Gå til innhold
Hundesonen.no

Uetisk eller helt ok?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Alle vet at på utstilling så dømmer dommere ulikt. Og man kan derfor "plukke" dommere som liker din type hund.
Ikke noe galt med det. Men hva om man har en hund som har en feil som er diskvalifiserende/veldig grov, men du vet at enkelte dommere ikke bryr seg om dette.
Er det da ok å stille for disse eller er det uetisk?

Eks min rase så har vi høydekrav. De skal ikke være for store eller for lave og alle skal måles. Så vet man at på enkelte utstillinger så måles det ikke (selv om det er krav) og enkelte dommere er også "snille" med målingen fortutsatt at hunden er veldig typeriktig ellers. Om man da har en hund som er for liten/for høy og man da stiller for dommere som ikke bryr seg om høyden og får en bra premie. Hva synes man om det?
Jeg har selv en hund som er for høy og blir egentlig ikke helt enig med meg selv. Jeg vet jo at hunden er for høy, men det er jo dommer som bedømmer hunden.

Mitt eks er bare ment som generelt, det finnes sikkert andre ting også. Fargefeil, tannmangler osv
Er det greit å stille hunder som egentlig skulle vært disket/fått feil pga ting og få gode resultater fordi man vet hvilke dommere man bør stille for?

Jeg er ikke på jakt etter om jeg skal stille min hund eller ei, men jeg tenker mer generelt.

(Trenger ikke å spore av til at utstilling bare er tull etc. )

 


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri stilt så jeg har kanskje ikke så mye jeg skulle sagt, men jeg synes egentlig ikke det er ok. Når det gjelder høyde og farge og sånne ting så er det kanskje ikke så farlig, men f eks tannfeil/ mangel og lignende synes jeg ikke er ok. Jeg ser på utstilling som en "kvalitetssikring" av hunden. For valpekjøpere som ikke er så inn i miljøet så blir det vanskelig å avdekke slike ting.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det riktig at hunder med diskvalifiserende feil blir champions? For det synes jeg ikke. Og det kan jo "i verste fall" bli resultatet her. Selv om det kan gagne rasen/avlen at en hund med diskvalifiserende feil mtp utseendet blir brukt så synes jeg ikke den skal fremmes som et av de beste eksemplarene av rasen (utseendemessig i alle tilfelle).

Samtidig så er det i mine øyne også kanskje det minst viktige resultatet. Så lenge feilene ikke går ut over helse og velvære så er det ikke skrekkelig viktig for meg om en hund har for kort/lang hale eller feil retning på ørene, når jeg ser etter foreldre og resultater. Men det betyr nok mer for en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, tjo, altså - jeg ser begge sider av saken. Utstilling er dyrt, og hvis man vet at dommer X teller tenner så melder man ikke på om man har en som mangler P1 liksom. Jeg ser ikke på det som et stort problem om en hund som er litt for høy i forhold til standard blir champion heller. Så, småting har jeg ikke noe problem med at man siler dommere for. Verre når man begynner å reise etter dommere som egentlig ikke kan all verden og gir CK i oppmøtepremie. Så - både ja og nei? :P 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes nok rimelig mange championhunder med diskvalifiserende feil, dessverre... Men de er nok kanskje sparsomt stilt, og kun for visse dommere.

Jeg ser det heller som et kvalitetsbevis at alle spesialdommerne jeg har stilt for (med unntak av én, som ikke ga CK pga manglende bruksmeritter), har gitt bikkja CK. Dvs at han jevnt over holder en god kvalitet.

Personlig gidder jeg ikke å stille for en dommer som jeg VET at ikke liker hunden min. Det er bortkastet tid og penger. Det er fordi jeg stiller for å vinne, og selv om dommeren ser at jeg har en god hund, så liker han kanskje ikke typen, og da har vi liten sjans til å nå opp.

