Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og antibiotika


paxpog
 Share

Recommended Posts

Hadde hunden min vært "inn og ut" hos vet, hvor det ofte hadde resultert i resept på antibiotika, så hadde jeg nok etterhvert spurt vet om alternativer. Men slik som det er nå(vært hos vet en gang, for annet enn vaksine), så ser jeg ikke behovet for å passe på forbruket av antibiotika :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør jo fordi min erfaring (som er begrenset til eget hunde- og hestehold og dermed basert på veldig lite empirisk materiale) indikerer at veterinærer - som leger - er mer opptatt av å gi det som kunden i øyeblikket oppfatter som god service. Altså at en indikasjon på bakterieinfeksjon nesten automatisk gir en resept på antibiotika. Uten de forbehold dette burde utløse. Man trenger ikke lese seg mye opp på temaet for å få med seg at (unødvendig) bruk av antiobiotika  er risikofylt både for individet og populasjoner (hund, mennesker hester mm.).  

Om veterinærene er mer opptatt av service enn å forebygge resistens bør vi som dyreholdere ta ansvar og takke nei til antibiotika,.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, paxpog skrev:

Jeg spør jo fordi min erfaring (som er begrenset til eget hunde- og hestehold og dermed basert på veldig lite empirisk materiale) indikerer at veterinærer - som leger - er mer opptatt av å gi det som kunden i øyeblikket oppfatter som god service. Altså at en indikasjon på bakterieinfeksjon nesten automatisk gir en resept på antibiotika. Uten de forbehold dette burde utløse. Man trenger ikke lese seg mye opp på temaet for å få med seg at (unødvendig) bruk av antiobiotika  er risikofylt både for individet og populasjoner (hund, mennesker hester mm.).  

Om veterinærene er mer opptatt av service enn å forebygge resistens bør vi som dyreholdere ta ansvar og takke nei til antibiotika,.

det blir litt skummelt om dyreeiere skal takke nei til antibiotika som er foreskrevet av veterinær...? Få veterinærer skriver ut antibiotika for moroskyld, og jeg synes de fleste har blitt mer restriktive nå

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste nettopp følgende innlegg og trodde det var lagt ut av forrige veterinær:

http://www.dagbladet.no/kultur/superbakterienes-mal-er-verdensherredomme/63980543

Forrige veterinær foreskrev antibiotikakur etter at jeg kom inn med staffen som hadde hoven penis. Hun hadde gitt han en sprøyte for at hevelsen skulle gå ned, og ga meg kur ift dette. Jeg syns det hele var merkelig, leste meg frem til at dette kan skje fra tid til annen uten at det er så farlig nødvendigvis, og droppet kuren.

Nåværende veterinærkontor virker veldig tilbakeholden med antibiotika.

Enig i at man bør følge råd fra veterinær, men jeg vil fremdeles forbeholde meg retten til å tenke litt selv også. Veterinærer er bare mennesker de også, og i enkelte tilfeller tror jeg de kanskje skriver ut antibiotika for å beskytte seg selv..

EDIT: innlegget er ikke skrevet av noen fra nåværende eller forrige veterinær, kun lagt ut som en post på facebook av nåværende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, paxpog skrev:

Når veterinæren foreslår å gi hunden antibiotika, hva gjør dere? Sier dere takk og ja, eller avslår dere på grunn av risikoen for multiresistente bakterier?

Jeg tror ikke det er veldig mange veterinærer som skriver ut antibiotika bare for å gjøre det. I Norge så er bruken av antibiotika veldig moderat i forhold til andre land og vi har rimelig gode veiledninger når det gjelder behandling med AB. 

Største problemet med antibiotika er feilbehandling! Og da spesielt når folk "tenker" selv og avbryter behandlinger eller ikke følger opp og gir ny dose til riktig tid. Det er da resistensproblemene dukker opp. 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har pr idag ikke fått forskrevet antibiotikakur som jeg har ansett som unødvendig i mitt eie. Tror max han kan ha fått 2-3 iløpet av livet, helt ærlig kan jeg igrunn kun komme på den siste han fikk nå. Og den var langdryg, ca 3 uker gikk han på den og selv etter 14 dager var det fremdeles tegn til infeksjon i kroppen, så 3 uker var nesten minimum han kunne fått. (Meget forstørret galleblære og tydelig hoven lever på ul, vi var usikre på om han måtte avlives eller ei, og formen tilsa vel at han mest sannsynlig ikke skulle overleve)

