Gå til innhold
Hundesonen.no

Kom i form 2017!


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

17 hours ago, Tommy said:

Nå har jeg trent fire dager i uka (kroppsvekt, mind you) og lagt om kostholdet mitt radikalt (selv om jeg ikke klarer spise nok). Så nå spiser jeg ting jeg ikke liker og prioriterer bort ting jeg vil for noe jeg hater. Noen som er av samme natur og har klart å holde ut med det over lenger tid?

Jeg går på veggen her, men jeg innser at jeg må opp 10 - 20 kg i muskler og 10 kg ned for å komme dit jeg må være. Begynner på treningsstudio i desember, noe som er mitt største mareritt, og jeg klarer ikke helt se hvordan dette skal gå bra. Maten er det verste. Har noe kronisk faenskap som gjør at jeg kaster opp hver dag. Å spise så mye som jeg er nødt til gjør det bare ekstremt mye verre. Og når den primært består av ting jeg syns smaker høgg blir det ikke god stemning i leiligheten for å si det slik. Dessuten har jeg måttet kutte drastisk ned på løpingen, som jeg faktisk likte. Blæh. (Noe grinete kveldsstemning etter tunfiskboks nr.3 for dagen).

Hvorfor spiser du ting du ikke liker og prioriterer bort ting du vil for noe du hater? Hva er poenget? Hvorfor MÅ du øke muskelmassen med 10-20 kg og gå ned 10 kg fett (forøvrig en ganske "ekstrem forvandling)?

Man trenger ikke å sulte seg/spise ekstremt/trene psychomye for å gå ned i vekt eller få en grei kropp. Hvis målet er å stille i bodyfitness eller hva det enn nå heter, så er det kanskje dumt å sette seg mål som bare er smertefullt å nå og som ikke gir en noe glede/lykke?

15306592_1773510282912445_51539927741811

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 533
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kan ikke trene pga sykdom, men må bare skryte litt av meg selv likevel. Har gått ned over 20 kg siden 19. september, kun ved hjelp av kosthold. Skal 10 kg til ned, og håper at de går ganske glatt vekk

26 kg ned, og passer nå inn i olabuksene jeg brukte for ti år siden! WOOP, WOOP!

28,5 kg ned, 1,5 kg igjen til opprinnelig mål er nådd.

Posted Images

10 timer siden, mushi skrev:

Men hva spiser du nå og hva liker du? Man MÅ ikke trykke i seg masse man ikke liker, du kan finne alternativ.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
 

Spiser nå enormt mye frukt, nøtter, fisk (tunfisk spesielt), kylling, ris og stort sett rene kjøttkilder. Det største problemet er fisken, nøttene og alle grønnsakene. Latterlig kresen på sånt. Mengden mat er det som er mest utslagsgivende på magen, tho. Går fra å spise tre brødskiver om dagen til å spise syv - åtte måltider om dagen. Det blir helt galt. Liker forsåvidt kylling, pizza, burgere, bacon, indisk etc. Noe av det spiser jeg nå, men det er fortsatt en del måltider om dagen hvor det hadde vært bedre å tygge drøv. 

9 timer siden, 2ne skrev:

Okay, hvorfor? Fordi du vil eller fordi du må? Hva er sluttmålet? 

Hvis du kaster opp hver dag, så har du vært hos legen og blitt utredet for hvorfor? Har du ikke fått noe behandling? Snakker du med folk som har samme problem som deg? Medlem av grupper på facebook? 

Til spørsmålet ditt: Nei, det hadde jeg ikke klart, så sant gulrota i enden ikke var enorm. Bigly. Tremendous. Jeg er ikke spesielt opptatt av mat i utgangspunktet, jeg spiser det bare fordi jeg må ha i meg næring, og hadde jeg hata det i tillegg så hadde jeg ikke fiksa å spise det i det hele tatt. Så da er jeg tilbake igjen på "Hvorfor?". Jeg har gått gjennom mye faenskap fordi jeg må, for å komme meg opp på beina og få dra hjem igjen og være "selvforskynt". Men lista mi ligger ikke høyere enn det. 

90% fordi jeg må, 10% fordi jeg vil. Hadde vært kjekt å få rettet opp ryggen litt og å kunne løfte vaskemaskinen opp trappen på egenhånd. Sluttmålet er å kunne stille på lik linje med den generelle befolkningen når det kommer til attraksjon og generell aksept. Slik ståa har vært de siste årene kunne jeg flydd rundt med en blekksprut på hodet og wunderbaum under armen uten at det hadde vært negativt utslagsgivende. Kan ikke få ansiktstransplantasjon og personligheten min er nok litt under gjennomsnittet - den er også under kontinuerlig revidering.