Nå har heldigvis ikke min hund noen diskvalifiserende feil sånn sett, men gud bedre, det finnes mange schäfere som er alt for stor. 60 er makshøyde for tisper, og 65 for hanner. I tillegg er det tillatt med +1 cm, dvs ABSOLUTT makshøyde er 61/66. Noe større enn det er DISKVALIFISERENDE FEIL. Likevel er hanner på 67/68 cm championer... Noe av problemet på rasen er at den generelt sett har blitt litt for høy, og med mindre dommerne faktisk måler (noe ikke alle gjør), så ser de egentlig bare en gjeng med store hunder og tenker at "dette er normal størrelse" (allrounddommere). Min middels store hund (63) har derfor i konkurranse med hunder på 65+++ fått beskjed om at han er FOR LITEN. Dette var selvfølgelig allrounddommer... for en schäferdommer har min hund ideell størrelse, men det hjelper lite når man møter en dommer som ikke har lest om høyde i standard og som ikke bruker målet sitt.

Jeg tenker vel ikke at det er uetisk (så lenge man ikke har forledet dommer på noe vis eller juksa), men man bør jo kanskje ha det i bakhodet hvis det er mtp avl. Gode utstillingsresultater gir ikke en god avlshund, spesielt ikke når man har "plukket" dommere. ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MonicaT skrev:

(Trenger ikke å spore av til at utstilling bare er tull etc. )

Men *egentlig* er det jo det du spør om.

Er utstillingsresultater relevante, eller bare bullshit?

So far, bullshit leads?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hvorfor skulle det være uetisk eller juks å stille en hund med diskvalifiserende feil? Det er dommeren som dømmer - selv når man håndplukker de. Tispeskinnet her med tannmangel blir hverken bedre eller dårligere av om dommeren ser det eller ikke (til nå har ingen påpekt det, om det er fordi de ikke ser det eller fordi de velger å se bort i fra det, aner jeg ikke), og det er ikke sånn at jeg glemmer at hun har den feilen bare fordi at det ikke står i en utstillingskritikk. Come on, jeg veit bedre enn som så :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har halelnekk.  Det er ikke en diskvalifiserende feil på rasen, men noen dommere diskvalifiserer hunder med det selv om.  Derfor unngår jeg dommere som ser negativt på akkurat dette. De to utstillingene jeg har vært på har dommerne ikke sagt noe på halen, bedømt hunden på vanlig vis. Men jeg kan forstå at det er uønsket.  Kanskje det hadde vært best å ha lik regel for å få bort feilen. Nå er det flere som avler på hunder med denne feilen, og når man ser at man kan bli champion med det, så bringer man det bare videre.  Så som svar på temaet så ser jeg ikke på mindre feil som juks etc. Men kanskje reglene på standaren skulle vært enda mer klar,og flere dommere vært kosekvent.  Ikke nødvendigvis disk,men trekk på feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg delvis velger dommere. Den jeg har nå er ikke for stor og heller ikke for liten. Hun går for de fleste, og har så si hele skallen. Jeg stiller jo ikke hun for noe som vil ha de store Amrikanene, men det er fordi jeg vet hun er bra nok og jeg da gidder ikke og bruke penger på og få en kritikk som ikke stemmer med hunden. Men jeg har og stilt hun for dommere som liker store og ha fått rettferdig kritikk.  

Men med første hund måtte jeg velge,ja hun var veldig lik den jeg har nå. Men de er veldig ulike i ansiktet. Så ja jeg velger dommere. Selv om jeg ikke har stilt så veldig mange år så begynner ting og falle på plass. 

Men tilbake til og stille en hund som er for stor, hvorfor ikke. Jeg er der at jeg vil ha en kritikk, ikke bare premie. Skjenner veldig mange som stiller både for stor og for liten i rasen. De får kritikken sinn, men premiering sier jo om den er innen for standarden eller ikke. 

Jeg stiller fordi jeg syns det er gøy, hunden trives med det og ja det er gøy og vinne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst er ikke dommers oppgave å avlsklarere en hund - så hva som skjer med en hund som har fått null eller CACIB i forhold til avl er ikke dommers oppgave - dommer kan bare si noe om avlsresultatet, det som er gjort med kombinasjonen som ga det individet.

