Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilknytning til familiemedlemmer


Sona
 Share

Recommended Posts

Har fundert litt på hva som påvirker en hund/valps tilknytning til eier. Handler det om eiers fremtoning, følelser, innstilling og metoder, stemmeleie (og dermed kanskje kjønn), tid tilbragt sammen med valpen, ++? Eller kan det rett og slett gå på personlighetskjemi? 

Hva kan man gjøre dersom valpen knytter seg vesentlig mer til ett familiemedlem fremfor de andre? For eksempel er mindre responsiv på oppdragelse/trening, mindre oppmerksom/interessert, mindre kosete og biter mer/hardere sammen med den som ikke er valpens førstevalg. Det kan jo oppleves veldig sårt for den det gjelder og kanskje også komplisere hverdagen dersom hunden f.eks sliter med å finne roen uten "sin" person tilstede.

Noen tanker? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår valp er mer knyttet til meg enn samboer. Det er fordi det kun er jeg som går tur med henne, tar henne med på kjekke ting, koser mer med henne osv. Hun lystrer stort sett alltid meg, mens samboer feks ikke kan ha henne løs hvis han en sjelden gang er på tur med henne. Hun hyler hver gang jeg går når hun skal være igjen med samboer...

Samboeren min bryr seg ikke om det, men jeg syns det er vanskelig å gå fra henne når hun reagerer på den måten...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke så enkelt som at det kun dreier seg om hvem som gjør hva med hundene. Her gjør jeg stort sett alt av det daglige; lufter, fôrer, mosjonerer. Det er allikevel ingen tvil om at gubbens hunder foretrekker ham framfor meg. Og omvendt. Det har helt sikkert en god sammenheng med hvem som jakter med dem. Men det hender jo at jeg slipper hans hunder, og han mine. Så det kan ikke være bare det heller. Regner med vi signaliserer ett og annet til hundene, som gjør at de"velger person"

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kaisen skrev:

Vår valp er mer knyttet til meg enn samboer. Det er fordi det kun er jeg som går tur med henne, tar henne med på kjekke ting, koser mer med henne osv. Hun lystrer stort sett alltid meg, mens samboer feks ikke kan ha henne løs hvis han en sjelden gang er på tur med henne. Hun hyler hver gang jeg går når hun skal være igjen med samboer...

Samboeren min bryr seg ikke om det, men jeg syns det er vanskelig å gå fra henne når hun reagerer på den måten...

Det er ikke noe kjekt :( 

2 timer siden, Pringlen skrev:

Det er nok ikke så enkelt som at det kun dreier seg om hvem som gjør hva med hundene. Her gjør jeg stort sett alt av det daglige; lufter, fôrer, mosjonerer. Det er allikevel ingen tvil om at gubbens hunder foretrekker ham framfor meg. Og omvendt. Det har helt sikkert en god sammenheng med hvem som jakter med dem. Men det hender jo at jeg slipper hans hunder, og han mine. Så det kan ikke være bare det heller. Regner med vi signaliserer ett og annet til hundene, som gjør at de"velger person"

Kanskje man utstråler noe, ja... At det også har med personens tilknytning til hunden å gjøre? Det kan jo kanskje være mulig å endre på hvis man jobber med det, men sikkert ikke enkelt dersom man er sliten og lei seg av en valp som tydelig foretrekker en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel flere faktorer som spiller inn tenker jeg.
Det ene er hvem som trener med (og dermed gir masse belønning) hunden, turer, lufter, og ofte også forer.

Det andre er ren kjemi.
Ofte en kombinasjon.


De vi har nå er tydelige i hvem de foretrekker. Datter forer frk Dachs og sover med henne om natten, så dachsen velger datter først og fremst. Deretter gubben i huset...han turer henne daglig. Og er raus med godbitene når han spiser maten sin...Samtidig -når vi alle går tur sammen er det viktig for dachsen at JEG er i nærheten av henne, så da kan hun godt finne på å sette seg ned og være brems m gubben går for fort (han er 35 cm høyere enn meg...).
Springer-frøkna er MIN -på alle områder. Mor er verdens navle. Og om mor ikke er tilstede kan hun til nød nøye seg med datter i huset. Samtidig sier hun ikke nei til turer med far i heimen, om han tilbyr det og det er tydelig at mor er opptatt på annet hold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder, ene er svært knyttet til mannen min, og velger alltid han fremfor meg. Hun andre er knyttet til meg og velger alltid meg. Selvom det er jeg som er hjemme med dem og gir dem mat og alt. 

Ser det svært godt på hannhunden vår. Jeg kan ikke gå med han når vi går tur sammen, for han hører kun på min mann, og trenger hans "approval" for at han skal høre etter på meg, og gir jeg han en beskjed ser han på min mann først. 
Selvom jeg brukte det første året på å trene, gå tur og gi han mat ogsånn. Han tok sitt valg :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, enna skrev:

Det er vel flere faktorer som spiller inn tenker jeg.
Det ene er hvem som trener med (og dermed gir masse belønning) hunden, turer, lufter, og ofte også forer.

