Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker mellomstor hund, førstegangseiere


Mio1234
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi er et par i midten av 20-årene, som ønsker å kjøpe vår første hund i løpet av 2017. Vi står nå litt først på rasevalg. Vi ønsker oss en mellomstor hund (helst mellom 20-30 kg). Vi kommer ikke til å bruke hunden til jakt eller lignende, så alt av jakt, fugle og gjetehunder utgår dessverre. Vi kommer nok heller ikke til å delta i verken konkurranse eller utstilling, men kommer til å trene en del på egen hånd. Vi kommer selvfølgelig til å gå på valpekurs. Hunden vil få 2-3 timer tur per dag i hverdagene, lengre i helgene. De tre første årene trenger den ikke være så mye alene, fordi vi som studenter legger opp mye av dagene våre selv når vi etterhvert nærmer oss slutten av studiene. Etter det må hunden være alene hjemme i arbeidsdagene. Vi ønsker en hund som er intelligent og åpen for læring, trygg, familievennlig. Det viktigste er selvfølgelig lynnet, men vi ønsker helst ikke en korthåret hund (vi ser for oss lang, mellomlang, krøllete pels etc) 

Vi har sett på masse forskjellige raser, men klarer ikke helt å bestemme oss. Så vi tar gjerne i mot tips fra mer erfarne hundeeiere! 

 

Tusen takk tor svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du 2-3 timer per dag, eller 2-3 timer i uka til sammen? 

 

Det er nok masse hunder som kan passe flott inn hos dere. Golden retriever, labrador, flatcoated retriever, engelsk springer spaniel, welsh springer spaniel og portugisisk vannhund for å nevne noen av de jeg tenker er mest åpenbar å starte med. :)

Endret av Vilje
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med 2-3 timer hver dag tenker jeg de fleste hunder kan passe inn, jeg. Da går det mer på hvilken type hund dere liker. Finsk lapphund og langhårscollien er det som slår meg først, annet enn golden/labrador som allerede er nevnt :) Begge er typisk "alt-mulig" hunder i mine øyne, men på forskjellige måter. Collie langhår er jo sånn sett en gjeterhund, men blir jo ikke brukt til dette lenger. Men den har jo generelt noen av trekkene likevel, som kort radius, førerorientert og liker å ha kontroll på flokken(les: dilter gjerne rett bak i hælene :P). Mens lapphunden er spisshund på godt og vondt, enkle sjeler og mer selvstendige. Har vel en tendens til å ha litt lyd, som spisshunder flest. Nå snakker jeg ut fra min egen erfaring og på veldig generell basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Mio1234 skrev:

Tusen takk for mange gode alternativer og svar! :)  Storpuddel kunne jeg ha tenkt meg, men samboeren min vil helst ikke ha puddel. Portugisisk vannhund og collie har vi også sett litt på, men synes det er vanskelig å få helt klarhet i rasene. Det samme gjelder egentlig lagotto. Flat coated retriever kan også kanskje være et alternativ. Er det noen av dere som har erfaring med noen av disse rasene (eller andre, for den saks skyld) og kunne tenke seg å dele erfaringer? 

Flatten er ganske stor da? Vet ikke akkurat kg, men jeg som har golden syns flatten er mye større :P

Jeg er veldig glad i golden og springer; "enkle" familiehunder som er med på det meste, treningsvillige og greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt [emoji14]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, tonjek skrev:

De fleste collier jeg vet om er også trivelige hunder. Litt mer lyd en portisen.

Flat kjenner jeg bare som hormonelle stressballer, men jeg kjenner ikke mange, så jeg kan være uheldig med de individene jeg har møtt emoji14.png

Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye mulig jeg har vært uheldig med portisene jeg har møtt, men har helt motsatt inntrykk i forhold til lydnivå på portis vs collie. Det samme gjelder for så vidt flat, de jeg kjenner er noen av de herligste og harmoniske hundene jeg har møtt. Morsomt hvor forskjellig man kan oppleve rasene, det er da man ser hvor individavhengig det er. Jeg kjenner dog ikke rasene godt nok til å si hvordan det er på generell basis, så kan jo godt hende det heller er sånn som du sier [emoji4] 

Der kan man se. De er alle individer [emoji1]
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoat er en energisk rase som også trenger å få brukt hodet sitt. Ellers kan de bli en håndfull. Mye hund. Mye energi som kan bikke i stress om de ikke får nok. Og veldig PÅ i alt de gjør er mitt inntrykk. Men bra brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Flat selv og noen sier kan det være litt stress på dem. Men det blir også litt til hva man tillater og at man er flink til å aktivisere hunden.

Av alle retrivertypene, er nok flaten den som er den mest vimeste og noen ganger litt sånn "skal bare". Men en herlig rase som blir med på alt som skjer.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 3 flatcoater opp gjennom livet. De kan alle 3 oppsummeres med samme ord: elskelige, simpelthen elskelige. Så kommer det jo en rekke egenskaper i tillegg. Primært er det er en livlig hunderase, masse energi. Og sånt tror jeg er viktig man evaluerer før man velger seg hunderase - deres vesen, er det noe man vil trives med? Selv elsker jeg livlige hunder, som gjerne vil være med på alt, men da vet man at man må gi masse tur og oppmerksomhet for at de skal trives. De kan fint slappe av altså, det er ikke det, men man skal bruke tid på dem. Nå forstår jeg at det ikke skal mangle på tur, og leker man litt, kaste en kongle oppi en haug kongler og lar hunden finne akkurat den konglen etc, på tur så er flatten fornøyd den.

