Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv nabohund og forhåndsregler

Recommended Posts

Jeg fant ut for et par dager siden at de som blir de nye naboene våre (vegg til vegg) har en schæfer som "er veldig glad i barn og andre mennesker, men hun liker ikke andre hunder så godt da". Kjenner at jeg holder på å bekymre meg i hjel for at jeg ikke kan være sikker for at bikkja ikke blir spist opp av schæferen når vi oppholder oss ute. Pudler er ikke så robuste at de tåler en aggressiv schæfer på krigsstien. Jeg har tenkt til å ta det opp med naboen som forøvrig virker veldig ålreit (og jeg har ikke lyst til å skape dårlig stemning), bare bli enig om noen forhåndsregler for å unngå uhell. Den er 7,5 år, lever schæfere så mye lenger? Anyways, hvilke forhåndsregler ville dere foreslått eller akseptert om de blir foreslått? Og hvordan bør naboen sikre hunden sin for å bli i hagen? Ser at noen i nabolaget med aggressive boxere går tur på merkelige steder til rare tidspunkt for å unngå å møte noen. De går heller aldri sammen selv om de har to. Og i hagen står de i bånd, selv om gjerdet er 1,40 høyt. Synes de har løst det ganske greit. Disse blir forresten også nærme naboer til naboene våre. 

 

Vi kommer til å ta forhåndsregler som å bære bikkja inn fra bilen, aldri ha den løs i hagen/nærområdet. Alltid være sammen med hunden ute. Ikke ha bikkja i hagen samtidig som naboens. Blir jo litt begrensende for oss, men det er enda kjipere med uhell. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Belgerpia
13 minutter siden, puddellover skrev:

Jeg fant ut for et par dager siden at de som blir de nye naboene våre (vegg til vegg) har en schæfer som "er veldig glad i barn og andre mennesker, men hun liker ikke andre hunder så godt da". Kjenner at jeg holder på å bekymre meg i hjel for at jeg ikke kan være sikker for at bikkja ikke blir spist opp av schæferen når vi oppholder oss ute. Pudler er ikke så robuste at de tåler en aggressiv schæfer på krigsstien. Jeg har tenkt til å ta det opp med naboen som forøvrig virker veldig ålreit (og jeg har ikke lyst til å skape dårlig stemning), bare bli enig om noen forhåndsregler for å unngå uhell. Den er 7,5 år, lever schæfere så mye lenger? Anyways, hvilke forhåndsregler ville dere foreslått eller akseptert om de blir foreslått? Og hvordan bør naboen sikre hunden sin for å bli i hagen? Ser at noen i nabolaget med aggressive boxere går tur på merkelige steder til rare tidspunkt for å unngå å møte noen. De går heller aldri sammen selv om de har to. Og i hagen står de i bånd, selv om gjerdet er 1,40 høyt. Synes de har løst det ganske greit. Disse blir forresten også nærme naboer til naboene våre. 

 

Vi kommer til å ta forhåndsregler som å bære bikkja inn fra bilen, aldri ha den løs i hagen/nærområdet. Alltid være sammen med hunden ute. Ikke ha bikkja i hagen samtidig som naboens. Blir jo litt begrensende for oss, men det er enda kjipere med uhell. 

Mitt tips er å gå å snakke med naboen når de flytter inn, og si at dere har hørt at noen sier hunden deres ikke er så glad i andre hunder og at du da er bekymret fordi dere har en liten hund/valp.
Hør om de har for vane å ha hunden løs ute uten tilsyn, osv. - og eventuelt så får dere jo bare be de holde bikkja i bånd når den er utendørs. Tipper det største problemet er at valpen synes alle andre hunder er kule, og har ingen ide om at de ikke alltid er snille og lett kan ruse bort om den ser hunden - det er nesten skumlere, det er jo ikke sikkert at schäferen er av typen som oppsøker andre.
Men snakk med de, det er viktig :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
16 minutter siden, Belgerpia skrev:

Mitt tips er å gå å snakke med naboen når de flytter inn, og si at dere har hørt at noen sier hunden deres ikke er så glad i andre hunder og at du da er bekymret fordi dere har en liten hund/valp.
Hør om de har for vane å ha hunden løs ute uten tilsyn, osv. - og eventuelt så får dere jo bare be de holde bikkja i bånd når den er utendørs. Tipper det største problemet er at valpen synes alle andre hunder er kule, og har ingen ide om at de ikke alltid er snille og lett kan ruse bort om den ser hunden - det er nesten skumlere, det er jo ikke sikkert at schäferen er av typen som oppsøker andre.
Men snakk med de, det er viktig :)

Det er noe naboen selv sa til meg faktisk (på et møte), men jeg rakk ikke annet enn å si selv at "åjaaa, vi har hund". Det er nok lurt det, på den måten får vi antakeligvis lagd noen regler som gjør det enklere for begge parter, ingen er vel gira på at uhell skal skje. Jeg tror også at hund som er overbevist om at alle andre hunder er dødsskule utgjør fare for seg selv, derfor blir det alltid bånd på bikkja ute så den ikke oppsøker schæferen! 

