Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå -oktober


Gjest
 Share

Recommended Posts

Velkommen hjem igjen @Kangerlussuaq:D

 

Dette er tydeligvis ikke min dag. Nesten påkjørt i morges, 1 skritt lengre frem i overgangsfeltet så hadde det gått gale... :shocked:  Også holdt bussen på å kjøre forbi nå på vei til jobb. Han klarte å bremse hardt å svinge av i siste liten, og heldigvis bommet han på den svære dammen. 

Harly var superfin på trening i dag da, det var da noe :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, folkens, nå jukser jeg og hopper over massevis av sider, men jeg må bare si det.   Musikeren og jeg forlovet oss i går!! Det er litt skummelt, litt surrealistisk og et par-tre år frem i

Dere er sikkert lei av kjolepratet mitt nå, men ville bare dele at jeg har hentet den, og den passet!    

Nico forsvant plutselig ut i gangen, så jeg måtte gå etter for å sjekke hva han dreiv med... Kurva har stått der i evigheter, og han har ikke engang vært i nærheten av den tidligere. Så jeg aner

Posted Images

5 minutter siden, Line skrev:

Hentet kofferten jeg, for å pakke...

14890389_10154101712861985_7679361915771

:lol: 

Kjekt med selvpakkende bagasje?:aww::teehe:


@Kangerlussuaq, synes du er knalltøff som følger din egen sti og innser at jobben ikke skal suge livet ut av deg:hug:
Lykke til, du kommer garantert til å finne deg en knalljobb et annet sted, hvor du faktisk får tid til å leve, og ikke bare eksistere:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Mona skrev:

Å jobbe i akademika er helt flott, men man må virkelig klare å sette grenser for arbeidet (...sier jeg, som har jobbet med en artikkel i hele kveld, og skal gjøre gratisarbeid for den tidligere veilederen min i helga... liv og lære, lizm :P )

:) Gratisarbeid må du ikke gjøre vutt. Men lettere sagt enn gjort selvsagt. Pass på deg selv! :)

2 minutter siden, Turb skrev:

 

Min opplevelse er at det er enormt avhengig av hvordan gruppa du jobber i er og hvordan professorene du jobber med er. Jeg har mange venner som har tatt doktorgrad og sier at det er en av de beste tidene i livet deres. De har hatt det kjempebra hele veien. Men så er det også mange som har liknende opplevelser som meg og det virker som om @Kangerlussuaq har hatt. En venninne fra Sverige ble sent til fokusutredning av a-kassan i Sverige (en sånn samtale om hva vil du med livet ditt greie som de tilbyr arbeidsledige som virker utbrente) og hun sa at 3/4 av de hun får inn til slike samtaler har tatt doktorgrad og er rett og slett totalt mentalt utslitte etterpå og sliter med å få jobb.

 

PhD'en er sykt krevende på slutten. Jeg har sett mange nok venninner gjennom den perioden. Da er det veldig mye press. Men jeg har ikke opplevd at det er så mye fra instituttet eller kollegaer, det er bare en utrolig intens greie som krever stamina like mye som noe annet. Samtidig kjenner jeg igjen det du sier om at for mange er det den beste perioden i livet.
Stipendiatet er en litt spesiell greie føler jeg. Nå når jeg hører mine venninner som sitter som førsteamanuesiser og postdocer, så er det en annen hverdag. De er vanlige folk med vanlige liv fullt av jobb, hobby, unger og familie. Jeg kjenner jeg har utroliglyst til å jobbe med forskning. 

 

@Kangerlussuaq det virker absolutt som du har tatt riktig valg. Good for you! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

 

Min opplevelse er at det er enormt avhengig av hvordan gruppa du jobber i er og hvordan professorene du jobber med er. Jeg har mange venner som har tatt doktorgrad og sier at det er en av de beste tidene i livet deres. De har hatt det kjempebra hele veien. Men så er det også mange som har liknende opplevelser som meg og det virker som om @Kangerlussuaq har hatt. En venninne fra Sverige ble sent til fokusutredning av a-kassan i Sverige (en sånn samtale om hva vil du med livet ditt greie som de tilbyr arbeidsledige som virker utbrente) og hun sa at 3/4 av de hun får inn til slike samtaler har tatt doktorgrad og er rett og slett totalt mentalt utslitte etterpå og sliter med å få jobb.

