Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt til hest som er tung på fremparten og stum i munnen.

Recommended Posts

Ene hesten jeg rir jevnlig er fryktelig på fremparten, jeg vet dette handler om ridningen og slikt hovedsaklig, men jeg føler et behov for å prøve et annet bitt. Både hest og rytter er også "beitefeite" og utrente, men det kommer seg. Jeg fokuserer mye på kondis spesielt når jeg rir. Lange skritteturer med korte intensive momenter innimellom. Eventuelt intervaller. :) 
Pr idag rir jeg på rett trinse eller muffe, tidligere brukte vi hovedsaklig tredelt trinse(Sweet iron/kobber mener jeg det er), men det var hun enda værre på. Legger seg på og vil ikke bære seg selv overhodet. Blir fort veldig stum i munnen. Har ridd et par ganger på tredelt islandsk stang og det fungerer mye bedre, men det er ikke noe jeg vil bruke mer enn innimellom for å få den siste lille finishen på stevner f.eks. (Som er grunnen til at jeg har prøvd og brukt det litt i det siste) 

Vi har også et PeeWee bitt, men det har jeg ikke fått prøvd ennå, håper jo at dette kanskje er enda bedre enn rett bitt på henne. Det er jo hakket sterkere iom det er så tynt, men veldig stabilt igjen. Todelt er også noe jeg kunne tenke meg å prøvd, men da vil jeg helst ha en lock up type tror jeg. Eventuelt blue iron for å se om hun liker det bedre. 

Noen tanker? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville fortsatt med det rette du har. Og fokusert på at du ikke blir bærende på den / hengende i den. Legg heller opp ridningen din slik at du slipper å sitte med hele hesten i hånda heller enn å bytte til noe skarpere... 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jeg ville fortsatt med det rette du har. Og fokusert på at du ikke blir bærende på den / hengende i den. Legg heller opp ridningen din slik at du slipper å sitte med hele hesten i hånda heller enn å bytte til noe skarpere... 


Det jobber vi alltid med! :) Rir for ei meget flink dressurdame som er veldig god på sits m.m Det var helt fantastisk første gang og omtrent ikke ha noe vekt i hendene. Jeg har desverre ikke rytterfølelsen nok til å kjenne det samme som denne instruktøren ser, men vi blir stadig vekk bedre. Har ikke ridd henne aktivt selv mer enn rundt 1år.

Jeg behøver forsåvidt ikke noe sterkere, men lurer på om noe annet kunne vært bedre. :) Iom hun blir så fort stum så lurer jeg litt på et slik bitt med ringer/ruller på som hun kan dille med.

Jeg og en annen på stallen har en teori om at hun har gått på samme bittet så lenge og så på fremparten og "med en idiot i hver ende som drar", at hun har blitt mindre sensitiv der hvor dette bittet har laget press. Har sikkert brukt samme bittet i 7år uten variasjon, ca.
Nå høres dette værre ut en det er altså, det er ikke snakk om stygg ridning, bare veldig repetetiv over lang tid. Og med en rytter som også veldig fort blir stum i hånda.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Prøvde et todelt D-ringsbitt med kobberruller på gamlehesten. Han likte ikke bittet, men han ble hvertfall ikke hengete på det. Han lekte mye med rullene da, kan være verdt et forsøk :P 

Vil egentlig tipse deg til å prøve mye forskjellig! Vet mange har god erfaring med bitt-spesialisten til skoies - a bit more, men vet ikke om hun bare har dyre greier eller hva budsjettet ditt er :P Det fine der er at man får prøvd mange bitt over en prøvetid før man bestemmer seg.

Den jeg hadde funka knall på et Stubben Dynamic RS (aurigan) med D-ringer. Det er et bitt hestene skal trekke seg litt til/legge seg litt på, så skulle ikke tro det funka.. Men det gjorde det :P Vet mange hester trives på det bittet.

Jeg tenker 3-delt dersom han henger, hvertfall ikke rett. Og enten D-ringer eller løse ringer, men som sagt - dette er jo veldig individuelt :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
47 minutter siden, Yellow skrev:

Hvorfor bruke bitt? 

https://www.facebook.com/EquiformNO/posts/1083477221680171

Nå er ikke jeg noen ekspert på hester, virker jo uten tvil bedre for hestene å ri bittløst. Er jo ganske jævelig å se den videoen der synes jeg...

Fordi 600 kg som vil en annen vei enn deg rett og slett blir farlig. Jeg er selv veldig glad i bittløst og har brukt det mye, men ikke alle hester det funker på. Den jeg har nå går bare rett fram der den selv vil uten bitt. Er mye "bitt er slemt" videoer der ute, mange stygge klipp men heldigvis langt fra alle som rir sånn. Får ikke opp videoen så vet ikke hvilken du sikter til.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 timer siden, Rocket skrev:

 


Det jobber vi alltid med! :) Rir for ei meget flink dressurdame som er veldig god på sits m.m Det var helt fantastisk første gang og omtrent ikke ha noe vekt i hendene. Jeg har desverre ikke rytterfølelsen nok til å kjenne det samme som denne instruktøren ser, men vi blir stadig vekk bedre. Har ikke ridd henne aktivt selv mer enn rundt 1år.

Jeg behøver forsåvidt ikke noe sterkere, men lurer på om noe annet kunne vært bedre. :) Iom hun blir så fort stum så lurer jeg litt på et slik bitt med ringer/ruller på som hun kan dille med.

Jeg og en annen på stallen har en teori om at hun har gått på samme bittet så lenge og så på fremparten og "med en idiot i hver ende som drar", at hun har blitt mindre sensitiv der hvor dette bittet har laget press. Har sikkert brukt samme bittet i 7år uten variasjon, ca.
Nå høres dette værre ut en det er altså, det er ikke snakk om stygg ridning, bare veldig repetetiv over lang tid. Og med en rytter som også veldig fort blir stum i hånda.


