Plutselig vil hunden ikke være alene hjemme

38 innlegg i emnet

19 timer siden, Whippet07 skrev:

Hvilke tips har du da pringlen? Starte tilvenningsperioden på nytt? Andre tips. 

Når hun satte fyr på huset nesten i formiddag så er det for skummelt å la henne være løs hjemme enda. Vi har heller ingen mulighet til å stenge kjøkkenet da det er åpen løsning. 

Hun sover nå ute av buret, vi skal prøve det i natt. Med min dør åpen men hun kan ikke legge seg til vanen å sover inne på mitt rom. Blir jo syk av det. 

Samme prinsipper ved innlæring av hjemme alene på valp som unghund? 

 

Min frøken whips nekta rett og slett å være innestengt. Både i bur og bak kompostgrinder. Full hyling, skriking og kaos. I stedet for å begrense plassen med å stenge henne inne, har vi valgt å stenge henne ute fra ting hun ikke må få tak i. Det inkluderer kjøkkenbenken. Vi har satt kompostgrind foran hele kjøkkenbenken rett og slett. Der prøver hun seg aldri når hun er alene, selv om hun som liten prøvde å velte kompostgrindene når jeg prøvde å stenge henne inne. Jeg har også satt opp kompostgrind foran hyller som er i hennes høyde samt gjemt bort alt av ledninger bak møbler. PCene våre blir ryddet bort hver gang, stikkontaktpadda dytta godt under sofaen. Området hun har tilgang på er helt "clean" for ting hun kan ødelegge(ja, utenom møbler da, men det har hun aldri vist interesse for. Det er i hovedsak TING hun har ødelagt), utenom noen hundeleker som hun får lov til å gyve løs på om hun vil. Etter at hun har fått lov til å gå løs på stua mens vi er borte, så har det å være hjemme alene gått nærmest knirkefritt. Kanskje utenom helt i starten da jeg måtte lære meg akkurat HVOR mye jeg måtte stenge av og rydde bort. Når jeg begynte å ha henne på stua kunne jeg også gå fra henne over lengre tid veldig fort. Fra å være på max 2-3 minutter når hun var innestengt, så kunne jeg dra fra henne 40 min første gangen hun var løs(fulgte med på kamera) og så har jeg bare økt. Nå er 7 timer ingen problem. Hun var rundt på din hunds alder når jeg begynte å ha henne løs i stua når hun skulle være alene.

Jeg har også astma og er allergisk mot hund. Har allergiutløst astma, men hun får ligge i sengen likevel. Det går greit for oss egentlig. Jeg tygger jo på allergipiller og tar innhalator likevel, såh. Men det er jo individuelt hvor allergisk man er. Schäferen min får i hovedsak ikke ligge i senga, for hun reagerer jeg sterkere på. 

RED: La til noe.

6 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Uansett separasjonsangst eller ikke - en hund som er 7 mnd begynner ofte å oppføre seg annerledes rett og slett fordi den er i ferd med å slutte å være valp, og går over til å bli unghund eller "tenåring". Så det vil også være med på å påvirke atferden. Det kan hende dere må ta noen skritt tilbake.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er enig i at man i blandt må irettesette (finne frem strengestemmen) hos både hunder og barn, men det har i begge tilfeller en veldig viktig forutsetning i min verden- og det er at noen har vært medvident ulydig (altså at vi har brukt tid på å lære de riktig atferd, og at de kan det godt) Jeg anser ikke det å være urolig, stresset , hormonelt forstyrret eller redd for å være ulydighet. 

Du formulerer at du har noen prinsipper mht hundehold og "rang", men hovedmålet er jo å gjøre hunden trygg i hjemmealenesituasjonen, og ta tenker jeg som flere andre at å være streng kan være å jobbe mot deg selv i dette tilfellet. Målet er vel ikke kun at hun skal ligge og være stille- men at hun skal kjenne seg trygg. -Da kommer roen som en konsekvens av det. 

Eksempelvis så har vi en hund som blir svært oppspilt og bjeffer når det kommer folk. Vi ble enig om å være konsekvent strenge når dette oppstod- men oppdaget svært kjapt at det forsterket problemet, da hun i bunn og grunn ble usikker når vi fikk besøk. Da endret vi metode, jobbet med å uafarliggjøre og belønne, og vi fikk umiddelbard raske resultater. 