 

Ja, jeg burde vært mer presis. Jeg har en ganske annerledes arbeidssituasjon nå enn den jeg hadde som stipendiat.

Helt enig i at stipendiattiden/doktorgradstiden kan være beintøff, og det blir ikke lettere av at mange presenterer det som en flott mulighet, den beste perioden i livet sitt, osv. Perioden etter doktorgrad er heller ikke nødvendigvis så enkel, med midlertidige ansettelser og mye usikkerhet. Jeg kjenner flere som har gått i "postdok-fella" (som om man har noe valg...), og rett og slett gitt opp etter mange år med midlertidighet. Det er, etter min mening, noe fundamentalt galt med hvordan akademia ivaretar yngre forskere i rekrutteringsstillinger. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Mari skrev:

:) Gratisarbeid må du ikke gjøre vutt. Men lettere sagt enn gjort selvsagt. Pass på deg selv! :)

PhD'en er sykt krevende på slutten. Jeg har sett mange nok venninner gjennom den perioden. Da er det veldig mye press. Men jeg har ikke opplevd at det er så mye fra instituttet eller kollegaer, det er bare en utrolig intens greie som krever stamina like mye som noe annet. Samtidig kjenner jeg igjen det du sier om at for mange er det den beste perioden i livet.
Stipendiatet er en litt spesiell greie føler jeg. Nå når jeg hører mine venninner som sitter som førsteamanuesiser og postdocer, så er det en annen hverdag. De er vanlige folk med vanlige liv fullt av jobb, hobby, unger og familie. Jeg kjenner jeg har utroliglyst til å jobbe med forskning. 

 

@Kangerlussuaq det virker absolutt som du har tatt riktig valg. Good for you! :)

Selve jobben er ekstremt krevende. Men det som jeg opplevde og flere andre jeg kjenner opplever er at veileder er dårlig i jobben sin, de tar ikke ansvar for tidsplanlegging og man i bunn og grunn har et prosjekt som ikke egner seg til å gjennomføre i løpet av doktorgradstiden. Det er for stort. Noe man som rett ut fra masteren ikke er i stand til å vurdere. Hvordan selve løpet legges opp er veldig forskjellig mellom disipliner og grupper. Når man i tillegg blir møtt med uforståelse fra veiledere og instituttledelse når ting går galt blir det mye tyngre. Tyveri av materiale, at man jobber gratis på andres prosjekter, at man ikke har noe støtte fra forskningsteknisk personell osv er ikke uvanlig mange i utlandet. I tillegg så jobber man gjerne for luselønn. 
Selve jobben er faktisk det som er minst problematisk - alt rundt var det som drev meg inn i veggen.

Forskning er den største egotrippen i hele verden. Du blir litt høy på å føle deg smart og hele tiden få bruke hjernen sin så intenst. Og det savner jeg veldig. Jeg savner ideene, det å dele dem, det å sjekke at de stemmer.

Jeg savner ikke å jobbe 12-14 timers dager og fremdeles bli sett på som rar når jeg ville ta ha en lørdag fri... 

11 minutter siden, Mona skrev:

Ja, jeg burde vært mer presis. Jeg har en ganske annerledes arbeidssituasjon nå enn den jeg hadde som stipendiat.

Helt enig i at stipendiattiden/doktorgradstiden kan være beintøff, og det blir ikke lettere av at mange presenterer det som en flott mulighet, den beste perioden i livet sitt, osv. Perioden etter doktorgrad er heller ikke nødvendigvis så enkel, med midlertidige ansettelser og mye usikkerhet. Jeg kjenner flere som har gått i "postdok-fella" (som om man har noe valg...), og rett og slett gitt opp etter mange år med midlertidighet. Det er, etter min mening, noe fundamentalt galt med hvordan akademia ivaretar yngre forskere i rekrutteringsstillinger. 