@Red Merle gjensidig avtale er sikkert mest hensiktsmessig. Greit å se at det er flere som mener bånd utendørs er smart. Tipper at naboen setter opp gjerde (sa de kjøpte det huset for mest mulig tomt til bikkja). Men jeg føler meg ikke fortrolig med kun gjerde😁

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, puddellover skrev:

Det er noe naboen selv sa til meg faktisk (på et møte), men jeg rakk ikke annet enn å si selv at "åjaaa, vi har hund". Det er nok lurt det, på den måten får vi antakeligvis lagd noen regler som gjør det enklere for begge parter, ingen er vel gira på at uhell skal skje. Jeg tror også at hund som er overbevist om at alle andre hunder er dødsskule utgjør fare for seg selv, derfor blir det alltid bånd på bikkja ute så den ikke oppsøker schæferen! 

@Redmerle gjensidig avtale er sikkert mest hensiktsmessig. Greit å se at det er flere som mener bånd utendørs er smart. Tipper at naboen setter opp gjerde (sa de kjøpte det huset for mest mulig tomt til bikkja). Men jeg føler meg ikke fortrolig med kun gjerde😁

Det kommer an på høyden på gjerdet ☺

 

Dere kommer nok til enighet

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
16 minutter siden, MaritaS skrev:

Om han har hatt hunden i 7,5 år så vet han sannsynligvis hvordan unngå uhell :)

Det vet jeg ingenting om, for alt jeg vet så kan eier erfart på en kjip måte at bikkja ikke går overens med andre hunder. Derfor ønsker jeg å være føre var. Jeg håper og regner med at det går fint, men det er nok bedre å snakke sammen enn å gå ut i fra at det er i orden. Dessuten flytter naboene fra villa til rekkehus, da får hunden andre tettere på enn de har hatt tidligere, så det er antakeligvis en ny problemstilling for dem også. :) 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om alle hundene er sikret med gjerde går det nok helt fint . Hannene mine er bitre fiender med settergutta til naboen . Det hadde nok blitt skikkelig stygt om min eldste og deres eldste hadde truffet hverandre uten bånd ute. Men nå blir de 11 begge to uten at det har gått galt en eneste gang . 

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

"Er ikke så glad i andre hunder" kan jo også bety mye, og ikke nødvendigvis at den vil gå inn for å drepe din med det første den ser den. Jeg synes kanskje at å bære hunden inn fra bilen var litt i overkant. :P

Snakk med dem, spør hva som er problemet og hva de gjør for å håndtere det, og hva dere eventuelt bør gjøre for å ikke gjøre det vanskeligere. Det er ikke sikkert det er verre enn at dere ikke slipper hunden bort til dem når dere møtes med hundene på tur o.l.

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Schäfere kan fort leve til de er 12-13 år de, så lenge de er friske, så tror ikke du skal satse på at den dauer med det første. :)

Det beste er sikkert å ha en gjensidig avtale om at hundene skal holdes i bånd i sine respektive hager, og ikke skal hilse på hverandre. Bygger de gjerde, så er det sannsynligvis null problem.

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her ville jeg hatt puddelen i bånd og forsvarlig inngjerdet, og jeg ville ha forsikret meg om at naboene holder sin hund under kontroll (bånd og inngjerdet). Om alle tar forhåndsregler hadde jeg ikke vært så veldig bekymra. 

Vi har en nabo med en toypuddel. Den løper løs, og kommer innimellom opp på vår parkeringsplass. Her har vi 4 malamuter som i seg selv er helt ok, men jaktinstinktene er alt annet enn fraværende. De er alle forsvarlig inngjerdet i hundegårder (som igjen er omringet av et gjerde på 140), og de er alltid i bånd. Likevel er puddeleieren rimelig hysterisk :P Det må jeg si er en smule ironisk når det er de som ikke har kontroll..  

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

"Liker ikke andre hunder så godt" trenger ikke bety at hunden kommer til å løpe etter deres og spise den, da. Det kan være så enkelt at den holder seg unna, og evt knurrer hvis andre hunder kommer for nært.

