Gå til innhold
Hundesonen.no

Nær familie parring - hvordan blir valpene?


yoloomg
 Share

Recommended Posts

Valpene blir neppe født med 3 bein e.l. men om foreldrene bærer på noe arvelige sykdommer så er det jo selvsagt økt risiko for at valpene arver disse genene og blir syke. Stort sett går det nok helt fint og man merker antagelig lite til det på noe sett og vis så lenge man ikke fortsetter å avle videre på tett slekt i flere generasjoner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går stort sett fint det. Ligger det recessive sykdommer i linjene, øker selvsagt sjansen for at de får det. Individene kan også bli små og puslete av vekst, men behøver ikke (vi hadde noen slike "uhell" på sau, de ble knøttsmå :P

Hadde forøvrig en vorsteh for mange år siden, som var resultat av et søskenuhell, han var en bunn solid hund på alle måter. Gammel ble han også. Muligens enda dummere enn gjennomsnittet på rasen, men :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt to sånne "uhell" hunder. ( uhellene skjedde ikke her, jeg fikk dem av andre). Den ene var halvsøskenparring, den andre var en far/datter-parring. Begge hundene var friske og raske. Den ene ble 14 år, den andre bare 8. Begge fikk kreft. (hundene var av ulike raser)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik en, foreldrene er halvsøsken med samme far. Bikkja er helt ok han altså, men han har jo sitt. Deriblant delvis blind, noe som sannsynligvis stammer fra dobbelt opp av en recessiv sak som begge foreldrene har vært bærere av, ifølge veterinæren som diagnostiserte ham. (Jeg husker dessverre ikke navnet på sykdommen, men det ble oppdaget når han var ca 14 uker gammel) Han er nå 9,5år. Har prostataproblem, men det kan hvilken som helst eldre hannhund få problemer med. Bilyd på hjertet, usikker på om det er arv, miljø eller bare alder. Samme med ryggen hans, mest sannsynlig muskulært, og jeg tipper milljø etter han fikk en hov i ryggen for et par år siden.
Mentalt er han helt normal, ikke puslete bygget, om noe er han i overkant kraftig. :P Eller virker slik iom han er mørkere enn de fleste. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier, innavl lager ikke sykdommer, men sykdommer som ligger på linjene vil komme fortere til uttrykk dersom to nært beslektede individer pares.
Man dobler opp med både de god og de dårlige genene.


På kanin er det helt normalt og stuerent å pare far/datter, mor/sønn, og svært mange seriøse oppdrettere tar gjerne noen generasjoner med tett innavl for å se om det dukker opp noe "grums". (f.eks tannfeil/split penis/dårlig beinstilling)
Da vet de at linjene med stor sannsynlighet er fri og kan begynne videre målrettet avl. 
Dette er jo ikke noe man driver med på hund, men som sagt er det vanlig på kanin. Innavl/linjeavl brukes også for å få bedre type/farge etc.


Litt kjapt forklart og kanskje litt på siden av det du spør om, men nei, valpene trenger ikke nødvendigvis å bli født med sykdommer eller defekter selv om det var tett innavl, men om det er sykdommer på linjene så er det større sjanse for å det kan dukke opp på disse valpene, kontra et kull fra samme foreldre men andre partnere. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder forøvrig salukivalper ser jeg.

"Er det noen seriøse snille mennesker som kan tenke seg å få en korthåret salukivalp helt gratis - kullet er født 5.04.16. og de er registrert i NKK men har avlsforbud på seg fordi de er resultatet av en far / datter parring.

Det er 2 tisper og 3 hanner i kullet hvorav samtlige trenger et nytt hjem asap.

Mattilsynet tok hånd om moren til kullet fra en oppdretter som ikke fikk ha hunder mer og tispen ble plassert i fosterhjem. Etter noen uker ble det oppdaget at hun var drektig.

Hun som har kullet og tispen er ikke kjent i myndemiljøet for øvrig og har ikke hatt noe valpekull før - så hun har ikke noe kontaktnett rundt seg og nå er det fint om disse små finner sine nye hjem snarest da det ikke er bare bare å håndtere 5 stk 5 mnd gamle valper /unghunder for en person som i utgangspunktet bare hadde tenkt å ta vare på tispen for å hjelpe til.

Mattilsynet har tilbudt seg å betale for avlivning av alle 5 men det klarer ikke fostermor tanken på.

