Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst operasjon


ElinJ
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei tispe som blir 11år i år. Hun har fått endel svulster i juret + veldig hovne lymfekjertler. Tispa er ellers helt frisk og rask. 

Veterinær sier at det beste ville vært å fjerne hele jurlista, fjerne lymfekjertlene og livmora (for å hindre at det kommer tilbake). Det vil jo bli en veldig stor operasjon, er det noen her som har gjort noe tilsvarende operasjon? 

Hun er slank og i god form, så jeg tror i utgangspunktet hun vil tåle operasjon, men så  blir jeg litt redd for at hun ikke skal klare å komme seg igjen, eller at jeg påfører henne mer smerte enn det er verdt... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjorde nesten dette med min tispe da hun var 11. Vi fjernet ikke hele jurlisten, men to jur og livmor. Da hadde hun allerede fjernet flere jur et par år tidligere grunnet jursvulster. Hun fikk aldri flere svulster etter siste inngrep og levde godt i to år til. Dersom det er aktuelt å fjerne begge jurlistene på tispen din bør det gjøres i to omganger. Så da blir det minst to inngrep (regner med de fjerner livmor samtidig som ene listen). Det er jo selvsagt en ekstra påkjenning. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun ellers i god form, og det ikke er funnet svulster andre steder på røntgen, så ville jeg ha prøvd. Nå vet jeg ikke hvilken rase hunden er av, men en 11 år gammel hund kan fint ha flere år igjen. Ikke alle hunder er "laga" for å gå gjennom noe sånt, men det har du sikkert en følelse av om hun er eller ikke. :) Det viktigste for meg er hundens livskvalitet - har hunden det bra i det daglige? Koser hun seg med aktivitetene hun pleier å like? Hvordan er matlyst? Turlyst? Har hun noe smerter? Osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, ElinJ skrev:

Hun er i det daglige helt frisk og fin, ingen problemer med lange turer, god matlyst, veldig leken, leker både med meg og den andre hunden min og har masse både livsglede og energi. Det er en storpuddel. 

Det skal sjekkes først at ikke det er noen spredning, for hvis det er det så ville de ikke gjøre noe.

 

Jeg synes det høres ut som om det er verdt forsøket. Det finnes jo ingen garanti for noe som helst her i livet, men sjansen er stor for at dere får en frisk og lykkelig hund i noen år til om dere går for operasjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært gjennom det. Min hun var riktignok yngre da det skjedde. Ca 6-7 år gammel. Vi fjernet først bare 3 svulster fordi hun hadde løpetid og dermed kunne de ikke ta hele jurlisten. Hun fikk dessverre flere svulster og vi tok da begge jurlistene (i hver sin omgang som @Emilie sier) og hun ble kastrert i samme slengen. 

Min hund slet en del med smerter pga operasjonene, spesielt da hun ble sterilisert og fjernet jurlisten. Vi hadde også noen problemer med at limen til bandasjen hadde hengt seg godt fast i pelsen og hun hylte seg gjennom en veterinærtime der denne skulle fjernes. Neste gang hun ble operert tok de ikke lim på bandasjen for å slippe dette. Hun ble dessverre veldig redd veterinæren etter dette. 

Når det er sagt så ble hun helt fint tilslutt! Hun lever i dag, straks 12 år, ikke lenger noen kuler så vidt jeg vet. Er det flere der skal de få bli, hun har vært gjennom nok nå. Men om du mener hunden din er frisk og rask og dermed tåler to store operasjoner, så ville jeg gjort det. Tiltross for våre negative opplevelser ville jeg gjort det samme igjen den gangen. Jeg skulle bare ønske hun slapper unna med "bare" to operasjoner og ikke tre. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si hva jeg hadde gjort. På boxer er 11 år såpass gammelt at jeg tviler på jeg ville gått gjennom en stor operasjon. 11 år er en anseelig alder på rasen min. 
På mynden min tror jeg at jeg kunne strukket meg lengre da det ikke er uvanlig at de blir svært gamle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en lignende operasjon på en tispe. Da fjernet de noen cyster i juret, fjerna livmora, samt brokk så det ble en stor operasjon. Så lenge hunden er frist og rask så tåler den sikkert operasjonen, og da kan man "kjøpe" mer tid, enn hvis man bare skal la ting gå sin gang. Det tok et par uker før hunden kom seg orntlig. Mye sår å passe på og man måtte gå rolige turer til såret var grodd.

Hvis veterinæren syns det går bra å operere hunden, ville jeg vurdert det.  Men samtidig så er hunden opp i årene, så den kan kanskje leve med det en stund til uten problemer, men den kan også få plager etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Fjernet jurlist med en kul på ene min i fjor (10,5 år) Ingen problem det, men det er jo selvsagt en større operasjon å fjerne livmor også. Er det cyster i den, siden de vil ta den?

Det er vel for å forhindre dannelse av nye svulster. Husker vi så etter cyster på eggstokkene hos min på UL, men fant ingen. Da hun ble åpnet fant vi store "drueklaser" av cyster. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Operasjonen gikk fint! Så nå er det bare å håpe på at hun kommer seg raskt igjen. 

De fant en svulst på den andre jurlista også, så de fjernet ikke hele den ene lista, men begge fra midten og bak. Alle svulstene var bak der. Itillegg tok de lymfekjertler og livmora. 

 

DSC_2294.JPG

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...