Hatt kronisk siden jeg var 14 - 15 - 16. Har gått på de siste årene. Før var det typ 100 - 120 dager i året. Nå er vi nok nærmere 200 - 250. Ingen støttegruppe for sånt, og medisiner funker ikke så det er bare et kors å bære egentlig. Tar mye tid og hodet blir helt kjørt etterpå, så det er tricky når det kommer til jobb og sånt - som jeg faktisk liker å holde på med.

14 minutter siden, Tuvane skrev:

Hvorfor spiser du ting du ikke liker og prioriterer bort ting du vil for noe du hater? Hva er poenget? Hvorfor MÅ du øke muskelmassen med 10-20 kg og gå ned 10 kg fett (forøvrig en ganske "ekstrem forvandling)?

Man trenger ikke å sulte seg/spise ekstremt/trene psychomye for å gå ned i vekt eller få en grei kropp. Hvis målet er å stille i bodyfitness eller hva det enn nå heter, så er det kanskje dumt å sette seg mål som bare er smertefullt å nå og som ikke gir en noe glede/lykke?

De målene er mer visjon enn faktiske forventninger, det må presiseres. Jeg veier 73 kg nå og er 193cm. Optimalt burde jeg veie rundt 80 - 85, men så har jeg en del fett jeg må få bort først. Så jeg anser det ikke som helt borti natta når det kommer til hvor jeg bør legge meg ambisjonsmessig. Og så er det noe med det å sette store mål. Det er sånn jeg fungerer best. Anyways, jeg ønsker ikke kroppen i seg selv, men effekten av å ha en. Så kroppen er bare middelet til å nå et mål, sånn sett. Anser det som lidelse for å slippe en større lidelse, men det er fortsatt en lidelse som man må gjennom - spørsmålet er bare hvordan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutes ago, Tommy said:

90% fordi jeg må, 10% fordi jeg vil. Hadde vært kjekt å få rettet opp ryggen litt og å kunne løfte vaskemaskinen opp trappen på egenhånd. Sluttmålet er å kunne stille på lik linje med den generelle befolkningen når det kommer til attraksjon og generell aksept. Slik ståa har vært de siste årene kunne jeg flydd rundt med en blekksprut på hodet og wunderbaum under armen uten at det hadde vært negativt utslagsgivende. Kan ikke få ansiktstransplantasjon og personligheten min er nok litt under gjennomsnittet - den er også under kontinuerlig revidering.

For å ta det siste først, jeg syns du er en morsom fyr, og det er langt mellom folk jeg syns er morsomme. Langt! Jeg syns også at humor er sexy. Men så kommer den delen der på slutten, der du snakker deg ned. Det er usexy. Slutt med det. Du trenger ikke å ha selvtillit, jeg kan ikke tvinge deg til det, men slutt å snakke deg ned. Du er en smart fyr, du virker både belest og reflektert, du er morsom. Om du ikke klarer å finne damer som liker det, så kan det være at du ser på feil damer. Eller menn. Whatever you prefer. 

Jeg tar ikke dette med å løfte vaskemaskiner opp trapper helt bokstavelig, det er det ingen som burde gjøre, av sikkerhetsmessige årsaker :P Jeg skjønner ønsket om å komme i bedre form, særlig om det er av helsemessige årsaker. Om det bare er fordi du syns du burde være større, ha mer muskler, så er det bare bullshit å lide seg gjennom trening og kosthold du mistrives med. Livet er for kort til å gå gjennom a hole lot of shit bare fordi du tror det gjør noe med selvbildet ditt, for problemet sitter i hodet ditt, ikke i speilet. 

16 minutes ago, Tommy said:

Hatt kronisk siden jeg var 14 - 15 - 16. Har gått på de siste årene. Før var det typ 100 - 120 dager i året. Nå er vi nok nærmere 200 - 250. Ingen støttegruppe for sånt, og medisiner funker ikke så det er bare et kors å bære egentlig. Tar mye tid og hodet blir helt kjørt etterpå, så det er tricky når det kommer til jobb og sånt - som jeg faktisk liker å holde på med.