Dernest skal en hund bedømmes som en helhet, og ikke som summen av sine feil. Alle hunder har feil, men noen feil er større enn andre - og dette er spesifisert i rasebeskrivelsen. På noen raser er beskrivelsen fire-fem tettpakkede sider, hvor feil, alvorlige feil og diskvalifiserende feil er ei smørbrødliste lenger enn menyen på Peppes Pizza. All bedømmelse skjer med subjektivt skjønn, kombinert med dommers kunnskap, erfaring og forhistorie - i Tyskland er de tradisjonelt meget opptatt av tenner og bitt, og blir det på alle raser, i England er de tradisjonelt ikke opptatt av tenner og kan dermed ubevisst bli mer slepphendt i den enden når de dømmer raser hvor tenner er viktig. I noen land er det normalen ikke å ta på hundene, og de bedømmer dermed hund på en annen måte enn nordiske dommere som er instruert til ikke å mene noe om en hund før de har gått grundig gjennom den. Også videre.

Hvis en hund har en alvorlig feil, men likevel helhetsmessig er en utmerket representant for sin rase på alle andre måter - skal da dommer sende den ut, også sette opp en middelmådig hund uten alvorlige feil, men heller ingen store fortrinn? Noen ganger er det ønskelig å få satt opp den som er mest korrekt i type, selv om den har en stor feil, for å vise oppdrettere hvilken retning de bør gå i. Og derfor er det så viktig at vi beholder kritikkene, slik at de kan brukes i avlsarbeidet, forutsatt at dommer evner å diktere en balansert kritikk som får fram det gode og det mindre gode ved hunden. I fjor fikk jeg på Glam en kritikk som sa "Pleasing head, nice markings, black nose, rich coat", av en dommer som mente det var uhøflig å skrive det h*n ikke likte hos hunden i kritikken. Nå er jeg oppegående nok til å skjønne at h*n rett og slett ikke likte NOE av det han har bak halsbåndet :D Mens mindre rutinerte utstillere ville kunne tro at her er jo alt bra, for det står jo ingenting negativt. Han fikk CK/cert helga før og helga etter dette, han blir ikke dårligere eller bedre av det ene eller det andre, han har sine feil, og dommere vektlegger det forskjellig kombinert med konkurransen han til enhver tid møter.

Det er ikke juks å stille en hund med feil, det handler ikke om å lure dommeren - jeg tviler på at noen dommer forventer at alt som kommer inn i ringen av de 87 påmeldte hundene den dagen er utmerkede championer. 

Jeg har ei fôrtispe med rotete bitt, som jeg er selektiv med hvem jeg melder på for - jeg gidder ikke løpe etter tyske dommere når jeg med stor grad av sannsynlighet kan spå utfallet. Hun er for så vidt ikke utstilt enda, men skal stilles for å få nødvendig premiering for å bli avlsklarert i henhold til raseklubbens retningslinjer for avl. At JEG velger å parre henne når/hvis hun får nødvendig premiering, er ikke dommers ansvar eller denne vedkommende. Hunden får ikke et bedre bitt om hun nå skulle få mer enn minimumskravet for avlsklarering fordi jeg fant en britisk dommer som var fornøyd med at det var tenner der eller en østeuropeer som ikke tør å ta på hunden så han ikke ser at noen av tennene står skjevt. Utstilling er ikke avlsklarering fra dommers perspektiv, men raseklubben har valgt å sette et minimumsnivå for at en hund skal kunne brukes. Jeg er erfaren nok til at jeg siler dommere, så jeg ikke kaster bort penger. En nybegynner er kanskje ikke det, og må stille flere ganger for å få avlsklarert en hund som har en tilsvarende feil. Forskjellen kan være at JEG vet godt at bittet er rotete, og at jeg sjekker nøye når jeg velger hannhund til henne, og er klar over sjansen jeg tar. En nybegynner som endelig fikk nødvendig premiering kan dessverre tenke at ah, da var jo alt ok, og parrer med første og beste hannhund. Skolering av oppdrettere må skje gjennom raseklubbene, ikke i utstillingsringen.