 

Ja jeg er enig i det, når feks der jeg jobbet så var gjennomsnittsalderen for fast ansettelse 52 år... det er ganske sykt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Turb skrev:

Selve jobben er ekstremt krevende. Men det som jeg opplevde og flere andre jeg kjenner opplever er at veileder er dårlig i jobben sin, de tar ikke ansvar for tidsplanlegging og man i bunn og grunn har et prosjekt som ikke egner seg til å gjennomføre i løpet av doktorgradstiden. Det er for stort. Noe man som rett ut fra masteren ikke er i stand til å vurdere. Hvordan selve løpet legges opp er veldig forskjellig mellom disipliner og grupper. Når man i tillegg blir møtt med uforståelse fra veiledere og instituttledelse når ting går galt blir det mye tyngre. Tyveri av materiale, at man jobber gratis på andres prosjekter, at man ikke har noe støtte fra forskningsteknisk personell osv er ikke uvanlig mange i utlandet. I tillegg så jobber man gjerne for luselønn. 
Selve jobben er faktisk det som er minst problematisk - alt rundt var det som drev meg inn i veggen.

Forskning er den største egotrippen i hele verden. Du blir litt høy på å føle deg smart og hele tiden få bruke hjernen sin så intenst. Og det savner jeg veldig. Jeg savner ideene, det å dele dem, det å sjekke at de stemmer.

Jeg savner ikke å jobbe 12-14 timers dager og fremdeles bli sett på som rar når jeg ville ta ha en lørdag fri... 

 

Med de erfaringene så er det ikke rart du er kritisk. Så kjipt at du måtte oppleve det, det høres tungt ut å måtte stå i. Men det stemmer ikke helt med det jeg har sett, så det er nok store forskjeller som du sier. 
Og ja, akademia er magisk der. Enn å kunne få kverulere, problematisere og kritisere på fulltid da du! :heart:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Mari skrev:

Med de erfaringene så er det ikke rart du er kritisk. Så kjipt at du måtte oppleve det, det høres tungt ut å måtte stå i. Men det stemmer ikke helt med det jeg har sett, så det er nok store forskjeller som du sier. 
Og ja, akademia er magisk der. Enn å kunne få kverulere, problematisere og kritisere på fulltid da du! :heart:

 

Det er bare å gjøre det, men gå inn i det med åpne øyne og vær kritisk og ta vare på deg selv fra starten av. Det tror jeg gjør at du får en mye bedre opplevelse av det. Jeg tror også det er enklere her i Norge (ikke alle grupper, mye skit her og, men du får iallefall greit betalt) enn det det er mange steder i utlandet. Jeg var i Sverige og der er det bedre enn feks England og Frankrike hvor man ofte bare har lønnsmidler eller forsøksmidler og må søke penger hele tiden for å klare å gjøre ferdig prosjektet, eller ta seg annen jobb ved siden av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Turb skrev:

 

Min opplevelse er at det er enormt avhengig av hvordan gruppa du jobber i er og hvordan professorene du jobber med er. Jeg har mange venner som har tatt doktorgrad og sier at det er en av de beste tidene i livet deres. De har hatt det kjempebra hele veien. Men så er det også mange som har liknende opplevelser som meg og det virker som om @Kangerlussuaq har hatt. En venninne fra Sverige ble sent til fokusutredning av a-kassan i Sverige (en sånn samtale om hva vil du med livet ditt greie som de tilbyr arbeidsledige som virker utbrente) og hun sa at 3/4 av de hun får inn til slike samtaler har tatt doktorgrad og er rett og slett totalt mentalt utslitte etterpå og sliter med å få jobb.