Kan noen hjelpe er det fint. Fostermor og kullet holder til i Eidskog kommune / Kongsvinger."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wachita skrev:

Dette gjelder forøvrig salukivalper ser jeg.

"Er det noen seriøse snille mennesker som kan tenke seg å få en korthåret salukivalp helt gratis - kullet er født 5.04.16. og de er registrert i NKK men har avlsforbud på seg fordi de er resultatet av en far / datter parring.

Det er 2 tisper og 3 hanner i kullet hvorav samtlige trenger et nytt hjem asap.

Mattilsynet tok hånd om moren til kullet fra en oppdretter som ikke fikk ha hunder mer og tispen ble plassert i fosterhjem. Etter noen uker ble det oppdaget at hun var drektig.

Hun som har kullet og tispen er ikke kjent i myndemiljøet for øvrig og har ikke hatt noe valpekull før - så hun har ikke noe kontaktnett rundt seg og nå er det fint om disse små finner sine nye hjem snarest da det ikke er bare bare å håndtere 5 stk 5 mnd gamle valper /unghunder for en person som i utgangspunktet bare hadde tenkt å ta vare på tispen for å hjelpe til.

Mattilsynet har tilbudt seg å betale for avlivning av alle 5 men det klarer ikke fostermor tanken på.

Kan noen hjelpe er det fint. Fostermor og kullet holder til i Eidskog kommune / Kongsvinger."

Stemmer , den jeg så

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh håper det løser seg for resten av valpene. Jeg kjenner ikke linjene i det heletatt så kan ikke uttale meg om valpene. Prøvde iherdig å få gubben til å si at svigermor kan få seg en sånn, men jeg ble nedstemt. :(  (kan ikke ha flere hunder selv nå :lol: ) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Ganzie skrev:

Som de andre sier, innavl lager ikke sykdommer, men sykdommer som ligger på linjene vil komme fortere til uttrykk dersom to nært beslektede individer pares.
Man dobler opp med både de god og de dårlige genene
 

Tja, innavl kan vel også forårsake defekter som ikke nødvendigvis er en direkte følge av dobling av recessive gener? Det er jo kjent at forekomsten av døvhet, blindhet, "feilkonstruksjoner" som deformerte lemmer osv er mye høyere i populasjoner der innavl er vanlig. I tillegg til nedsatt fertilitet og en forhøyet risiko for "skjakkjørte immunforsvar" i.e. autoimmune sykdommer osv (til og med dårligere gemytt).  Men mulig at risikoen for dette ikke er så stor ved første generasjons innavl, men mest når sterk innavl har foregått i mange generasjoner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Easy skrev:

Tja, innavl kan vel også forårsake defekter som ikke nødvendigvis er en direkte følge av dobling av recessive gener? Det er jo kjent at forekomsten av døvhet, blindhet, "feilkonstruksjoner" som deformerte lemmer osv er mye høyere i populasjoner der innavl er vanlig. I tillegg til nedsatt fertilitet og en forhøyet risiko for "skjakkjørte immunforsvar" i.e. autoimmune sykdommer osv (til og med dårligere gemytt).  Men mulig at risikoen for dette ikke er så stor ved første generasjons innavl, men mest når sterk innavl har foregått i mange generasjoner?

Det kan hende, jeg er ikke dypt bevandret i genetikken, men jeg tenker også at ved flere generasjoners sterk innavl så har man jo da doblet opp og opp på gener som i utgangspunktet var der, men veldig "langt inne" og svært godt skjult, om du skjønner hva jeg mener?

Og på lang sikt så er jo ikke innavl noe å trakte etter uansett, jeg tenker uansett kortsiktig høy innavl.  (uten at jeg på noen måte er noen forkjemper for det. På kanin er det mer ok, for der har man full kontroll og slipper ikke ut slike testparinger, de blir middag)
Men vi ser jo hva langsiktig høy innavl har gitt oss i hunde- og katteverden, "defekter" har blitt elsket frem og vips har vi en del raser som er, tja... bulldog? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Easy skrev:

Tja, innavl kan vel også forårsake defekter som ikke nødvendigvis er en direkte følge av dobling av recessive gener? Det er jo kjent at forekomsten av døvhet, blindhet, "feilkonstruksjoner" som deformerte lemmer osv er mye høyere i populasjoner der innavl er vanlig. I tillegg til nedsatt fertilitet og en forhøyet risiko for "skjakkjørte immunforsvar" i.e. autoimmune sykdommer osv (til og med dårligere gemytt).  Men mulig at risikoen for dette ikke er så stor ved første generasjons innavl, men mest når sterk innavl har foregått i mange generasjoner?

