Gå til innhold
Hundesonen.no

Å trene en jakthund


hundemann
 Share

Recommended Posts

Hei alle medmedlemmer,

Denne tråden kunne blitt startet i et mer generelt forum, men velger å legge det hit fordi det er, slik jeg har skjønt, masse meninger om forskjellen på dressur og lydighetsteori. 

Min samboer og meg selv skaffet oss i sommer vår første hund sammen, og første hund for hver av oss. Jeg har jaktet elg og rein tidligere, men ville begynne med fugl og gikk derfor til anskaffelse av en liten vorsteh hann med gode jaktlinjer. 

Det er her spørsmålet mitt kommer inn. Min samboer og meg var enige om at siden det var første gang vi begge hadde hund skulle vi i hvert fall være enige om dressur og lydighet, slik at konflikter ikke skulle oppstå mellom oss pga av uenigheter. Da var det "bare" å velge hva slags oppdragelsesteknikk vi skulle velge..

Vi begynte med 100% lydighet og fulgte kurs som passet denne formen. Det var krevende måneder i starten og vi følte det var mye uttelling, men de krevende situasjonene føltes enda mer krevende da man ikke skulle være negativ eller hard i reaksjonene. Like fullt opprettholdt vi denne metoden. 

For ca 1,5mnd siden var valpen uheldig og slo kneet på tur, hvorpå han pådro seg et brudd. Dette resulterte i en lengre periode med null lek med andre hunder, begrenset tur og ikke noe løp. For en ung valp, ikke minst en vorsteh var dette krevende. Fordi han ikke fikk det utløpet han trengte ble han rastløs og mer urolig i denne perioden. Dette innebar piping (veldig frustrerende), "svar" (bjeffing) da vi ba han gjøre noe, og biting etter oss mot hender og ansikt da han fikk beksjed om å roe seg/legge seg/etc.  I tillegg var nok vi litt inkonsekvente fordi vi syntes synd på han.

Resultatet er nå at han er så godt som frisk, men vi føler at oppdragelsen ligger litt bakpå. Han er nå 6mnd og blir bare større og vi har lyst til å rette fokus slik at vi får en hverdag han og vi er lykkelige i. 

Hadde drop-in på et fuglehundkurs en kveld her forrige uke og skjønte fort at det var andre teorier enn 100% positiv. Tilbakemelding her, og fra damene hos Brukshunden, var at jakthunder trenger en fastere hånd. Er derfor veldig nysgjerrig på hva som er riktig? Hvor tøff, ikke tøff skal man være? Hvordan gir man en hund grenser samtidig som han trives?

Alle svar mottaes med enorm takk, og gjerne delte erfaringer fra valpealder.

Takk!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del fuglehundfolk henger dessverre igjen i forrige årtusen når det gjelder hundetrening, og har tilsynelatende lite eller ingen kunnskap om etologi og læringspsykologi. Metodene og holdningene deres er ofte ekstremt utdaterte, og noe av de det driver med er faktisk ulovlig ifølge dyrevelferdsloven. Alle levende vesener lærer på samme måte; om det så er snakk om hunder, krokodiller, høns eller mennesker - så å skulle påstå at en jakthund "trenger en fastere hånd" synes jeg vitner om kunnskapsmangel.

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En fast hånd tror jeg kan være fint i trening av fuglehund, men min definisjon av det er nok annerledes enn mange fuglefolk. En fast hånd for meg er å bestemme seg for hva som er lov og ikke lov og holde seg konsekvent til dette.

Eks. jeg tillater ikke trekking i bånd på jakt, da kommer det et nei hver gang hunden stikker hodet/brystet foran benet mitt, om ikke nei er nok drar jeg båndet bakover så hunden havner i rett posisjon. Dette gjøres 100% konsekvent, altså hver eneste gang hunden går ut av ønsket posisjon.

Jeg føler at dette gjør at hunden forstår at selvom vi er på jakt har jeg forventninger. Min erfaring er at dette også gjør innkallingen enklere (som selvfølgelig er godt trent på i forkant) fordi jeg konsekvent hele dagen har beholdt gå pent kravet, og da er det naturlig for hunden å høre etter ved annen type kommando.

