Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjør-tråden :D

Recommended Posts

På ‎25‎.‎08‎.‎2016 at 11:29 PM, Cams skrev:

Så koselig tråd!

Her i huset er det lite gårdsdyr, men vi har da noen fjørfe fordet. :ahappy:

 

Først og fremst, sjefshøna Junior. En mørkerød ara på ca 16 år. Hun har gledet barn og voksne i reptilparken i mange år, og har det siste 1 1/2 året bodd hos meg. Her sitter hun ute i sola stort sett hele sommeren og kakler og skriker og får alle naboene til å lure på om det har rablet for oss. :)
Hun er stort sett hva man kaller en "enmannsfugl", hun tolerer kun en person om gangen og vil bite alle andre som kommer for nærme enten meg eller henne. Det tar tid å bygge opp tillit med en slik fugl, og det å ha et godt forhold med dem er viktig, for hvis ikke så har de et kraftig nebb de ikke er redd for å bruke hvis de mener du går over grenser eller pusher de for mye. 

unnamed%201_zpskcc7vknd.jpg

 

Jeg var så heldig å se disse vakre papegøyene i sitt rette element i Amazonas regnskog i sommer :heart: Magisk vakre silhuetter to og to tett sammen :heart: Det er ikke en selvfølge å få øye på de i dag, for illegal fangst har redusert mengden dramatisk, og det bare på  vår (unge) guides tid som guide. Såå trist :icon_cry: De fløy tett med sin partner som de lever med hele livet ut visstnok. Tror det er grunnen at de blir "enmannsfugler", fra naturens side knytter de seg til en spesiell. Jeg forstår fasinasjonen for disse fuglene, og ikke for å være slem, men synes også det er uendelig trist at de må leve som alenehusfugler..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
8 timer siden, tmp skrev:

Jeg var så heldig å se disse vakre papegøyene i sitt rette element i Amazonas regnskog i sommer :heart: Magisk vakre silhuetter to og to tett sammen :heart: Det er ikke en selvfølge å få øye på de i dag, for illegal fangst har redusert mengden dramatisk, og det bare på  vår (unge) guides tid som guide. Såå trist :icon_cry: De fløy tett med sin partner som de lever med hele livet ut visstnok. Tror det er grunnen at de blir "enmannsfugler", fra naturens side knytter de seg til en spesiell. Jeg forstår fasinasjonen for disse fuglene, og ikke for å være slem, men synes også det er uendelig trist at de må leve som alenehusfugler..

Det må ha vært en fantastisk tur! Skulle likt å sett ville papegøyer en gang i tiden. :)
Viltfangst er et stort problem, så derfor viktig at når man først skal ha en papegøye at man kjøper fra oppdrettere med godt rykte. I Norge finnes det heldigvis flere bra oppdrettere. Jeg syns det er betryggende å vite at Junior er fra oppdretter, og har flere babybilder av henne som bevis. 

Du trenger ikke å være redd for å kritisere alenefugl-problematikken, for jeg er i prinsippet helt enig. Problemet med Junior er at hun kan være aggressiv mot andre fugler, hun har svært lite erfaring med å være med andre fugler og er generelt en ekstremt sær fugl på flere måter enn en. Hun har levd hele livet sitt til nå som en alenefugl, og det å introdusere en kompis til henne nå kan være både risikabelt og farlig, og til og med være noe hun absolutt ikke liker og vil skape stress. Det har skjedd før at araer som blir satt sammen dreper hverandre.


Jeg har god kontakt med Carina som driver friflyving i Norge, og vi har besøkt henne for å teste Junior for å se hvordan hun er i møte med andre fugler.

11407162_10155599007475394_7350197136493
 

10308902_10155594804020394_7815534223141

 

Her møter hun Ghost, en svær hyasinth ara. Han er en vennlig kjempe og god som dagen er lang. Kråka mi, forøvrig, viser alle tegn i boka på at DETTE var ikke kult. Hun gikk forøvrig fra å være sinna og vise styrke, til å forsøke å overse Ghost og late som at han ikke er der. Ghost er så stor, så han lot seg ikke skremme av krokogøya med nebbet på vidt gap. :P 

Junior er til tider svært usosial, litt i motsatt av hva papegøyer stort sett pleier å være. Hun kan sitte på stolkanten min og kose seg mens jeg klør henne, til hun plutselig får nok, er sliten, og vil sitte noen timer ifred. Enkelte dager nekter hun å bli med ut av buret sitt uansett hvor mye jeg forsøker å overtale henne. 

