Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresset hund


Ida J
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har ett lite problem med hunden min som jeg gjerne håper noen kan hjelpe meg med.
Jeg har en 1 år gammel tispe som er blanding av vorsteh/amerikansk bulldog/engelsk bulldog. Vi har alltid sett for oss at dette vil bli en krevende blanding å oppdra og vi var veldig forberedt på at hun ville kreve sitt av både mental og fysisk trening. Men vi sliter veldig med at hun blir helt overgira og stresset så fort vi beveger oss utenfor huset. Dette startet allerede under valpekurset når hun fikk leke fritt med de andre. Hun var så voldsom og uforsiktig i lekingen at de andre valpene ble redd for henne og hun måtte tilslutt fjernes. Dette holder hun fortsatt på med, og det nytter ikke å la henne leke med andre hunder snart fordi hun blir altfor voldsom i lek. Og når vi går turer blir hun helt koko og starter å pipe og dra, og kan ofte finne på å bykse mot det som passerer henne. Jeg setter meg gjerne ned på en krakk i folkemengden og forsøker på å få henne til å roe seg, men da snur hun seg i alle retninger for å titte på alt av aktivitet og bare piper, maser og drar. Det samme skjer også når vi er på besøk hos andre mennesker. Bare vandrer rundt og piper, og så fort noen reiser seg opp av stolen så spretter hun opp og bykser rundt dem, hun klarer ikke å legge seg ned og bare slappe av. Når vi kommer hjem så slukner hun med en gang, da sover hun gjerne helt til neste dag fordi hun er så sliten.

Så det er med andre ord kun utenfor huset vi har dette problemet. Her hjemme er hun veldig rolig og grei, og hun klarer fint å finne roen til å legge seg ned å slappe av eller sove uten at jeg må tvinge henne til det. I tillegg til å trimme henne daglig med å enten å gå løs i skogen eller å gå turer her hjemme så pleier jeg å bruke kveldene her hjemme på å trene henne mentalt. Da øver vi gjerne inn nye triks eller så gir jeg henne diverse hjernetrim som å søke opp gjemte godbiter eller ha godbiter i en flaske. Hun er også veldig glad i å kjøre bil så vi har henne ofte med oss når vi skal på besøk osv.

Jeg har prøvd å jobbe med dette problemet helt siden hun var valp og jeg føler jeg har prøvd ut det meste nå. Både å distrahere med godbiter og jeg ber henne alltid om å legge seg pent ned så fort vi er på besøk hos andre, men da ligger hun gjerne stille i 20 sekunder også spretter hun opp igjen. Jeg er også veldig konsekvent og jeg henter henne alltid tilbake og ber henne legge seg igjen til jeg sier det er OK å gå. Men gjerne kan vi holde på sånn i en times tid uten at hun gir seg.

Beklager om det ble en litt lang og rotete forklaring. Men jeg håper egentlig at dette bare er en unghundfase som gjerne går over av seg selv etterhvert. Vi vil veldig gjerne starte å trene litt weightpulling med henne når hun blir gammel nok og håper da at hun kan være litt mer rolig og balansert når vi starter med dette. 


Så det jeg lurer litt på er om noen har noen tips til hvorfor hun er sånn ute blandt folk når hun er så rolig og grei her hjemme. Er det noe som avtar når de blir eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å komme på besøk med skikkelig sliten hund, binde henne fast i noe å bare overse henne til hun (forhåpentligvis) legger seg til ro for å sove/slappe av? Krever nok at dere besøker noen som er tålmodig :P Og kanskje starte lett med å besøke noen som er litt rolige av seg, at det ikke løper unger i alle retninger e.l. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, dette ble forsøkt ut sist gang uten hell :( Da hadde jeg vært hos foreldrene mine fordi vi skulle en tur i skogen. Under skogsturen løp hun løs sammen med 2 andre hunder i ca. 2 timer og når vi kom tilbake til foreldrene mine sitt hus så jeg at øynene hennes ble bare mer og mer røde og "hengende" (det skjer hver gang hun er trøtt) men hun gikk bare fra rom til rom og pep, ellers så gikk hun bort til de andre hundene og prøvde å gire opp de til lek, eller sto foran oss menneskene og sutra. Det var generelt en rolig stemning i huset så var ikke noe stress eller mas rundt henne. Men ettersom hun ikke roet seg ned etter en stund så bandt jeg henne fast ute i gangen, og der sto henne i litt over en time uten noe antydning til å legge seg ned og slappe av. Kun sutring og grining fordi ting er kjedelig. Heldigvis er foreldrene mine flinke til å ignorere henne når hun holder på sånn og samme gjør jeg. Men hun la seg ikke ned en eneste gang under de timene vi var på besøk med mindre jeg kommanderte henne hvert minutt til å gjøre det :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...