Du nevner at du er redd for at hunden skal sette på kokeplaten- hva med å skru av sikringen på kjøkkenet når du forlater huset? (Evt da ha kjøleskap/fryser koblet til en annen kurs med skjøteledning i en periode?) 

Vi har om dagen to hunder, detiblandt en fem mnd valp, og vi har ikke brukt bur på noen av dem. Den eldste kom fra en oppdretter som brukte bur om natten og når de var alene hjemme, men vi opplevde dette som stressende for hunden når hun kom til oss (hun var da snart to år og hadde hatt denne vanen hele livet).  Vi gikk derfor inn i en tilvenningsfase der vi istedet måtte både sove noen netter på stuen og jobbe med alene-hjemmetrening fra start. Du sier i startinnlegget at hunden er trygg og trives i buret, men samtidig at hun pistrer, skraper og graver. Da kan det å jobbe med å være alene uten bur en løsning jeg absolutt ikke ville ignorert/ sett på som uaktuell -Og slenger meg på at det ikke er et burdyr. Jeg ville tatt noen steg tilbake i alenetreningen og revurdert metoden. 

Med valpen vi har nå så går vi lang tur før han skal være alene, og fjerner så langt vi kan det som kan være skadelig for hund eller hus, og har mange alternative aktiviteter liggende fremme. Kong med frossen vom, baller med godis i og tyggeleker holder han som oftest unna annen ugang.

Joda, det har hendt at han både tygde på bordben og tisset inne- men sånn er vel valpelivet? 

Hvis hunden ikke kan sove på soverommet, så kan du kanskje kjøre en tilvenningsfase slik at hun kan sove løs utenfor soverommet om natten? Hva med å sette opp en barriære foran døren slik at hun kan se deg men ikke komme inn? Jeg testet dette med begge våre hunder. Satte opp hundeburet/ en grind foran døren og la meg på madrass rett innenfor. Dermed er jeg nær, men vi er likevel på hvert vårt rom. Etterhvert flyttet jeg opp i sengen og lukket gradvis døren. 

Du sier også at du ikke har plass til binge, men hva med å kjøpe enkeltstående grinder (eg. Kompostgrinder) og stripse foran møblement/ elektronikk som hunden ikke kan røre? Vi stripset b.l.a en kompostrind foran ledningene til TV/ stereo.  Det tar liten plass og gjør at jeg senker skuldrene litt :)

Videre har jeg overaskende god erfaring med adaptil. Jeg trodde lenge dette bare var tull, men har ved to tilfeller brukt det ved hjemme-alene-trening og følte at det hadde effekt. Første runde tenkte jeg placebo, men andre runde ble jeg faktisk ganske overbevist. Vi brukte den som står i stikkontakter. 

 

 

 

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvorfor blir du rasende? 

Uansett om jeg ikke hadde hatt allergi eller astma så ville soverommet mitt vært off limit. 

Jeg synes personlig det er urenslig å ha hund i seng og fast på soverommet. 

Jeg ønsker ett iskaldt soverom, god lufting også og det passer ikke denne tynnfisen vår.hun foretrekker behagelig temp. 

At du blir rasende for at jeg har hund er bare tåpelig, hvorfor? 

Det skorter ikke på noe behov hunden måtte ha fordi jeg har astma og allergi. Men vi begrenser "skadeområdene" og da senga. Hun får være med inn på rommet ol men aldri senga. 

Hvorfor skal jeg og min familie leve uten hund når vi klarer å få det til å fungere? Forstår ikke frustrasjonen din. 

Hun er ikke i bur fordi jeg har allergi eller astma. 

Hun var det fordi det var der hun likte seg, gikk til når vi begynte å ordne oss og der hun er trygg. Det skjedde over natten at livet var fælt i bur. 

 

At du personlig ikke er for bur så er det helt i orden. Vi er for. Så det må du klare å akseptere på lik linje som jeg aksepterer at du har andre ønsker og tanker. 

 

Som sagt så opplever vi mye av det som ble nevnt i den linken til andre tråden. At hun trives i bur så lenge hun vet at vi er hjemme men det eskalerer når hun skjønner hun blir alene. 