Okay, veit de ikke hvorfor du kaster opp, eller veit de ikke hvordan de får det til å stoppe? Har dette matregimet noe med helsa å gjøre, vil du bli bedre i magen av det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tommy jeg tror det vil være enklest for deg om du fokuserer på styrke og å gå opp i vekt først. Så kan du vurdere når du har lagt på deg litt muskelmasse om du syns det ser greit ut, ønsker mer, mindre fett og så videre. Jeg kan ikke se for meg at du har så mye fett å ta av heller, med den høyden du har :) . Det er det jeg villet rådet deg til om du kom til meg for PT-hjelp i alle fall. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

For å ta det siste først, jeg syns du er en morsom fyr, og det er langt mellom folk jeg syns er morsomme. Langt! Jeg syns også at humor er sexy. Men så kommer den delen der på slutten, der du snakker deg ned. Det er usexy. Slutt med det. Du trenger ikke å ha selvtillit, jeg kan ikke tvinge deg til det, men slutt å snakke deg ned. Du er en smart fyr, du virker både belest og reflektert, du er morsom. Om du ikke klarer å finne damer som liker det, så kan det være at du ser på feil damer. Eller menn. Whatever you prefer. 

Jeg tar ikke dette med å løfte vaskemaskiner opp trapper helt bokstavelig, det er det ingen som burde gjøre, av sikkerhetsmessige årsaker :P Jeg skjønner ønsket om å komme i bedre form, særlig om det er av helsemessige årsaker. Om det bare er fordi du syns du burde være større, ha mer muskler, så er det bare bullshit å lide seg gjennom trening og kosthold du mistrives med. Livet er for kort til å gå gjennom a hole lot of shit bare fordi du tror det gjør noe med selvbildet ditt, for problemet sitter i hodet ditt, ikke i speilet. 

Okay, veit de ikke hvorfor du kaster opp, eller veit de ikke hvordan de får det til å stoppe? Har dette matregimet noe med helsa å gjøre, vil du bli bedre i magen av det? 

Kommer jeg innenfor dørstokken så er det lettere, men det blir som med Jehova. Slukker lysene og later som de ikke er hjemme. Da er det lettere om du selger jetpacks og kattunger. If you catch my drift. Det med vaskemaskiner er egentlig litt bokstavelig. Jeg har en shitload med ting jeg må flytte på, men fordi nærmeste flyttehjelp er 20 mil unna blir det tricky, som Run DMC så kjent sier. Selv om jeg ikke har tenkt til å ta opp vaskemaskinflytting som hobby, ville det vært praktisk å kunne bære den den ene gangen jeg trenger det. Samme greia med akvariumet. Der den står nå ødelegger den alt av feng shui og det er grusomt irriterende.

Har diagnose og greier og greier, men hvis ikke medisiner hjelper så er operasjon den eneste veien å gå. Problemet er at suksessraten er så forsvinnende lav, og konsekvensen kan være at man blir enda mer spyvillig - bare at det ikke går å kaste opp lenger. Mitt verste mareritt. Det har definitivt noe med den mentale helsa å gjøre, og kombinert med å spise...nok (det er problemet, jeg overspiser ikke) så føles det ut som om jeg har syv illsinte dverger i magesekken som prøver å sparke seg ut. Ikke hele dagen, men et par timer. Møter ofte pest/kolera-dilemmaer rundt det der. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirai skrev:

@Tommy jeg tror det vil være enklest for deg om du fokuserer på styrke og å gå opp i vekt først. Så kan du vurdere når du har lagt på deg litt muskelmasse om du syns det ser greit ut, ønsker mer, mindre fett og så videre. Jeg kan ikke se for meg at du har så mye fett å ta av heller, med den høyden du har :) . Det er det jeg villet rådet deg til om du kom til meg for PT-hjelp i alle fall. 

Det er vektøkningen som er vanskelig, for jeg klarer ikke få i meg nok av alt som er riktig. Men det er klart, jeg forsøker ikke aktivt å gå i kaloriunderskudd. Bare spiser det som bør spises. Kostholdet mitt har vært nærmere diabetes enn overdose c-vitaminer, for å si det sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jeg innenfor dørstokken så er det lettere, men det blir som med Jehova. Slukker lysene og later som de ikke er hjemme. Da er det lettere om du selger jetpacks og kattunger. If you catch my drift. Det med vaskemaskiner er egentlig litt bokstavelig. Jeg har en shitload med ting jeg må flytte på, men fordi nærmeste flyttehjelp er 20 mil unna blir det tricky, som Run DMC så kjent sier. Selv om jeg ikke har tenkt til å ta opp vaskemaskinflytting som hobby, ville det vært praktisk å kunne bære den den ene gangen jeg trenger det. Samme greia med akvariumet. Der den står nå ødelegger den alt av feng shui og det er grusomt irriterende.
Har diagnose og greier og greier, men hvis ikke medisiner hjelper så er operasjon den eneste veien å gå. Problemet er at suksessraten er så forsvinnende lav, og konsekvensen kan være at man blir enda mer spyvillig - bare at det ikke går å kaste opp lenger. Mitt verste mareritt. Det har definitivt noe med den mentale helsa å gjøre, og kombinert med å spise...nok (det er problemet, jeg overspiser ikke) så føles det ut som om jeg har syv illsinte dverger i magesekken som prøver å sparke seg ut. Ikke hele dagen, men et par timer. Møter ofte pest/kolera-dilemmaer rundt det der. 
 
