Stor shetland sheepdogs

9 innlegg i emnet

Nå har ikke jeg planer om å få meg ny hund riktig enda, men sitter jo selvfølgelig å tenker litt.

Jeg hadde egentlig i utgangspunktet slått fra meg rasen shetland sheepdog siden de jeg hadde møtt til da var ofte veldig pinglete og litt for små for min smak.

Nå i ettertid derimot så har jeg jo sett at det ikke er alle som er så grusom pinglete og at de finnes i større varianter en hva jeg først trodde.

Så lurer jeg egentlig på, disse som er endel større en de vanlige, er det noe som avles på/ er ok i henhold til NKK osv eller er dette å se på som en feil? 

Finner ikke noe konkret på netter så ble litt nysgjerrig 😏

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva legger du i "endel større", da? 

Shetland sheepdog er en ganske lite homogen rase, bare innad i et og samme kull kan det være store størrelsesforskjeller. Jeg vet om sheltier som er bare rett over 30cm høye, og sheltier som er nesten 50cm. Det er derfor vanskelig å vite hva du får. Det er jo ikke innenfor standarden, men i tillegg til at for store sheltier kan dukke opp uansett, finnes det endel oppdrettere som avler mer for bruk i agility og velger å ikke fokusere spesielt på høyde. Du kommer jo ikke så langt i utstillingsringen med en som alt for stor, men det regner jeg med du vet. Har selv ei tispe på rundt 40cm, hun var ihvertfall den minste i sitt kull fra de ble født til de var hvertfall 9 uker, etter det har jeg ikke møtt kullsøsknene, men min ble jo altså et par cm for stor i henhold til standard. Jeg ble jo egentlig bare fornøyd med det, er heller ikke fan av de pinglete sheltiene, hverken i høyde eller bygning. I tillegg er hun nå i øvre sjiktet i medium klassen i agility, så det er også en liten fordel skulle det vise seg at jeg overkommer frykten for konkurrering en vakker dag :P 

For å oppsummere så er det altså endel sheltier som er større, men problemet er at det kan være vanskelig å ende opp med en som er den størrelsen man liker fordi du vet aldri helt hvordan valpene utvikler seg. Men det er ikke umulig, og hvis du kjøper fra en kombinasjon som har veldig jevne størrelser (både bakover og på siden), så er du mer trygg på hva som kommer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg møter sheltier av alle størrelser hele tiden. Fra de bittesmå og søte, til de som er så store at de minner mer om collier. I utstilling slår de ned på for store hunder, av det jeg har fått med meg.

Hvor lett det er å finne en valp som ender med å bli stor, er kanskje en annen sak, som Mackenzie nevner

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har sett noen som jeg er usikker på om er små collier eller sheltier. :)

Men stor + stor betyr ikke nødvendigvis at det kommer store valper.. Store/små valper kan også vokse seg forskjellige. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja okei :)

Nei, jeg regna med at utstilling ikke var noe særlig for de med litt størrelse på. Heller mer mot aggility og lydighet eventuelt :)

Takk for informasjon. Da vet jeg i allefall litt mer med tanke på senere 😊

Endret av Lappisen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).

Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Endret av Petra

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).
Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Høyden i large er 55-65 cm. Altfor høyt for hunder på 43 cm, etter min mening. Og har man en sheltie i large, blir man nesten garantert utkonkurrert av border colliene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om du ønsker å trene å konkurrere i agility er jeg enig i de andre her - ikke gå for stor sheltie. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, Petra skrev:

Hvis du ønsker å konkurrere agility ønsker du heller ikke en sheltie som er er noe særlig høyere enn det standarden tilsier... Maxhøyden for hanner er vel 40-41 cm om jeg ikke husker feil. Det finnes en haug tisper på omtrent den størrelsen også. Samtidig går grensa mellom medium og large i agility på 43 cm. Hunden skal altså ikke være mye over maxhøyde for å måtte gå i large-klassen. Nå husker jeg ikke hva hinderhøyden er i large, men den er såpass høy at de minste hundene kan slite med høyden både i form av flere riv, langsommere fart og større belastning på kroppen. Har i hvert fall hørt mange med små large-hunder klage over akkurat dette. Så det er veldig mye bedre å gå for en valp fra normalt store linjer og håpe at den holder seg innenfor medium-grensa, eller velge en rase med litt mer passende størrelse (som for eksempel border collie, belger osv).

