Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017

Recommended Posts

5 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Ikke helt observant han faren din? :D

 

4 minutter siden, QUEST skrev:

Og hvordan forklarte du det? Slik langvarig 'pass'? At eierene var på jordomseiling? :P

Jeg var omtrent aldri hjemme. Var jeg hjemme, så kom jeg som regel etter alle hadde lagt seg og dro midt i morgenstresset hos resten. Hadde kjæreste som jeg som regel var hos, og mamma passet hundene om det var krise :P

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
6 timer siden, Mud skrev:

Må få ut litt tankespinn og frustrasjon her..

De siste dagene - mye takket være en viss dvergpuddel - har det vært mye diskusjon med poden rundt anskaffelse av egen hund til han. Jeg vet vi har hatt samme diskusjoner tidligere ang Shiba , og han påstår at jeg da sa han kunne få hund når han ble 11 år. Jeg har vanskelig for å tro at jeg har gitt en eksakt alder , men det kan hende jeg har vært idiot og svart "minst 11 år ", noe han da har tolket som en eksakt dato. 

Han ønsker seg jo veldig Shiba eller Puddel. En av de to. Shiba har han ønsket seg siden han var to år , så det er liksom ikke som han ønsker seg alle bikkjer han snubler over.  Faktisk er han kresen på bikkjer.  

Puddel falt han totalt for nå i jula etter å ha blitt godt kjent med en dvergpuddel.  Tipper den forelskelsen også kommer til å sitte i flere år fremover, så da er rasealternativene i boks i det minste. 

Men JEG vil ikke ha 3 hunder. Det kan godt bo 3 hunder her, men jeg er ikke inteessert i å ha hovedansvaret for mer enn en faktisk.  Hjelper gjerne til, men ikke pokker om det daglige stellet og turene skal bli mitt hovedansvar. Ikke vil jeg at han skal ha for mye ansvar for tidlig slik at det blir en byrde for han heller.

 Derfor mener jeg minimum konfirmasjonsalder er mer passende hvis han absolutt må ha hund . Men han er totalt uenig. Og folk rundt meg som kjenner han mener at sannsynligvis er mer enn klar for oppgaven lenge før det. Men jeg igjen tenker at de sannsynligvis ikke forstår helt hvor mye jobb det egentlig er med en hund man EIER og ikke bare passer når man vil etc. Og unger forandrer seg hele tiden. Han liker å bidra med hundene NÅ , og kanskje når han er 11 , men hva når puberteten innreffer? Da er jo Nico og Toddy såpass gamle at det ikke er totalt usannsynlig at en av de har falt fra forsåvidt, but still... 

Er jeg vrang som ikke vil gi poden noe svar og sier han kan ha så mange bikkjer han bare ønsker når han blir voksen og flytter hjemmefra? Jeg maste meg til hund og fikk rett før konfirmasjonsalder og gjorde en god jobb med bikkja . Desverre ble mamma allergisk , så det ble et relativt kortvarig hundehold.. Men jeg reiste jo b.l.a til utlandet for å studere , så jeg klarer ikke å se for meg at jeg hadde tatt meg av bikkja i alle dens leveår uansett. Ungdomstiden er tiden for å slippe alt ansvar etter min mening. 

Hvis poden får seg Shiba eller Puddel vil det være jeg som blir sittende med den når han reiser bort for å studere etc.. Da kan jeg bare drite i den der langhårscollien jeg har prøvd å planlegge noen år. Men ting blir aldri som jeg planlegger uansett. 

Jeg trenger jo ikke ta stilling til noe av dette på noen år, men jeg ser podens side av saken og skjønner godt at han ønsker svar på når og om det skjer  . Han vil ha en hund han kan ha med seg til faren også ( så der er kjønnet bestemt :P ) , en hund han kan kalle sin egen og som han har valgt. 

Hva tenker dere? Poden tenker jeg er DEN MEST URETTFERDIGE MAMMAEN I HELE VERDEN SOM HAR TO HUNDER OG SÅ FÅR HAN ALDRI EN ENGANG!! Sånn i tilfelle dere lurer :P ikke får han hest heller stakkars liten...

 

 

Eureka: Gi ham Toddy. Problem solved.

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Tricolor skrev:

Eureka: Gi ham Toddy. Problem solved.