Det andre er ren kjemi.
Ofte en kombinasjon.


De vi har nå er tydelige i hvem de foretrekker. Datter forer frk Dachs og sover med henne om natten, så dachsen velger datter først og fremst. Deretter gubben i huset...han turer henne daglig. Og er raus med godbitene når han spiser maten sin...Samtidig -når vi alle går tur sammen er det viktig for dachsen at JEG er i nærheten av henne, så da kan hun godt finne på å sette seg ned og være brems m gubben går for fort (han er 35 cm høyere enn meg...).
Springer-frøkna er MIN -på alle områder. Mor er verdens navle. Og om mor ikke er tilstede kan hun til nød nøye seg med datter i huset. Samtidig sier hun ikke nei til turer med far i heimen, om han tilbyr det og det er tydelig at mor er opptatt på annet hold.

Hm..innrømmer glatt at jeg ble en smule nysgjerrig nå..:P 35 cm høyere enn deg? Er han usedvanlug høy, eller er det omvendt? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med schäferen min kan jeg forstå at hun valgte meg. Selv om jeg bodde med en venninne da jeg fikk henne, var det jeg som gjorde alt med henne. Gikk tur, trente, mata, lufta, sov sammen etc. Så den er egentlig grei. Jeg var nr. 1 hele hennes liv, selv når jeg fikk samboer og han etter hvert tok mer og mer del i hundeholdet. Det var mor for alle penga, ferdig snakka.

Da vi fikk whippeten var dette et valg vi tok sammen, jeg og sambo. Han skulle hjelpe til og det skulle være "vår" hund. Det var jeg som var hjemme med henne da hun var valp, så det kan jo ha spilt inn en del, på at jeg hadde hele dagene alene med henne mens han var på jobb. Jeg tok jo også det meste av treningen og turene helt i starten, men etter hvert har sambo gjort mer. Nå er det i hovedsak sambo som fôrer og lufter, mens jeg går tur og trener. Det er ingen tvil om hvem whippeten foretrekker, og det er meg. Det er meg hun ligger sammen med i sofaen, det er meg hun dilter etter, det er jeg som får den varmeste velkomsten når vi har vært borte og det er definitivt meg hun hører mest på. Hun liker sambo, men har er ikke i nærheten av samme "verdi" som meg. Vi kan f.eks. ikke gå innom butikken på tur, og forvente at hun skal vente rolig sammen med han utenfor. Det ender som regel med at han går inn, for går jeg inn er det hyling til jeg kommer tilbake. Hun kan også være rastløs og urolig om jeg drar noe sted uten henne og hun er igjen med sambo(men roligere om hun er helt alene). 

Det har nok noe med at jeg var mest sammen med henne som valp...og at vi finner på mye kjekke ting sammen. Jeg hadde nok likevel forventet at hun skulle bli litt mindre enmannshund når han bidrar såpass mye som han gjør. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Hm..innrømmer glatt at jeg ble en smule nysgjerrig nå..:P 35 cm høyere enn deg? Er han usedvanlug høy, eller er det omvendt? :ahappy:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

He-he - vi befinner oss ihver vår ende av skalen  ;)  Jeg er ca 163 (tror jeg) og den minste i min familie,  og han nærmere to meter.....(broren hans er 208 cm høy...).
Da vi gifta oss fikk han spørsmål om han planla å ligge en halvmeter alene resten av livet......  :D

208 cm..:wub: Menn kan nesten ikke bli for høye..:heart: Avl og genetikk er jo interessante saker..har avkommet arvet mor eller fars høyde? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

Har en høy søster  (178 cm) :)
Hun er som fluepapir på mannfolk.... mye mer enn jeg noengang har vært ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

208 cm..:wub: Menn kan nesten ikke bli for høye..:heart: Avl og genetikk er jo interessante saker..har avkommet arvet mor eller fars høyde? :)

3 har nok arvet fars høyde (to av gutta og datter), og mellomste pode ligner mer meg og er mer moderat (men innenfor normalvariasjonen for menn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Har en høy søster  (178 cm) :)
Hun er som fluepapir på mannfolk.... mye mer enn jeg noengang har vært ;)

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

Er man trygg nok på seg selv som mann så bryr man seg lite om antall cm ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Ja, det er det jeg sier. De lave damene kaprer de høye gutta, sånn at det nesten ikke er noen igjen til oss høye damer :teehe:

Interessant det der..Jeg har lagt merke til at mange høye menn har påfallende små damer ( det kan jo også selvfølgelig være slik at man legger mer merke til de parene med stor forskjell) . Jeg kan godt se attraksjonen fra damens side , høye menn er kjekkere og vil nok også fremstå som en bedre beskytter . Jadda, veldig lite PK men natur er natur.. :sleep: Men hvor ligger attraksjonen i uvanlig stor forskjell sett fra mannens side? Sånn bortsett fra at han kan føle seg som den 'store beskytter'? :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Interessant det der..Jeg har lagt merke til at mange høye menn har påfallende små damer ( det kan jo også selvfølgelig være slik at man legger mer merke til de parene med stor forskjell) . Jeg kan godt se attraksjonen fra damens side , høye menn er kjekkere og vil nok også fremstå som en bedre beskytter . Jadda, veldig lite PK men natur er natur.. :sleep: Men hvor ligger attraksjonen i uvanlig stor forskjell sett fra mannens side? Sånn bortsett fra at han kan føle seg som den 'store beskytter'? :)

Aner ikke. Iflg gubben var det håret og ansiktet mitt han hang seg oppi... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Ja, når man er 178 er man fortsatt innafor og mange mannfolk kan skryte på seg noen cm. mer, men jeg som er 186 trekker ikke like mye mannfolk...for de trekker seg når jeg reiser meg opp og rager over dem, eller ser dem rett i øynene, haha

186..lett misunnelig.. :) Er det flere høye i nær familie? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden tok et noe uvanlig sidesprang :)

Som bidrag til sidespranget kan jeg si at jeg aldri helt har forstått den store greia med kjempehøye menn (type 195+). Jeg liker best de jeg slipper å brekke nakken å se i øynene :teehe:  (er ca 166 selv) 

Til det opprinnelige spørsmålet. Her i huset har vi 10 hunder, 4 var mine før mannen i det hele tatt var en del av bildet. En er dog omplassert hit som 4åring. Av de 6 vi har fått siden så er en hann helt klart mannens, og jeg anser han også som mest mannes. Selv om han er en herlig fyr og mer enn gjerne blir med meg på tur, men nå har jo vi en rase som veldig ofte ikke viser veldig sterke preferanser for et familiemedlem. 

Et par-tre av tispene og ene hannhunden er helt klart mine hunder (1 som ble født mens mannen var i bildet, de 3 andre fra før han kom inn i bildet). Resten ser ikke ut til å ha noen preferanser. 
Siden jeg for tiden studerer og jobber, mens mannen er uføretrygdet, er det ofte han som fôrer men det ser ikke ut til å gjøre noen utslag. Vi er ofte på tur sammen, men kjøre dem er det foreløpig bare jeg som gjør. Men han hjelper jo til med å klargjøre dem så han er jo likevel en del av prosessen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

186..lett misunnelig.. :) Er det flere høye i nær familie? 

Mamma er bare 172 eller noe i den duren. Pappa er var i sin tid 193(men har nok sunket litt med alderen). Bror er 196cm, og søstre på henholdsvis 180cm og 187cm. Minstesøstra ble litt "sur" når jeg som minst i søskenflokken tok henne igjen *ler*

Men det med at gutter ofte ikke "liker" damer som er høyere enn seg tror jeg kan ligge litt i en generell tankegang om at mannfolk skal være høyere enn damer. Ser det mye i ei gruppe jeg er med i for høye damer(alle over 180 på sokkelesten). Det er selvfølgelig en del som ikke bryr seg, men jeg må si at de fleste mannfolk jeg har truffet f.eks. på byen, blir fort mindre interessert når jeg er høyest, hvert fall basert på et førsteinntrykk. Det endrer seg nok mye når man blir kjent som venner/kollegaer/studiekamerater først vil jeg tro, når man bli interessert i noen først og fremst pga. personlighet etc. og ser forbi utseende. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Sprettballen skrev:

Mamma er bare 172 eller noe i den duren. Pappa er var i sin tid 193(men har nok sunket litt med alderen). Bror er 196cm, og søstre på henholdsvis 180cm og 187cm. Minstesøstra ble litt "sur" når jeg som minst i søskenflokken tok henne igjen *ler*

Men det med at gutter ofte ikke "liker" damer som er høyere enn seg tror jeg kan ligge litt i en generell tankegang om at mannfolk skal være høyere enn damer. Ser det mye i ei gruppe jeg er med i for høye damer(alle over 180 på sokkelesten). Det er selvfølgelig en del som ikke bryr seg, men jeg må si at de fleste mannfolk jeg har truffet f.eks. på byen, blir fort mindre interessert når jeg er høyest, hvert fall basert på et førsteinntrykk. Det endrer seg nok mye når man blir kjent som venner/kollegaer/studiekamerater først vil jeg tro, når man bli interessert i noen først og fremst pga. personlighet etc. og ser forbi utseende. 

Interessant tema, jeg tror nesten vi må opprette en ny tråd, før vi 'kveler' denne tråden, som jo handler om noe helt annet.:ahappy: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...