Kjøp deg en sekketralle på jula eller biltema. Jeg fikk ned en vaskemaskin i kjelleren alene bare jeg bandt den godt fast. Hilsen lav kvinne.

Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutes ago, Tommy said:

Kommer jeg innenfor dørstokken så er det lettere, men det blir som med Jehova. Slukker lysene og later som de ikke er hjemme. Da er det lettere om du selger jetpacks og kattunger. If you catch my drift.

I do. Og jeg tror fortsatt du snakker med feil kvinnfolk :) Du har en hel haug med fans er på sonen, om det er noen trøst at en gjeng med gærne bikkjekjerringer liker deg :teehe: 

32 minutes ago, Tommy said:

Det med vaskemaskiner er egentlig litt bokstavelig. Jeg har en shitload med ting jeg må flytte på, men fordi nærmeste flyttehjelp er 20 mil unna blir det tricky, som Run DMC så kjent sier. Selv om jeg ikke har tenkt til å ta opp vaskemaskinflytting som hobby, ville det vært praktisk å kunne bære den den ene gangen jeg trenger det. Samme greia med akvariumet. Der den står nå ødelegger den alt av feng shui og det er grusomt irriterende.

Du får mye fine hjelpemidler. Det er sikkert lurt å benytte seg av dem. Det er greit å ha en velfungerende rygg, og det holder egentlig med en mage som krangler, syns du ikke? 

32 minutes ago, Tommy said:

Har diagnose og greier og greier, men hvis ikke medisiner hjelper så er operasjon den eneste veien å gå. Problemet er at suksessraten er så forsvinnende lav, og konsekvensen kan være at man blir enda mer spyvillig - bare at det ikke går å kaste opp lenger. Mitt verste mareritt. Det har definitivt noe med den mentale helsa å gjøre, og kombinert med å spise...nok (det er problemet, jeg overspiser ikke) så føles det ut som om jeg har syv illsinte dverger i magesekken som prøver å sparke seg ut. Ikke hele dagen, men et par timer. Møter ofte pest/kolera-dilemmaer rundt det der. 

Og medisiner hjelper ikke, antar jeg? Jeg skjønner dilemmaet med operasjon/ikke operasjon, jeg jobber meg rundt et sånt et sjøl. Eller gjorde, nå ser det ut som at jeg slipper å ta det valget. Men ja. Jeg skjønner greia med å kvie seg for å spise. 

Det jeg har gjort, er å spise whatever med næring i til faste klokkeslett. Seriøst. Jeg hadde på alarm hver fjerde time, og jeg spiste hver fjerde time, enten jeg var sulten eller ei. Målet var å få i seg noe, ikke nødvendigvis mye, ikke nødvendigvis sunt, men noe. Jeg var for kørka til å holde meg unna mat jeg reagerte på da, bare fordi at jeg syns det var så godt at jeg ikke orka å ha det på "ikke"-lista mi. Og ble dårlig hver gang :rolleyes: Men jeg spiste ikke det daglig - jeg syns du skal gi deg sjøl et ordentlig klapp på skuldra hvis du orker å spise mat du egentlig ikke vil ha, når du veit du blir dårlig av det. 
Jeg har også spist det jeg har lyst på når jeg har hatt lyst på det utenom, fordi jeg har hatt et par runder der jeg har gått veldig fort ned i vekt på veldig kort tid. Sånn type 10 kg på 3 uker (so not worth it, btw). Da har målet bare å få i seg nok til å gå opp igjen, og nok til å få energi til å orke å gjøre noe mer enn å være amøbe. 

Har du prøvd proteindrikker og næringsdrikker fra apoteket? Der får du også noe i pulverform som skal gjøre det du spiser ekstra næringsrikt, Resource Complete nøytral skal (åpenbart) være nøytral og smakløs. Jeg har ikke prøvd det pulveret, fordi bare tanken på det fikk det til å vrenge seg i meg, og siden jeg lagde mat til meg selv, kunne jeg ikke lure noe oppi uten at jeg visste det heller :P Men jeg har drukket en del av disse næringsdrikkene, i den grad at jeg ikke har lyst på juice i dag, de er ikke så gale om det er det du får i deg. Har legen din nevnt det for deg? Det er mulig du kan få det på resept? Jeg veit ikke hva slags diagnoser man må ha for å få det, men det kan være verdt å sjekke ut. 