Han vil ha puddel eller shiba.  Og jeg tror første kravet bør være at det er en hund han har mulighet til å håndtere :P

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg maste og maste etter egen hund da jeg var liten uten at det nyttet. Dvs at jeg fikk kaniner, marsvin og akvarium, så mine foreldre var definitivt snille med meg altså. :P Men egen hund fikk jeg ikke. Jeg var ganske nær med å lykkes med masingen på et tidspunkt: noen venner av oss hadde et kull med valper, men mine foreldre klarte å motstå fristelsen. Vi hadde altså også to hunder fra før av, men jeg ville ha en egen, som kun var min. En helt egen hund ble det faktisk ikke før jeg var ferdig med utdannelsen som inkluderte fem år i utlandet. Jeg tenker jo at jeg kunne hatt mye glede med en egen hund i oppveksten, men jammen hadde jeg masse glede av familiehundene også. Jeg brukte masse tid på dem og jeg var absolutt engasjert i dem. De fikk være med på mye rart opp gjennom årene. Men selvfølgelig ville jeg jo ha en helt egen hund! Rasen jeg holdt på å mase meg til er forøvrig en helt annen enn den jeg har i dag eller kunne tenkt meg nå. 

I etterpåklokskapens lys synes jeg at det var greit at mine foreldre stod på sitt. Vi hadde jo hund, til og med to, så det var absolutt ikke slik at jeg ikke fikk oppleve gleden av å vokse opp med hund. 

Barn har ikke vondt av å ikke få alt de ønsker seg, og skal de få egen hund i den alderen så må det jo først og fremst være foreldrene som har lyst på og er villige til å ta vare på en hund til.

 

  • Like 6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hadde jeg gitt han en hund ville det ha vært når han var rundt 10 og med lovnad om at den kan bli igjen når han flytter. Jeg bandt meg tidlig med flere dyr etter jeg flyttet ut og har nok valgt vekk både det ene og det andre pga det. Kunne ønske jeg ventet til jeg var 25+ med å kjøpe hund/katt, ikke 20. En puddel er så liten at du fint kan ha en collie i tillegg når en av de andre faller fra. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Mud: barn er kanskje faktisk bedre enn tenåring, sånn mtp bruke tid hjemme og med foreldre og hunden. Det skjer mye når ungdomsskolen kommer,  løsrive seg fra foreldre, søke mer ut mot venner og aktiviteter bort fra hjemmet og så kommer videregående etter det. 

Men ja, jeg kjenner ikke ungen din og kan jo ikke spå hvordan han blir som tenåring. Ville uansett tenkt at det kommer til å ende med at du sannsynligvis får hovedansvaret, litt som at du kan ha flaks og få en husky som kan være løs men du kjøper den med en anelse om at den alltid må være i bånd. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ingen illusjoner om at han skal tilbringe ungdomstiden sin med å ta seg av hunden.  Jeg håper for hans del at han har viktigere ting å drive med , uten at jeg vil vite alle detaljer  :P

Hvis det blir hund her hjemme før de andre dør så blir det puddel.  Shiba er ikke en rase sambo ville hatt, og som sagt, det holder med en som bare jeg har ansvaret for.  Puddel kan vi alle like .

Størrelsesmessig er jo Nico perfekt, men en puli er ikke noe et barn - selv et eldre barn - skal håndtere alene. Det er en rase for viderekommende  .Huskyen har det rette gemyttet, men selv fullvoksne menn har problemer med å holde han igjen. De vi har er mye hund på hver sin måte. 

Vi pratet faktisk om det igjen i dag tidlig og han var relativt mer forståelsesfull i dag :P

Han skal ha Shiba når han flytter ut og puddel når de andre hundene blir gamle. 

Men da er han i full fart inn i tenårene, så da er vel hele puddelønsket glemt  :P

