Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Klee Kai


spirrevippen
 Share

Recommended Posts

Hei! 
Jeg vurderer og få meg hund og kom i dag over en herlig Alaskan Klee Kai. Har fra tidligere av vurdert alaskan husky, men det hadde vært mer optimalt med en litt mindre hund som krever litt mindre trim. Det jeg hørte om AKK ser ut til å passe meg ypperlig egentlig. Jeg elsker å være i naturen, sommer som vinter. Og trenger dermed en hund som kan tåle litt kulde og snø. Jeg kommer til å trene mye med den og gå på ulike kurs for god dressering. Det jeg lurte på var om noen har erfaring med denne rasen, og vet hvor jeg kan få tak i? Finner ingen på finn.no.

Mvh spirrevippen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alaskan Klee Kai har lite med Siberian Husky og/eller Alaska Husky  å gjøre. Det er bedre å anse de som en type mittelspitz/american eskimo dog med annen pelslengde og farger. 
Rasen er ikke godkjent i noen av de store kennelklubbene, men arbeidet med den har pågått en god del år, er usikker om de i det hele tatt ønsker AKC godkjenning. Og de har et eget register, i alle fall i USA, og kan helseteste de og få registrert resultatene i OFA og CERF.
De er kjent for å kunne være sky og litt nervøse. 

Jeg ville selv aldri hatt en, siden jeg elsker polarhunder og Siberians i særdeleshet, så er dette bare feil for meg. Men de kan sikkert være fine selskapshunder for de rette folkene. 

Jeg ville derimot ikke avfeid glefsing som bare et treningsproblem, de fleste hunder glefser ikke bare fordi man går forbi hagen. Og hvis de er "løsmunnet", altså bjeffer i tide og utide, så er ikke det nødvendigvis veldig lett å trene bort. 
 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er som Snøfrost sier ingen registrert rase. Altså blir den fortsatt sett på litt som det det er: en blandingshund. Den er blandet/avlet frem av typiske spisshunder. Det er visst veldig varierende gemytt på dem. Du vet ikke hva du får igrunn oppi toppen på bikkja. 

Syns også dette er feil mtp det som Snøfrost nevner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
8 timer siden, Wildlife skrev:

Dette er som Snøfrost sier ingen registrert rase. Altså blir den fortsatt sett på litt som det det er: en blandingshund. Den er blandet/avlet frem av typiske spisshunder. Det er visst veldig varierende gemytt på dem. Du vet ikke hva du får igrunn oppi toppen på bikkja. 

Syns også dette er feil mtp det som Snøfrost nevner.

Er de egentlig en blandingshund? De har blitt avlet fram ved bevisste kryssparringer på 1970-tallet. Deretter har de blitt sambokført og registrert hele veien. Det blandes ikke inn andre raser lenger. Er det da en blandingshund bare fordi de har valgt andre organisasjoner å registrere dem i? United kennel club har registrert dem siden 1997. Raseklubben ble dannet ti år før det. Eurasier er en rase som ble konstruert på nøyaktig samme måte ett tiår tidligere. Men siden de kjempet for å få registrert den i FCI/NKK og tilsvarende organisasjoner, så er de mer renrasete? Deres første godkjente stamtavle kom i 1994. Hva skal til for at noe er en ren rase? 

Det lille jeg har møtt av dem (dvs bare to stk), så ville jeg heller sammenlignet dem med andre småhunder som kleinspetz eller japansk spisshund, enn husky. De er ikke små huskyer i kroppen, og etter det lille jeg har lest meg til og de få jeg har møtt, så er de langt fra husky i mentaliteten også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutes ago, Snusmumrikk said:

Er de egentlig en blandingshund? De har blitt avlet fram ved bevisste kryssparringer på 1970-tallet. Deretter har de blitt sambokført og registrert hele veien. Det blandes ikke inn andre raser lenger. Er det da en blandingshund bare fordi de har valgt andre organisasjoner å registrere dem i? United kennel club har registrert dem siden 1997. Raseklubben ble dannet ti år før det. Eurasier er en rase som ble konstruert på nøyaktig samme måte ett tiår tidligere. Men siden de kjempet for å få registrert den i FCI/NKK og tilsvarende organisasjoner, så er de mer renrasete? Deres første godkjente stamtavle kom i 1994. Hva skal til for at noe er en ren rase? 

Det lille jeg har møtt av dem (dvs bare to stk), så ville jeg heller sammenlignet dem med andre småhunder som kleinspetz eller japansk spisshund, enn husky. De er ikke små huskyer i kroppen, og etter det lille jeg har lest meg til og de få jeg har møtt, så er de langt fra husky i mentaliteten også. 

Jeg anser de ikke som blandingshunder, selv om de ikke er registrert i noe stort kennelregister. De var det i utgangspunktet, men de har såpass orden i ting at jeg ikke anser de til å være direkte blandingshunder nå. Det er det også en del andre raser som ikke er registrert i noen store kennelklubber, f.eks. Boerboel, og jeg anser de som en rase likevel. 


