Raptus og herjing inne

5 innlegg i emnet

Hei hei.

Dette er absolutt ikke et stort problem. Mer en bagatell jeg ønsker innspill og tips på.

Nå er Seeko 18 mnd. Han får brukt seg godt. Ingen tvil om det.

Han er unghund med mye hormoner. Det er vi fullt klar over.

På kveldene når vi er "ferdige" med alt av gjøremål for dagen setter vi oss ned i sofaen. Da starter det. Han kommer løpende og begynner å gire seg opp. Enten spinner rundt i ring for å ta hale eller bakfot ellers så prøver han å få oss med på herjelek og gjør alt han kan for å provesere:lol:

Vi har brukt å stoppe dette tvert å gi han en timeout hvor han står fastbundet og i det han roer seg så slipper han løs. Har selvfølgelig prøvd å stoppe det med å si nei. Da tar han det som en lek å det er vare morsomt.

Det virker også som det kan være pga at han er varm han girer seg opp. For noen ganger putta jeg han ut på terrassen for timeout men der la han seg bare rett ned for å sove og ville ikke inn. Så dette så jeg nesten ble en belønning for han for når jeg gikk til døra så kom han gladelig. Finner jeg halsbåndet så vil han leke katt og mus. Da står jeg stille å lurer han etterhvert bort.

Det snåle er at han har skjønt timeouten. Altså. Så fort jeg har koblet han fast så legger han seg ned og ser bort på oss. Da viser han oss at han er "rolig". Dette er bullshit fordi med en gang jeg har koblet han løs så er det på'an igjen. Har derfor prøvd å vare vente til han virkelig slapper av. Men er kanskje redd dette blir feil? At han da mister litt av "grunnen" til han skal være der.

Skjønner at denne raptus og herjegreia er normalt mtp hund og alder men det er ikke så greit å herje slik inne når bikkja er 45 kg. Og heller ikke at han hopper på oss og napper i oss for å få oppmerksomhet..

Så... tips for å stoppe denne "galskapen"?  Ser ikke for meg to svære beist drive på slikt når nr 2 kommer i hus:P 

Det nytter ikke å ha en fast plass for han fordi han blir så varm inne så han flytter seg ofte inne for å regulere varmen.

Han roer seg som regel greit etter dette og av og til gir gan seg kjappere enn andre ganger. Noen ganger funker det å ignorere, andre ganger er det kun timeout som funker. Dette har vi drevet med lenge nå... sånn ca 6 mnd kanskje.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan du ikke sette ham ut på terrassen før dere setter dere i sofaen og skal slappe av for kvelden? Så gjør du det FØR han begynner å tulle - problem solved :aww: 

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og ikke ta av ham halsbåndet i det hele tatt, så slipper du å lure det på? Kovu gikk med halsbånd inne til han var vel to år eller noe sånt.

Går det an å ignorere det, evt bare dytte ham ut på terrassen eller inn på et annet rom uten noe styr?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Be ham gå og legge seg? :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv om han ikke kan ha et fast sted å ligge, så kan du jo be han om å gå og legge seg da. Og om han reiser seg for å skifte liggepass så er jo det greit, men om han reiser seg for å monge, så bare ber du han gå å legge seg igjen. Krever at man er konsekvent og tålmodig, men det er veldig praktisk at den kommandoen der sitter. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Et kapittel er over, en herlig, vakker dame på 92 år tok sine siste åndedrag i dag
      Hun har levd 91 av dem som en ordentlig sprek dame, og det var godt hun fikk slippe nå. Hun har ikke vært kontaktbar siden lørdag/søndag men har stadig hatt smerter.  Altså, sykehjemmet der er bare helt fantastiske. Vi har blitt kjent med sikkert 20 forskjellige personer, og hver og en av dem er bare så utrolig herlig. Oppriktig interessert i pasienter, oppriktig interessert i faget og oppriktig interessert i pårørende. Aldri vært borti liknende. Ikke èn eneste en vi sitter igjen med et dårlig inntrykk av. I tillegg hadde hun fastvakt HVER eneste natt (ok,utenom en, men da satt det familie der istede) som stadig sa at vi kunne dra hjem dersom vi ønsket det, de lovet å passe godt på henne. I tillegg virket det som de hadde nok ansatte på jobb til enhver tid. Har ikke opplevd en eneste stresset ansatt på de to ukene+ vi har vært der.  Det er nesten litt merkelig, vi har sittet der dag ut og dag inn i to uker. Hva skal man liksom finne på nå?  Har sittet to uker og snakket med folk jeg aldri har møtt før en gang, men nå er det nesten så jeg bare vil dra hjem til dem og snakke med de, akkurat som vi har blitt en liten familie. For en fantastisk gjeng mennesker. Kommer oppriktig til å savne de, liksom. Hun hadde ingen egne barn, men likevel hadde hun minst 6 forskjellige personer innom hver dag. Sykehjemmet var helt imponert, de hadde ikke vært borti liknende oppmøte fra familie der de ikke hadde egne barn.  De har fått kake og hver og en har fått masse skryt og takk. Det fortjener de virkelig. DIT skal jeg når jeg trenger det, altså!  Vi fikk servert mat til alle måltider, hvis noen gikk ut og røyket kom de løpende inn på rommet for at den som satt igjen (som oftest meg, jeg røyker ikke) ikke skulle sitte alene. De spurte om det gikk bra med oss, de spurte om vi trengte noe, om det var noe de kunne gjøre. Hele tiden   I natt skal jeg sove uten å forvente en telefon om at det har skjedd noe. Det blir godt. Har slitt meg ut i to uker så smellen kommer nok veldig straks. Men frem til det skal jeg være glad for at ting ble som de ble. Ingen lever for evig, men dette her var en verdig og flott avslutning på et flott og langt liv. 
    • Mannfolk altså....  Det å tipse meg om serier som er bra er dårlig gjort når klokka er 21... jeg har sittet og sett 5 episoder på rappen av Designated Survivor, og jeg tenker akkurat nå på om jeg skal legge meg, eller om jeg skal se en episode til. Han skal få høre det! 
    • Det er der jeg ser klarest at gubben ikke kunne hatt Uno alene. Han tror at Uno får nok aktivitet og stimuli ved å gå to turer på ca 45 min pluss tisseturer morgen og kveld... vanlige båndturer på fortau og gatelangs i boligområde, i gangfart. Og gubben går såpass sakte at jeg blir utålmodig, det er ikke bare hunden som har lyst å trekke litt i båndet da. Stimuli på sånne turer er sniffing av flekker, fiksering/utagering om vi møter andre hunder, og å gire seg opp pga katter. Han ser ikke poenget i å delta på miljøtrening, lydighetstrening, hundesporter eller fellesturer, han gidder ikke gå i skogen så Uno får løpe løs. Inne vil han helst ha en hund man ikke merker noe til bortsett fra kos, han kan være med på litt lek om han kan se på tv/pc samtidig. Som aktiv unghund ville det fort blitt en hund med overskuddsenergi og unoter av ham om det var alt han fikk.
    • I dag blir denne fantastiske frøkna 4 år gammel! Noe som også betyr at hun om få dager har bodd sammen med oss i ett år  Valpe-Lyn og mamma-Lotte, bilder lånt fra oppdretter. Siste to av Papillon, såklart  
    • Absolutt. Å "gå tur" (med hunden i bånd, gangfart) er ikke et godt mål på aktivisering for hunder
  • Nylig opprettede emner