Jeg ville snakket med naboene om det for å få klarhet i det, samt ha en avtale om at dere begge passer på å ha kontroll på hundene.

  • Like 4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fordommene mine mot schæfere er basert på egne opplevelser. Jeg synes ikke det er hysterisk å bære hunden inn hvis det forhindrer at noe skjer, og hvis det gjør at jeg føler meg trygg. Nå blir det en samtale med naboen, og ut i fra det vil vi antakeligvis komme til en grei enighet. Forhåpentligvis er ikke "ikke så glad i andre hunder" en underdrivelse, og at noen forhåndsregler som å alltid ha hunden i bånd og sikret med gjerde holder for et ålreit naboskap. 

Takk for alle svar, det virker som om det er rimelig like tanker rundt problemstillingen. Jeg er nok småhysterisk, men Linda var en hårsbredd fra å bli tatt av en schæfer (som hadde vokst opp med henne) og det sitter friskt i minnet. Det skader jo aldri å gjøre seg opp noen tanker om det, og finne en løsning som gjør begge parter fornøyd :)

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

En schæfer behøver vitterlig ikke å ha som motiv å skulle drepe en liten hund for å evt utgjøre alvorlig/fatal skade. Det er selvsagt ikke hysterisk å passe på, bære om så og å ta dette på alvor før man vet hvordan hunden faktisk er hvertfall. 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
18 minutter siden, Yellow skrev:

En schæfer behøver vitterlig ikke å ha som motiv å skulle drepe en liten hund for å evt utgjøre alvorlig/fatal skade. Det er selvsagt ikke hysterisk å passe på, bære om så og å ta dette på alvor før man vet hvordan hunden faktisk er hvertfall. 

Nei, tror ikke jeg hadde vært like bekymret om jeg hadde hatt en grand danois:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvorfor ta sorgene så til de grader på forskudd?

Jeg har også en hund som ikke er så glad i andre hunder. Hun gjør dem ikke noe, men vil helst være i fred for dem.

Har henne selvsagt aldri løs der vi kan treffe andre hunder, og heller ikke på eiendommen vår. Er klar over at ikke alle gjør det samme som oss, men ikke døm dem før dere vet. Det er litt vondt å bli dømt for noe en ikke har gjort.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Belgerpia
36 minutter siden, Illiya skrev:

Hvorfor ta sorgene så til de grader på forskudd?

Jeg har også en hund som ikke er så glad i andre hunder. Hun gjør dem ikke noe, men vil helst være i fred for dem.

Har henne selvsagt aldri løs der vi kan treffe andre hunder, og heller ikke på eiendommen vår. Er klar over at ikke alle gjør det samme som oss, men ikke døm dem før dere vet. Det er litt vondt å bli dømt for noe en ikke har gjort.

 

 

Det er greit å være forberedt.  Og når de selv har sagt at den ikke liker andre hunder så synes jeg ikke det er hysterisk å forberede seg. Schæfer v.s. puddel er relativt rått parti. En puddel kan vekke jaktlyst i selv den mest sedate pelsen, så når man VET at trøbbel flytter inn så tar man forhåndsregler. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bare sånn litt på siden. Når valpen blir litt eldre og "turmoden", kan du jo gjerne foreslå for naboen din at dere går tur med hundene sammen. Da med begge hundene i bånd uten at de hilser. På den måten kan de jo bygge en hyggelig relasjon til hverandre. Litt i motsetning til hva det ofte ender med når det er to hunder om en tomt, som bare får muligheten til å skule på hverandre innimellom. Sannsynligheten for at en ulykke skjer reduseres hvis hundene har positive assosiasjoner til hverandre. 

Og vær forberedt på at schæferen lever en stund til. Mine ble 11 og 13 :)

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
3 timer siden, Emilie skrev:

Bare sånn litt på siden. Når valpen blir litt eldre og "turmoden", kan du jo gjerne foreslå for naboen din at dere går tur med hundene sammen. Da med begge hundene i bånd uten at de hilser. På den måten kan de jo bygge en hyggelig relasjon til hverandre. Litt i motsetning til hva det ofte ender med når det er to hunder om en tomt, som bare får muligheten til å skule på hverandre innimellom. Sannsynligheten for at en ulykke skjer reduseres hvis hundene har positive assosiasjoner til hverandre. 

