Den store barne og babytråden 2017

2,707 innlegg i emnet

5 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Ikke helt observant han faren din? :D

 

4 minutter siden, QUEST skrev:

Og hvordan forklarte du det? Slik langvarig 'pass'? At eierene var på jordomseiling? :P

Jeg var omtrent aldri hjemme. Var jeg hjemme, så kom jeg som regel etter alle hadde lagt seg og dro midt i morgenstresset hos resten. Hadde kjæreste som jeg som regel var hos, og mamma passet hundene om det var krise :P

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Mud skrev:

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Eureka: Gi ham Toddy. Problem solved.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Tricolor skrev:

Eureka: Gi ham Toddy. Problem solved.

Han vil ha puddel eller shiba.  Og jeg tror første kravet bør være at det er en hund han har mulighet til å håndtere :P

 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg maste og maste etter egen hund da jeg var liten uten at det nyttet. Dvs at jeg fikk kaniner, marsvin og akvarium, så mine foreldre var definitivt snille med meg altså. :P Men egen hund fikk jeg ikke. Jeg var ganske nær med å lykkes med masingen på et tidspunkt: noen venner av oss hadde et kull med valper, men mine foreldre klarte å motstå fristelsen. Vi hadde altså også to hunder fra før av, men jeg ville ha en egen, som kun var min. En helt egen hund ble det faktisk ikke før jeg var ferdig med utdannelsen som inkluderte fem år i utlandet. Jeg tenker jo at jeg kunne hatt mye glede med en egen hund i oppveksten, men jammen hadde jeg masse glede av familiehundene også. Jeg brukte masse tid på dem og jeg var absolutt engasjert i dem. De fikk være med på mye rart opp gjennom årene. Men selvfølgelig ville jeg jo ha en helt egen hund! Rasen jeg holdt på å mase meg til er forøvrig en helt annen enn den jeg har i dag eller kunne tenkt meg nå. 

I etterpåklokskapens lys synes jeg at det var greit at mine foreldre stod på sitt. Vi hadde jo hund, til og med to, så det var absolutt ikke slik at jeg ikke fikk oppleve gleden av å vokse opp med hund. 

Barn har ikke vondt av å ikke få alt de ønsker seg, og skal de få egen hund i den alderen så må det jo først og fremst være foreldrene som har lyst på og er villige til å ta vare på en hund til.

 

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde jeg gitt han en hund ville det ha vært når han var rundt 10 og med lovnad om at den kan bli igjen når han flytter. Jeg bandt meg tidlig med flere dyr etter jeg flyttet ut og har nok valgt vekk både det ene og det andre pga det. Kunne ønske jeg ventet til jeg var 25+ med å kjøpe hund/katt, ikke 20. En puddel er så liten at du fint kan ha en collie i tillegg når en av de andre faller fra. 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Mud: barn er kanskje faktisk bedre enn tenåring, sånn mtp bruke tid hjemme og med foreldre og hunden. Det skjer mye når ungdomsskolen kommer,  løsrive seg fra foreldre, søke mer ut mot venner og aktiviteter bort fra hjemmet og så kommer videregående etter det. 

Men ja, jeg kjenner ikke ungen din og kan jo ikke spå hvordan han blir som tenåring. Ville uansett tenkt at det kommer til å ende med at du sannsynligvis får hovedansvaret, litt som at du kan ha flaks og få en husky som kan være løs men du kjøper den med en anelse om at den alltid må være i bånd. 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ingen illusjoner om at han skal tilbringe ungdomstiden sin med å ta seg av hunden.  Jeg håper for hans del at han har viktigere ting å drive med , uten at jeg vil vite alle detaljer  :P

Hvis det blir hund her hjemme før de andre dør så blir det puddel.  Shiba er ikke en rase sambo ville hatt, og som sagt, det holder med en som bare jeg har ansvaret for.  Puddel kan vi alle like .

Størrelsesmessig er jo Nico perfekt, men en puli er ikke noe et barn - selv et eldre barn - skal håndtere alene. Det er en rase for viderekommende  .Huskyen har det rette gemyttet, men selv fullvoksne menn har problemer med å holde han igjen. De vi har er mye hund på hver sin måte. 

Vi pratet faktisk om det igjen i dag tidlig og han var relativt mer forståelsesfull i dag :P

Han skal ha Shiba når han flytter ut og puddel når de andre hundene blir gamle. 

Men da er han i full fart inn i tenårene, så da er vel hele puddelønsket glemt  :P

 

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
    • Plutselig er det varmt i huset igjen. Blikkstille og bare noen små minusgrader ute. Herlig
  • Nylig opprettede emner