Det er heller ikke slik at en god utstillingshund må bli en god avlshund. Min forrige tispe var en halv cm over maks for tisper, og selv om bare én dommer målte henne, var det i grunnen flere av dem som med det blotte øye kunne se at hun var stor, i største laget. Nå fikk hun bare ett valpekull, men ved bevisst valg av hannhund og kunnskap om hennes linjer (det var ikke slik at alle hennes søsken, foreldre, tanter, onkler osv var for store) fikk hun tre valper som ikke bare er innenfor høydemålene, men for eksempel hennes datter er schmakk-boom-bang midt i idealet som middels stor, og hennes avkom igjen er også middels store helt på idealmålet. 

Det er også forskjell på feilene i forhold til hvor vanskelige det er å korrigere i avlsarbeidet, samt hvor stor påvirkning det har for hunden. Smale underkjever som gjør at hjørnetennene gnager i ganen er mer problematisk enn doble ulveklør, kort kryss som gir stolprete gange med korte steg og lange lår som gir strak knevinkel er mer problematisk enn tre fraværende tenner. 

Jeg tenker at utstilling er en hobby, og det er ikke utstillers ansvar om dommer setter opp feil hund. Det er mye som handler om etikk i utstillingsverdenen, men å stille din hund i henhold til utstillingsreglene er ikke uetisk. Er hunden frisk, kjør på. Uetisk er å dope ned en småhissig tispe, farge feilfarget pels, legge på eyeliner på dårlig pigmentert hud, gi rimadyl før du går inn i ringen, lyve på at tispa ble parret for syv uker siden, operere inn ei kule på en einstein, etc. Å melde på etter dommer og sortere litt etter sannsynlighetsberegning er taktisk, men ikke uetisk. Når alt kommer til alt, så vet du ikke hvilke andre hunder som kommer, og om dommeren vil like de enda bedre enn din. Men jeg ser jo på meg selv, at da jeg hadde en eneste hund stilte jeg der jeg ville når jeg ville, uten å tenke så mye på dommer. Nå som jeg har hatt fire-fem hunder å velge mellom har jeg blitt mer selektiv - jeg tar med hund A dit og hund B dit, eller kanskje jeg blir hjemme med alle. Jeg har fått enda mer erfaring, flere hunder å velge mellom (og dårligere råd, så jeg gidder ikke kaste bort penger på dommere jeg er trygg på at ikke vil like det jeg kommer med.)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at utstillingsresultater er så viktige at en taktisk plukker dommere, for å være helt ærlig, men uetisk er det ikke. Det må da være mye bedre å stille ut bikkja si om den er god nok til å gjøre det greit for de aller fleste, og heller droppe å stille dersom hunden er så avvikende at en må passe seg for hvem en stiller for? Hvis det er så viktig med gode utstillingsresultater, så får en få seg ei annen bikkje, da. Jeg har feks ei venninne med en alt for stor shiba, som har fått tips av oppdretter om å stille den for en dommer som ikke veit hva målebånd er. Dette synes jeg er tull, for hunden er alt for stor uansett, og skal av ulike grunner ikke brukes i avl.

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om hvem jeg stiller for, men mitt kriterium er kanskje litt annerledes, da jeg er mer opptatt av om dommer er snill med bikkja enn om hunden kanskje får blått. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skjønner ikke at utstillingsresultater er så viktige at en taktisk plukker dommere, for å være helt ærlig, men uetisk er det ikke. Det må da være mye bedre å stille ut bikkja si om den er god nok til å gjøre det greit for de aller fleste, og heller droppe å stille dersom hunden er så avvikende at en må passe seg for hvem en stiller for? Hvis det er så viktig med gode utstillingsresultater, så får en få seg ei annen bikkje, da. Jeg har feks ei venninne med en alt for stor shiba, som har fått tips av oppdretter om å stille den for en dommer som ikke veit hva målebånd er. Dette synes jeg er tull, for hunden er alt for stor uansett, og skal av ulike grunner ikke brukes i avl.