Jeg har vurdert lenge om å skaffe henne en venn, med jeg vet rett og slett ikke om det er det riktige valget ovenfor henne med tanke på hvordan hun er. Jeg har ikke noe umiddelbar behov for en ara til, og det ville vært veldig kjipt hvis jeg da fikk en ara til og fuglene ikke ble venner. Så da kommer jeg litt til et dilemma - Skal jeg fokusere på hva som er best for arten, eller hva som er best for selve individet

 

Junior er forøvrig ikke vingeklipt (jeg er sterk motstander av vingeklipping, stygg praksis!) og vi øver mye på å fly inne i huset fra stand til stand. Drømmen er utevolier hvor hun har muligheten til å ta noen lange flyvestrekninger. Hun vil aldri bli noen friflyver, men jeg gjør hva jeg kan for at hun beholder flyveteknikken. Det er viktig for fugler å bruke flyvemusklene, da det er med på å gi de sterkere hjerte og lunger.


Imens så øver vi på å godta sele, hvilket IKKE er en lett sak for en så gammel fugl... Flere eksperter har fortalt meg at det er mer eller mindre umulig å tilvenne de sele hvis de er over babystadiet. Men jeg gir meg ikke... *ler* Så et par ganger her i sommer så har Junior vært med på kort tur i sele. Hun er tydelig noe stresset i sele enda, så dette må skje ekstremt gradvis med små teskjeer og masse positiv forsterkning for at hun kanskje tilslutt vil ende opp med å like det. Jeg håper vi tilslutt får det til uten at hun peser og vimser og stresser, for det å få ha henne med ut i sele vil være en fantastisk berikelse for hennes daglige liv!

13151835_10156825097270394_2403344012444

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vi har en som prøver å komme seg ut av skallet sitt :D Utrolig kult å se hvordan de hakker seg igjennom skallet!

Litt dårlig bilde, men man kan se hodet og nebbet på fuglen :ahappy: Er en ny Indisk løpeand som skal bo hos oss til den blir stor nok til å flytte til gårds barnehagen den skal bo i. Vi har hatt en løpeand boende hos oss i sommer, den har blitt stor nok til å flytte til barnehagen og koser seg med sin mor. Denne anden blir vel onkel til den vi hadde boende i sommer. Tror det var sånn, de er i slekt i hvertfall :P

14183739_10157381058230597_3931805714562

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nokon tok seg vist eit lite gjørmebad tidlegare i veka. Såg mykje brunare ut enn det som kjem fram på bildet 😂

8d59c3129702dd8c5edea8e767fc9fb3.jpg

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nårenn det er fint vær, så prøver jeg å la fuglene være så mye ute i sola som mulig. 
Så her er en video fra i dag, samt en slow-motion video fra tidligere i sommer som er litt artig. :)
 

 

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Ender er merkelege dyr altså. Har utvida utegården med kompostbinger som eg har stripsa saman, slik at dei har tilgang på friskt, grønt gras (må jobbe for føda og klippe litt plen nemleg :sleep:), men har den slik at eg kan stenge dei inne i den opprinnelege utegården der det er nettingtak.
Men om dei er pinglete, ekstremt knytta til utegården sin, eller berre ikkje takknemlege, veit eg ikkje heilt, men dei er uansett ikkje så stor fan av og gå ute på det nye området. 