Og vær forberedt på at schæferen lever en stund til. Mine ble 11 og 13 :)

Kan skrive under på dette. 
Feffern i etasjen over hadde kun "negative" relasjoner til nabobikkja, kun se den gjennom vindu/kennel netting og vokte, stå og bjeffe på hverandre f.eks. Den dagen han kom seg løs så havna nabohunden hos dyrelegen og måtte syes, han skrek vist som en stukket gris og det tok schäferen som en utfording, eventuelt trigget byttedrift tenker jeg da. (En søt rolig cavalier forøvrig, men løsmunnet, og med snev av sep angst tror jeg, for den står ofte å bjeffer inne i huset når ingen er hjemme.)

Hunder han derimot kjenner går det helt fint med, skal sies at Rocky veltet/trillet litt et par ganger i starten når de hilset litt sånn uforberedt (Schäferen slet seg et par ganger i iver på å hilse på denne nye kjellerbeboeren, og hans sosial omkrets begrenser seg til andre schäfere, han har ikke helt peiling på sin egen størrelse tror jeg), men ikke noe mer en litt røff kropps behandling, ikke noe tenner/munn involvert. Nå kommer han rasende ned trappen og hilser pent på Rockus om vi tilfeldigvis er i gangen samtidig. Jeg dro det ut leeeeenge før de fikk hilse pga hans tidligere historie med bl.a nabohunden, men jeg så jo hvor greit han gikk med bl.a svigers sin hund og i flokk hos onkelen med hans hunder. La til rette så godt som mulig, lot rocky ha plenty av rom å gå vekk på og schäferen i bånd med S i andre enden(Fysisk sterk nok til å holde igjen eller fjerne ham om noe skulle skje). Samt at jeg var trygg på at Rocky ikke hadde bråket noe med ham heller, han legger seg dønn flat og underdanig om noe skulle skje + er superrolig når andre er litt mye, spesielt om de lager lyd. Han liker ikke sånne bjefferter. :P 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo forsåvidt ikke noe jeg kommer til å få svar på, men synes det er greit å spesifisere:

      Jeg, og de andre som har vært kritiske til salget av menneskliggjøring av hunder gjennom virale bilder på facebook, instagram og andre sosiale medier, har aldri sagt at vi sitter på det ultimate svar på hva et godt hundehold er. Det vi har gjort er å ta et standpunkt mot, og kritisert, en unødvendig og etter vår mening potensielt farlig trend. Det skaper ingen nytte å kle opp en hund som ei gammel bestemor, og det er tydelig at folk gjør det for å få oppmerksomhet i sosiale medier. Som interaksjon mellom menneske og hund er det verdiløst og potensielt farlig. Det må være lov å diskutere kritisk rundt et fenomen man er skeptisk til, med konkrete eksempler, begrunnelser og årsaker for sitt syn, uten at man blir anklaget for å være ovenifra og ned  
    • Jeg lo godt av beskrivelsen din om full fart og ingen fører.  Det passer på veldig mange raser... 

      Nå er det lengesiden jeg har hatt med labradorer å gjøre, men jeg har gjennomgående møtt trivelige labradorer. Hanhundene har nok kanskje vært litt "mye" hanhund i perioder. Men stort sett har de vært trivelige og greie å ha med å gjøre. Kan selvsagt hende at dette har endret seg siden jeg hadde med labbiser å gjøre, men jeg har heldigvis ikke helt det samme intrykket.  