Nå er det fullt mulig å stille hunder som ikke skal brukes i avl, så jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være et argument. 

6 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om hvem jeg stiller for, men mitt kriterium er kanskje litt annerledes, da jeg er mer opptatt av om dommer er snill med bikkja enn om hunden kanskje får blått. 

Ah, jeg derimot stiller gjerne for en dommer som er slem, så lenge han ikke teller tenner. Ha flere tanker i hodet på en gang går jo ikke når man driver med noe så overfladisk som utstilling, liksom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Jeg skjønner ikke at utstillingsresultater er så viktige at en taktisk plukker dommere, for å være helt ærlig, men uetisk er det ikke. Det må da være mye bedre å stille ut bikkja si om den er god nok til å gjøre det greit for de aller fleste, og heller droppe å stille dersom hunden er så avvikende at en må passe seg for hvem en stiller for? Hvis det er så viktig med gode utstillingsresultater, så får en få seg ei annen bikkje, da. Jeg har feks ei venninne med en alt for stor shiba, som har fått tips av oppdretter om å stille den for en dommer som ikke veit hva målebånd er. Dette synes jeg er tull, for hunden er alt for stor uansett, og skal av ulike grunner ikke brukes i avl.

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om hvem jeg stiller for, men mitt kriterium er kanskje litt annerledes, da jeg er mer opptatt av om dommer er snill med bikkja enn om hunden kanskje får blått. 

Nå forutsetter du to ting:

At det finnes hunder uten feil.

At hunder som blir utstilt skal i avl.

Det er premisser jeg ikke er enig i. 

Det er heller ikke gjensidig ekskluderende at jeg ønsker å stille for en dommer som ikke er opphengt i tegninger (som er noe flere dommere har trukket Foenix en premiegrad for) OG å ville stille for dommere som er flinke og snille med hundene. Nå har jeg for så vidt sjelden sett alle disse slemme dommerne så mange er så redde for å stille for. Det er flere slemme handlere å se.

Jeg ser virkelig ikke problemet med å være taktisk - det skader ingen. Det er vel ikke noe verre at jeg dropper NKK Bø i år fordi den dommeren ga Foenix good for to år siden, enn at jeg stilte Foenix på et par lydighetsstevner i fjor før hun kunne stå under marsj og dermed ikke var garantert verken gullmerke eller opprykk (som for de med ambisjoner og konkurranseinstinkt - som jeg har i utstillingsringen - er minstekravet for at de skal gidde å gå i ringen)? En gjør det en vil, og følger Kardemommeloven. Jeg var taktisk som bare faan da jeg kjørte 350 mil i fjor for å jakte på CACIB i land med forventet dårligere konkurranse enn kremen i Norden for lettere å få Foenix til internasjonal champion. Da meldte jeg for øvrig på for fem dommere jeg ALDRI hadde stilt for før, noen av dem ikke hørt om en gang, så taktikk og strategi kan gjøres på ulike vis, ikke bare ved å løpe etter/skygge unna dommere.

Det er alltid noen som vil lure på hvorfor folk gjør de valgene de gjør - hvorfor gidder de å stille den hannhunden som ni av ti ganger bare får VG, er det ikke bortkasta penger? Nei, det er hobbyen deres, det er et fritt land og de stiller da hvem de vil hvor de vil. Jeg gidder derimot ikke å gjøre det samme lenger, og er mer strategisk.

For øvrig er det ikke bare i eksteriørringen at de med konkurranseinstinkt sorterer dommere, det skjer også i LP, RL, AG, bruks. Den dommeren har for vanskelige baner og den dommeren henger seg opp i førers kroppsspråk, den dommeren liker ikke utradisjonelle raser og den dommeren trekker mer for treg neddekk enn alle andre.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg ikke uetisk når jeg melder på Vigdis for nordiske dommere men ikke rusisske. Nå er ikke haleknekken hennes diskvalifiserende, men mange slår jo hardt ned på det, andre bryr seg ikke. Ikke skal hun avles på og ikke prøver vi å vinne, men hun er en så kul hund å stille så jeg må bare gjøre det innimellom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt ovenfor, å stille en hund som er 'doktorert' med er uetisk og i mange tilfeller brudd på dyrevelferden. Propper man smertestillende eller beroligende i en hund før den skal i ringen, så bryr man seg midt i ryggen om hunden.. Samme sak hvis man stiller en drektig tispe. 

