Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye valpebiting er normalt?


Kefir
 Share

Recommended Posts

Jeg synes det er vanskelig å skjønne hvor mye valpebiting som er normalt. Pappa har en schæfertispe på 16 uker som jeg passer innimellom. Ser henne gjennomsnittlig noen ganger i uken. Ingen av oss i familien har hatt egen hund før, så vi har ikke mye erfaring. Jeg har derimot lest haugevis av hundebøker og vet at valpebiting er normalt, men hvor mye er normalt? Jeg synes bitingen hennes er litt problematisk, og det kan til tider gjøre det å være sammen henne til en pest og en plage. Andre ganger kan hun være veldig ålreit igjen, så det svinger.

Dette er noe av det jeg lurer på om er normal atferd:

  1. Hun går ofte etter legger. Biter ikke kun i klærne, men tar godt tak rundt hele leggen og vil ikke slippe. Holder gjerne fast med potene rundt leggen også. Det gjør ordentlig vondt, og å tilby henne leke eller tyggebein hjelper som regel ikke. Selv om man får til å stappe leken/beinet inn i munnen hennes slipper hun fort leken og går etter leggen igjen. Dette skjer både inne og ute. Sist jeg passet henne begynte hun f.eks. å gå etter leggen min i det vi gikk ut for å gå på tur. Som regel er det tilsynelatende uten grunn, man kan stå helt stille når det skjer.
  2. Hun biter mye i hender og armer. Jeg har mange småriper og arr oppover armene, og får stadig nye hver gang jeg er med henne. Igjen, det hjelper som regel lite å gi henne alternative ting å tygge på. Hun går resolutt etter armer og hender, det er ikke ved uhell eller i mangel av bedre ting å tygge på.
  3. Sitter jeg i sofaen kan hun finne på å hoppe opp og bite etter meg. Da blir jeg litt rådvill og vet ikke hvordan jeg skal reagere. Vil helst ignorere, men hun får jo tak i meg. Prøver jeg å dytte henne unna går hun etter armer/hender og synes nok det er kult. Lager jeg fysisk sperre med puter begynner hun gjerne å bite på sofaen (i frustrasjon?).
  4. Hun kan også bite etter andre hunder, både under lek og når hun prøver å få deres oppmerksomhet. Poter, ører, haler, flanker... Så klart ikke hele tiden, det kommer an på situasjon (og hund?), og som regel er det verst i begynnelsen. Hun har fått kjeft fra voksne hunder flere ganger, og da har hun «skjerpet seg». Jeg tror dette har bedret seg en god del nå, men er en stund siden jeg så henne sammen med en annen hund.

Så... Hva er korrekt måte å reagere på? Egentlig burde vi hatt en klar slagplan fra dag én slik at vi alle prøvde å reagere på samme måte og være helt konsekvente. Nå er det derimot blitt til at alle reagerer litt forskjellig. Vi er til sammen 7 personer som bor med henne eller passer henne innimellom. Noen prøver å ignorere, noen prøver å gå unna, noen prøver å fjerne valpen fra situasjonen når hun blir sånn (sette henne ut i hagen/binde henne fast), noen kjefter verbalt, noen både kjefter verbalt og tar henne i nakkeskinnet.

Jeg har lest om positiv hundetrening og ønsker egentlig å bruke så lite kjeft som mulig. Samtidig, når en valp biter seg fast i leggen eller armen og det gjør helsikes vondt, hva gjør man? Eller mer spesifikt, hva skal jeg gjøre? Jeg som kun ser henne innimellom, og ikke har mulighet til å bestemme hva alle andre skal gjøre med henne i hverdagen. Hvis det er mulig for meg å gå til et annet rom eller binde henne fast, er kanskje det beste løsning. Men hva med alle de gangene hvor det ikke er mulig å få til? Jeg klarer ikke å bare ignorere, det gjør alt for vondt. Og det føles dessuten feil, for da tror jeg hun ville holdt på med bitingen i en evighet. Jeg er jo ingen tyggeleke, ha ha. Jeg har noen ganger blitt så sliten og lei at jeg har prøvd å kjefte på henne á la måten jeg har sett hunder gjøre, altså et kort, tydelig og mørkt «AIII!» eller «NEI!!», og så litt rolig avreagering og så skape hyggelig situasjon igjen. Noen ganger har hun backet unna, noen ganger har hun giret seg opp, noen ganger tror jeg ikke det hadde noe som helst effekt.

Synes det er vanskelig å vite hva som er normalt og hva som er korrekt respons. Noen innspill? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker det er helt normalt, vår var også en pest og en plage med biting, men det ga seg når han var rundt året.

HUn begynner vel å felle tenner også nå, så ikke så utenkelig at det klør forferdelig og er vondt. Vi frøs ned leker og vaskekluter, for det lindret veldig på kløen hans :) bare fortsett å være konsekvent så går det over.

