Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv valp?


Sam
 Share

Recommended Posts

Igår hentet min søster sin nye Border Collie valp på 3mnd, og alt gikk fint under det første møtet mellom han og min blanding på 1 år og 8mnd.

Hunden min er vanligvis veldig tålmodig med alt og alle. Og lar til og med katter ligge oppå seg og bite han i fjeset, uten at han gjør noe med det. Men idag når valpen kommer bort til ansiktet hans begynner han av og til å knurre, og dette utløser noe hos valpen.. den begynner å knurre dypt, flekke tenner og prøver å bite hunden min, og glefser etter hånden min om jeg kommer borti han. Valpen nekter å gi seg, og jeg må bære han vekk og plassere han på rommet sitt. Tar de alltid sammen igjen ikke så lenge etterpå for å prøve å rette opp og avslutte med god stemning mellom de. Og dette pleier å funke greitt. Men før eller siden "ryker de i hop" igjen . Er det normalt for en valp å reagere sånn på knurring? 

Misstenker at noe av grunnen til min hund reagerer er at valpen er litt dominant av seg til tider, og det liker han ikke. Men valpen kan også ligge og sove inntil han, og med en gang valpen beveger litt på seg så begynner han å knurre igjen.. og da er det jo ikke lenger snakk om dominant oppførsel hos valpen. Men som sagt så hentet vi valpen igår, så de har ikke kjent hverandre så lenge. Men om dette potensielt er alvorlig vil vi jo ordne det med en gang...

Noen som har erfaringer/tips/ideer?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på 3 mnd er ikke dominant. Derimot er den antageligvis uoppdragen og usikker på sin helt nye livssituasjon, og tar ikke signalene fra din hund når den sier at det er nok. Det er opp til dere eiere å sørge for at valpen ikke blir for masete på unghunden og respektere når unghunden gir signaler om at den ikke vil ha valpen i nærheten.

Jobb med å lære de å slappe av i nærheten av hverandre, og gi de fred fra hverandre i perioder. En unghund på halvannet år er langt fra voksen enda og skal ikke ha jobben med å oppdra en valp. Og for all del, gi valpen tid til å slå seg til ro i sitt nye hjem uten for mye mas og styr de første dagene.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjerm den eldste. Mest sannsynlig går det seg til etterhvert som de blir vant til hverandre.

Valpen vår fikk ikke gå forbi senga til unghunden engang uten at hu knurra. Den eldste var ganske ufin mot valpen. Knurra, flekka tenner og løp hu ned ute. Etter noen måneder godtok hu at valpen lå i samme seng, men ikke inntil. Nå halvannet år etter er det den eldste som oppsøker den yngste for å ligge inntil :) 

Vi pressa de aldri til å være i nærheten av hverandre, og hadde valpen i egen binge når de var alene hjemme. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...