Stiller man en hund som har tannmangel eller er for stor..tja, det er lov å prøve og det er faktisk dommerens ansvar å sørge for at det blir påtalt. 

Jeg har lyst å vri litt på plasseringen av skyld for manglende etikk, når det kommer til utstillinger. 

Det heter så pent at dommeren ikke bedømmer hundens avlsverdi men resultatet av foregående avl.. Jada...i teorien høres jo det bra ut men jeg vil tro at de fleste er fullt klar over at King eller Lady's premiering, har en HEL del og si, for etterspørselen etter parringer/hvalper. 

Så hvis dommerne premierer hunder som er 5 cm over maxhøyde eller neser som er plassert mellom øynene på det stakkars dyret, så har h'n i realiteten sagt at dette er bra og gitt klarsignal om at avl på slike individer er helt ok ( og ønskelig om man ønsker plasseringer). 

Personlig mener jeg at dommere slipper alt for lett unna sitt ansvar for avlens utvikling. 

Meen..det er klart, skulle dommer Hansen påtale feil og unnlate og sette opp hunder fra enkelte , feil eller ikke, så blir h'n muligens ikke så populær.. For vi vet jo alle at hvem som er i andre enden av utstillingsbåndet, har jo absolutt ingenting og si.. ( og her er det ikke snakk om handlerens ferdighet, bare for å ha det sagt)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, QUEST skrev:

Som nevnt ovenfor, å stille en hund som er 'doktorert' med er uetisk og i mange tilfeller brudd på dyrevelferden. Propper man smertestillende eller beroligende i en hund før den skal i ringen, så bryr man seg midt i ryggen om hunden.. Samme sak hvis man stiller en drektig tispe. 

Men det er heller ikke lov i følge regelverket. 

23 minutter siden, QUEST skrev:

Personlig mener jeg at dommere slipper alt for lett unna sitt ansvar for avlens utvikling. 

Det er ingen dommer jeg har stilt mine hunder for noen gang som har ansvaret for hvilke hunder jeg velger å bruke i avl. Det er mitt ansvar som oppdretter, og mitt alene. Personlig mener jeg at oppdrettere, raseklubber og valpekjøpere slipper alt for lett unna sitt ansvar for avlens utvilking, det er politisk korrekt å skylde på utstilling, og det er alt for lettvint å skyve ansvaret over på dommere som kanskje ser bikkja 1 gang i løpet av dens liv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, 2ne skrev:

Men det er heller ikke lov i følge regelverket. 

Det er ingen dommer jeg har stilt mine hunder for noen gang som har ansvaret for hvilke hunder jeg velger å bruke i avl. Det er mitt ansvar som oppdretter, og mitt alene. Personlig mener jeg at oppdrettere, raseklubber og valpekjøpere slipper alt for lett unna sitt ansvar for avlens utvilking, det er politisk korrekt å skylde på utstilling, og det er alt for lettvint å skyve ansvaret over på dommere som kanskje ser bikkja 1 gang i løpet av dens liv. 

Det er mye som ikke er lov..det forhindrer ikke at det ikke skjer. 

 

Jeg er forsåvidt ikke uenig og i teorien så er selvsagt hovedansvaret på oppdrettere/raseklubber. Problemet er , at i praksis så fungerer det ikke slik. Ikke minst fordi endel raseklubber gir beng i hundens velferd, så lenge den ser ut som de vil.  Så i praksis så vil jeg påstå at svært mye av ansvaret ligger på dommerne. 