Velger du tispe er sjansen for å bikke over i large noe mindre, selvsagt, men som de andre skriver er størrelsen hos sheltie såpass uforutsigbar at du ikke er garantert noe som helst.

Standarden sier 37 som idealhøyde for hannhunder, +/- 2,5 cm, så 39,5 er maxhøyde :) Max for tisper er 38 cm (idealhøyde 35,5 cm).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Fikk første helt egne hunden da jeg gikk 2. året på vgs, en omplasseringshund. Hadde mye hjelp fra foreldrene mine da, så jeg kan vel ikke si at jeg hadde ansvaret 100% alene, selv om jeg gjorde det meste selv. Denne hunden ble med på flyttlasset etter vgs. Jeg flytta sammen med ei venninne og begynte på en høgskole der jeg flytta. Fant ut at studiet ikke var noe for meg og droppa ut etter etpar måneder når jeg kjøpte min første valp. Hadde jeg vært hakket mer fornuftig da mtp. økonomi, så hadde jeg venta, men det gikk nå bra likevel(jeg levde kun på studielån, og hadde 3400 å leve for etter at husleie og strøm var betalt). Etter dette året hadde jeg et jobbår før jeg begynte på en bachelorutdanning. Pga. diverse omstendigheter ble første hunden avlivet, og jeg henta meg ny valp rett før sommerferien 1. studieår. Rett før jul i fjor ble den andre avlivet, og jeg kjøpte valp i februar, to uker før bacheloroppgaven startet.  Jeg angrer ikke i det hele tatt på at jeg har valgt å ha hund i studietiden. Det har tidvis blitt litt trangt økonomisk, men jeg har aldri bodd alene, og de 3 siste årene har jeg hatt samboer. Jeg har derfor stort sett alltid hatt hundepass om jeg ville delta på noe sosialt, så jeg har ikke følt meg begrensa der. Jeg bodde her et år før jeg begynte på studie, og dannet et nettverk av hundefolk som jeg er mest med, derfor var ikke det sosiale blant studiekamerater så viktig. Jeg har 2-3 som jeg regner med å holde kontakten med nå etter studieslutt.  Det eneste jeg kan si jeg følte jeg ofra noe for, er utenlandspraksis. Jeg skulle veldig gjerne gjort det, men hadde ikke samvittighet til å reise fra hundene med sambo i 3 måneder. Ellers synes jeg ikke jeg har ofra noe faktisk.  Jeg ville tenkt litt over hvor sosial du er og hvor mye sosial du ønsker å være på kveldstid. Noen liker det, noen ikke. Du må finne ut hva slags person du er. Jeg har ikke hatt noe problemer med å kombinere sosialt nettverk med hund, fordi jeg stort sett er sammen med andre som er interessert i hund. Tenk også litt økonomi. Det koster å ha hund, og det er ikke akkurat mye du får i studiestøtte, selv med fult lån og stipend. Jeg har jobbet ved siden av mine bachelorstudier alle 3. årene. Minst hver 3. helg. 
    • Det er absolutt marerittet! tok ikkje mange sekunda før eg konkluderte med magedreiing når eg såg den magen... Var innstilt på det verste når vi køyrte til dyrlegen... vågde ikkje stoppe underveis for å sjekke på ho, det var berre å komme seg fortast mulig fram.. Men so utrulig godt å sjå at ho gikk for eiga maskin med logrehalen i gang på vei inn til dyrlegen!
    •  Åh, det der er mitt største mareritt, så uendelig bra at dere kom fram i tide  
  • Nylig opprettede emner