Ulempene: Den er menneskekjær, hopper gjerne opp og rundslikker og det kan være slitsomt å plukke av (selv gjorde jeg aldri det med mine flatter, det måtte nok en masse jobb til skulle man få det bort med mindre man straffet - og å straffe en hund for å være vennlig og kjærlig og imøtekommende, hadde jeg bare ikke i meg), så jeg hadde taktikken at jeg advarte folk som ville hilse og ville de fortsatt hilse, så fikk det bare stå til. Halen deres er ganske hard i logring, så de kan fort velte små barn med logrehalen sin (og det gjør vondt å få en slik hale rett i fleisen), logrehalen innebærer også at alt på lave stuebord blir som golfballer - kopper, aviser,bøker etc smelles veggimellom av halen. Videre har en del flatter lett for å "koke over" av pur iver og entusiasme, det kan gjøre trening en utfordring for bikkja går over i total blokkeringsmodus av lykkerus bare du tenker på å gi en kommando. En del er vimsete - sånn settervimsete og så må man vurdere om man selv har lynne til å være tålmodig å jobbe med vimsingen, for der må man være tålmodig og rolig. 

Men det er snille hunder, robuste hunder, fine å trene med hvis man ønsker det. Og som sagt - elskelige rett og slett.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 13.12.2016 at 8:45 PM, tonjek skrev:

De portisene jeg kjenner er alle sammen trivelige hunder som er med på det aller meste, men uten å kreve så vanvittig mye. Vi har 4 stk på klubben og 1 på jobben. En går klasse 3 agility og en i lydighet (usikker på om det er klasse 3 eller elite). Nr 3 går også lydighet, men er ung enda. Nr 4 er operert i albuene, og pensjonert fra agility, og tusler vel nesten bare tur (og litt lydighet) i stedet. Sistemann tror jeg er utelukkende familiehund. Kjenner også en til som kun er familiehund, og er en veldig harmonisk og trivelig hund. Helsedelen vet jeg ingenting om.

Jeg kjenner ikke rasen som "krever ikke så vanvittig mye".. jeg synes min 12-åring krever mye ennå, jeg. Det er flust av individer med masse energi, som ikke egner seg som "bare" familiehunder. Det kommer an på linjer så klart, men rasen skal ikke (med utropstegn) være en rolig, tilbakelent hund dersom den ikke blir skikkelig aktivisert, særlig aktivisering med hodet. Selv om noen avler på daffe bikkjer. For øvrig tror jeg rasen kan passe trådstarter, men det kommer an på flere ting. Rasen krever mye, særlig i form av oppmerksomhet. De kan sitte og stirre på eieren sin i timesvis - de er ekstremt hengivne. De er ganske stri og gjør ikke alltid som man vil bare fordi. De er veldig, veldig opptatt av sine eiere og innmari klovnete og fjasete. De gjør mye ut av seg, og krever å få være med på alt som skjer. Man må ha humor for å eie en sånn hund. Pelsen er ganske upraktisk om vinteren, og krever mye stell hele året rundt. Lurer trådstarter på noe om rasen er det bare å spørre :) 

 

Men det man må spørre seg for å kunne skille mellom et hav av raser er f.eks;  

- ønsker dere en hund som er selvstendig, både selvstendig og hengiven eller veldig tett på dere hele tiden? 

- er dere villige til å drive med mye pelsstell, eventuelt gå fast til hundefrisør? 

- hvordan er dere som personer? Rolige? Aktive? Rastløse? Tålmodige? 

- har dere kapasitet til å takle ekstra tøffe unghundperioder? Hva med samkjønnsaggresjon? Hva med vaktinnstinkt? 

- ønsker dere en kosete hund som gjerne ligger oppå dere i sofa og seng, eller vil dere ha en som er litt mer moderat mtp kos og nærkontakt? 

- er dere konsekvente, eller er dere blauthjerta? Særlig viktig mtp at noen raser er råere på å utnytte sånt enn andre. 

 

Det er masse man må spørre seg som skiller tilsynelatende like raser fra hverandre. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta deg en kikk på bearded collie ? De kan selvsagt klippes. 

Jeg kunne skrevet masse. Men korte trekk er den veldig sosial mot alt og alle,  spretten, livlig, enkel, morsom, klovnette og klønete. I tillegg røyter den lite. 

Ulemper. Hvis du ikke klipper av pelsen 2 ganger i året Tar den med seg hele skogen inn. Det inkluderer flått, sand, kvister, snegler you named it. Noen er lydfølsomme som alle andre gjeterhunder.  

En ting som er viktig er å ha humor når enn har bearded collie!

I tillegg er det mange som vil hilse på en slik hund. Og hunden tar mer enn gjerne imot kos fra alle!  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...