Hun eskalerer like mye fri som i bur, som når jeg henter posten osv. 

 

vi skal ta en pause og prøve å aktivisere henne enda mer før vi skal dra ol. 

Og gi en mer krevende godbit. 

 

Som sagt så har hun vært kjempe flink fra 4 mnd og frem til for 14 dager siden. Da snudde hun fra en dum, liten, nysgjerrig søtnos. Til ei bestemt, besluttsom og sterk frøken. Over natten. Med markering, nesen ned i jorda hele tiden og en iver til å utforske og ta fugler. 

 

Hun har ingen problemer med å være i ett annet rom en. Resten av familien. Hun kan være på stua når jeg dusjer, ordner og legger barna. 

Det er når vi forlater henne.... 

 

Men skal begynne å aktivere henne enda mer, kanskje behovet hennes har økt... 

Hun får dog løpt skikkelig fra seg flere ganger da vi har en liten skog på grensa til hagen og lang slette med grønt rett utenfor. Og ett jorde like ved. Bare litt skummelt der nå fordi hun ikke hører etter og skal ta alle fuglene. Og det er veier på alle sider. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
24 minutter siden, Whippet07 skrev:

At du personlig ikke er for bur så er det helt i orden. Vi er for. Så det må du klare å akseptere på lik linje som jeg aksepterer at du har andre ønsker og tanker. 

Mattilsynet er ikke enig i at man kan bestemme selv om man er for eller i mot burbruk til hund. 

Dette sier de i sin veileder om hold av hund:

Sitat

Bruk av bur
Små, trange bur, slik som transportbur, er ikke egnet som oppholdssted for hunden over tid, for eksempel mens du er på jobb eller om natten. Slike bur skal bare brukes i korte perioder, for eksempel under transport, oppstalling hos veterinær, ved sykdom eller under konkurranser. Dersom hunden liker å bruke buret som liggeplass må den gjerne få lov til det – så lenge du lar døren stå åpen.

http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/veiledning_om_hold_av_hund.1458/binary/Veiledning om hold av hund

Dette er anbefalte størrelser dersom man skal bure inn bikkja:
Skjermbilde.JPG

8 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg forstår at det kan føles utrygt å la henne bevege seg fritt rundt, men jeg vil absolutt anbefale det for hundens del. Bryterne på komfyren kan barnesikres, som med det aller meste annet. 

Hunden viser tydelig at hun ikke lenger trives i bur, hvilket ikke er så rart. Det strider mot all fornuft at en hund eller hvilket som helst annet levende vesen vil foretrekke å være innestengt fremfor å kunne velge selv. Noe jeg får litt vondt inni meg av er tanken på at et bur ikke er stort, og det vil ikke være plass der inne til å kunne gå flere skritt eller regulerer temperatur i noen særlig grad. Dette vil si at mange hunder får store og myke dyner/pledd (Særlig korthårede hunder som whippets, da de generelt liker mykhet og varme) inni burene sine. Når de begynner å grave, pese og dytte disse vekk er det er tydelig tegn på at hunden er ukomfortabel og/eller for varm. Man får ikke i pose og sekk der. 

Mine hunder (selv whippeten) flytter seg i løpet av natta (fra under til oppå teppet, sheltien legger seg på gulvet om det blir for varmt, evt flytter seg til under et åpent vindu o.l) og er oppe for å drikke. Det kunne ikke falle meg inn å ta fra de disse mulighetene.

Det er helt grunnleggende behov for et dyr å kunne bevege seg, strekke seg, drikke, regulere varme og rett og slett bruke sansene sine for stimuli. Dette fratas i et bur. Se for dere selv å sitte sperret inne på et knøttlite rom på størrelse med sengen din i flere timer i strekk. Det er jo ikke bra, uansett hvordan man snur og vender på det. 

 

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 20.9.2016 at 11:17 PM, Whippet07 skrev:

Hun kan ikke sove på mitt rom, jeg har astma og allergisk mot hund. Så whippet rasen er den jeg reagerer minst på. Så mitt rom er uaktuelt. Jeg har vurdert en av jentas rom men det er knapt med plass, ikke tilgjengelig hele tiden og ett hav av biteleker i hennes øyne. 