Og om du har en diagnose, så er det helt sikkert en facebook-gruppe for den diagnosen? Det kan være en del tips og råd i sånne grupper. Men hvis du har hatt dette en stund, så har du sikkert sjekka det ut alt :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Tommy skrev:

Det er vektøkningen som er vanskelig, for jeg klarer ikke få i meg nok av alt som er riktig. Men det er klart, jeg forsøker ikke aktivt å gå i kaloriunderskudd. Bare spiser det som bør spises. Kostholdet mitt har vært nærmere diabetes enn overdose c-vitaminer, for å si det sånn :)

Nå har jeg gått fra skadelig undervekt til normalvekt på et år, ved å spise nøyaktig det jeg klarer å spise uavhengig om det betegnes som sunt eller ikke. Jeg hadde aldri klart det om jeg skulle spist "sunn mat" fordi mengden mat da blir enorm.

Problemet mitt er naturlig veldig lav sultfølelse og at jeg føler meg mett før jeg egentlig er mett og mye kvalme i forbindelse med mat, samtidig liker jeg lite mat (altså lav motivasjon for å spise).

Jeg har prioritert kaloritett mat, fordi jeg så null fremgang av å presse i meg alt jeg orket av "sunn mat". Den ene tingen jeg har prioritert er smoothie (med proteinpulver, olivenolje, avokado, gresk yoghurt, mtc olje, juice og bær - 600 kcal) om morgenen, drukket med tykt sugerør (går lett og fort ned, minst mulig smak). Jeg har i perioder spist mye mc donalds og burgerking (fordi det for min del er mat som er lett spiselig og som er svært kaloritett, og som jeg klarer å spise uten stor matlyst). I perioder uten noe matlyst har jeg drukket mye smoothie (av kaloritett type beskrevet over) og sjokolademelk (som jeg egentlig ikke tåler). I tillegg har jeg tatt kosttilskudd fordi jeg har spist mye ensformig mat og fått mye av kaloriene fra brus og juice.

Resultat etter blodprøve for en stund siden var perfekt - ingen mangler, sunne verdier over hele linjen.

Nå har jeg holdt normalvekten i 4 mnd, og skal snart begynne prosessen med å gradvis spise litt sunnere. Det vil i hovedvekt si å kutte ned på brus, og andre tomme kalorier. 

 

Her er mine anbefalinger:

1. Ha fokuset ditt på trening, fremfor mat. Sett opp et enkelt styrkeprogram som er effektivt (størst mulig treningseffekt på kortest mulig tid, jeg ville vurdert fullkroppsprogram 1 og etterhvert kanskje 2 ganger i uken). Som nybegynner (og særlig for menn) trengs det lite trening før resultatene kommer.

Et mer avansert styrkeprogram kan vurderes når du etterhvert stagnerer på nybegynnerprogrammet. 

Ikke la hver å trene kondisjon om du liker dette - kondisjonstrening er svært sunt for hodet (angst, depresjon, motivasjon, humør, etc) og hjertet. 

 

2. Spis hva du vil, men prioriter kaloritett mat - ikke heng deg opp i hva som er sunt. Forholdet ditt til mat vil bli mer anstrengt om du fortsetter slik du gjør. Den prosessen kan du heller ta gradvis når du er der du vil være styrkemessig.

Ikke ha fokus på å miste fett. Det er enklere å gå opp muskelmasse om du har litt fettoverskudd. Antageligvis vil du også gå naturlig ned i fettprosent etterhvert som du trener og du vil også se "strammere" ut med tilsvarende fettprosent når muskelmassen øker. Altså er det for deg helt unødvendig å i det hele tatt tenke på å gå ned i fettprosent nå.

Ikke ha overdreven fokus på å gå opp i vekt. Det er slitsomt og ikke nødvendig. Vekten din er ikke skadelig, selv om du er litt tynn. Med økt trening følger som oftest økt matlyst (obs, det kan ta lang tid, hos meg tok det et halvt års tid). Vei deg en gang i mnd for å se om det går rett vei eller om du må justere på noe matmessig.

 

3. Når du har kommet dit du vil treningsmessig og vektmessig kan du gradvis starte å pirke på kostholdet dersom du ønsker det. 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...