Noen som har erfaring med valp i Spania?

11 innlegg i emnet

Vi bor i Spania og har nettopp fått oss en labrador valp.

Det er flere som sier at valpen ikke kan være på bakken ute, når den er så liten.

Er det noen som vet hvorfor? Jeg kan ikke nok spansk til å forstå forklaringene her nede :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Slenger bare ut et forslag, men kan det være fordi det blir veldig varmt på bakken, spesielt på asfalt? Legger jo selv merke til hvordan det kan svi når sola her stekt på sand eller stein.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Smittefare fra ting den kan finne på å spise? Vet ikke hvilke vaksiner og kurer som er vanlig for valper før levering der?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har de sånt som mangoworms i Spania? Parasitter valpen kan få fra sand/jord eller ting den kan finne på å spise?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke hørt om noe mangoworms i Spania.

Men de har noen parasitter her, og den er vaksinert, og har fått ormekur før levering.

Lucky skal ha to vaksiner, 25 januar og 15 februar, da også mot rabies.

Det er ikke veldig varmt i bakken heller. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Kan det være at de mente at den ikke skal gå i trapper?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, de sier at den ikke skal på bakken i heletatt.

syns det virker litt rart.. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har hørt at i utlandet så holder man gjerne valpen innenfor egen eiendom fram til den er 12 uker, når den har fått de vaksinene den skal ha og har et bedre immunforsvar. Kanskje det ligger noe i det? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da jeg bodde i Brasil fikk jeg vite at valper ble holdt på egen eiendom /hage til de ble 12-14 uker. Grunnen var den store smittefaren det er på gatene der. Risikoen var for stor for de små valpene rett og slett.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er som det nevnes over her på grunn av smittefare for valpen!

Mye løshunder og streifende hunder som ikke er vaksinerte fører med seg smitte av diverse. Valper er spesielt utsatt for en del parasitter, virus og bakterier. Derfor anbefales det å holde valpen unna til den har fått alle vaksiner dersom en ikke kan garantere at valpen kun ommgåes fullvaksinerte voksne hunder i tiden før.

Det finnes blant annet parvo i spania (hvor utbredt det er vet jeg ikke) som kan overleve flere år i riktig miljø. Så i områder der det kan finnes hunder med parvo er det derfor heller ikke anbefalt å ha hunden ute på bakken. 

Det høres veldig spesielt ut for oss nordmenn som er vandt til å begynne sosialisering med andre hunder omtrent samme dag som en får valpen og som slipper å bekymre oss for mye av disse patogenene. Jeg stusset veldig over det selv første gang jeg hørte at folk her i Polen hadde kjøpt hund og ikke ville/kunne ha med valpen ut på tur.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar. Har fått vite at valpen kan være litt ute, men at vi må være forsiktig med tiss og bæsj, samt hilse på andre hunder. Pluss sand og jord pga sandorm.

snakket med veterinær og spurte :)

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Fikk første helt egne hunden da jeg gikk 2. året på vgs, en omplasseringshund. Hadde mye hjelp fra foreldrene mine da, så jeg kan vel ikke si at jeg hadde ansvaret 100% alene, selv om jeg gjorde det meste selv. Denne hunden ble med på flyttlasset etter vgs. Jeg flytta sammen med ei venninne og begynte på en høgskole der jeg flytta. Fant ut at studiet ikke var noe for meg og droppa ut etter etpar måneder når jeg kjøpte min første valp. Hadde jeg vært hakket mer fornuftig da mtp. økonomi, så hadde jeg venta, men det gikk nå bra likevel(jeg levde kun på studielån, og hadde 3400 å leve for etter at husleie og strøm var betalt). Etter dette året hadde jeg et jobbår før jeg begynte på en bachelorutdanning. Pga. diverse omstendigheter ble første hunden avlivet, og jeg henta meg ny valp rett før sommerferien 1. studieår. Rett før jul i fjor ble den andre avlivet, og jeg kjøpte valp i februar, to uker før bacheloroppgaven startet.  Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg har valgt å ha hund i studietiden. Det har tidvis blitt litt trangt økonomisk, men jeg har aldri bodd alene, og de 3 siste årene har jeg hatt samboer. Jeg har derfor stort sett alltid hatt hundepass om jeg ville delta på noe sosialt, så jeg har ikke følt meg begrensa der. Jeg bodde her et år før jeg begynte på studie, og dannet et nettverk av hundefolk som jeg er mest med, derfor var ikke det sosiale blant studiekamerater så viktig. Jeg har 2-3 som jeg regner med å holde kontakten med nå etter studieslutt.  Det eneste jeg kan si jeg følte jeg ofra noe for, er utenlandspraksis. Jeg skulle veldig gjerne gjort det, men hadde ikke samvittighet til å reise fra hundene med sambo i 3 måneder. Ellers synes jeg ikke jeg har ofra noe faktisk.  Jeg ville tenkt litt over hvor sosial du er og hvor mye sosial du ønsker å være på kveldstid. Noen liker det, noen ikke. Du må finne ut hva slags person du er. Jeg har ikke hatt noe problemer med å kombinere sosialt nettverk med hund, fordi jeg stort sett er sammen med andre som er interessert i hund. Tenk også litt økonomi. Det koster å ha hund, og det er ikke akkurat mye du får i studiestøtte, selv med fult lån og stipend. Jeg har jobbet ved siden av mine bachelorstudier alle 3. årene. Minst hver 3. helg. 
    • Det er absolutt marerittet! tok ikkje mange sekunda før eg konkluderte med magedreiing når eg såg den magen... Var innstilt på det verste når vi køyrte til dyrlegen... vågde ikkje stoppe underveis for å sjekke på ho, det var berre å komme seg fortast mulig fram.. Men so utrulig godt å sjå at ho gikk for eiga maskin med logrehalen i gang på vei inn til dyrlegen!
    •  Åh, det der er mitt største mareritt, så uendelig bra at dere kom fram i tide  
  • Nylig opprettede emner