Hun ligger dog 5 m fra mitt rom og jeg har åpen dør og hun har mulighet til å se hit.

 

Snakker hundsk ja, jeg regner med du forstår hva jeg mener. Jeg har sittet sammen med henne og pratet rolig til henne og kost med henne. 

Har luftet henne slik som vi måtte i starten når hun lagde lyd. Men det er ikke det. Hun vil bare gå i føttene på meg. 

Jeg gir virkelig hunden all kjærlighet og grunnleggende behov den måtte ha. Den er mer bortskjemt enn noe annet. Vi er opptil 6 her, derav 4 barn som forguder hunden og leker og herjer med henne. 

De som har søsteren hennes sier hun tyder på overstimulert og det kan hende. Så vi prøver å ikke gi henne oppmerksomhet hele tiden men som det ofte blir ved 4 barn i hus. Vi har babygrind fra 2 til 1 etg. Og den stenger vi av når hun ikke skal følge etter på do, vaskerom osv. 

Det er i orden men med en gang vi skulle ha forlatt huset så begynner hun. Pistrer, bjeffer og løper frem og tilbake. Selv om vi bare er utenfor for å kaste søppel eller hente post. 

Hun skal være med 24/7. 

Hunden kan selvfølgelig være med... Skjønner ikke hvor den kom i fra? Hun er inkludert i alt hun kan. Men hun kan hverken være med på sykehuset, lege, butikkærend, eller håndballtrening eller foreldremøte.. Skjønner du? 

Og i bilen har vi bur, og mindre. Og hun liker ikke det heller. Og det er ikke buret. For så lenge vi kjører og er i bilen så er det ok. Det er når vi forlater bilen og hun blir alene. 

Derfor er det bedre at hun er hjemme i stort bur med kjente lyder, behagelig temp og kjente lukter. 

Jeg vet aldri hvilke lyder som kan skremme henne i bilen altfra biler, barn, hunder og motorsykler. 

Derfor er det bedre hjemme mener jeg da. 

 

Jeg skjønner hun uttrykker noe og at hun ikke ønsker å være der. Men jeg kan sitte inntil veggen ved buret så er det greit. Så kjapt hun ser jeg går... Kaos. 

 

Og som sagt, det har gått fint frem til for 2 uker siden ca. Men vi er stort sett hjemme. Så vanen for å være hjemme alene er blitt bort? 

 

Hun ene søsteren hennes har også "personlighets" endring nå den siste tiden men det var mer urinering i buret. 

Hun er like inkludert i familien hunden. Men hun er fortsatt en hund. Hun får dekket alle sine behov og mer til men hun er hunden vår. 

Jeg kan heller ikke ta med barna mine på evt jobb til stadighet. 

Skjønner det er forskjell på stadiet på en menneskebaby og en unghund men prinsippet er at "bur" / tiltak må brukes for å håndtere en setting. 

Og tiltaket har vært helt akseptablet i straks 8 mnd. Oppdretter hadde også bur/binge. 

 

Som sagt hun er stille på natten nå. Var kun en helg med mye frem og tilbake. 

 

Som foreldre så godtar man ikke hva som helst av oppførsel fra barna sine,  det samme er med hund. Man godtar ikke hva som helst. 

Og det er ikke snakk om å være slem eller rope til hunden. Man svarer strengt at dette ikke er lov og at det er natt  

 

om mine barn hadde trasset og gjort seg vanskelig for noe og jeg viste at det ikke var pga reddsel eller lignende så hadde jeg krevd en annen holdning og oppførsel. 

Det er litt det samme her. Opplever at det handler mest om at hun vil sitte oppå meg. Og det er uaktuelt om natten. Men det har hun forstått.

Når det er slik at vi skal kjøre noen plass så stiller hun seg ved døren og vil heller inn enn å være med. Så hun uttrykker at hun foretrekker å være hjemme. 

 

Nei, jeg vet ikke  men takk for innspill.

Hun er for oss en hund og ikke en baby. Derfor behandler vi henne som en hund. Og ikke en søt porselen baby. 

Jeg har sett nok av de som behandler dyrene sine som babyer og skader de ved den væremåten. 

Hun er en hund og er inkludert i familien sin på de fleste mulig måter bortsett fra de nevnte ærend. 