 

Stemmer helt på en prikk. I tillegg til at jeg er mektig lei av hele rælete Sverige :P Skal bli godt å komme hjem til moderlandet og "suge på oljepuppen" (quote Raae og Osnes :lol: ).

Jeg kom f.eks inn i min phd-stilling med lovnad om å jobbe med data som var relatert til marin geofysikk and climate mitigation techniques. Det jeg endte opp med å jobbe med var eldgammel papirdata fra 1970, hvor hovedandelen av jobben var å gjøre noe jeg aldri hadde gjort før i mitt liv. Det jeg hadde skrevet mastergradsoppgave om var bare 10% av arbeidsmengden. Og selve prosjektet handlet aldri om klima eller teknologi, bare tørr, gørrkjedelig geologi som jeg aldri spesialiserte meg i når jeg ble geofysiker. Heldigvis fikk jeg deltatt på mange spennende konferanser og kurs om klima og klimateknologi, men selve PhD'en fikk jeg aldri vri inn mot denne tematikken. Siste draftet på paperet mitt jeg leverte, der ble 5 sider fjernet fordi jeg hadde diskutert klimaproblematikk og nevnt climate migitation techniques som motivator for det arbeidet som var gjort. Og DET skulle jeg jo ikke gjøre, for alt handlet jo bare om gørrkjedelig resirkulering av gammel data som jeg måte kjøre gjennom en pille elendig prossessering av meg (siden jeg aldri hadde lært prosessering, og de aldri lærte meg det heller, de gav meg en tutorial og sa "lykke til")...... Ære være de som får jobbe med en spennende PhD-stilling, hvor de har godt med funding og hvor problemstillingene holder seg tro til det som er ens kjernesak. For min del sugde det all livsglede ut av meg, siden jeg ikke hadde kompetanse eller motivasjon til det de satt meg til å gjøre. Ble ikke noe bedre av en elendig administrasjon som fikk stygga for meg etter at jeg klagde inn ene feltarbeidet mitt til arbeidstilsynet (leder for feltarbeidet drakk øl mens han kjørte bil og holdt på med sprengstoff). For han var jo en billig arbeidskraft for de. Og jeg var bare en ubetydelig PhD-student som skulle holdt kjeft :ermm: Neste feltarbeid var jeg hjelpelærer, og professoren som var ansvarlig for hele feltarbeidet hadde sittet på kvelden og snakka dritt/nedsettende om meg foran alle elevene.... En av elevene hadde reagert kraftig på dette, og kom og sa i fra til meg i ettertid. Det hele ble dysset ned og siden veilederen min er prodekan ved hele instituttet mente han at alt var fint og greit og ja jeg skulle slippe å gjøre mer feltarbeid med nevnte professor.... Det var liksom "løsninga". Er det rart man ble sjuk. Jeg var heldig og var fast ansatt og fikk betalt fast lønn hver mnd, men det hjelper jo ikke så mye når man bor i en studentby med 11,000kr/mnd i husleie. GOOD RIDDANCE - nå er jeg fri!!! :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Turb skrev:

Det er bare å gjøre det, men gå inn i det med åpne øyne og vær kritisk og ta vare på deg selv fra starten av. Det tror jeg gjør at du får en mye bedre opplevelse av det. Jeg tror også det er enklere her i Norge (ikke alle grupper, mye skit her og, men du får iallefall greit betalt) enn det det er mange steder i utlandet. Jeg var i Sverige og der er det bedre enn feks England og Frankrike hvor man ofte bare har lønnsmidler eller forsøksmidler og må søke penger hele tiden for å klare å gjøre ferdig prosjektet, eller ta seg annen jobb ved siden av...

