Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store barne og babytråden 2017


Perfect Image
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, enna skrev:

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Jeg er like forelsket i henne altså! Jeg vet jo det er mye kjipe mannfolk der ute også, jeg har heldigvis ikke tenåringsbarn enda! (selv om det av og til virker slik når hun smeller med dørene og sier hun skal ta med seg lillebror å flytte fordi det er for få lørdager i uken).

 Det har jo sikkert med personlighet i barna og gjøre også. Hun har alltid vært veldig fysisk og utadvent, mens han er rolig og betraktende.Også tror jeg at det har litt med kjemi og gjøre for hun er en kopi av sin far og han møter seg selv i døra med alt han sier :lol: så hun vet at hun har han rundt lillefingeren sin. Jeg ser jo at lillebror har funnet mine softspot og han innser vel snart at han kan bruke det aktivt (hvis han ikke allerede gjør det :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

3 mm lykke med hjerteslag på UL idag 

Da ruger jeg på fineste blastocysten ❤️ Og for første gang ligger en liten rakker i fryseren

Julehilsen fra magen til sonen  Blir så fascinert over hvor mye som har skjedd på 2 korte uker! Helt ufattelig at dette bare var en klump da, mens nå har den tydelige armer + bein, man ser f

Posted Images

Just now, Fillerya said:

Jeg er like forelsket i henne altså! Jeg vet jo det er mye kjipe mannfolk der ute også, jeg har heldigvis ikke tenåringsbarn enda! (selv om det av og til virker slik når hun smeller med dørene og sier hun skal ta med seg lillebror å flytte fordi det er for få lørdager i uken).

 Det har jo sikkert med personlighet i barna og gjøre også. Hun har alltid vært veldig fysisk og utadvent, mens han er rolig og betraktende.Også tror jeg at det har litt med kjemi og gjøre for hun er en kopi av sin far og han møter seg selv i døra med alt han sier :lol: så hun vet at hun har han rundt lillefingeren sin. Jeg ser jo at lillebror har funnet mine softspot og han innser vel snart at han kan bruke det aktivt (hvis han ikke allerede gjør det :lol: )

:lol: Ta med seg lillebror faktisk :D Her og smelles det i dørene og sier hun ikke vil være med meg mer. Beste er når jeg får beskjed om at "Mamma, du må vente til jeg er ferdig med å være sur" og så tar hun med seg kosekaninen og går på kjøkkenet og snakker høyt om dumme mamma, dumme alle, ingen vil være venner med meg mer" før hun kommer tilbake og annonserer høyt at "mamma! Nå er jeg ikke sur mer" og gir meg verdens beste klem og sier jeg er "verdens beste mamma i hele mitt liv!" 

Eller når pappaen gjorde noe og "jeg er glad i deg uansett, pappa." :lol::wub:  Fantastisk, alder - fantastisk! Og slitsom. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det svinge enda mer med disse følelsene til de små jentene? :blink::huh:

her må vi jo alt trå varsomt for at plutselig ikke verden skal falle i grus, og en vet jo virkelig ikke hva det var som utløste den store krisa som gjorde at armer og ben ikke virka og man kaster seg på gulvet og hyler nei :P 

Herrelighet å mye rart ei på 2,5 år har for seg :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Krilo skrev:

Skal det svinge enda mer med disse følelsene til de små jentene? :blink::huh:

her må vi jo alt trå varsomt for at plutselig ikke verden skal falle i grus, og en vet jo virkelig ikke hva det var som utløste den store krisa som gjorde at armer og ben ikke virka og man kaster seg på gulvet og hyler nei :P 

Herrelighet å mye rart ei på 2,5 år har for seg :P 

L er 5, og har (fra hun var rundt 1.) til nå hatt én merkbart mer stabil lengre periode da hun var ca fire. Ellers har det vært en berg og dalbane?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/25/2017 at 11:20 PM, enna skrev:

Og jeg ble minst like forelsket i døttrene mine. Som i sønnene mine.
Og nå, når gjengen min er voksne/tenåringer så er jeg mer skeptisk til verdens andel av hannkjønn som kan finne på å såre yngste datteren min (eldste datter er død, så hun trenger jeg dermed ikke bekymre meg for lenger...) , enn eventuelle damer som måtte engasjere seg i de tre sønnene mine.

Jeg er minst dobbelt så bekymret for datteren vår som for sønnene. Selv sønnen med diagnose har jeg aldri vært så bekymret for som for henne. Nå er det jo sånn at hun har også en diagnose som kan gjøre henne ganske sårbar når den slår ut. Og det skjønner hun ikke, selv om hun er en høyst oppegående ungdom med god selvinnsikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk nettopp ukesbrevet fra skolen: 

"Vi hadde en noe uvanlig utflukt i skogen denne uka. Vi var på jakt etter ferske treemner og hadde akkurat saget ned ei lita rogn. Det vi oppdaget litt seint, var at treet hadde ramlet over et jordvepsebol, og før vi visste ordet av det, var det en hel sverm rundt oss. De kom inni klær og hår, og stemningen var mildt sagt litt kaotisk. Etter litt trøst og noen epler fra eplehagen, kom vi oss nogen lunde helskinnet tilbake til skolen."