 

Du beskriver jo helt tydelig en hund som ikke vil være alene, og med ikke vil så mener jeg ikke at hun ikke har lyst, men en hund som antagelig har separasjonsproblemer i en eller annen form og er utrygg alene akkurat nå (samme hvordan den har vært tidligere). Slike hunder kan ikke være alene. Ja det er en stor ulemepe, det tror jeg de aller fleste forstår enten man har opplevd det selv eller ikke, for som du sier så kan ikke hunder være med over alt, men det er fortsatt et problem som må håndteres på et eller annet vis, for det er ikke ok å sette igjen en hund med slik angst alene med angsten sin. I dette tilfellet så kan det godt hende at det er en periode bare nå pga hormoner som herjer og skaper usikkerhet, det gjør jo ting litt lettere da ihvertfall siden man i det minste kan ha et håp om at det er midlertidig :) 

I mellomtiden må man jo da prøve å finne en løsning på prolemet, noen hunder med separasjonsangst er bedre i bilen enn hjemme og man kan løse problemet med å ha hunden i bilen når man må ut (men det høres jo ikke ut som deres er det), hundepass er jo et alternativ, enten av kjente eller av firma eller av privatpersoner som vil passe, evt prøve å starte hjemme alene treningen på nytt om man har mulighet for det. Antagelig så vil det ikke hjelpe all verden, men det kan jo være verdt forsøket med Adaptil eller iharmoni (google det), kanskje det roer ned hunden litt å gjør ting enklere. 

At dere er lite borte fra hunden er neppe problemet, som regel har det motsatt effekt, hunder som er lite alene og får god tid til å modnes i trygge omgivelser blir trygge og fine, også når de må være alene. Ofte så er det nettopp dette som er løsningen hos hunder som har problemer med å være hjemme alene fra starten av, og med tid, trygghet og modning så blir det bedre for mange. Mine hunder er alene hjemme en gang i mnd kanskje, ingen av de har problemer med å være alene, sammen med hverandre eller uten hverandre selv om vi aldri har trent noe spesielt på det heller. 

Dessverre så kan dere ikke gjøre så mye mer enn å se hva som skjer, pass på at hun føler seg trygg så problemet ikke utvikler seg, la henne gjerne få en pause nå hvor hun over hodet ikke trenger å være alene samme hvor kort det er snakk om (altså ikke start treningen på nytt heller nå med en gang) for å bryte adferden og for å la henne få en sjanse til å komme over det som skjer i kropp og sinn akkurat nå, gjerne en 3-4 uker om dere får gjennomført det(evt til dere merker at hunden blir seg selv igjen og da kan anta at det som plager henne nå er over) deretter begynn en ny gradvis tilvenning til å være alene. Er dere heldige så er problemet ute av verden for godt da :) 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Sikker på at det ikke er dere mennesker som glemte å skru av platetoppen? Uansett, så er det bare å skru av hovedsikringen når du ikke er hjemme om dét er din største usikkerhet. Å ha en hund i bur når ingen andre er hjemme vil forverre trangen til å komme ut i frihet. Det virker til å være for store sprik i stimuleringen, så det virker for meg som at du tenker mest på din egen kontakt med hunden, og glemmer 4 barn som er i kontakt med hunden. Om 4 barn overstimulerer henne dagen lang med lite instrukser, og så kommer du og stuer hunden bort i et bur, så blir hunden forvirret. Det er for store kontraster, og forøvrig vil jeg si at hund i bur er for bruk i bil. 

Hvor mye mosjon og stimulering får hunden utendørs forøvrig?

Litt endringer i adferd med alder er vanlig, men for store kan lett tyde på at du trenger å instruere dine barn bedre og også at du selv lærer hunden å sove i en seng kontra bur. Får en hund bare affeksjon hele tiden uansett adferd, så tror hunden at alt den har gjort har vært riktig. Derfor føles buret som en straff hunden ikke skjønner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
23 timer siden, Whippet07 skrev:

 

 

 

At du personlig ikke er for bur så er det helt i orden. Vi er for. Så det må du klare å akseptere på lik linje som jeg aksepterer at du har andre ønsker og tanker. 

