite behov for å hevde seg. De som er utrygge derimot er som regel de som føler behov for å forsøke å hevde seg på noe vis, går i forsvar i visse situasjoner (nettopp fordi de opplever situasjonen som truende, fordi de er litt veike) osv. En hund som knurrer i normale settinger er ikke tøff eller dominant. Akkurat dette er ganske sammenlignbart med mobbere/"bøller" i vår verden. De som herser med andre for å hevde seg selv, de som må true folk til å følge seg, de er ikke tøffe, de er egentlig veldig usikre. 

Dessuten trenger ikke hunden å være redd alt for at den kan være ei pingle på noe. Det er stor forskjell på det å skulle forholde seg til andre folk eller hunder og situasjoner som skapes der og det å skulle forholde seg til andre situasjoner som innbefatter "døde" gjenstander som ikke er truende eller skaper konfrontasjon på samme vis. 

Og ikke minst så er hunden din ung, det trenger ikke nødvendigvis å være noen av delen over her, men som siri sier, hormoner. Det er en ung pøbel som går inn i en vanskelig tid nå hvor det skjer mye mellom øra, det er ikke noe vits i å legge noe mer i det enn det er. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...