Jeg klarer ikke å slutte å le :lol::lol: :lol: Kanskje litt slemt siden H m.fl ble stukket litt, men seriøst ass. Dette synet framstår som så utrolig komisk for meg altså. "stemningen var mildt sagt litt kaotisk"... Det kan jeg se for meg gitt. Hylende unger til alle kanter og frenetiske voksne som ikke skjønner hva f som skjer. Slapstick på sitt beste. :lol: 

Oog, de har fått muldyr og gjess i år! :heart: 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutes ago, Mari said:

Fikk nettopp ukesbrevet fra skolen: 

"Vi hadde en noe uvanlig utflukt i skogen denne uka. Vi var på jakt etter ferske treemner og hadde akkurat saget ned ei lita rogn. Det vi oppdaget litt seint, var at treet hadde ramlet over et jordvepsebol, og før vi visste ordet av det, var det en hel sverm rundt oss. De kom inni klær og hår, og stemningen var mildt sagt litt kaotisk. Etter litt trøst og noen epler fra eplehagen, kom vi oss nogen lunde helskinnet tilbake til skolen."

Jeg klarer ikke å slutte å le :lol::lol: :lol: Kanskje litt slemt siden H m.fl ble stukket litt, men seriøst ass. Dette synet framstår som så utrolig komisk for meg altså. "stemningen var mildt sagt litt kaotisk"... Det kan jeg se for meg gitt. Hylende unger til alle kanter og frenetiske voksne som ikke skjønner hva f som skjer. Slapstick på sitt beste. :lol: 

Oog, de har fått muldyr og gjess i år! :heart: 

:lol::lol::lol: Hadde ledd jeg og! Håper det gikk bra med alle som ble stukket da, og ingen var allergiske. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første dag på småbarnsvømming med storebror idag. Vi har valgt lokale bassenget istedenfor der vi gikk og jeg håper mildt sagt at det blir bedre..

Christoffer kjeda seg skikkelig, det var ingen sang og morro.. minnet egentlig mest om frilek de siste 15min (30min totalt).

Noen som har vært på småbarnssvømming og har lyst å fortelle om deres erfaring? For jeg håper virkelig ikke dette er normalen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært på svømming siden K var 6 mnd. Starter opp igjen neste uke. 

Starter med sang, deretter "svømmer" vi på ryggen og ser i taket. Så trener vi på div ting fra kanten. Det som trenes på er at de alltid skal svømme tilbake til kanten. De sparker i fra og svømmer til oss og tilbake til kanten. Avslutter med litt hopping fra kanten for de som vil det. Så pleier vi å ha svømmetrening med pølse eller lek/trening fra mattene. Hoppe fra stol i bassenget og til oss. Noen ganger sklir de også. Avslutter med sang. Holder på i 30 min. Mye av det samme hver gang men synes det er greit. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutes ago, MonicaT said:

Vi har vært på svømming siden K var 6 mnd. Starter opp igjen neste uke. 

Starter med sang, deretter "svømmer" vi på ryggen og ser i taket. Så trener vi på div ting fra kanten. Det som trenes på er at de alltid skal svømme tilbake til kanten. De sparker i fra og svømmer til oss og tilbake til kanten. Avslutter med litt hopping fra kanten for de som vil det. Så pleier vi å ha svømmetrening med pølse eller lek/trening fra mattene. Hoppe fra stol i bassenget og til oss. Noen ganger sklir de også. Avslutter med sang. Holder på i 30 min. Mye av det samme hver gang men synes det er greit. 

Akkurat sånn var det der vi gikk før jeg fødte... likte veldig godt at det startet og sluttet med sang og at kursholderne faktisk var involverte.

Her gikk de bare rundt og så på.. tror jeg skal sende en hyggelig mail til dem med noen oppfordringer. Får se hvordan babykurset idag går :)

Egentlig håper vi på at de vi gikk hos skal få lov å holde kurs der, men de har enda ikke fått lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poden er ferdig med fotballkarrieren *sjokk * og skulle på åpen dag hos speideren i dag. Desverre ble han syk.  Vi får ta det igjen og be om å få komme på en samling eller noe. 

Jeg er litt redd for at speideren blir litt for dullete for han dog.  Det er mange barn og de fleste får neppe lov å fyre bål etc helt selv enda. Men det skal visst være mye lek etc der da,   og det kan hende veier opp for at han sannsynligvis ikke får like mye tillit og mulighet til å utfolde seg der som han er vant til hjemmefra.  Jeg er usikker rett og slett. Vi er jo så mye ute året rundt at jeg føler at vi dekker opp mye av det han ville fått ut av speideren allikevel. Han er jo halvveis vokst opp ved et bål.  

Bortsett fra kameratskap selvfølgelig.  Men han har fortsatt SFO og venner liksom..

Har noen her gått på speideren? Hatt barn på speideren? Erfaringer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mud said:

Poden er ferdig med fotballkarrieren *sjokk * og skulle på åpen dag hos speideren i dag. Desverre ble han syk.  Vi får ta det igjen og be om å få komme på en samling eller noe. 