 

 

Det er meningsforskjeller og så er det rett og galt.. Hvis jeg mener at kvinner over 30 ikke bør gå i miniskjørt og du mener at det er helt opp til den enkelte. Så har hverken du eller jeg 'fasiten' eller rett eller galt. Det er en meningsforskjell som ikke skader noen. Skulle jeg derimot mene at det er helt ok og gifte bort 10 år gamle jenter og du mener det er riv, ruskende galt, så er det ikke snakk om meningsforskjeller lenger, det er hevet over enhver tvil, at her har du helt rett og min påstand/mening er fullstendig feil.

  Å holde en hund innesperret i bur i over 50% av døgnet, er ikke bare galt, det er lovstridig og for å si det rett ut, dyreplageri.  Hvis hunden trives så godt i buret, så er det jo ikke noe problem og fjerne døren helt, da vil nok hunden legge seg og oppholde seg i buret ( helt uoppfordret, vel og merke!) frivillig..

Det er veldig synd for de mange 'burhønsene' at bur har blitt sett på som en forutsetning for og ha hund. Hunder har alltid vært i vår familie, både da jeg vokste opp og som voksen, utrolig  nok, vi har aldri hatt behov for å sperre hundene inne i bur, over tid. Jeg har vanskelig for å tro at det kommer av at vår familie er så fantastisk eller at vi opp igjennom årene , har vært utrolig heldige med alle hundene i familien.  

Hunden viser tydelige tegn på å være redd/ ukomfortabel i bur( peser, pistrer og stresser) men det er bare og kjøre på? Ville du ment at beste måten og kurere mørkeredsel hos barn, var å stenge de inne på et mørkt rom?  

Faren for at en redd hund skader seg i bur  er absolutt tilstede, det finnes det mange og stygge eksempler på.

Hvis deres hundehold er helt 'avhengig' av at hunden skal tilbringe mye tid i bur, så ville jeg vurdert om det kanskje ikke var best for hunden og bli omplassert. 

5 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har en schæfer på jobben, som har knekt (og dermed vært nødt til å trekke) begge hjørnetennene i underkjeven, fordi hun har satt seg fast i sprinklene på et bur i et forsøk på å komme seg ut. Så bur er definitivt ikke helt ufarlig det heller.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 20. september 2016 at 5:55 PM, Siri skrev:

Så hun er altså i bur om natta - og om dagen.... med litt varierende lengde... det blir fort mange timer. Jeg skjønner godt at hun protesterer på det. 

Hunder er ikke burdyr... 

Jeg er helt enig. Fra min var helt husren fikk han sove hvor han ville om natten (ved ca 6 måneders alder, etter en periode med markering). Han har stort bur, seng på gulvet, gulvet og sengen min å velge mellom. Stor sett velger han gulvet, eller drar ut madrassen fra buret og legger seg på det kalde underlaget. Her snakker vi tolagspels, så han er kun i sengen min ca 10 minutter morgen og kveld før han hopper ned igjen. Han er 11 måneder nå, og er i bur på dagtid ettersom han er en stortygger og kan finne på å spise det alt mulig rart. Sist var det glava isolasjon, og da ble det rett til veterinæren. Han er tidvis ganske dyr i drift :P

Når han har roet seg litt vil ha også få være løs/på soverommet hjemme, foreløpig tør jeg ikke ettersom han er en hormonell tenåring. Jeg er også kun borte ca 6 timer daglig (jeg er student). Jeg skjønner at det er vanskelig når man har en "uregjerlig" valp, men jeg håper dere kommer til en bedre løsning etterhvert, enn bur både dag og natt. Det blir rett og slett for mye burtid, og jeg skjønner at valpen reagerer på dette.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 23. september 2016 at 9:30 AM, QUEST skrev:

Det er meningsforskjeller og så er det rett og galt.. Hvis jeg mener at kvinner over 30 ikke bør gå i miniskjørt og du mener at det er helt opp til den enkelte. Så har hverken du eller jeg 'fasiten' eller rett eller galt. Det er en meningsforskjell som ikke skader noen. Skulle jeg derimot mene at det er helt ok og gifte bort 10 år gamle jenter og du mener det er riv, ruskende galt, så er det ikke snakk om meningsforskjeller lenger, det er hevet over enhver tvil, at her har du helt rett og min påstand/mening er fullstendig feil.

