Gå til innhold
Hundesonen.no

Rufsete lang pels hunderaser.


Tomine
 Share

Recommended Posts

Jeg bare digger hunder med rufsete lang pels overalt på hunden. Skal bruke hunden til turvenn, trene litt lydighet, en venn for livet og til selvskap. Står mellom disse rufsete hunderasene -

Bearded collie -

Schapendoes -

Briard -

Old english sheepdog -

Puli -

Tibetansk terrier -

PON Nizinny -

Noen som kan si noe om disse syv rasene og å sammenligne dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har briard - og det er vel den største rasen av de du nevner - og antakelig den med mest alvor i seg. Det er jo en vakt- og gjeterhund, så de kan være litt reservert mot folk (de skal ikke være redd, noe enkelte dessverre er). Det kan være mye hund, de er aktive og trenger å få brukt seg, både fysisk og psykisk, om de er slik en briard skal være.

Nå har jeg en som bare er søt og snill og ikke krever stort, egentlig, mens den andre har krevd mye trening og trim opp gjennom årene (spesielt som ung). To ganske forskjellige individer. 

Det finnes dessverre en del hunder som er utagerende mot andre hunder, så det er ikke nødvendigvis en rase man har med seg i hundeparker og forventer at de skal gå godt overens med alle og enhver. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tibetansk terrier nå, men kjenner ikke så mange av rasen. Har møtt noen reserverte og noen som elsker folk, noen som bjeffer MYE og noen det er lite lyd i, noen som er helt avslappa til andre hunder og noen som ikke liker andre hunder. Noen er mykere enn smør, andre er trassige. Felles er at de kan være vanskelige å trene, har en del egen vilje og tenker selv. Litt sånn "jeg hører du sier sitt, men bakken er våt altså..." og "jeg hører du sier kom, skal bare først". Men de elsker å være i aktivitet så hundesport som agility er supert, noen kan du trene gjeting med og de kan fint være med på lydighet/RL for moro skyld. Det er MYE pelsstell, spesielt ved bytte fra valp til voksenpels. De responderer helt klart best på positiv innlæring og en myk tilnærming.

Min er 10 mnd nå og er en fin blanding av behagelig og idiot... Han er for det meste en veldig fin kar og jeg gleder meg til han blir voksen, men han har noe ressursforsvar for liggeplasser og ting han har stjålet/funnet. Han er som regel fin med andre hunder men er litt dårlig sosialisert (vår feil) og kan være vel ivrig, er også veldig glad i folk. Han kan dog brøle til andre hannhunder om vi passerer i bånd. Han kan fint gå løs i skogen og holder seg innenfor en grei radius men har selektiv hørsel om det dukker opp noe spennende som andre hunder. Vi trener lydighet og han er morsom å jobbe med når han bare er fokusert, det er vanskelig å finne godbiter som er mer spennende enn alle luktene på bakken... Han krever litt fysisk aktivitet og trenger å få løpe fra seg, og kan kjede seg og finne på bøll om han ikke får utfordret seg litt mentalt. Tibbene elsker å klatre og vil gjerne ligge oppå ting, så de kan fint hoppe opp på stuebordet om de får sjansen. Sosial og veldig menneskekjær, han ville sovet i senga vår om han fikk lov og trenger å få ligge-i-fanget-tid. Helst mens jeg holder tyggepinnen for ham :ahappy:

Men han har sine utfordringer og det hender jeg holder på å gi opp, heldigvis går det over og jeg tenker at han kommer til å bli en ganske fin kar når han bare blir voksen. 

Om du er nysgjerrig på rasen anbefaler jeg å se om det er oppdrettere i nærområdet eller om det arrangeres tibbetreff du kan være med på. Det fins tibbegrupper på facebook og oppdretterliste på NTTK sine sider. Jeg anbefaler at du treffer en del individer før du danner deg en mening, det er variasjon innenfor rasen både innenfor størrelse og gemytt.

Edit: glemte å si at de er varslere og vil si fra om noen kommer nært huset. Der er det greit å være tidlig ute på å trene på at det er greit å si fra men ikke å fortsette å bjeffe... Vår er det generelt lite lyd i men han varsler på lyder og kan reagere på bildører som slås igjen hos naboen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har den øverste. Det er vel en av de greieste av dem når det gjelder temperament. Har aldri truffet på en sur eller hissig beardis, og jeg har truffet mange. :) 

 

Men de er lydredde og har diverse diller i hodene sine? Rett om det er feil :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lillekrapyl skrev:

@Mud her inne har puli, så hun kan nok si litt om den rasen :)

Det har hun , men det er alltid vanskelig å beskrive rasen til fremmede. Man vet liksom ikke om de har bakgrunnskunnskap nok til å forstå :P

 

Puli er ikke en rase jeg anbefaler til uerfarne. Eller - jeg anbefaler de ikke til folk som ikke vet at hund kan være mye jobb og som er villig til å ta den jobben. 