Meg selv derimot er det værre med, har bl.a hatt kronisk UVI som var skikkelig hardfør. Så det året det sto på som værst så ble det en del kurer. Prøver å drikke det bort så langt det lar seg gjøre og ikke minst bruke tiltak som tranebær tabletter, men når det må til med en kur så er jeg himla nøye på å alltid ta HELE kuren. For det er det som er farlig, når man kutter fordi man føler seg bra, da risikerer man resistens. 
Samme med bikkja, jeg gir alltid hele kuren som er forskrevet selvom formen skulle virke å være normal igjen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎22‎.‎10‎.‎2016 at 7:59 PM, Meg skrev:

det blir litt skummelt om dyreeiere skal takke nei til antibiotika som er foreskrevet av veterinær...? Få veterinærer skriver ut antibiotika for moroskyld, og jeg synes de fleste har blitt mer restriktive nå

Enig i dette slik du formulerer det. Vi skal ikke overprøve veterinærene, samtidig praktiserer de forskjellig og har forskjellig oppfatning av bruk av antibiotika. Derav tanken om at det er det på sin plass å stille spørsmålet til veterinæren om det faktisk er helt nødvendig å bruke antibiotika. Leger skriver fortsatt ut antibiotika til unger som er forkjølet. Veterinærer skriver ut antibiotika også når det hverken er påkrevd eller sannsynlig at det har særlig effekt (ifølge min hunde-vet som er av det jordnære slaget.)

Smådyrpraksis er et stort marked med konkurranse om kundene, og det er klart at opplevelsen av service (og ikke minst empati) er en viktig faktor for å trekke eller holde på kunder.

Noen ganger er det likevel nødvendig med antibiotika!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er blitt utrolig skeptisk til all slags medisinering, og skal virkelig være overbevist om at veterinæren virkelig mener det trengs før Kenzie blir puttet på antibiotikakur. Nå henger dette aller mest sammen med at hun som Shetland sheepdog også har en viss sjans for å tåle den slags langt dårligere enn andre, pga genmutasjon (MDR1- multi drug resistance gene) som eksisterer i rasen (og andre "relaterte" raser, som collie etc). Man har jo sagt at med DNAtest kan man påvise hvorvidt de har denne mutasjonen eller ikke, men så vet jeg om flere tilfeller hvor såkalte MDR1-frie hunder ikke har tålt medisinering, inkludert antibiotika. Bl.a. ei venninne av meg som hadde en 6mnd gammel sheltievalp, genetisk fri, som likevel ikke tålte narkose og påfølgende antibiotika. Valpen måtte bøte med livet, for noe så rutinemessig som tanntrekking. Andre jeg kjenner har snakket med veterinærer som bekrefter at det har vært flere tilfeller hvor såkalte frie hunder likevel ikke har tålt medisinering/narkose, og at det går på at man ikke ennå har funnet alle genene mutasjonen kan oppstå på. Dermed betyr ikke fri nødvendigvis fri, det betyr bare fri der de til nå har funnet ut at mutasjonen kan dukke opp. Eller noe sånt. Hvertfall utrolig skummelt å tenke på, og derfor kommer nok jeg ved eventuelle veterinørbesøk som krever medisinering, til si at Kenzie er MDR1 -/- selv om hun er fri, slik at veterinærer tar ekstra hensyn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar kun til veterinærer jeg stoler på. Men man det er feil vurdering som er gjort så går man kjapt og får en second opinion.

MEN jeg føler ikke at noen veterinær jeg har vært hos har gitt ut AB helt uten videre, faktisk måtte jeg nesten "grine" meg til en bredspektret kur når jeg følte behovet var der og man ikke klarte sette fingeren på hva som var galt (hunden var alvorlig syk og ble tilslutt avlivet, men ikke pga manglene AB behandling)

Så nei, jeg føler ikke at veterinærer er rundhåndet med sine resepter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist jeg var på vet høyskolen (var med en venninne med hennes hund) så hadde de skilt oppe med retningslinjer for behandling av ABavfall og hvordan de skulle håndtere sprøyter og materiale som hadde fått AB på seg. Sto til og med hvordan de skulle håndtere det om de hadde sølt noe på gulvet eller arbeidsbenker...

Jeg føler heller ikke at de er rundhåndede med AB, Pigg fikk en infeksjon her i våres og da besluttet vet at vi skulle vente med AB siden han hadde så god allmenntilstand. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja kan ikke si jeg sitter igjen med følelsen av at vetrinæren noen gang har gitt for mye antibiotika. Det jeg husker bakover i tid er sår på tredeputer som så klart ikke ble oppdaget med en gang. Fjotten gikk like godt på dem- Det andre jeg husker var værk i ørene. Da så klart lokalbehandling. Og dette er over 23 år  ja ører var flere ganger da. ja og et sår hvor hunden hadde fått enten en rusten stang kylt opp i låret med stor lomme eller om det var kvist vites ikke. Det var da alt væskeansamling i lomma som lå over såråpningen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Min hund trakk ei tann i går, og fikk ikke antibiotika for det engang.