  Å holde en hund innesperret i bur i over 50% av døgnet, er ikke bare galt, det er lovstridig og for å si det rett ut, dyreplageri.  Hvis hunden trives så godt i buret, så er det jo ikke noe problem og fjerne døren helt, da vil nok hunden legge seg og oppholde seg i buret ( helt uoppfordret, vel og merke!) frivillig..

Det er veldig synd for de mange 'burhønsene' at bur har blitt sett på som en forutsetning for og ha hund. Hunder har alltid vært i vår familie, både da jeg vokste opp og som voksen, utrolig  nok, vi har aldri hatt behov for å sperre hundene inne i bur, over tid. Jeg har vanskelig for å tro at det kommer av at vår familie er så fantastisk eller at vi opp igjennom årene , har vært utrolig heldige med alle hundene i familien.  

Hunden viser tydelige tegn på å være redd/ ukomfortabel i bur( peser, pistrer og stresser) men det er bare og kjøre på? Ville du ment at beste måten og kurere mørkeredsel hos barn, var å stenge de inne på et mørkt rom?  

Faren for at en redd hund skader seg i bur  er absolutt tilstede, det finnes det mange og stygge eksempler på.

Hvis deres hundehold er helt 'avhengig' av at hunden skal tilbringe mye tid i bur, så ville jeg vurdert om det kanskje ikke var best for hunden og bli omplassert. 

Uff, jeg er helt enig. Folk flest sover 8 timer om natten og jobber 8 timer. Da snakker vi 16 timer i bur i døgnet! Det er 2/3 av døgnet, og er faktisk utrolig mye.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hvis hunden kommer seg over kompostgrindene, så snu dem på høykant, vips så har du ca 1m gjerde i stede. 

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Fed up av kombien snø&skog jeg.. veldig veldig lei av akkurat det ja. Var på jobb i Oslo idag, der er det pokker meg blader på trærne alt. Og bart på Årnes og bortover, nydelig vår - men her hjemme - SNØ - og den smelter noe så inn i hampen tregt.  Tungt som fy å gå tur nå.. *snømuggen*  
    • Jippi for at poden er ferdig utdannet og hjemme!!   Jeg har ett passord på det meste  Til mitt forsvar så er det ikke logisk nok til at hvem som helst kan gjette det. Med min fantastiske flaks burde jeg kanskje notert det et sted. Det er snart leggetid her. Begge har fri nå så vi kaller det en slags helg å har ingen planer utover å slappe av  
    • Mens jeg er kjerringa mot strømmen som ikke vil at bikkja skal se i øynene mine i FVF, for for små hunder betyr det at de sklir for langt frem når jeg ikke ser ned. Min eldste (og første hund, prøvekaninen ) går alltid for langt frem og søker øyekontakt, fordi det var det jeg lærte inn. Og det er så vanskelig å avlære! Så med Twiggy (min yngste, og nye håp  ) prøver jeg nå å lære inn at hun skal se opp på brystet mitt    Jeg bruker hjelper i innlæring (eller speil), tar hunden ut i utgangsposisjon, sier navnet hvis de ikke ser opp, når de ser opp belønner jeg uten å se ned  Når de skjønner det begynner jeg med ett skritt med kontakt og belønning. To skritt med kontakt og belønning. (kaller det kontakt når de ser opp på meg)    Alvin er superskjønn  Ser så hyggelig og deilig ut!! Man får bare lyst til å begrave ansiktet i halsgropen!
    • Du kan ta av, men da stikker festene opp, så vil hektes i gipsen lell tipper jeg  Evt kan de fungere som feste til gipsen  
    • Gratulerer til poden med fullførte studier!       ..er det på tide å finne køyen etter en lang dag. Kursavslutning for en fin gjeng med spanieldyr, og et par i kategorien veldig sjarmerende  Kelpisene har hatt en rolig dag med to korte turer som oppladning til stevne i helgen. De er sikkert ikke enig i det men i dag orket ikke den tobeinte mer. Pakke bilen og printe ut startnummer i morgen så er vi klar. Ihvertfall nesten Edit: @plutte, blir du å finne på agilityfestivalen i helgen?   
  • Nylig opprettede emner