Det er en fantastisk morsom hunderase,  de er fulle av påfunn og gjør liksom ingenting halveis. De er friske og har sjelden redsler. 

 Utrolig hengivne mot familien ( spesielt barna ) , uproblematisk å ha løse, og i det hele tatt en hunderase man lett blir glad i.  Det virker som de fleste som har hatt puli holder seg til puli.. .

Men de vokter.  De er ikke gneldrehunder som bjeffer for å bjeffe,  men de vokter.. Altså : Der nabobikkjene bjeffer i vildens sky holder Nico kjeft,  men når hun bjeffer er det særdeles intenst og med en viss porsjon alvor. De vokter lettere hvis de ikke får brukt hodet og kroppen MYE . Det er en rase som krever mye aktivisering for å trives. 

Pelsen røyter ikke,  noe som er praktisk,  men om sommeren må du uansett støvsuge opp all sanden bikkja drar med inn. Du får ikke pels på klær da. 

De trenger ikke å børstes,  men en periode ( før snorene er ferdige)  blir det mye fjerning av kvist og deling av snorer. Det virker som de fleste pulier gjerne vil ha egne meninger om pelsstell ( de har meninger om alt )  så det er utrolig viktig å aldri gi etter for knurring,  sprelling og glefsing i unghundperioden. Det  er en del som har brent seg på det der.. Vi ga oss aldri,  og bikkja er nå helt uproblematisk å håndtere,  selv når noe er ubehagelig. 

Den største utfordringen i pelsstell på pulien er å holde de luktfrie i perioder med mye kjølig og fuktig vær.  Dvs ca hele året. De fleste bruker tørkebur over natta etter bad..

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en schapendoes. Men han er bare 10 mnd og han er min første innen rasen.. 

Jeg oppfatter dem som veldig glade hunder,mye hopp , sprell , thjo og hei. Min stuper i vanndammer og søle pytter på tur! På stranden  bader han og nyter livet med og rulle seg godt i sanden etterpå.  Ren og nybørstet hund kan jeg se lenge etter! Jeg digger det da.. Han er en livsnyter. 

Vil helst være med på alt familien driver med og trives best slik.  De kan lettere utvikle separasjonsangst sies det.. Merker jo det på min at han vil helst være rundt oss 24.7 om han kan.  Han er da veldig behagelig vesen,og veldig rolig inne.. Selv om han dilter en del og er alltid i nærheten er han aldri masete..  

De er vaktsomme og sier godt ifra med en ganske så kraftig stemme.

De trenger å bruke seg både fysisk og mentalt. De er ganske fulle av energi, vår går under navnet sprettball!

Også er det jo mye mer som kan nevnes.. men spør heller :-)  

Gruff har en lekekamerat som er beardedcollie de er like gamle. . Om jeg skulle sammenligne dem vil jeg si beardedcollien er litt mer som oksen Ferdinand.. tar livet mer som det kommer liksom. Ikke stress... Veldig ukompliserte.  Litt mindre som foregår i hodet  (nå mener jeg ikke dum) men sammenlignet med min schappe som virker litt adhd i forhold. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Selv med svært beskjedne erfaring med både puli og schapendoes vil jeg nok si at de er mer like hverandre enn beardisen - i alle fall hvis man tenker på de tingene man som "vanlig hundeeier" må være klar over. Da tenker jeg på oppdragelse, være mer oppmerksom på sosialisering med andre hunder hvis man ønsker å ha en som kan gå løs sammen med stor og smått, litt mindre "tabbekvote" for dårlige opplevelser, etc.

Jeg har snakket med en eier/oppdretter av både briard og schapendoes, og hun sier at de to rasene slett ikke er ulike hverandre i temperamentet, men schapendoesen er kanskje litt mere omgjengelig med fremmende folk. Hund mot hund er de ganske like, og en hundepark med masse fremmende hunder av alle slag kanskje ikke er det lureste..

