Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville


Aea
 Share

Recommended Posts

Alle hunder er levende vesener lever, og alle hunder kan være villstyringer. Valper er mer villmenn enn voksne hunder. Men noen raser er naturlig mer bedagelige enn andre. Hunder er som folk, det er individforskjeller. 

Kombinasjon av valgt av riktig rase ifht eiers aktivitets nivå og graden av oppdragelse, vil jo ha en vesentlig rolle å si  mtp hvor rolig hunden blir med alderen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det Red Merle sa.

Er forøvrig også uenig i at "god oppdragelse" = rolig hund. Jeg ønsker ikke rolige, bedagelige hunder. Jeg vil ha hunder som er på grensa til sinnsyk, som spretter opp når jeg reiser meg, som er opptatt av hva jeg driver med til enhver tid, som er ville og som alltid har massemassemasse energi :D Det betyr ikke at de er dårlig oppdratt. :sleep:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Aea skrev:

Er egentlig alle hunderaser ville og med masse energi i utgangspunktet? Er det eieren som får de til å bli roligere ved god oppdragelse?

Nope. Ikke etter min erfaring.. 

Det er så store  individuelle forskjeller på hunders energinivå og den endrer seg over tid,  så jeg tror faktisk ikke det har så mye med oppdragelse å gjøre som mange eiere av rolige hunder liker å tro :P

Jeg har en av hver. En spinnvill liten gjeterhund og en sindig trekkhund.  Og jeg har hatt mange forskjellige - både rolige og spinnville - opp igjennom årene.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke interessert i at hunden skal ha aktivitetsnivået til en sofapute. Jeg ønsker å konkurrere, og da må det være en viss iboende intensitet og arbeidslyst hvis man skal komme noen vei. Jeg ønsker meg initiativ og livsglede, en passivisert hund har i alle fall ikke jeg bruk for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo an å skille mellom rolig og passiv også... Odin kan definitivt slappe av, men spesielt passiv er han nå ikke. Kovu er bedagelig av natur og ikke spesielt på eller arbeidsvillig, det har både med individ og type hund å gjøre. Jeg kjenner forøvrig også hunder som jeg vil karakterisere som "ville" og energiske som ikke er spesielt arbeidsvillige... Er veldig enig med @Mud her, dette er individforskjeller og raseforskjeller.

Men valper og unghunder av alle raser er selvfølgelig mye mer energiske enn voksne, det er naturlig, og de (fleste) lander en del når de blir voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det å være rolig inne, ikke hoppe osv er oppdragelse, men ellers er det nok mer genetikk i om en hund er rolig eller vilter. Hvor fort den reagerer ligger nok i hovedsak i genetikken. Og så tror jeg faktisk hundens fysiske form har litt å si for om den er vilter eller rolig. Langt fra alltid, men overvektige hunder som får lite fysisk aktivitet er ofte roligere. Men så påvirker eiers personlighet ganske mye også. Og om hunden bor med andre hunder. Så svaret er både ja og nei samtidig? Genetikk/rase/individ har mye å si, men ikke alt.

Mja, både og. En hund som er rolig i utgangspunktet, blir ikke mer "vilter" av å være i topp form. Mens en vilter hund ikke nødvendigvis behøver å være i god form (ofte tvert i mot) Men, som du sier, overvektige hunder som får lite mosjon, er jo oftest rolige. Så spørs det hva som kom først, av høna eller egget?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AV-knapp må læres. Jeg har i utgangspunktet en veldig energisk og vilter hund. Jeg elsker at hun er slik, men jeg brukte de første 4 månedene av valpetiden hennes til å kun trene RO. Så hun fant ut, med trening og veldig konsekvent grensesetting fra min side at innendørs er vi ROLIGE. Noe annet tolereres ikke rett og slett. Selvfølgelig reagerer hun raskt om noe skjer, men hun roer seg også raskt igjen på kommando.
Men det krever en del trening første 2 leveårene, og eier må være innstilt på å bruke TID. Noen quick-fix løsing finnes ikke på dette heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har holdt mye på med ro-trening med min. Jeg vil ikke ha en villstyring inne. Hun er veldig på med en gang jeg reiser meg, men hun har skjønt at hun kommer for eksempel ingen vei med å løpe mot meg og smelle frambeina i låra mine. Dessuten skal hun bli når jeg sier bli, fordi det er irriterende med ei som ikke kan ligge rolig, men spretter opp så fort jeg reiser meg. Jobber fortsatt med å få henne til å innse at hun slipper ikke ut døra før hun sitter pent i gangen og venter til jeg er klar og sier værsågod. Det hjelper ikke å hoppe, danse og bjeffe fordi man er så innmari glad og ikke kommer fort nok ut døra, liksom. Beina i bakken, sitt rolig og hold munn. Det er greit å synge litt opera i gangen fordi man gleder seg sånn, da. Det er innafor. Det er heller ikke lov å løpe rundt ute og bjeffe som en gal fordi vi skal ut på tur. Vær stille så jeg ikke får gnagsår i øra, liksom. Det begynner å komme seg det også. Hun har slutta å bjeffe inne. Har slutta å bråke når det kommer folk. Ligger rolig og slapper av inne. Hun har som de fleste andre roa seg veldig i det siste, og har nå passert to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesj, det vil jeg ikke si. 

Hunder er levende vesen med personlighet. Jeg oppfatter det sånn at noen hunder bare er litt dorskere av personlighet, mens andre er villere. Noen vil oppdra hunden på en slik måte at den blir mer energisk og villere enn den kanskje var i utgangspunktet, mens andre oppdrar hunden slik at den får mer impulskontroll. Kjenner flere som har veldig bedagelige hunder og som prøver å gire de opp ifm trening og sånn, men det er ikke alltid dét går. Har inntrykk av at de ikke har funnet nøkkelen til motivasjonen til hunden i de tilfellene.  Tror det avhenger av rase, arv, miljø og personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...