Jeg anser de heller ikke som noen "mini huskies" som ser ut til å være det som gjør at mange først tiltrekkes rasen, det eneste som kan minne om husky på disse er vel nesten farger og markeringer. Noen ytterst få har også et eksteriør som kan minne en del om en husky, men de fleste jeg har sett (riktignok på bilder og videoer) har det ikke.
Mitt inntrykk er også at de er langt fra en husky i gemytt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk som vil ha Alaskan klee kai er ikke ute etter en minihusky som en full kopi av en stor husky. Denne er jo utvikelt for fordi folk vil ha en hund med en husky sitt utseende. Og slike finne det mange av, så det er helt klart at det finnes en målgruppe for rasen - sånnsett synes jeg akk er en fin "oppfinnelse", for folk innser at mange av dem som ønsker seg en husky, vil egentlig bare ha en pen hund som minner om en ulv, uten at de egentlig har den store interessen for friluftsliv eller trekk. Så sånnsett er det jo fint at noen har innsett at Siberian husky ikke passer dem, men at det er mange med samme interessen som heller ikke har kapasitet til å eie en "ekte" husky. Så om rasen Alaskan klee kai er en selskapshund i praktisk størrelse, med selskapshundegenskaper, er jo det flott, for det er jo det mange vil ha? Så man kan jo si at de er langt fra ekte husky, men disse denen rasen er utviklet for er ikke ute etter egenskapene til en ekte husky. De er ute etter det vakre utseende. Har ikke tall på hvir mange ganger jeg hører fra typisk ikke-hudnemennesker ang. hva slags rase dem vil ha; "jeg vil ha en husky. Med blå øyne" Og spør jeg hvorfor, er det fordi de er kukle/fine/vakre osv. Så dermed er det jo flott om det finnes et enklere alternativ for slike mennesker? Selskapshund forkledd som husky?

Veldig synd om utseendeavlen har ført til dårlig gemytt. Men i prinsippet er ikke ideen så verst mener jeg. Man kan mene ditten og datten om hvor teit det er at folk vil ha en minihusky, men det er ikke noe gyldig argument mot synes nå jeg. Folk VIL ha en pen hund, og de kommer til å kjøpe det uansett. Og det går jo utover hundene til slutt når folk kjøper seg mer hund enn de har kapasitet til.

Jeg synes akk ser kjempesøte ut. Elsker at noen virkelig ser ut som miniatyrhuskyer. Aldri møtt en men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur. 
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
    • Nå må jeg faktisk klage litt. Tiden går jo alt for fort 🥲 Jeg synes ikke det er mer enn noen uker siden jeg hentet hjem den lille krabaten min jeg, og nå er han snart 10kg tyngre og 30cm høyere 😂❤️ Melvin, 5,5mnd gammel ❤️
    • Gratulerer med valp! Vær forberedt på en fantastisk, men også veldig krevende tid 🤭 Jeg hentet min valp ca. 3,5t unna. Han lå i fanget hele veien hjem, og fikk ingen tissepauser faktisk. Han sov store deler av veien, så det var ikke nødvendig 😄 Planen var at han skulle få sitte i sele, men ingen av selene jeg hadde med passet. Helt unødvendig: engangs-kladder! Kjøpte en stor pakke med kladder, men jeg tror jeg brukte 1 eller 2. Jeg ville ikke forvirre han med at det var OK å bruke "tøy" innendørs som toalett, så jeg tok heller hyppigere turer ut med han så han fikk gjort fra seg ute. Det ble noen uhell i starten, men han var så og si renslig ved 3mnd alder. 😃 Noe jeg har brukt mye: GJENBRUKBARE tisseunderlag!! Disse har jeg brukt i bilen (han satt i sele i baksetet til han var ca. 4,5mnd) og i buret på jobb. (Der har han et ullunderlag jeg ikke vil at han skal tisse på, det kan ikke vaskes). Disse har vært helt supre, og har han tisset på de så har jeg bare hevet det i vaskemaskinen. Kan f.eks. brukes hvis hunden lett kaster opp i bilen. For vår del så var både bur og inngjerding helt bortkastet. Han er ekstremt klistremerke og takler ikke at burdøra lukker seg. Han har et stort bur på jobb som alltid er åpent, der kan han gjerne gå inn og legge seg. Ellers så nekter han bur 🤭 Kjøp deg også en sele med masse justeringsmuligheter! Jeg har Musti sin feel active padded sele i SMALL, og den har jeg brukt fra han var ca. 5kg til nå hvor han er ca. 12-13kg. Jeg tror jeg fint kan bruke den til han er voksen hvis han ikke plutselig vokser masse 😆 MASSE LYKKE TIL, og husk at det er lov å ha blandede følelser når valpen kommer i hus! Jeg var i ekstase mens jeg ventet, men hadde det helt fryktelig når valpen min først kom i hus. Har i etterkant lest meg opp på noe de kaller "puppy blues", og jeg var veldig preget av det. Nå ville jeg ikke vært uten! ❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...