Forøvrig er samboer en verbal kjefter, og jeg en som ignorerte. Lot han bite, selv om han ødela mye klær og jeg så mishandlet ut. Han kutta ut myyye raskere på meg enn på samboer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt er normalt, noen biter ikke, noen biter litt og andre er helt jævelig og biter hardt og hele tiden. Sånn er det. Kommer jo litt an på hunden. Er det en giret hund så er sannsynligheten der for at det blir mye biting. Etter min oppfatning har det lite med kløe i tenner å gjøre og mer med lek/oppmerksomhetsbehov å gjøre eller bare at hunden ikke greier å fine roen. Lek med henne eller gi henne en timeout en plass hun ikke kan gjøre noe galt og prøv å slipp henne ut igjen når hun har roet seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Godt å høre at hun ikke er den eneste valpen som biter så mye. Det å bekymre seg for om man gjør noe feil kan være vel så slitsomt som selve bitingen, så jeg skal prøve å stresse litt ned og bare akseptere at det er som det er akkurat nå.

Ofte når vi tilbyr leke rister vi litt på den og prøver å leke med den, men det er ikke alltid at det er nok. Å bite i oss er mye morsommere.

Det hender også at det å leke med henne trigger bitingen. Hun kan altså gå fra ikke å være i bitemodus til å bevisst gå etter oss etter bare kort tid med leking med en draleke e.l. Altså har hun i disse situasjonene både underholdning og oppmerksomhet før hun biter. Kan det være at hun bare blir for begeistret og at hodet koker over? Jeg prøver å leke rolig og kontrollert med henne for å unngå å gire henne unødvendig opp, men det kan fremdeles skje. 

Hva når hun får biteraptus ute på tur, og plutselig «angriper» leggene våre? Da er det vanskelig å leke med henne eller gi en timeout, ettersom jeg som regel ikke har leke tilgjengelig eller et sted å binde henne. Jeg har løst det delvis ved å holde henne unna med båndet slik at hun ikke får tak i meg (hun er fremdeles så liten at jeg får til det, men det er slitsomt), og delvis ved å til slutt kjefte på henne i det jeg ser at hun skal til å bite. Og så føler jeg meg som en mislykket hundeperson fordi jeg ikke får til å løse det på en mer elegant og pedagogisk korrekt måte, ha ha... Uff.

En slektning kommenterte forresten bitingen på Facebook og mente at vi burde «sette oss i respekt», og at hun selv aldri hadde problemer med biting når hun hadde valper. Hun kjører en mye hardere linje i hundetreningen enn det jeg er fan av, så jeg velger å ikke høre så mye på henne. Samtidig føles det jo ikke så kjekt at vi sitter med en bitevalp, og hun tilsynelatende aldri har problemer med det. Nå vet ikke jeg nøyaktig hva det er hun gjør, men jeg kan jo gjette på at det er mye mer kjefting og muligens fysisk straff — i så fall kan det sikkert være effektivt, men det kan vel også være skadelig for forholdet mellom hund og eier? I følge bøker jeg har lest, i hvert fall. Ønsker jo ikke en hund som frykter meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpetida er slitsom, sånn er det bare. Hold ut så løsner det :)

Kan jo hende hun blir giret ja. Vår kar ble helt umulig når han ble overstimulert. Det samme når han ble trøtt, på ettermiddagene, eller sliten på tur. Hvis han begynte å bite på tur, så ignorerte jeg det, og gikk forover uten å bry meg. Hvis det passet, så sto jeg bare der, men det ser bare teit ut midt i gata :P

Du er ikke mislykket, det er bare slitsomt med valp. Det går over, jeg lover, du har en helt normal valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Helt vanlig og "sunt" at en valp biter, de utforsker verden med munnen også. Det å straffe vil ikke gjøre noe godt. Valpen min tok også tak i buksebeinet, jaget føttene osv. Det jeg gjorde var å unngå så mye som mulig ved å gi han en leke før han bet. Var det for sent ignorerte jeg han og snudde ryggen til. Det innebærer at jeg lot han bite til han slapp, men han lærte fort at det ble kjedelig fordi han ikke oppnådde noe. Han holdte vel på i 1-2 uker før det ga seg. Hvis du trekker til deg hånden, foten osv kan de tolke det som lek, så det er best å bare fryse.

Er dere inne er det bare å sette henne i timeout helt til hun forstår hvorfor. Gir hun seg ikke med biting etter en timeout, er det rett tilbake i båndet. Det er veldig individuelt hvor fort de lærer og hvor mange ganger de må i båndet.

Ikke la lekene ligge på gulvet, heller ha noe liggende som hun kan tygge på. Tilby leker av og til og stopp leken før det blir for mye.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


×
×
  • Opprett ny...