Man kan hevde til man blir blå, at sånn og slik burde det være, eller man kan se på hva som i realiteten vil utgjøre en forskjell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,uetisk syns jeg ikke det er. Jeg plukker dommere , og jeg melder litt taktisk da jeg kan velge mellom bruks og championklasse på ene hannen. Jeg stilte også veteranen min med diskfeil . Rett og slett fordi det er moro å få rosetter , noe alle får på en god dag for rett dommer. Legger ikke noe mere i utstillingsbiten enn at rosetter er gøy :D  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Det er mye som ikke er lov..det forhindrer ikke at det ikke skjer. 

Vel, det er ikke så lenge siden en hund ble fratatt premieringene sine fordi hun hadde for unge valper. NKK har dopingkontroll på stevner (ikke bare utstilling, for det er ikke bare utstillere som fusker - tenke seg til). Så at folk jukser betyr ikke at det ikke blir straffet for når det blir oppdaget. 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg er forsåvidt ikke uenig og i teorien så er selvsagt hovedansvaret på oppdrettere/raseklubber. Problemet er , at i praksis så fungerer det ikke slik. Ikke minst fordi endel raseklubber gir beng i hundens velferd, så lenge den ser ut som de vil.  Så i praksis så vil jeg påstå at svært mye av ansvaret ligger på dommerne. 

Man kan hevde til man blir blå, at sånn og slik burde det være, eller man kan se på hva som i realiteten vil utgjøre en forskjell. 

Realiteten er at du gjør akkurat det samme som alle utstillings-kritikkere, plasserer skylda et sted den ikke hører hjemme, fremfor å legge ansvaret der det hører hjemme. At du har hatt uflaks med dine oppdrettere, betyr ikke at alle oppdrettere er overfladiske og mangler kunnskap, vet du. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Vel, det er ikke så lenge siden en hund ble fratatt premieringene sine fordi hun hadde for unge valper. NKK har dopingkontroll på stevner (ikke bare utstilling, for det er ikke bare utstillere som fusker - tenke seg til). Så at folk jukser betyr ikke at det ikke blir straffet for når det blir oppdaget. 

Realiteten er at du gjør akkurat det samme som alle utstillings-kritikkere, plasserer skylda et sted den ikke hører hjemme, fremfor å legge ansvaret der det hører hjemme. At du har hatt uflaks med dine oppdrettere, betyr ikke at alle oppdrettere er overfladiske og mangler kunnskap, vet du. 

Nå leste du ikke hva jeg skrev. Jeg sa vitterlig at jeg ikke var uenig i at hovedansvaret ligger hos raseklubber/oppdrettere. Problemet er, at når mange av disse ikke bryr seg, hvem skal i realiteten ta ansvar? Det hjelper alldeles ikke på, at hunder som ligger langt utenfor standaren ( og nei, ikke alle deler av en standard er ett tolkningsgrunnlag) eller har klare utfordringer når det kommer til livskvalitet, blir premiert. 

Setter jeg opp en hund som ikke kan puste uten besvær eller er 5-6 cm over maxgrensa, hvilke signaler gir det til oppdretterne? Det er nemlig beklageligvis ikke slik, at alle  er av den sorten som er opptatt av standard eller livskvalitet hos dyrene. 

Vet du, jeg har stort sett ikke hatt noen problemer med mine oppdrettere, bare sånn for å ha det sagt.. Det er faktisk mulig å være opptatt av noe man ikke har hatt problemer med selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Nå leste du ikke hva jeg skrev. Jeg sa vitterlig at jeg ikke var uenig i at hovedansvaret ligger hos raseklubber/oppdrettere. Problemet er, at når mange av disse ikke bryr seg, hvem skal i realiteten ta ansvar? Det hjelper alldeles ikke på, at hunder som ligger langt utenfor standaren ( og nei, ikke alle deler av en standard er ett tolkningsgrunnlag) eller har klare utfordringer når det kommer til livskvalitet, blir premiert. 

Setter jeg opp en hund som ikke kan puste uten besvær eller er 5-6 cm over maxgrensa, hvilke signaler gir det til oppdretterne? Det er nemlig beklageligvis ikke slik, at alle  er av den sorten som er opptatt av standard eller livskvalitet hos dyrene. 