Jeg hadde hoppet i taket om jeg fikk kloa i en stipendiatstilling i det fagfeltet og på den institusjonen som vekker mine hjerneceller mest. Jeg kjenner flere som har levert avhandling der og jeg kjenner flere som jobber der (alle under 40 for øvrig) etter endt stipendiat, og det er en bra plass. Ikke uten grums selvsagt, slike plasser finnes neppe hverken i eller utenfor akademia.
En venninne er i innspurten nå, på overtid og uten inntekt. Hun jobber fortsatt ikke 12-14 timer hver dag eller helg. Men å kjenne på stresset og pinselen, det gjør hun absolutt. Misunner ingen de siste månedene altså. Puh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det er virkelig litt av en tur du har hatt @Kangerlussuaq. Tenker det blir bra å starte et nytt kapittel. Hvor du får suge på oljepuppen :lol: 

Apropos Raae og Osnes: I starten irriterte de meg, men de har vokst på meg,og i dag tok jeg meg i å tenke at de er lovende overtakere for RR-guttas sendetid :P Og ja, det var etter innlegget om båser jeg tenkte på det. Frister å begynne å kalle både meg selv og andre for adekvatseksuelle :teehe: 


Aragon er ferdig torturert (les: har badet, blitt børstet, fønet, og fått klippet negler som jeg ikke rakk i går), og etter å ha sett på Matkontrollen og hørt alt det snakket om taniner, garvestoffer, og rødvin så startet jeg like gjerne på boksen. Så i kveld har jeg kost meg med et par glass vin sammen med torturen jeg bedrev. 
Jepp, reneste Dr. Lecter i dag :aww: 

Snart leggetid. Veterinæren åpner 08.30, og eksen skulle visst være på plass her klokka 8 for å hjelpe meg med morgenrutinene og for å være med til veterinæren. 
Mange ganger har jeg irritert meg over arbeidstidene hans. Men denne gangen var de kjært velkommen siden han har fri i morgen. 

Jeg gruer meg sånn til i morgen. Fy fader.... Men holder motet oppe, og krysser fingrene for at det bare er noe tull som ligger i bunn som forverrer plagene. Både Aragon og Sjef skal bli 50 år. Fordi atte det har jeg bestemt tenk :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
13 timer siden, Wednesday skrev:

Kjenner meg igjen i det dere sier om speilbildet hos frisøren! :lol::lol:

Var hos legen i dag og fikk resept på melatonin. Noen her med ubrukelig døgnrytme som har prøvd det? Nå skal jeg visstnok klare å få en døgnrytme som passer bedre med resten av verden, men jeg tror det ikke før jeg ser det :aww:

For meg fungerer melatonin bra. Bedre hvis ejg hadde klart å legge meg på fast tid. Må bruke det fast

8 timer siden, Stine skrev:

Joda, jeg skjønner at jeg kan forveksles med en Spar ansatt i fjellrevenbukse med gjørme langt oppover beina, gore tex sko og Stetind jakke mens jeg putter brød i brødskjæremaskinen..

Jeg lurer alltid på når jeg ikke blir forvekslet. Det var en periode hver gang selv da jeg gikk i klær fra da jeg jobbet i produksjonen på sagbruket 

1 time siden, Line skrev:

Hentet kofferten jeg, for å pakke...

14890389_10154101712861985_7679361915771

:lol: 

Ferdig pakket på en, to ,tre :)

Å jeg har en kul på tommelen som gjør det at tommelen blir vond og hoven i dag så kjøpte jeg noe som skulle tvinge tommelen i ro og gud å klønete jeg har blitt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du hva @Kangerlussuaq, jeg tror du kanskje har gjort et av de beste livsvalgene dine ever - livet er for kort til å kaste det bort på dag ut og dag inn med gledesløshet og håpløse arbeidsforhold! Og så skrekkelig du har hatt det, kom deg hjem til oljepuppen! 

