Raptus og herjing inne

5 innlegg i emnet

Hei hei.

Dette er absolutt ikke et stort problem. Mer en bagatell jeg ønsker innspill og tips på.

Nå er Seeko 18 mnd. Han får brukt seg godt. Ingen tvil om det.

Han er unghund med mye hormoner. Det er vi fullt klar over.

På kveldene når vi er "ferdige" med alt av gjøremål for dagen setter vi oss ned i sofaen. Da starter det. Han kommer løpende og begynner å gire seg opp. Enten spinner rundt i ring for å ta hale eller bakfot ellers så prøver han å få oss med på herjelek og gjør alt han kan for å provesere:lol:

Vi har brukt å stoppe dette tvert å gi han en timeout hvor han står fastbundet og i det han roer seg så slipper han løs. Har selvfølgelig prøvd å stoppe det med å si nei. Da tar han det som en lek å det er vare morsomt.

Det virker også som det kan være pga at han er varm han girer seg opp. For noen ganger putta jeg han ut på terrassen for timeout men der la han seg bare rett ned for å sove og ville ikke inn. Så dette så jeg nesten ble en belønning for han for når jeg gikk til døra så kom han gladelig. Finner jeg halsbåndet så vil han leke katt og mus. Da står jeg stille å lurer han etterhvert bort.

Det snåle er at han har skjønt timeouten. Altså. Så fort jeg har koblet han fast så legger han seg ned og ser bort på oss. Da viser han oss at han er "rolig". Dette er bullshit fordi med en gang jeg har koblet han løs så er det på'an igjen. Har derfor prøvd å vare vente til han virkelig slapper av. Men er kanskje redd dette blir feil? At han da mister litt av "grunnen" til han skal være der.

Skjønner at denne raptus og herjegreia er normalt mtp hund og alder men det er ikke så greit å herje slik inne når bikkja er 45 kg. Og heller ikke at han hopper på oss og napper i oss for å få oppmerksomhet..

Så... tips for å stoppe denne "galskapen"?  Ser ikke for meg to svære beist drive på slikt når nr 2 kommer i hus:P 

Det nytter ikke å ha en fast plass for han fordi han blir så varm inne så han flytter seg ofte inne for å regulere varmen.

Han roer seg som regel greit etter dette og av og til gir gan seg kjappere enn andre ganger. Noen ganger funker det å ignorere, andre ganger er det kun timeout som funker. Dette har vi drevet med lenge nå... sånn ca 6 mnd kanskje.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan du ikke sette ham ut på terrassen før dere setter dere i sofaen og skal slappe av for kvelden? Så gjør du det FØR han begynner å tulle - problem solved :aww: 

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Og ikke ta av ham halsbåndet i det hele tatt, så slipper du å lure det på? Kovu gikk med halsbånd inne til han var vel to år eller noe sånt.

Går det an å ignorere det, evt bare dytte ham ut på terrassen eller inn på et annet rom uten noe styr?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Be ham gå og legge seg? :P

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Selv om han ikke kan ha et fast sted å ligge, så kan du jo be han om å gå og legge seg da. Og om han reiser seg for å skifte liggepass så er jo det greit, men om han reiser seg for å monge, så bare ber du han gå å legge seg igjen. Krever at man er konsekvent og tålmodig, men det er veldig praktisk at den kommandoen der sitter. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • I mitt tilfelle, bare så det ikke blir tatt helt ut av kontekst, så er navnet på min hund brukt i min omgangskrets. For all del, jeg synes jo navnet er kult, og har jo i den forstand ikke rettmessig eierskap til navnet, men det blir litt respektløst på en måte (uten å tråkke noen på tærne ) Som jeg selv skrev tidligere kunne det aldri ha falt meg inn å brukt et "unikt" navn på noen av mine dyr som jeg allerde visste var brukt (for min del gjelder det jo da både i min vennekrets/omgangskrets, men også mer eller mindre globalt.) Selv om jeg føler og mener det, har jeg jo ingen rett til å bestemme over andre og andres meninger, men det var jo heller ikke spørsmålet til trådstarter Som sagt, vil noen kalle dyret sitt for Moltres, Mew, Tirith, Nagini eller Celebi, så må de for all del bare gjøre det, men JEG synes for det første det blir litt ubehagelig fordi jeg har brukt tid på å finne navnene og de har en betydning for meg, men også fordi jeg er en av de som faktisk søker side opp og side ned og ser etter om navnet er brukt av andre nettopp fordi jeg vil ha det så unikt som mulig. Det i seg selv er jo ikke ubehaglig, men slik som med Nagini for eksempel, som ikke levde et spesielt langt liv, men som betydde (og fortsatt betyr) så utrolig mye for meg, så vekker det en del følelser som er vonde å kjenne på, om det skulle oppstå en slik situasjon hvor jeg hører at andre har brukt navnet. Og nettopp det gjør det ubehagelig. Det er sikkert slik for de som har en Tassen, Kira eller Balder og, men la oss være realistiske...Det skal ganske mye til for at du aldri har møtt en hund med slike navn, kontra navnene som jeg velger å bruke på mine, eller som flere andre her bruker.  For så vidt er det jo også ganske greit å vite HVILKEN hund det er snakk om, slik at det ikke blir "Du vet Kari Nordmann sin Balder..?" kontra "Vel, Moltres gjorde det greit i helgen" Hvert fall innenfor rasemiljøet og hundeklubben.    Så ja, mye går på følelser, men ingen kan nekte for at det er mer praktisk og enklere å ha kontroll på hvilken hund man snakker om med unike navn Jeg står ennå for at jeg ØNSKER å få ha navnene "mine" i fred, slik som jeg lar andres navn være, og er det noen bekjente av meg som velger å bruke navnene som jeg har brukt blir jeg faktisk både skuffet og lei meg, og ikke minst synes at det tyder på mangel av kreativitet hos de, men jeg sier det ikke. Jeg bare tenker det. Og skulle de måtte lese dette nå og de tar seg nær av hva jeg føler, tenker og mener, så har de vel kanskje en grunn til å føle seg "truffet". 
    • Jeg sitter her og er glad for at jeg alltid har vært heldig med fastlegene mine. Engasjerte, dyktige og empatiske mennesker. 
    •   Rottisklubben har bare hatt mye annet tull  men schäferhundklubben har måtte hatt ambulanse har jeg hørt  
    • Tulipanblomstring i Nederland   
    • Mye rart i alle yrker, men blir liksom så ekstra tydelig i legeyrket og tilsvarende, for konsekvensene kan bli så grusomme     
  • Nylig opprettede emner