 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres ut som hunden din trenger å få bygget selvtilliten. Prøv å gjør alt positivt, og begynn gjerne fra ''scratch'' med å tilvenne han halsbånd. Prøv å lek med det, eller gi han ros/godbit for at han snuser og viser oppmerksomhet til det, for da vil han ikke se på halsbåndet som noe negativt. Gjør turene interessante og morsomme, med godbitsøk, triks og aktivisering. Mental aktivisering er like viktig, hunder liker å få brukt hodet. Gi han små utfordringer, hvor han kan føle på mestringsfølelse. Han er nok bare usikker av seg og trenger å føle på litt mer trygghet på tur. Etterhvert vil nok også han glede seg til turene.  
    • Nå er han ikke valp lenger, men da han var liten sov han i et stort bur uten dør ved siden av senga vår med kompostgrinder rundt som laget en ganske stor innhegning. Grindene holdt han bare unna ledninger og andre skumle ting. Senga vår og egentlig hele gulvplassen på soverommet var inne i innhegningen, så egentlig holdt grindene andre ting ute like mye som de holdt han inne... Vi satt en del på gulvet med han mens han sovnet helt i starten, og da fikk han ligge så mye inntil som han ville. La oss bare opp i senga selv etter at han sovnet, og det var ikke noe problem. Han virket egentlig aldri spesielt utrygg, så det tok ikke veldig lang tid før vi begynte å øve på å sovne uten å ligge inntil, spesielt på dagtid. Han ville aller helst bare sove i fanget hele tiden, og fikk selvsagt det også, men for oss var det viktig å venne han til å kunne sovne og sove uten oss også. 
      Det åpne buret ble ganske raskt erstattet med en stor hundeseng og kompostgrindene ble sakte, men sikkert fjernet i hele leiligheten.  Hvorfor vi endte med den løsningen var fordi vi ville ha han såpass nærme oss at han skulle føle seg trygg og at vi skulle bli vekket om han var urolig på natta. Ville ikke ha han i lukket bur, men syns det var kjekt med begrenset område så vi hadde god kontroll på hvor han var. Både for å kunne trygge han om han trengte det, men også for å komme oss ut med han på natta for å tisse. Vi valgte å ikke ha han i senga da han ikke skulle sove der på sikt, men med ganske lav seng og soveplassen hans helt inntil virket det som han fikk den nærheten han trengte likevel. Nå er han 15 måneder gammel og har flyttet ut av soverommet fordi han bråker en del i løpet av natta så samboer aldri gikk sove godt. Eller, bråker og bråker, jeg våkner jo stort sett ikke, men samboer gjør det. Mio rer opp noe voldsomt et par ganger i løpet av natta, boffer og brummer litt i søvne og vasker seg veldig på morgenen. Nå har han senga si i gangen rett utenfor døra til rommet vårt, og ellers fri tilgang til hele leiligheten på natta. Døra til soverommet står åpen så han kan komme inn om han vil, han har bare ikke soveplassen sin der lenger og aldri i verden om han legger seg for å sove et sted det ikke er seng eller sofa eller puter. Stort sett velger han å sove i sofaen på stua oppi alle putene og teppene. Lille luksusdyret mitt   
    • Hei! Valpen min har de siste dagene blitt mer urolig inne og finner ikke helt roen når han legger seg ned. Reiser seg fort, vandrer rundt, osv. (der han tidligere finner lett roen og har flere liggeplasser han liker). Han har enda mer behov for tygging og biting og tenker at det er tenner som jobber på.. Har noen erfaring med endring i oppførsel når tenner begynner å komme? Han er 3 1/2 mnd, liten puddel, og alt annet er i god form. Nylig hos vetrinæren og ellers er han som vanlig. 
    • Hei. Nå har vi vært hos dyrlegen. Han ble godt sjekket og de fant ikke noe galt. Mener han er en egenrådig liten kar. Han er chinese crested powderpuff, og det sies at den rasen kan være litt sær. Men dette forklarer jo ikke hvorfor han er redd ute. Han ble en gang veldig skremt (nesten panikk) av 2 rulleskiløpere som kom i full fart, det var svisjlyden som gjorde ham redd. Dette er over et år siden. Han fikk også panikk nyttårsaften. I år skal han få en beroligende gel. Han er egentlig redd ute uansett hvor vi går,enten langs veien eller i skogen. Ser seg hele tiden tilbake. Skal nå prøve Adaptil halsbånd, dyrlegen mente det kanskje kunne hjelpe. Nå går vi på hans premisser. Har faktisk mottatt godbiter på tur nå. Når det gjelder knurringen hans er det nok det at han vil bestemme. Tidligere glefset han også når jeg skulle ta på halsbånd men det har jeg fått slutt på. Nå sier han ingenting selv om han gjemmer seg når han ser halsbåndet. Er frivillig med ut morgen og kveld. Han er helt stueren for han har mulighet til å gå ut løs i hagen når han ber om det. Jeg får jobbe mer med turgåing,har prøvd med godbiter for å få ham til å komme til døra, det funker bare hvis han vil. Vi går også på tur sammen med andre hunder, men han liker ikke alle hunder eller mennesker. Er nok en bestemt liten gutt som strekker strikken så langt han kan. Veldig glad for å høre fra dere. Tar gjerne imot flere råd. Vi har gått både på hvalpekurs og videregående kurs. Han er veldig glad i å lære ting.
    • Hvor sover deres valp om natten og hvorfor? 
  • Nylig opprettede emner

×