       
    • Ikke fornærmet, det er jo sånn folk kan oppfatte det og det må man jo tåle   For å ta det litt del for del: Kan du spesifisere når(tid) du mener det? Type, mener du at hundene gir deg dette inntrykket hele tiden? Eller spesifikke tidspunkter (f.eks under raptus)? Jeg forstår hvor du vil uten at jeg aksepterer nøyaktig det du skrev (men mer jeg kjenner til problemstillingen så jeg skjønner hva du forsøker å si  ). Jeg oppfatter Labradoren som en rase som må lære å begrense seg, i større grad enn hva andre hunderaser kanskje må. Den må lære å hilse pent, den må lære å beherske seg. Labradoren kan gå veldig høyt i intensitet som kan få andre hunder til å reagere negativt (Luna ble utbjeffa på lydighetskurs en gang, fordi hun ble ekstremt hyper av en tennisball som motivator). Jeg har aldri opplevd Labradoren som å mangle sosial intelligens, det er den alt for intelligent til å få påskrevet. Den er ikke en miniatyrhund uten kart og kompass. Labradoren mangler selvkontroll. Både på spising, og på entusiasme/glede. Og det er da de fort kan oppfattes som sosialt retarderte, selv om de egentlig leser både hunder og mennesker ekstremt godt. Korte små eksempler: Labradoren min er ekstremt god med valper (legger seg ned og leker med de), hun er meget hard mot overkåte hannhunder (setter i dem HØYT men ikke overdrevent aggressivt, bare "ROARRRR" og ferdig. Ikke nødvendigvis bitt, men et glefs og et knurr / bjeff). Hun holder seg unna hunder UTEN sosial intelligens (hun har møtt noen jack russels som var helt klin kokos, da trakk hun seg unna og ønsket kontakt med eier). Labradoren min kan hilse på mennesker på en hyggelig måte fordi hun har lært det. Da får det heller være så at når hun først går "opp" i ekstrem glede, så vipper hun over i raptus og ukontrollert glede. Typisk når jeg kommer hjem, og når pappa kommer på besøk. Da blir hun så stressaglad at hun nesten kollapser på gulvet om vi ikke "tvangsroer" litt innimellom. Det er ikke nødvendigvis sunt, men sånn er det. Altså: jeg skjønner hva du mener, men jeg oppfatter de overhodet ikke som manglende i sosial intelligens. Det er heller at de må lære å kontrollere - "contain the happiness". Ja det er et ganske ekstremt matauk. Det synes jeg blir veldig feil framstilling. Jeg oppfatter Labradoren min som den smarteste hunden jeg har hatt noe med å gjøre, det inkluderer Schäferhunder, Border Collies og andre. MULIG at andre labradorer er kortere, men jeg har aldri hatt en hund som er så smart. Hun forstår håndtegn (f.eks om jeg peker mot et område), hun forstår speil (hun forstår at hun ser seg selv i speilet, og bruker speil som hjelpemiddel), hun er en problemløser av rang, hun har konsentrasjon og tålmodighet mer enn jeg noen sinne har hatt i noen hund, og vet hvordan hun skal manipulere for å få det hun vil. Å kalle en multikunstner på den måten for "kort" eller "tjukk i huet" blir veldig feil for meg. Da tror jeg du har misforstått hva som er Labradorens problem. Labradoren er vel vitenskaplig bevist (kremt, BEKLAGER jeg mener: forskere har skrevet artikler om temaet som altså da er en teori med tung vitenskaplig bevispose på ryggen) at har en genfeil som gjør at de mangler kontroll på matbehovet. Jeg tror at dette genet ofte kan bidra til at Labradorer dertil mangler andre "inhibitorer" som gjør at de ikke klare kontrollere sexbehovet, gledebehovet, hilsebehovet... Altså... mange ting. De mangler kontrollen. Men om man som eier er tålmodig og lærer de gjennom konsekvent hundehold med tydelige rammer at "sånn gjør man det" så tar det ikke mange repetisjone før de forstår det. De er ikke dum, de er bare forferdelig lykkelig   Hvis du vil kan jeg sende deg noen videoer med hunden min som kanskje beskriver det bedre, orker ikke legge det ut offentlig siden min populæritet er noe grumsete  
    • Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.
    • For det første, vær glad for at han knurrer! Det kan høres merkelig ut men det ville vært adskillig verre at han 'hoppet over' knurringen og bet istedet. Jeg ville IKKE straffet hunden på noe vis, det  du risikerer da, er at hunden lar vær å knurre som advarsel og går rett på neste steg , nemlig bitt. Knurring i en slik situasjon betyr rett å slett, 'stopp, la være'. Jeg har selv en tispe i flokken som ikke takler at man kommer med hodet for nært henne. Det er en myk og litt usikker omplasseringshund. Bøyer jeg meg ned over henne og kommer fort nært med hodet , så knurrer hun. Helt uproblematisk, da lar jeg bare være med slikt. Hun har aldri bitt. Jeg respekterer rett og slett at hun ikke er komfortabel med situasjonen.  Det er mulig at din hund er en litt usikker type og at den type 'kos' som dine barn vil gi hunden, får den til å føle seg ukomfortabel/usikker. Nå er jo heldigvis dine barn så pass store, at de rett og slett kan forstå at hunden ikke liker/takler den slags tilnærming. Det hadde vært verre hadde det vært små barn .  Jeg ville dog vært litt obs på hunden i nærheten av mindre barn/folk som ikke tar 'nei for et nei'. Ikke så å forstå at du trenger å bli hysterisk men det beste er nok å ikke presse hunden, eller la den bli utsatt for situasjoner den føler er ubehagelig, uten mulighet for å trekke seg unna. 
  • Nylig opprettede emner

×