Det er fortsatt oppdrettere og valpekjøpere. Det er alltid oppdrettere og valpekjøpere. Igjen. Dommere ser hunden 1 dag - noen ganger 1 dag en gang i blant, noen ganger 1 gang i løpet av hele hundens liv. Hvordan kan DE ha skylda for at en hund de ser 1 dag går i avl? 

Oppdrettere lever med hundene sine (de fleste av dem). De hører pusteproblemene, ser dysfunksjonelt eksteriør eller mentalitet, og de velger allikevel å avle på det, kanskje fordi at en eller flere dommere syns at den bikkja er pen. Er PEN grunn nok til å avle på en hund? Nei. Om man som valpekjøper velger oppdrettere som syns at det eneste kriteriet for å avle på en hund er hvordan den gjør det på utstilling, så støtter man de oppdretterne som avler på dysfunksjonelle hunder. Det er OPPDRETTER og VALPEKJØPER sitt ansvar. Ikke dommere. Sånn er realiteten - og det å prøve å skyve det ansvaret oppdrettere og valpekjøpere har over på dommere, er ansvarsfraskrivelse på høyt nivå, hjelper hverken i teori eller praksis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, jeg velger dommere og kommer til å fortsette å gjøre det. Noen dommere liker Nix og andre dommere liker min konkurrent. Nix og den andre er to vidt forskjellige typer. Jeg stiller ikke for en som ikke liker Nix, hvorfor i all verden skal jeg det? Uetisk, tja det får andre dømme. Jeg bryr meg skikkelig ikke :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I schäferhundklubben må forøvrig hunden stilles ut og få minst G på tysk mønster (tysk utstillingsform med skudd). Tidligere var kravet G på utstilling etter NKKs regler. Men dette gjør ikke at hunden er klarert for avl. Det betyr bare at den er kvalifisert for delta på avlsgodkjenning/kåring (må ha ferdselsprøve, K-test, FA eller bruksmeritter i tillegg).

På avlsgodkjenning/kåring blir hunden målt i alle bauger og kanter, tenner blir tellet, og hundens eksteriør vurderes ut i fra en ferdig oppsatt liste med punkter (se vedlagt bilde). Dersom hunden går gjennom det nåløyet, så kan den brukes i avl (innenfor schäferhundklubben). Det er flere hunder som har fått godkjent (og GODE) utstillingsresultater, som har blitt avvist på avlsgodkjenning/kåring pga størrelse, og også en sjelden gang pga gemytt (heldigvis ikke så ofte).

Ut i fra denne kan man jo se hundens sterke og svake sider, og kåringsdommer gir ofte også anbefalinger om avl. Hvor mye oppdrettere vektlegger dette vet man jo ikke, men man får i alle fall en ganske grei gjennomgang av hundens eksteriør.

I Tyskland, rasens hjemland, som også sliter med store hunder (naturlig nok sliter vi med det her også, siden de fleste parer med tyske hunder), så har de innført en størrelsesindeks, tilsvarende den norske HD-indeks. Etter flere målinger over lengre tid får hunden en "gjennomsnittshøyde", og ut i fra målinger av foreldre, søsken, avkom, slekt osv så lager de en høydeindeks. Over 100 betyr at hunden har større sannsynlighet for å avle store hunder, mens under 100 betyr at hunden har større sannsynlighet for å avle mindre hunder. Har man da en stor tispe, bør man bruke en tysk hannhund med en lav (dvs god) størrelsesindeks.

Enn så lenge har de ikke strammet inn helt på størrelse, dvs at de kårer fremdeles overstore hunder der nede, men forskjellen er nå at de faktisk skriver reell høyde på kåringsbeviset (66, 67, 68 osv), og ikke "65", uansett hvor gampestor hunden er. Da har man i alle fall som oppdretter mulighet til å finne ut av hundens reelle høyde, sånn at man ikke oppdager at hunden faktisk er tre cm for høy idet man ankommer for å pare.

JaroAvlsgodkjenningKOPI.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
×
×
  • Opprett ny...