Vedr dr-grader. I en fjern fortid, holdt jeg også på med en dr.grad. Jeg hadde holdt og fått godkjent mine prøveforelesninger, bestått alle eksamenene og holdt på med å legge siste hånden på min hovedpublikasjon, det var en metode for å beregne den andre deriverte til en SCF bølgefunksjon. Så på en tirsdag (dagen for at de nye vitenskapsjournalene kom.. dette var jo pre internett, jeg var faktisk en av de første som hadde skrevet masteroppgaven på "datamaskin", var pre-PC også.. djeeze.. klar for oldssaksamlingen jeg..) , var det en tysk gruppe som hadde publisert akkurat samme metoden for den andre deriverte.. På den tiden måtte man ha publiserte verker, for å få Dr.graden. (Det het Dr.Scient den gangen), og jeg kunne ikke publisere mitt arbeid siden noen annen hadde slått meg på målstreken. Så det ble ingen Dr.grad på meg.  Det var uendelig bittert syntes jeg, jeg hadde holdt på i 5 år, men var borte nesten 1 år pga jeg fikk barn, og så var det ikke barnehageplass å få, så gubben og jeg jobbet deltid begge to slik at jeg kunne fått tatt graden. Jeg tenkte på at hadde jeg ikke vært borte den tiden, så hadde jeg slått den tyske gruppen og blitt Dr. Scient. Det var en tung tid. 

Men nå, mange år etterpå, vet jeg at jeg har aldri savnet den dr. graden. Jeg hadde ikke tenkt meg en universitets-karriære uansett (for kjedelig i lengden syntes jeg), og kvantemekanikk var aldri særlig etterspurt ute i det "vanlige" arbeidslivet (men metodene, tankesettet etc var derimot veldig etterspurt!), og ihvertfall ikke en dr.grad i kvantemekanikk.

Jeg tror ikke på sikt at du noen gang vil savne at du ikke tok graden i noe som ikke var ditt fag eller interesse-område!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Krutsi skrev:

Nei, for det skal kanskje nevnes at jeg gråt da gubben fortalte meg at huset ble vårt og vi betalte nesten en halv mill over takst :lol: 

Det skjønner jeg godt :P 

4 timer siden, Wednesday skrev:

Det er når noen er i tannfelling, kanskje mest brukt om seks-sjuåringer :P Det er lite med tenner igjen: skærtent! :lol:

Ah. Dialekt. Norge er full av dem :aww::P 

3 timer siden, JeanetteH skrev:

...sitter jeg ser på stortingsmiddagen og kongens tale. 

:lol: Av alle soniser, er det minst overraskende at det er du som ser på sånt :P 

--

I kveld har jeg børsta puddærn min, så får vi se om jeg får barbert, bada og blåst henne i morra. Tipper hun gleder seg til det i så fall :aww: Har jeg riktig god tid, kan det hende jeg rydder over greiene fra Galaxyen til Roomsteren. Ja, jeg har visst fått ny bil jeg :ahappy: En med kupevarmer i! Forhåpentligvis fungerer varmeapperatet i den også, så da blir det en vinter jeg kan kjøre uten å forfryse meg både her og der! Oh lykke! :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, *Kat84* skrev:

Det er virkelig litt av en tur du har hatt @Kangerlussuaq. Tenker det blir bra å starte et nytt kapittel. Hvor du får suge på oljepuppen :lol: 

Apropos Raae og Osnes: I starten irriterte de meg, men de har vokst på meg,og i dag tok jeg meg i å tenke at de er lovende overtakere for RR-guttas sendetid :P Og ja, det var etter innlegget om båser jeg tenkte på det. Frister å begynne å kalle både meg selv og andre for adekvatseksuelle :teehe: 

 

Legger meg ned på middelmådighetens trone og nyter det! :lol: Det er bare noe med Raae og Osnes som er sinnsykt underholdende, helt siden i sommer har jeg vært trofast lytter. Må være Osnes sin dialekt som er litt god å ha hatt i "utlandet". Dessuten er de jo en sånn fin blanding av ung og eldre, mens RR jo dessverre tas igjen av sin egen alder. Det er jo ikke deres feil, selv om jeg enda hører på de :D

2 timer siden, TonjeM skrev:

Vet du hva @Kangerlussuaq, jeg tror du kanskje har gjort et av de beste livsvalgene dine ever - livet er for kort til å kaste det bort på dag ut og dag inn med gledesløshet og håpløse arbeidsforhold! Og så skrekkelig du har hatt det, kom deg hjem til oljepuppen! 