 

Poenget mitt er ihvertfall at det ikke er nødvendig med hard dressur, og i mine øyne hjelper det sjeldent på problemet det blir ofte bare et utløp for frustrasjon for hundefører.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke straff "valpebiting". Og hunden er nok mest frustrert pga inaktivitet. Du har en svært aktiv og energisk rase. Vorsteh er også -etter min erfaring - lettere å dressere enn setter, de er mer førervare og mer samlet i hodet (jeg har hatt begge -både vorsteh og setter). Min siste vorsteh var mye syk første året og kunne ikke være i fysisk aktivitet. Da er det viktig å avlede med hodearbeid innendørs. Moment-trening med belønning er en veldig god metode på vorsteh - de er ekstremt matglad (har tilgode å møte en vorsteh som ikke vil spise), så det å trene inn små søksøvelser eller lydighetsøvelser innendørs og la hunden bruke hodet vil kunne ta en del av frustrasjonen over å ikke kunne være i fysisk aktivitet. I tillegg er hunden 6 mnd, og på veg inn mot kjønnsmodning, og går da inn i en kritisk fase det det er viktig å ikke bruke fysisk straff og ubehag som metode.Søksøvelser er spesielt gunstig i denne fasen - det roer hodet. Så selv om det å avlede kan føles spakt er det speielt viktig at man i denne perioden faktisk bruker avledning som manøver istedetfor straff, rykk i bånd (som hunden lærer lite av forøvrig) ol. 
Man sier ikke nei til små barn som ikke forstår hva nei betyr, man straffer heller ikke små barn, siden du drar inn det som en sammenligning. Man lærer dem hva som er riktig og hvordan gjøre det. Når de så blir voksne og man har terpet og terpet på ferdighetene, DA kan man begynne å sette krav til hunden. Men ikke før den faktisk har lært. Og en ung hund på 6 mnd har lang veg igjen før den kan og har lært. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Negativ oppførsel, eller "ulydighet" om du vil, oppstår jo gjerne fordi hunden ikke vet hva den skal gjøre. Den har ikke lært hvilken atferd som forventes i ulike situasjoner, eller den kan det ikke godt nok. Hunder er egentlig veldig enkle sånn sett, de gjør det som lønner seg. Dermed må man legge til rette for at det lønner seg å ha alle fire beina i bakken når man hilser, fremfor å hoppe (bare for å ta et eksempel). Enkelt sagt - lær inn en atferd som ikke er forenelig med det man ønsker å unngå, og sørg for at belønningen er så god at hunden synes det lønner seg å gjøre akkurat det du vil fremfor en masse tulleatferder (som sannsynligvis bare er overslagshandlinger som følge av understimuli og frustrasjon). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

I dette konkrete tilfellet ville jeg sagt nei rolig og tydelig samtidig som jeg dyttet hunden vekk. Akkurat slik jeg gjør med min 16 mnd gamle sønn. Det er ikke greit å bite uansett om det er tull, frustrasjon eller noe annet.

Samtidig ville jeg sett på grunnen til oppførselen som trolig har sammenheng med mye energi. Der syntes jeg @enna hadde fine råd om øvelser, samtidig ville jeg også lagt inn litt passivitetstrening/ligge i ro, men pass på at det er tilrettelagt for at hunden skal lykkes, feks etter mosjon/mentaltrening.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

Jeg synes absolutt dere burde ta en titt på Samarbeid og kontroll-kurset til Klickerklok. Det finnes som nettbasert kurs, og innimellom også som helgekurs i ulike steder i landet. 

Thomas Stokke, som er kursansvarlig, trener selv fuglehunder (og andre hunder) og har en positiv tilnærming med metoder og øvelser som virker og er nyttige for både jakthunder og andre hunder. Jeg har selv tatt kurset som observatør og har veldig sansen for dette som et alternativ til hverdagslydighet, også for folk som skal konkurrere eller jakte. Jeg vet ikke hvor dere bor, men Thomas er iallfall i Drammen med jevne mellomrom og holder kurs, så det kan jo også være en idé å undersøke nærmere.

http://www.klickerklok.se/samarbeid-og-kontroll-online-201617/ er adressen, og du finner dem også på Facebook :)

Når det gjelder "valpebiting" så er han på tampen av den perioden nå, vil jeg tro. Jeg har selv en valp på 6 mnd, og han er midt i tannfelling. Det har blitt merkbart mer småbiting i det siste, og det veksler fra dag til dag, synes jeg. Det virker som han synes det er godt å tygge, så han får frosne, rå bein, i tillegg til ulike typer tyggebein som man får kjøpt i butikken. Jeg bruker også en del fylte, frosne kong og "monstermouth" for at han skal få dekket gnage-/tygge-behovet. I tillegg prøver jeg å legge inn akkurat passe med tur og trening og lek. Min har ikke så stort løpebehov som din antageligvis har, men trenger å få brukt hodet og kroppen. Her er det veldig kjekt med nettkurs for å ha ting å trene på og få hjelp til utførelsen når man står fast, men et bra hverdagslydighetskurs er også bra. 

Du sier ikke noe om når valpen din biter mot ansiktet (eller i det hele tatt). Hva skjer før han biter, er det lek eller frustrasjon? Er det mulig å unngå at det skjer uten at dere føler at det går på bekostning av hva dere ønsker han skal gjøre? Jeg tenker på: Hvis han feks biter på dere for å få oppmerksomhet eller tur eller mat, så kan dere passe på å gi han det han trenger før han begynner å bite (og gå vekk fra han de gangene han biter, så han ikke oppnår noe med det). Hvis han biter når han hilser så kan dere stikke en leke i munnen hans, mens hvis han biter for å feks slippe å klippe klør så bør dere vurdere å venne han til å klippe klør på nytt eller på andre måter unngå at han biter. Så.. løsningen avhenger en del av situasjonen.