Jeg er litt redd for at speideren blir litt for dullete for han dog.  Det er mange barn og de fleste får neppe lov å fyre bål etc helt selv enda. Men det skal visst være mye lek etc der da,   og det kan hende veier opp for at han sannsynligvis ikke får like mye tillit og mulighet til å utfolde seg der som han er vant til hjemmefra.  Jeg er usikker rett og slett. Vi er jo så mye ute året rundt at jeg føler at vi dekker opp mye av det han ville fått ut av speideren allikevel. Han er jo halvveis vokst opp ved et bål.  

Bortsett fra kameratskap selvfølgelig.  Men han har fortsatt SFO og venner liksom..

Har noen her gått på speideren? Hatt barn på speideren? Erfaringer ?

Jeg var speider, det var helt supert for meg. Jeg tror ikke jeg ble stoppet fra å gjøre ting hvis jeg ville, men jeg var nok ganske forsiktig, så det er vel ikke helt sammenlignbart. Broren min sin trupp fikk utlevert hver sin kniv i løpet av første samling, og da gikk det fem minutter før tre unger blødde... :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Jeg var speider, det var helt supert for meg. Jeg tror ikke jeg ble stoppet fra å gjøre ting hvis jeg ville, men jeg var nok ganske forsiktig, så det er vel ikke helt sammenlignbart. Broren min sin trupp fikk utlevert hver sin kniv i løpet av første samling, og da gikk det fem minutter før tre unger blødde... :P  

Ask har aldri skjært seg på kniv som jeg kan huske :blink: og han har skikkelige kniver..favoritten er en ordentlig jaktkniv. Han har 0 interesse av å spikke da. Kniv er rett og slett ikke kjempestas for han. Det er et verktøy. Det eneste han ikke får lov til er å bruke øks. Jeg liker ikke barn og øks.  Det er for lett å skade seg stygt. 

Han kan ikke kompass og han er vant til å fyre bål med fyrstikker dog. Speideren bruker vel tennstål? Det vil han gjerne lære. 

 

Edit : Jeg juger. Han bruker håndøks for å fjerne isen på vannhullet om vinteren. Men da bruker han baksiden og beskyttelsen er på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mud said:

Ask har aldri skjært seg på kniv som jeg kan huske :blink: og han har skikkelige kniver..favoritten er en ordentlig jaktkniv. Han har 0 interesse av å spikke da. Kniv er rett og slett ikke kjempestas for han. Det er et verktøy. Det eneste han ikke får lov til er å bruke øks. Jeg liker ikke barn og øks.  Det er for lett å skade seg stygt. 

Han kan ikke kompass og han er vant til å fyre bål med fyrstikker dog. Speideren bruker vel tennstål? Det vil han gjerne lære. 

 

Edit : Jeg juger. Han bruker håndøks for å fjerne isen på vannhullet om vinteren. Men da bruker han baksiden og beskyttelsen er på. 

Vi brukte ikke tennstål, det kommer nok helt an på gruppa. Jeg ville latt ham bli med og så heller slutte igjen hvis det ikke er noe særlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tinkie skrev:

Vi brukte ikke tennstål, det kommer nok helt an på gruppa. Jeg ville latt ham bli med og så heller slutte igjen hvis det ikke er noe særlig. 

Det er planen. Det er bare at han gleder seg så veldig at jeg tror han kan bli litt skuffet. Vi prøver å forberede han litt da.  Men det er ikke så lett for han å forstå ..

Han har begynt på hip hop i tillegg og det er veldig stas. Han har alltid elsket musikk og dans. Og hip hop er "tøft " nok til at han kan beholde verdigheten ?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har en her og som er rimelig oppgitt (det er ikke tur når vi stopper etter fem meter og går andre vegen, hilsen Maja)

Vi rakk ikke ordentlig tur i dag (mannen jobber kveld og jeg fikk overtid på jobb), så brukte en halvtime på 100 meter til å fra postkassa. Tror Thorvald holdt på å revne da deeen steinen skulle sees på, også var det en sprekk i muren som var spennende, og borrelåsen på skoa måtte tas opp og igjen 5335 ganger :lol: Og gå-skillsa er bare 2,5 uke gamle, så det er mye knebøy :teehe: Og en veldig insisterende 1-åring som ville gi en stein til Thorvald, mamma fikk IKKE lov å ta den nemlig :P 

Det blir bedre, trøster jeg ham med. En gang :lol: Som oftest får vi jo gått en god tur i bæresele, men ble ikke slik i dag dessverre. Fri i morra da, så da blir det bedre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:  Kasko og Lupin hilser til Maja og Thorvald og sier at de savner den tiden barnet satt i vogn... Veldig! For selv om hun nå er "stor" så er det ikke helt det samme altså. Det stoppes, det spores av, det snus, det løpes litt, det løpes motsatt vei, det studeres, det pekes, det settes ned, det studeres, det studeres mer. 

DET ER ALT FOR KALDT TIL Å STÅ STILLE! Hilsen Kasko! Lupin syns bare det er drepende kjedelig. :aww: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...