Så i dag tidleg fikk dei, som dei har fått før, litt frukost der ute i dag. Så når dei skulle få kveldsen sin i sta, kom alle springande ut dit og venta i spenning på at maten skulle komme. Den hadde eg dog kasta inn i utegården som er med nettingtak, sidan eg skulle stenge av for natta. Ein av endene går inn dit og stiller seg oppå(!!) maten, og skjønar fortsatt ingen verdens ting. Fikk jaga resten av gjengen inn, også dei sto nærmast oppå maten, og det tok evig lang tid før dei oppdaga at kveldsen faktisk var servert :teehe:

14550992_10157424169165468_1037555466_o.
Frå i dag tidleg. Skal utvide enda meir når sambuar kjem heim igjen med kompostbingane han tok med seg på jakt :D 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Stella

Det er en del fugler på gården her også. Har rasehøns (ca 70stk), moskusender (ca 20stk) og noen vaktler. Disse holdes for egg, fjær, dun, kjøtt og salg av rugeegg og kyllinger/andunger. Trivelige dyr, og det hører liksom til med høns og ender på tunet på en gård :)

Maran,haner,aug16,1..jpg
Kobberhalset tverrstripet maran (stor, kraftig rase med kastanjebrune egg)

Mosaikunger,10.09.15,2..jpg
Moskusand, ungfugl.

Sølvhalsetmars,16.07.15,1..jpg
Hane av stor blandingsrase for slaktekyllingavl.

Moskus,des15,3..jpg
Moskusender inne i fjøs på vinteren.

Moskusand,nyinnh,1..jpg
Moskusand, årets unge andrikker sluppet til nytt beite i går. Nytt vann er moro :)

Fargeegg,samling,1..jpg
Ulike hønseraser legger ulike egg.

Stella (hunden) deler utegård med en andefamilie, og jeg tror hun synes det er kos med selskapet. Hun går sammen med dem fra andungene er nyklekket, uten problemer. De er liksom en del av flokken hennes.

Endene,okt13,1..jpg
Fargerikt fellesskap på tunet :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Herlig @Stella !  (nå klarte jeg å plassere hvem du er på fb - hilsen stalkeren :icon_redface: ) 

 

Er så forelska i moskusendene våre at det er helt latterlig :lol:   De er så tamme og sosiale  og kule. Gruer meg til vintern når de ikke går på tunet noe særlig (våre er frittgående), men ordne fin vinterplass til dem så blir det nok bra. :ahappy: 

 

De er litt i veien da, er ikke så enkelt å sykle her med disse digre gakkene i veien :lol: 

14522924_10157611049455171_2011645555219

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da jeg kom ut i dag tidlig virket Lily kald og skalv litt, og ved sjekk av gradestokken hadde det vært nesten 10 minus her. Så nå i kveld flyttet de inn i fjøset for å kunne stå helt tørt. 

Men er i tvil om de skal ha varmelampe? Noen sier ja og andre sier nei.... @Stella ?   Fjøset er gammelt murfjøs, og siden hestene har en del som utegangsskjul, så står åpent. Kan bli litt rått der inne og vi har temperaturer ned i -35 minus (sjelden men det skjer). 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Moskusender trenger ikke varmelampe, men masse halm for å ikke fryse på føttene. Et tips er å ikke ha vann til de inne da det blir veldig fuktig. Legg halm på bakken og la de gå ute på dagtid for å drikke og skylle øynene. Moskusender tåler mange kuldegrader hvis de ikke fryser på føttene. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 time siden, Toril skrev:

Kan ikke mye om fugler,men jeg hadde spandert på dem varmelampe jeg.

Har hengt opp ja, litt hønemor...

51 minutter siden, Bustebarten skrev:

Moskusender trenger ikke varmelampe, men masse halm for å ikke fryse på føttene. Et tips er å ikke ha vann til de inne da det blir veldig fuktig. Legg halm på bakken og la de gå ute på dagtid for å drikke og skylle øynene. Moskusender tåler mange kuldegrader hvis de ikke fryser på føttene. 

 

Halm får de, men blir litt rått i fjøset så blir litt fukt uansett,  og de driter jo så absurd mye at jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å holde det helt tørt :lol: men skader jeg dem med varmelampe? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
9 timer siden, Raksha skrev:

 

 

Halm får de, men blir litt rått i fjøset så blir litt fukt uansett,  og de driter jo så absurd mye at jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å holde det helt tørt :lol: men skader jeg dem med varmelampe? 

De jeg kjenner som har og har hatt moskusender har aldri for og vann inne, den fukten som vanligvis blir i et fjøs kan ikke sammenlignes med det sølet som endene forårsaker. Ca en gang i uken, eller ved behov, blir det lagt på et nytt lag med halm og så tas alt ut til våren.