Fortell gjerne mer om det du opplever som problematferd, så er det letter å komme med forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SiriEveline skrev:

I dette konkrete tilfellet ville jeg sagt nei rolig og tydelig samtidig som jeg dyttet hunden vekk. Akkurat slik jeg gjør med min 16 mnd gamle sønn. Det er ikke greit å bite uansett om det er tull, frustrasjon eller noe annet.

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Kristiin said:

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

Min erfaring er at det å DYTTE bare gir en motreaksjon på de aller fleste hunder. Det samme skjer når man presser (fysisk) på en hund. (Kan for øvrig (å legge press på for eksempel ene siden av hunden) brukes under trening for å få en bevegelse i retning mot presset - for eksempel for å rette opp en skjev stilling).

Det er også forskjell på å rykke i kobbelet og det å legge lett strekk på  kobbelet uten å rykke. Ved rykking gir man ikke hunden noen mulighet til å forstå hva som skjer - ergo ingen læring. Kun ubehag. Hvis man trekker lett i kobbelet/strammer det, og deretter ber hunden om oppmerksomhet, lærer hunden, dels ved betinging, at strekk i kobbelet betyr at eier ber om kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kristiin skrev:

Hunder er forskjellige, bare så det er sagt. Om min begynner å fjase oppi trynet mitt hjelper det ikke å dytte vekk, det har motsatt virkning. Da kommer hun "sterkere tilbake" og fjaser enda mer (om jeg ikke blir veldig sur :P). Da hjelper det å si rolig nei, ta i halsbåndet å før henne ned så hun er på alle fire igjen, holder i halsbåndet rolig å bestemt til hun roer ned. Den metoden er absolutt mest effektiv til meg.

Man finner selvfølgelig den måten som fungerer for sin hund, dytte, ta i halsbånd å føre vekk osv. Jeg tenker fortsatt at det går under samme metode og nevnte derfor ikke flere alternativer.

Men veldig fint at du spesifiserte at det finnes flere måter å gjøre det på :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, hundemann skrev:

Takk for tilbakemelding Wilhelmina og SiriEveline. Har skjønt at noen i jaktmiljøet er litt antikvariske på dressurfronten, mens det varierer der også. Det som jeg syntes er vanskelig er hvordan man skal adressere negativ oppførsel som feks biting mot ansiktet. Føler det blir litt spakt å bare lede oppmerksomhet andre steder. Man sier tydelig nei til et barn når de gjør noe de ikke skal, så syntes man skal kunne gjøre det samme med hunden. Ikke alltid lett å vite hva som er rett.

Jeg liker å skille jakthund dressur i to. Ene delen er vanlig dressur (sitt, dekk, gå pent etc) Dette kan fint læres inn på utallige metoder. Og her skiller ikke jakthunder seg særlig mye ut, bortsett fra at de/noen ikke er like førerorienterte, så de kan fort miste fokus.

Del to er for meg selve jakthunden - dvs jakt og ro i oppflukt. Det å være rolig når fuglene letter er for mange hunder veldig vanskelig. Og det er her den harde dressuren kommer inn. Fordi det er vanskelig å få hunden til å være rolig tyr mange dessverre til harde metoder. Og som alt annet, finnes det mange veier til Rom.

Uansett er det viktig å gjøre et godt grunnlag med dressur/hverdagsdressur. Dette vil hjelpe deg godt i del 2, om du skal jakte med hunden.

Jeg har ikke noe problemer med å si nei eller ta i hundene mine om det trengs. Jeg aksepterer ikke atal oppførsel og ferdig med det. Nå er det skjeldent noe problem, men her må man selv finne ut hva/hvordan man ønsker å dressere. Spør du 10 personer kan du fort få 10 ulike råd.

 


 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Avani skrev:

Det er en vorsteh som er tatt ut NM laget for stående fuglehunder, hennes innlæring har kun vært positiv. De hadde kullet selv og begynte å trene valpene til å sitte når det fløy opp en fugl. Du kan se litt om henne og oppdretteren her http://huldremyra.no/

Guuuuri så nydelige da :wub: Korthåret vorsteh er min hemmelige drøm, synd jeg ikke har planer om å drive med jakt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 10/4/2016 at 7:19 PM, Avani said:

Det er en vorsteh som er tatt ut NM laget for stående fuglehunder, hennes innlæring har kun vært positiv. De hadde kullet selv og begynte å trene valpene til å sitte når det fløy opp en fugl. Du kan se litt om henne og oppdretteren her http://huldremyra.no/

Flott tips, Avani! Jeg har bare startet med et utgangspunkt hvor det å si nei var feil, så vil bare få den beste treningen for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...