Noen som har erfaring med valp i Spania?

11 innlegg i emnet

Vi bor i Spania og har nettopp fått oss en labrador valp.

Det er flere som sier at valpen ikke kan være på bakken ute, når den er så liten.

Er det noen som vet hvorfor? Jeg kan ikke nok spansk til å forstå forklaringene her nede :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Slenger bare ut et forslag, men kan det være fordi det blir veldig varmt på bakken, spesielt på asfalt? Legger jo selv merke til hvordan det kan svi når sola her stekt på sand eller stein.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Smittefare fra ting den kan finne på å spise? Vet ikke hvilke vaksiner og kurer som er vanlig for valper før levering der?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har de sånt som mangoworms i Spania? Parasitter valpen kan få fra sand/jord eller ting den kan finne på å spise?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt om noe mangoworms i Spania.

Men de har noen parasitter her, og den er vaksinert, og har fått ormekur før levering.

Lucky skal ha to vaksiner, 25 januar og 15 februar, da også mot rabies.

Det er ikke veldig varmt i bakken heller. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Nei, de sier at den ikke skal på bakken i heletatt.

syns det virker litt rart.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hørt at i utlandet så holder man gjerne valpen innenfor egen eiendom fram til den er 12 uker, når den har fått de vaksinene den skal ha og har et bedre immunforsvar. Kanskje det ligger noe i det? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da jeg bodde i Brasil fikk jeg vite at valper ble holdt på egen eiendom /hage til de ble 12-14 uker. Grunnen var den store smittefaren det er på gatene der. Risikoen var for stor for de små valpene rett og slett.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er som det nevnes over her på grunn av smittefare for valpen!

Mye løshunder og streifende hunder som ikke er vaksinerte fører med seg smitte av diverse. Valper er spesielt utsatt for en del parasitter, virus og bakterier. Derfor anbefales det å holde valpen unna til den har fått alle vaksiner dersom en ikke kan garantere at valpen kun ommgåes fullvaksinerte voksne hunder i tiden før.

Det finnes blant annet parvo i spania (hvor utbredt det er vet jeg ikke) som kan overleve flere år i riktig miljø. Så i områder der det kan finnes hunder med parvo er det derfor heller ikke anbefalt å ha hunden ute på bakken. 

Det høres veldig spesielt ut for oss nordmenn som er vandt til å begynne sosialisering med andre hunder omtrent samme dag som en får valpen og som slipper å bekymre oss for mye av disse patogenene. Jeg stusset veldig over det selv første gang jeg hørte at folk her i Polen hadde kjøpt hund og ikke ville/kunne ha med valpen ut på tur.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar. Har fått vite at valpen kan være litt ute, men at vi må være forsiktig med tiss og bæsj, samt hilse på andre hunder. Pluss sand og jord pga sandorm.

snakket med veterinær og spurte :)

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Arak, Ouzo, Punch, Raki, Rom, Schnapps, Jäger, Bar, Martini.
    • Disse to ELSKER hverandre, det er så tydelig å se. Hver dag.
    • Både - og.
      Den eldste har ikke hatt så mye interesse av hund. Dvs han har turet dem (uten at jeg har spurt) og løpt med dem. og ser ikke verdien i å løpe turer/jogge UTEN hund. Da han var 12 - 13 år gammel ble han sendt på diverse kurs med hund, noe han hadde morro av (klikke-trening) og lærte hundene masse tullete triks uten praktisk nytte... De hadde det morro da. Han greidde en gang ved uhell (løp ned en trapp, tok sats og hoppa ned fem siste trinn - i skyggen under siste trinnet lå en hund....) å skade en hund som nekta å tilgi han. Så han fikk litt nok tror jeg av å hver dag bli møtt i døra etter skolen av en hund som flekka tenner til han (hun kom ALDRI til å bite - det var veldig tydelig, så derfor ble hun værende selv om hun knurra til en av ungene).
      Den nest eldste knyttet seg veldig til EN hund gjennom oppveksten. Dessverre en hund vi måtte omplassere. Etter dette mista han helt interessen av hund, men har passa dem når vi har bedt om det, og jobba en sommer som assistent på hunde-pensjonat. Og var flink der. Yngste pode koser med dem. Thats it. Jentungen er like hundegal som sin mor, noe hun alltid har vært. Og siden hun ikke vet om en tilværelse uten hund så handler hun dem helt uten frykt og begrensninger, størrelse betyr ikke noe. Inkudert skrulle-hunden som vi hadde til pass her i juleferien. Resten av familien nekta å forholde seg til han - hun visste intuitivt hvordan håndtere han uten at han greidde å skade henne. Hun har planlagt et liv med hund, med hundesport og oppdrett og med en planlagt utdannelse som også involverer hund...
        Hundene vi har hatt (eidd selv), har alle med ETT unntak -levd i sameksistens og fred og fordragelighet med ungene, og bortsett fra denne ene har jeg adrig vært redd for at hundene skulle skade noen av ungene. Denne ene ble omplassert til familie uten små barn. Han likte store barn, men av en eller annen grunn greidde han ikke like små barn. Og den tiden hadde var yngste såpass liten at hun ikke hadde hatt noe å stille opp med om han hadde gjort alvor av truslene sine. I praktisk hverdag har det gått ihop fordi vi ha involvert hundene i hverdagen, med på de samme aktivitetene som ungene har vært med på. Så våre hunder har alle blitt vant til fotballbaner og idrettshaller, så vel som fjellturer og barneselskap i hagen.
    • Fiken spiser alt jeg gir henne, som hun tåler (prøvd å gi henne løk bare for å se og det ville hun ikke ha), men i litt varierende grad. Agurk, paprika og gullerot er klare favoritter! Bær plukker hun selv, spesielt blåbær (og noen røde bær som faller av et tre/busk her - jeg greier ikke få henne til å slutte ) Også liker hun wasabi  
  • Nylig opprettede emner