Str på hund nr 2 (trekk)

10 innlegg i emnet

Vi skal skaffe oss hund nr 2 neste vår/sommer.

Det skal også være en malamute men tispe. Så er det jo slik at han vi har er litt stor. Å i utgangspunkte ville jeg gå for ei litt mindre tispe. Men vi ønsker jo å kunne bruke de sammen i trekk i 2 spann, men hvordan blir dette om tispa veier eks 30 kg og hannen nesten 50? 

Blir ďette vanskelig mtp steglengde og tempo?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det kan bli en utfordring eller det trenger ikke ha noe å si. Samspillet mellom de to og deres bevegelser har mer å si. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en på 30kg og en på 13kg som trekker sammen i tospann. :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Wildlife skrev:

Vi skal skaffe oss hund nr 2 neste vår/sommer.

Det skal også være en malamute men tispe. Så er det jo slik at han vi har er litt stor. Å i utgangspunkte ville jeg gå for ei litt mindre tispe. Men vi ønsker jo å kunne bruke de sammen i trekk i 2 spann, men hvordan blir dette om tispa veier eks 30 kg og hannen nesten 50? 

Blir ďette vanskelig mtp steglengde og tempo?

Str er ikke nødvendigvis det som er viktigst, så lenge hundene har et noen lunde likt foretrukket tempo så vil de jo matche ganske greit vil jeg tro, samme om en går i trav og en i galopp, eller om begge går i trav, men den ene må bevege føttene raskere for å holde samme fart. 

Våre er jo relativt jevnstore, 2 av dem skiller 500 g eller noe på vekta(ligger vell en plass mellom 23 og 24 kg) og er av like raser, de går greit sammen, men jeg må holde litt begrensninger på tempo da eldste ikke når helt opp på yngste sin toppfart. De har ganske forskjellig eksteriør og bevegelser, ene er lang i ryggen og litt lavere, den andre er kortere og mer langbeint men det justerer de som regel fint selv. Vi kjører jo ofte raskt tempo og da er det jo galopp for begge uansett og når tempo går litt ned på slutten så går gjerne yngste i galopp og eldste i hurtig trav. 

Også har vi ei som er litt mindre (rundt 20 kg) kort og kompakt hund. Hun går egentlig godt sammen med begge de to andre, tilpasser seg fint, veldig speedy om hun vil/orker og har et trav utav en annen verden så hun henger på det meste uansett. For henne går det nok mer på den mentale biten, hun er perfekt i starten, men så dabber hun av litt, vil ikke helt rett og slett og derfor fungerer hun heller ikke så bra å ha med sammen med mine i samme spann. Så det er jo også en faktor.

Men uansett, om du skulle få to som ikke er optimale sammen så får dere nok til noe uansett, spesielt til "hobby bruk" :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg pleier å låne meg en whippet når vi skal sykle. Veier ca halvparten av det bc'n min gjør. Ikke noe problem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg har jo ganske stor størrelsesforskjell på "trekkhundene " mine  ( stor AH og puli-tispe)  og det løser jeg ved å la de ha hvert sitt bånd fra meg. Jeg kan ikke binde de sammen for selv om pulien er raskest fra start klarer hun ikke holde følge med huskyen når han langer ut over lengre tid. Det ender stort sett med at hun løper ved siden av meg i mens han trekker etter en viss tid. 

Nå blir neppe forskjellen så ekstrem uansett hos dere da. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det bør ikke være så stor forskjell på tispe og hannhund av en trekkhundrase, at de ikke kan jobbe sammen ;) Da er jo hele den opprinnelige intensjonen med rasen borte. Men jeg kan ikke se for meg at størrelsesforskjellen blir noe problem. Hvis begge faktisk vil jobbe og har kropp til å jobbe, så går det helt fint :) 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Det bør ikke være så stor forskjell på tispe og hannhund av en trekkhundrase, at de ikke kan jobbe sammen ;) Da er jo hele den opprinnelige intensjonen med rasen borte. Men jeg kan ikke se for meg at størrelsesforskjellen blir noe problem. Hvis begge faktisk vil jobbe og har kropp til å jobbe, så går det helt fint :) 

På mutte så er det raskt det fordi rasestandarden ikke har noen maksstandard. Hannhunder opp i 40 kg pluss og tisper ned i 25 kg, samt tildels store forskjeller i hvor kraftige de er bygget. Dessverre.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vår hannhund nærmer seg nok 50 kg. Og vet flere tisper på rundt 30 og ser også mange både små og store. Vi har ikke fått nedtrekk på utstilling om at han er for stor ifht rase. Kommentar som "big male" men ikke noe negativt med det.

Men jeg kjenner litt på at jeg kunne tenkt meg ei tispe som lå enda nærmere rasestandard pg som da er litt mindre. Fordi jeg er lita (1,60 og 48 kg) og kunne tenkt meg å en smule mindre kraft enn han vi har nå om jeg kunne valgt. Min samboer er av en annen dimensjon og har null problem... eller... hender jo det kommer noen byks som kunne tatt med seg en stor betongkloss av og til men😅

Neida.. men ønsker oss en hund nærmere rasestandard pga mange ting. ☺

Men ser at det nok ikke spiller så stor rolle mtp vår hobbybruk. Kommer nok til å sikte oss inn på malamutetest 1 og muligens 2 men ikke noe større. Da blir det mest hobby.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om ikke hannhunden blir fryktelig tung og treig pga størrelsen sin, så er det nok ikke noe problem :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Nå har flere forsøkt å forklare deg litt om dette med jakt, og hva som først og fremst er gleden ved det - forgjeves.  Du har åpenbart bestemt deg for at drepinga er viktigst, vel, vel du om det, men innleggene dine fremstår som lite innsiktsfulle.  Ang ulvejakta; så er det enkelt å forstå for den som vil, at det er mange grunner til å ville delta på ulvejakta, selv om man ikke spiser ulv.
    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
  • Nylig opprettede emner