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

Sannsynligvis ikke , de som ruller ruller som oftest flere steder enn den biten som ligger over tunga. Flytt et par jeksler og slipp i værste fall. Du trenger jo sånn sett ikke allverdens rytterfølelse , bare noen tips fra henne om hvordan komme dit i det daglige arbeidet. uten å bruke krefter . 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er denne tråden gammel, men bitt er egentlig ganske logisk - vi må bare tenke på effekten den gir.

hengete, fremtung hest (ofte tyngre raser) skal ha arch-bitt, da dette gjør at hesten løfter hodet, som gjør den enklere å få på bakparten. Nå driver jeg mest kjøring, og der bruker en ofte kjetting på bittene, som forsterker det å løfte hodet. 

hest med høyt hode som en gjerne vil ha ned skal ha mullenformet(fremoverbuet) bitt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for svar. Nå er denne hesten dessverre død så problemstillingen eksisterer ikke for meg lenger. (Kolikk) 

EDIT: Og jeg hadde vel i grunn bestemt meg for å prøve baby pelham med to tøyler på henne, men fikk dessverre aldri testet det ut. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
    • Hei Tispa mi skal ha valper, og er derfor på leting etter ett godt, men ikke alt for kostbart, hundefôr som hun kan få både nå under drektigheten og mens hun dier, gjerne som også kan egnes til valpene når de skal begynne å smake på fastføde. Jeg greier ikke å bli enig med meg selv om hva som er bra og ikke, og det er jo 1000 forskjellige typer..  Er snakk om middels stor hund, ca 30kg.  (Er tørrfôr vi ønsker tips om!)  Må nesten spørre, er noen av de nevnte nedenfor innenfor å gi eller er det søppel? Hva er evt deres erfaring? Hva ville dere valgt av de?    - Carrier Super Premium (https://animail.no/carrier-super-premium)  - Nutrivet Inne Energetic (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/nutrivet/599596) - Robour Mother and Puppy (https://vetzoo.no/robur-mother-puppy-xl?gclid=EAIaIQobChMIjdKzwuKY3wIVIQzTCh0kzAKrEAQYASABEgL90_D_BwE#!child=21543)  - Josera Family Plus (https://www.zooplus.no/shop/hund/torrfor_hund/josera/junior/515117?gclid=EAIaIQobChMImv2v2d2Y3wIVhwrTCh17-QUdEAQYASABEgIBBPD_BwE) - Appetitt Extreme (http://www.felleskjopet.no/butikk/kjaeledyr/hund/toerrfor-hund/app-extreme-gf-12kg-12688/)  Vi ønsker jo ett godt fôr som har alt det som ei tispe og valpene behøver, som har greit med kjøtt i seg osv. Jeg prøver å lese meg opp på innholdet i fôrene men jeg blir ikke klok på det. Så kom gjerne med tips 😊 Forresten, noen som har erfaring med Carrier (bla fôret som ble nevnt først)? Er dette et bra merke? Har sett mye reklame for det, aldri prøvd det, men er veldig nysgjerrig. Tenker da på alle de forskjellige type fôrene de har, som evt kan være aktuelt å gi i dagligbasis til alle 4 hundene. Sett igang å selg meg ett fôr😄 På forhånd takk. 
    • Jeg tror virkelig de stiller sterkere. Det er mange som har mat vesentlig lengre enn 6 måneder! Og selvforsyning er en stor del av det å være prepper. Alt fra dyrking av mat til å lage redskap til jakt og fiske fra scratch. Alle mulige måter å rense vann på. Nedgravde kjøretøy som kan gå på vedgass slik at drivstoff ikke er noe tema. Produksjon av medisiner. Våpen og eksplosiver for beskyttelse. Dessuten er dette folk som også prepper mentalt. De har øvelser og har sikkert visualisert alle mulige situasjoner utallige ganger. Noe som er uvurderlig i en panikksituasjon. Legg til at dette ofte er mennesker som helt klart ser seg selv som folk som ikke vil nøle med å drepe andre mennesker. Om ikke annet i selvforsvar. Det er langtfra alle som er i stand til det. Det som evt taler i mot disse menneskene (i den grad de er en homogen gruppe) tror jeg er at det er en meget spesiell gruppe, med et meget spesielt syn på verden. Hvordan fungerer de i lag i praksis når ting blir virkelig ille? Hvordan forholder grunnleggende paranoide folk seg til andre i gruppen sin og andre grupper? På sikt har jo historien vist at evne til samarbeid er avgjørende for langsiktig overlevelse. Så det er kanskje en fare for at mange av disse miljøene kan implodere av seg selv eller kollapse når «trusler» utenfra melder seg. Her bare filosoferer jeg høyt altså, det er spennende å tenke på! Og så skal det sies at prepping i Norge nok er noe annet enn prepping i USA. USA har enorme landområder hvor folk kan leve «off grid» allerede i dag. Det er en kultur for å skulle klare seg selv, for å ikke være avhengig av staten. Tvert i mot er det store grupper som ser på staten som fienden. Slik er det jo ikke i Norge. Her vet staten hvor alle bor og folk er klare for å motta hjelp. Norge er ganske oversiktlig. Forutsatt at styre og stell er intakt, dog  
    • Hjemme fra trening med Skoj og jeg er så forelska i den hunden! Han jobber så fint og har så masse energi at jeg blir i godt humør av han  Å selv om jeg digger de to andre hundene mine også, så har jeg nok funnet drømmerasen min i Skoj. Han har det jeg har savnet i treningssammenheng med de andre to. De utfyller hverandre godt da, denne litt snåle flokken min  
  • Nylig opprettede emner

×