Gå til innhold
Hundesonen.no

Hevelse i pung og vanskelig for å urinere + nedsatt immunforsvar?


Recommended Posts

Hunden til naboen er en engelsk setter på ca åtte år. Han har i den siste tiden hatt litt ørebetennelse fra og til og en øyebetennelse. Han har fått antibiotika for dette, samtidig fant de også et sår på han foran pungen på magen (tja, på str med en femkroning?). Der var det gult verk, og de har prøvd å rense det litt selv etter de oppdaget det.

For noen dager siden klarte han ikke å tisse lenger, han stilte seg opp og løftet på beinet, men ingenting kom. Han viste tydelig ubehag, og den ellers så sindige og rolige hunden var urolig og pipete. Pungen hadde hovnet opp en del.

Veterinær ble kontaktet, og han fikk antibiotika og innsatt et kateter. Det kom ingenting, men de lot kateteret sitte, og utover natta kom det en del. Det var også blodrester i urinen. Dagen etter klarte han å tisse igjen, men det kom fortsatt litt blod. Hunden er mer fornøyd og hevelsen har gått ned. Såret hadde fått en kraftig infeksjon, men veterinærene klør seg i hodet og skjønner ikke helt hva som har skjedd og hva det kan være. Han har tatt mange prøver, og de viser ikke noe unormalt, og han er en frisk og godt voksen hund. Eier føler immunforsvaret hans er helt nede, og kanskje det er årsaken til alt. For meg virker det som at det er en tydelig sammenheng mellom såret og pungen/uringeringen, men siden veterinærene klør seg i hodet og han er den store snakkisen på veterinærkontoret forstod jeg det slik på eier at det hele var et mysterium.

Har noen vært borti noe liknende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...