Raptus og herjing inne

5 innlegg i emnet

Hei hei.

Dette er absolutt ikke et stort problem. Mer en bagatell jeg ønsker innspill og tips på.

Nå er Seeko 18 mnd. Han får brukt seg godt. Ingen tvil om det.

Han er unghund med mye hormoner. Det er vi fullt klar over.

På kveldene når vi er "ferdige" med alt av gjøremål for dagen setter vi oss ned i sofaen. Da starter det. Han kommer løpende og begynner å gire seg opp. Enten spinner rundt i ring for å ta hale eller bakfot ellers så prøver han å få oss med på herjelek og gjør alt han kan for å provesere:lol:

Vi har brukt å stoppe dette tvert å gi han en timeout hvor han står fastbundet og i det han roer seg så slipper han løs. Har selvfølgelig prøvd å stoppe det med å si nei. Da tar han det som en lek å det er vare morsomt.

Det virker også som det kan være pga at han er varm han girer seg opp. For noen ganger putta jeg han ut på terrassen for timeout men der la han seg bare rett ned for å sove og ville ikke inn. Så dette så jeg nesten ble en belønning for han for når jeg gikk til døra så kom han gladelig. Finner jeg halsbåndet så vil han leke katt og mus. Da står jeg stille å lurer han etterhvert bort.

Det snåle er at han har skjønt timeouten. Altså. Så fort jeg har koblet han fast så legger han seg ned og ser bort på oss. Da viser han oss at han er "rolig". Dette er bullshit fordi med en gang jeg har koblet han løs så er det på'an igjen. Har derfor prøvd å vare vente til han virkelig slapper av. Men er kanskje redd dette blir feil? At han da mister litt av "grunnen" til han skal være der.

Skjønner at denne raptus og herjegreia er normalt mtp hund og alder men det er ikke så greit å herje slik inne når bikkja er 45 kg. Og heller ikke at han hopper på oss og napper i oss for å få oppmerksomhet..

Så... tips for å stoppe denne "galskapen"?  Ser ikke for meg to svære beist drive på slikt når nr 2 kommer i hus:P 

Det nytter ikke å ha en fast plass for han fordi han blir så varm inne så han flytter seg ofte inne for å regulere varmen.

Han roer seg som regel greit etter dette og av og til gir gan seg kjappere enn andre ganger. Noen ganger funker det å ignorere, andre ganger er det kun timeout som funker. Dette har vi drevet med lenge nå... sånn ca 6 mnd kanskje.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan du ikke sette ham ut på terrassen før dere setter dere i sofaen og skal slappe av for kvelden? Så gjør du det FØR han begynner å tulle - problem solved :aww: 

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og ikke ta av ham halsbåndet i det hele tatt, så slipper du å lure det på? Kovu gikk med halsbånd inne til han var vel to år eller noe sånt.

Går det an å ignorere det, evt bare dytte ham ut på terrassen eller inn på et annet rom uten noe styr?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Be ham gå og legge seg? :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv om han ikke kan ha et fast sted å ligge, så kan du jo be han om å gå og legge seg da. Og om han reiser seg for å skifte liggepass så er jo det greit, men om han reiser seg for å monge, så bare ber du han gå å legge seg igjen. Krever at man er konsekvent og tålmodig, men det er veldig praktisk at den kommandoen der sitter. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Jeg la inn et innlegg om å få søndag, men om jeg ikke fikk det, tar jeg gjerne lørdag 5
    • Når min ble kastrert (litt ++ med jur, svulster mm.), fikk hun med antibiotika, smertestillende og sterke smertestillende ved behov. Kjenner desverre ikke igjen noe av det du beskriver.. Såret var tørt, fint og ingen direkte smerte der såret var. Hun var "på føttene", glad og fornøyd en dag eller to etter. Forøvrig har hun fått antibiotikakur og smertestillende hver gang hun har blitt skjært i. For å unngå infeksjon og lindre smerte. Katten fikk akkurat det samme.  
    • Haha! Vi har ikke frosk her, men Grimm jakter på veps og humle. Så jeg må jakte på bikkja så han ikke utrydder humlebestanden her. Det er bare han hører bzzz lyden av ei så ser en bare hele ansikte på bikkja går fra "w00t" til "KILL"  
    • @Mira2.0 Nei vi har ikke vært på kurs. Har en bekjent som har utdannelse innfor dyrevelferd og adferd. Er jo ikke spes på hund da, men hun sier at han er helt klart usikker, en mental brist/frynsete nerver kan det virke som (siden Vet sier bikkja er frisk - HD da), og som ikke har blitt bedre med kastrering (som kan gjøre usikre hannhunder mer usikker) og angrep fra annen hund. Smerter kan også være inne i bildet.  @KaisenTusen takk, varmer et slitent hjerteFint å vite at jeg ikke er alene, selv om det ikke gjør ting noe bedre for noen av oss da, *snort* misery loves company, eh?  @WelshenNemiJa er nok noe der, tusen takk for  @MalamutenNår det står på som værst er jeg veldig rådvill og har mest lyst til å grave meg ned. Kurs er ikke noe som kjøres så ofte her, for det meste valpekurs . Er ikke med i klubben fordi det blir rett og slett for langt unna  Han er værst når vi er i hjemmemiljøet, om vi er på ukjent plass så har han det så travelt med å lukte og komme seg fremover at han har ikke mye tid til å følge opp folk og dyr. Vi bor på en liten plass i ødemarka, der mange har hund, enten liten gneldresak el jakthund av et slag. Mange av disse går ikke overens med hverandre (litt som eierne, når jeg tenker meg om)
    • For meg kommer det helt an på, jeg tilpasser så langt det er mulig og kan godt ha en hund til, til feks trening og konkurranse om den første ikke ble som jeg har, så lenge den passer inn ellers. Jeg strekker meg vell generelt langt ifht adferdsproblemer osv også så lenge jeg har mulighet, selv om jeg i teorien er helt for at det er lov å omplassere eller avlive en sånn hund. Jeg blir fryktelig glad i hundene mine og å kvitte seg med dem på det ene eller det andre viset er såpass vondt at jeg er villig til å ofre mye før det skjer. Når det derimot går utover hunden på noe vis er det selvsagt på tide å ta affære uansett. Jeg synes man skal ta lærdom av sine feil valg så lenge det er det det går på så man ikke går i samme fella mange ganger og må bytte hund igjen og igjen av den grunn at den ikke passer, men at man får et sykt/dårlig individ av en ellers passende rase får man liksom ikke gjort så mye med. Og det er selvsagt greit å få seg en ny hund selv om man kvitter seg med en.
  • Nylig opprettede emner