Engang? Absolutt ikke vanlig å gi dyr antibiotika for det, eller ta det selv, med mindre det er en spesiell grunn for det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Yellow skrev:

Engang? Absolutt ikke vanlig å gi dyr antibiotika for det, eller ta det selv, med mindre det er en spesiell grunn for det. 

Nei, det var det jeg fikk beskjed om da jeg hentet hunden, men etter å ha googlet tanntrekk i tre dager hadde jeg fått inntrykk av at det var helt vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at det av og til kan gis antibiotika forebyggende i tilfeller der hunden egentlig ville klart seg uten? Typ at hunden har fått seg en kuttskade eller et bittsår? Endel går jo til veterinæren om hunden har kuttet opp tredeputen litt, eller fått hull i huden etter en hundetann?

Har flere ganger hatt hunder som har kuttet seg opp i poten eller fått hull i huden etter bitt og/eller fått flenget opp huden uten at jeg har gått til veterinær. Har renset såret grundig selv og fulgt opp daglig. Aldri blitt betent eller hatt behov for antibiotika. Dersom det BLE betent så hadde det så klart vært på plass med en tur til vet'en. Men mange drar jo avgårde allerede når såret er ferskt og "ubetent", og får da kanskje en AB-kur...?

Mange bekker små blir en stor å, så jeg tror at all "småbehandling" av både mennesker og dyr bør bli mer restriktiv selv om mange land er verre enn oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo også en professor fra vet. høgskolen, som driver praksis hjemme om kvelden. "Halve" jakthundnorge valfarter til ham når bikkjene har hatt en dårlig dag eller tre i skogen. Og jammen finner han infeksjoner i bihuler, ører, neser osv. Hver gang. Kuren er selvsagt antibiotika av bredspektrede og heftige varianter. Sikkert kjempelurt i lengden. Vi pratet om den praksisen her senest i går, at det hadde vært moro å ta en tur dit med bikkjer som fungerer bra, og se hva han kan greie å finne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en kræsj mellom to hunder her for en liten stund siden. Den ene fikk noen hull i beinet (ikke alvorlig, men et par av hullene var litt dype) Hun ble med til veterinæren da vi skulle vaksinere noen andre (ellers hadde vi nok sett an litt lengre da det så helt fint og rent ut og ingen tegn til infeksjon). Hun ble undersøkt, fikk litt smertestillende og fikk med noe smertestillende hjem + resept på antibiotika sånn i tillfellet det skulle bli skikkelig betent da dette var på fredag formiddag, og i så tilfellet kunne vi starte kuren i helgen.  Vi trang ikke antibiotika viste det seg, selv om hunden syntes det var litt vondt å gå på beinet et par dager. Men det var pga sårhet og ømhet, ikke infeksjon. 
Om veterinæren hadde skrevet ut "i tilfellet infeksjon" til en som var veldig usikker på forskjellen mellom infisert og bare sårt og ømt f.eks. vet jeg ikke. Regner med han hadde gitt mer info i alle fall :) 

 

Det du beskriver @Pringlen er jo hårreisende! :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle sår som mine hunder har fått har bare blitt vasket og stelt - og holdt tørre... og det har gått supert (også bittsår jeg selv har fått pga heftig lek og uvørne hunder). Kun potekutt har vært nødt til å behandles med antibiotika pga at det har gått infeksjon i kuttet. 

MEN - jeg opplevde en litt merkelig greie da jeg selv skulle borre opp hull til et tannimplantat. Da fikk jeg faktisk en tablett med antibiotika FØR operasjonen... men ingen behandling etterpå. Dette må jeg si jeg stusset på. Det virket veldig unødvendig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Siri skrev:

 

MEN - jeg opplevde en litt merkelig greie da jeg selv skulle borre opp hull til et tannimplantat. Da fikk jeg faktisk en tablett med antibiotika FØR operasjonen... men ingen behandling etterpå. Dette må jeg si jeg stusset på. Det virket veldig unødvendig. 

Det er nok litt forebyggende ja, Men handler vel mest om at betennelse i skjellet er ikke akkurat noe man vil ha + vanskelig å bli kvitt. 

Prøv operasjon i endetarm, da får man både før og etter. Og i god tid og veldig bred type :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...