Nei, de skades ikke av varmelampe, men det er helt unødvendig da det er beina som er det viktigste å holde varme og det gjør halmen :-) 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Bustebarten skrev:

De jeg kjenner som har og har hatt moskusender har aldri for og vann inne, den fukten som vanligvis blir i et fjøs kan ikke sammenlignes med det sølet som endene forårsaker. Ca en gang i uken, eller ved behov, blir det lagt på et nytt lag med halm og så tas alt ut til våren.


Nei, de skades ikke av varmelampe, men det er helt unødvendig da det er beina som er det viktigste å holde varme og det gjør halmen :-) 

 

Takk! Har hengt opp varmelampe der de er nå, men satte den ikke på siden det ikke var veldig kaldt i natt - tenker jeg ser an litt. Vil gjerne ha muligheten til å ha på siden det kan bli skikkelig guffent her, så greit å vite at det ikke skader dem på noe vis. 

 

De skal ha en binge på 8kvm som vinterbolig, der skal de ha et hus med tak som jeg tenker jeg vil ha varmelampe i, og en "utedel" som de kan gå fritt inn og ut av (alt inne i fjøset og med halm) og så får de selvsagt komme helt både helt ut på halm og i hestedelen av fjøset på dagtid. Så med varmelampe vil de fint ha mulighet til å gå unna den og om de ønsker det. :)

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Stella
16 timer siden, Raksha skrev:

Da jeg kom ut i dag tidlig virket Lily kald og skalv litt, og ved sjekk av gradestokken hadde det vært nesten 10 minus her. Så nå i kveld flyttet de inn i fjøset for å kunne stå helt tørt. 

Men er i tvil om de skal ha varmelampe? Noen sier ja og andre sier nei.... @Stella ?   Fjøset er gammelt murfjøs, og siden hestene har en del som utegangsskjul, så står åpent. Kan bli litt rått der inne og vi har temperaturer ned i -35 minus (sjelden men det skjer). 

 

Min erfaring med moskusender og kulde er at de TÅLER en del, men er ikke veldig glad i kulde. De er heller ikke særlig "kulde-smarte", så de kan fryse og få frostskader fordi de ikke forstår at de bør gå inn... Moskuender kommer naturlig fra varme strøk, uten frost, så de er ikke naturlig laget for å tåle frost (som f.eks andre tamender er, siden de er avlet fra stokkand, som overvintrer vilt her i Norge).
Jeg hadde mine i et uisolert rom med tykt halmlag, med utegård (etter anbefaling fra grupper på face), og samtlige fikk frostskader på beina fordi i stedet for å gå inn og legge seg i lune halmen sto de ute på islagt bakke i -20 :( Så her hos meg bor moskusender inne om vinteren, i et gammelt fjøs, og de går på talle. Det er ikke veldig mye varmere inne i fjøset, men det er lunere og tallen er bra for beina. Jeg gir dem vann i en bøtte med lokk på jeg har kuttet et hull i på siden så de kan stikke inn hodet for å skylle det, men ikke grise vannet utover. Fungerer ok. Jeg tar dem inn i desember, før verste kulda kommer, og ut igjen til våren. Hedmarksvintre er ikke til å spøke med.

Moskusender liker å vagle seg, så jeg har satt inn noen lave vagler av tykke bjørkestammer i bingene. Da kan de velge underlag, og komme opp fra halmen om de vil det. Jeg vurderer varmelamper i vinter, for å hindre det å bli veldig kaldt inne hos endene. For meg er det forskjell på "tåler" og "trives", og jeg prøver å gå for sistnevnte :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Akkurat nå, Stella skrev:

Min erfaring med moskusender og kulde er at de TÅLER en del, men er ikke veldig glad i kulde. De er heller ikke særlig "kulde-smarte", så de kan fryse og få frostskader fordi de ikke forstår at de bør gå inn... Moskuender kommer naturlig fra varme strøk, uten frost, så de er ikke naturlig laget for å tåle frost (som f.eks andre tamender er, siden de er avlet fra stokkand, som overvintrer vilt her i Norge).
Jeg hadde mine i et uisolert rom med tykt halmlag, med utegård (etter anbefaling fra grupper på face), og samtlige fikk frostskader på beina fordi i stedet for å gå inn og legge seg i lune halmen sto de ute på islagt bakke i -20 :( Så her hos meg bor moskusender inne om vinteren, i et gammelt fjøs, og de går på talle. Det er ikke veldig mye varmere inne i fjøset, men det er lunere og tallen er bra for beina. Jeg gir dem vann i en bøtte med lokk på jeg har kuttet et hull i på siden så de kan stikke inn hodet for å skylle det, men ikke grise vannet utover. Fungerer ok. Jeg tar dem inn i desember, før verste kulda kommer, og ut igjen til våren. Hedmarksvintre er ikke til å spøke med.