Av det jeg kan, så må det mer til enn en tett parring.. 

Det ser man også på mennesker.. Normal forekomst av sykdommer vs. Askenasijøder..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innavl fører helt rett med seg mer enn at recessiver dukker opp, men hvor alvorlige disse er og når de dukker opp er det ikke mulig å gi et konkret svar på. Dette er det flere årsaker til. 
En er at ulike arter har ulik toleranse for innavl

Innavlsdepresjon snakker man om når man får nedsatt fertilitet, lav fødselsvekt, små kull, dårlig immunforsvar pga for stor homologitet i immunforsvaret (som ikke er en recessiv sykdom) osv

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Krutsi skrev:

Av det jeg kan, så må det mer til enn en tett parring.. 

Det høres sannsynlig ut. Men det som er med de fleste av dagens hunderaser er at de er allerede temmelig tett linjeavlet mht til graden av slektsskap, så en helsøsken-paring oppå det igjen kan godt lage "Askenasijøde-tilstander" genetisk sett og kunne gi defekter utover dobling av recessive gener skulle jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Easy skrev:

Det høres sannsynlig ut. Men det som er med de fleste av dagens hunderaser er at de er allerede temmelig tett linjeavlet mht til graden av slektsskap, så en helsøsken-paring oppå det igjen kan godt lage "Askenasijøde-tilstander" genetisk sett og kunne gi defekter utover dobling av recessive gener skulle jeg tro.

Men ut av det jeg har kjennskap til, så er nok ikke mynderasene de skumleste rasene slike uhell skjer i.. Sånn mtp å ta over en slik valp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Det som er litt "tragisk" er at i mattilsynet saken som det snakkes om over ble det bla hentet ut en polsk mynde tispe. Uten papirer om "ryktene" stemmer. I nytt hjem produserer denne tispa blandingsvalper med salukihanne :(  Parring som er foretatt med vilje .. Ligger på Finn som "unike myndevalper"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Det som er litt "tragisk" er at i mattilsynet saken som det snakkes om over ble det bla hentet ut en polsk mynde tispe. Uten papirer om "ryktene" stemmer. I nytt hjem produserer denne tispa blandingsvalper med salukihanne :(  Parring som er foretatt med vilje .. Ligger på Finn som "unike myndevalper"

Har sett disse ja.. Skulle de nå først sette hvalper på tispa, så hadde det kanskje vært greit å bruke en 'polakk'. Ser ikke helt poenget med å blande saluki og polsk mynde..rent bortsett fra klingende mynt muligens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Har sett disse ja.. Skulle de nå først sette hvalper på tispa, så hadde det kanskje vært greit å bruke en 'polakk'. Ser ikke helt poenget med å blande saluki og polsk mynde..rent bortsett fra klingende mynt muligens.

Om ikke tispa har papirer som det sies i miljøet så får de nok ingen hannhund som ikke er sin egen. Polakker er det ytterst få av også. Litt trist å lese for det er jo ikke mere enn et år siden ca at de ble hentet ut av mattilsynet. Håper det holder med ett kull ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Om ikke tispa har papirer som det sies i miljøet så får de nok ingen hannhund som ikke er sin egen. Polakker er det ytterst få av også. Litt trist å lese for det er jo ikke mere enn et år siden ca at de ble hentet ut av mattilsynet. Håper det holder med ett kull ihvertfall...

Nei, tenlte på det etter at jeg skrev innlegget..det er vel ikke så mange som er interessert i å låne ut en hanhund til ei uregistrert tispe. 

Får håpe det da, kommer vel helt an på hvor lettsolgte hvalpene er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 19. september 2016 at 9:26 PM, Krutsi skrev:

Av det jeg kan, så må det mer til enn en tett parring.. 

Det ser man også på mennesker.. Normal forekomst av sykdommer vs. Askenasijøder..

Som 'kompensasjon' så har de vel fått gjennomsnittlig høyest IQ blandt verdens befolkning. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...