Beardisen er mer "dum og deilig" enn de to - hundeaggressjon er bortimot ikke-eksisterende og vi har i klubbregi felles-slipp med 20-30 stykker i alle aldre og begge kjønn uten å oppleve det minste av krangling - bare løping, leking, gjeting og bjeffing. På de nesten 35 årene erfaring jeg har med beardiser så kan jeg komme på 3 (muligens 4) beardiser som jeg ikke hadde latt være løs sammen med mine eller på klubbens treff...
Som et eksempel - jeg har de siste årene hatt 5-6 hunder (to boston terriere og resten beardiser) og min venninne som jeg ofte er sammen med har 5-6 beardiser. Når jeg reiser på besøk til henne så slipper jeg bare alle mine rett inn i hagen deres sammen med hennes hunder, og det blir lek og moro i lang tid for de yngste 7-8 hundene mens de eldre er mer opptatt av å gå rundt og markere seg eller finne gjenglemte tyggebein. Ved regn (eller når jeg har feiret nyttårsaften der) så fungerer alle hundene som et bortimot heldekkende gulvteppe inne - alle 10-12.. (I år er de "bare" ti stykker til sammen - og forhåpentligvis ikke noe løpetid på noen som det var sist..)

Men beardisen er nok litt mere vár på lyder (f.eks. nyttårsaften og sånne ekstreme lyder) enn de andre rasene, ja. Men på den annen side så behøver man kanskje heller ikke snakke med fult så store bokstaver til dem i hverdagen heller. De er som regel svært hjemmekjære og knyttet til sin "flokk" på tur, men siden de ofte er oversosiale med fremmende så løper de gjerne bort og hilser på alt man møter av folk og dyr, da...

Beardisen krever også mest pelsstell, men med jevnlig rutine og og teknikk så kommer man langt med en times tid i uka' (og ofte sjeldnere når de blir voksne - litt avhengig av hvilke turområder man går i).

Jeg vil dog ikke sammenligne noen beardiser med oksen Ferdinand - de er rimelig aktive og fulle av fart de også. Men det er svært tydelig forskjell på ute og inne for dem (med innlæring såklart). "Hæla i taket" og full rulle ute - gulvteppe inne.

Susanne

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, SusanneL skrev:

*Snipe lang tekst*

 

Det er noe helt spesielt med beardiser. Den setningen har jeg hørt flere ganger, fra flere kanter, og det er så sant! Jeg sliter litt med pelsstellet, det passer ikke helt med min skal-gjøre-det-i-morgen-personlighet, derfor har jeg kikket på andre raser i lengre tid nå. Men det er jo ingenting som matcher denne rasen! De er kort sagt glade og snille! :wub::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt forklare hva Sissi mener med at Ludvig er oksen Ferdinand i forhold til Gruffen hennes ? 

Det er masse energi og hopp og sprett Ludvig også. men han "daffer" mer når han er i bånd. Han kan også på hundekurs når de andre hundene maser og stresser. så gjør han det i 15 minutter. deretter er han rolig eller finner på noe piks for seg selv. 

Jeg fikk høre at man må ha humor for å ha beardis. Og det stemmer! 

Jeg er usikker på om jeg kommer til klippe han ned etterhvert. Han tar nemlig med seg myyye skog, flått og sand inn. Jeg plukket over 70 flått på han en gang... ganske ekkelt. Ellers er det deilig å slitte storrøyting. Og ikke minst er han utrolig søt og sjamerende. Han er også oversosial mot folk og fe. Alt skal hilses på og koses med ☺ 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Dette står på NKK sine sider om PuMi. Stemmer dette på PuLi også? Siden jeg har hørt de rasene er ganske like?

 

PuMi. Livlig og rastløst temperament. Meget modig, noe mistroisk overfor fremmede. Får oppmerksomhet overalt pga sitt uttrykksfulle vesen og livlige temperament. Pumien er ganske støyende. Hele hunden uttrykker arbeidslyst, er alltid i bevegelse og klar til innsats. Alltid aktiv og klar til innsats. Sky eller flegmatisk opptreden er utypisk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tomine skrev:

Dette står på NKK sine sider om PuMi. Stemmer dette på PuLi også? Siden jeg har hørt de rasene er ganske like?

 

PuMi. Livlig og rastløst temperament. Meget modig, noe mistroisk overfor fremmede. Får oppmerksomhet overalt pga sitt uttrykksfulle vesen og livlige temperament. Pumien er ganske støyende. Hele hunden uttrykker arbeidslyst, er alltid i bevegelse og klar til innsats. Alltid aktiv og klar til innsats. Sky eller flegmatisk opptreden er utypisk

Det stemmer ganske greit :)

Bare at pulien får oppmerksomhet overalt fordi de minner om en blanding av en fraggel og en mopp...Utrykket ser du ikke så mye av.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
5 timer siden, Mud skrev:

Det stemmer ganske greit :)

Bare at pulien får oppmerksomhet overalt fordi de minner om en blanding av en fraggel og en mopp...Utrykket ser du ikke så mye av.  

Unnskyld, men :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...