Vedr dr-grader. I en fjern fortid, holdt jeg også på med en dr.grad. Jeg hadde holdt og fått godkjent mine prøveforelesninger, bestått alle eksamenene og holdt på med å legge siste hånden på min hovedpublikasjon, det var en metode for å beregne den andre deriverte til en SCF bølgefunksjon. Så på en tirsdag (dagen for at de nye vitenskapsjournalene kom.. dette var jo pre internett, jeg var faktisk en av de første som hadde skrevet masteroppgaven på "datamaskin", var pre-PC også.. djeeze.. klar for oldssaksamlingen jeg..) , var det en tysk gruppe som hadde publisert akkurat samme metoden for den andre deriverte.. På den tiden måtte man ha publiserte verker, for å få Dr.graden. (Det het Dr.Scient den gangen), og jeg kunne ikke publisere mitt arbeid siden noen annen hadde slått meg på målstreken. Så det ble ingen Dr.grad på meg.  Det var uendelig bittert syntes jeg, jeg hadde holdt på i 5 år, men var borte nesten 1 år pga jeg fikk barn, og så var det ikke barnehageplass å få, så gubben og jeg jobbet deltid begge to slik at jeg kunne fått tatt graden. Jeg tenkte på at hadde jeg ikke vært borte den tiden, så hadde jeg slått den tyske gruppen og blitt Dr. Scient. Det var en tung tid. 

Men nå, mange år etterpå, vet jeg at jeg har aldri savnet den dr. graden. Jeg hadde ikke tenkt meg en universitets-karriære uansett (for kjedelig i lengden syntes jeg), og kvantemekanikk var aldri særlig etterspurt ute i det "vanlige" arbeidslivet (men metodene, tankesettet etc var derimot veldig etterspurt!), og ihvertfall ikke en dr.grad i kvantemekanikk.

Jeg tror ikke på sikt at du noen gang vil savne at du ikke tok graden i noe som ikke var ditt fag eller interesse-område!

 

Takk for gode ord! Og takk for litt historisk tilbakeblikk, det er jo skikkelig rart å tenke på hvordan ting var i hinnahåradaga.... Før internet tok av... How did the world go around! :D Hvor tidsskrifter faktisk var.. *skrifter* - ikke en pdf... Har blitt mer og mer trygg på at det er et liv utenfor akademia, selv om disse inbitte professorene har veldig lyst å fortelle deg at det ikke gjør det og du helst skulle pressa ut noen flere papers. Men nå er det nok! Har ikke tenkt å se meg tilbake. Det er vel ei mening med alt. Hadde det ikke vært for mine år som phd-stipendiat, så hadde jeg aldri endt opp med å møte mannen i mitt liv *kleint klisj klasj* :lol: Bare det var verdt all that pain!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg testet bilulykke gitt. totalvraket bil som de måtte klippe i stykker for å få meg ut. men vi har hatt englevakt, bare skikkelig mørbanket både jeg og sjåfør.  Underkjølt regn er noe skikkelig dritt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Raksha skrev:

Da har jeg testet bilulykke gitt. totalvraket bil som de måtte klippe i stykker for å få meg ut. men vi har hatt englevakt, bare skikkelig mørbanket både jeg og sjåfør.  Underkjølt regn er noe skikkelig dritt. 

Enda godt det ikke endte verre :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Raksha skrev:

Da har jeg testet bilulykke gitt. totalvraket bil som de måtte klippe i stykker for å få meg ut. men vi har hatt englevakt, bare skikkelig mørbanket både jeg og sjåfør.  Underkjølt regn er noe skikkelig dritt. 

Uff, godt det ikke gikk verre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...