Moskusender liker å vagle seg, så jeg har satt inn noen lave vagler av tykke bjørkestammer i bingene. Da kan de velge underlag, og komme opp fra halmen om de vil det. Jeg vurderer varmelamper i vinter, for å hindre det å bli veldig kaldt inne hos endene. For meg er det forskjell på "tåler" og "trives", og jeg prøver å gå for sistnevnte :)

Tusen takk for svar! Ja, jeg og ønsker at de skal trives ikke bare tåle. Men da kjører jeg på med varmelampe. Vagle har jeg fått anbefalt og så det skal jeg fikse. Talle blir det også. Selv om jeg hater å rengjøre talle når våren kommer :lol: . Så får jeg se om jeg kan kopiere løsningen din med vannbøtte med hull i, eller om jeg finner på noe annet lurt. hmm. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Stella
2 minutter siden, Raksha skrev:

Tusen takk for svar! Ja, jeg og ønsker at de skal trives ikke bare tåle. Men da kjører jeg på med varmelampe. Vagle har jeg fått anbefalt og så det skal jeg fikse. Talle blir det også. Selv om jeg hater å rengjøre talle når våren kommer :lol: . Så får jeg se om jeg kan kopiere løsningen din med vannbøtte med hull i, eller om jeg finner på noe annet lurt. hmm. 

 

De liker best tykk vagle, ikke slik "høne-vagle", derfor har jeg brukt ganske tykke bjørkegreiner (15cm i tykke enden, smalner av mot 6-7cm, så kan de velge hvor de vil sitte). Har satt dem på bjørkestubber, så de er ikke så høye, bare så de får sittet oppå noe. Har vingeklippet de fleste av mine i sommer, så høye vagler blir ikke så lett for dem.

Jeg har så mange bøtter fra jobben, så jeg ofret en del og laget vannautomater til endene. Bøttene er 12L, ganske høye. Jeg kuttet bort en rektangel på lavkant, ca 10x15cm stor, opp under øvre kanten, slik at jeg får fylt i vann i halve bøtta. Har på lokket så ikke endene prøver å gå oppi bøtta, og fester bøtta med en snor rundt mot veggen, så de ikke får veltet den. Da stikker de hodet ned i bøtta, uten å grise så mye med vannet. Så lenge strøet de går på holdes rent holder de seg rene nok gjennom vinteren på denne måten. Hos meg får de ikke badet uansett, er jo minusgrader der de bor. Våte ender og minusgrader er ingen god kombinasjon...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Stella
4 minutter siden, Perfect Image skrev:

Stella, kan du ta bilde av bøttene dine hvordan du lager dem? Jeg er helt idiot på å forstå selv den enkleste forklaringen :aww:

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Ja, jeg så at forklaringen var vrien å se for seg, så jeg skal få tatt bilder :) Enn så lenge er alle endene ute (og har da baljer å bade i), men bøttene er på utlån litt her og der hos hønene :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Stella

Hjemmelaget vannautomat til moskusand ;) Skjev og vakker... Gårdspuddelen er bare med for å vise størrelsen, hun er 31cm høy, en veldig midt på treet dvergpuddel altså. Bøtta er litt større enn vanlige 10-litersbøtter.
Vannbøtte,1..jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
23 minutter siden, Stella skrev:

Hjemmelaget vannautomat til moskusand ;) Skjev og vakker... Gårdspuddelen er bare med for å vise størrelsen, hun er 31cm høy, en veldig midt på treet dvergpuddel altså. Bøtta er litt større enn vanlige 10-litersbøtter.
Vannbøtte,1..jpg

Fansy!  Tenkte bare å prøve med kalvebøtte og festering jeg, den vil de ikke klare å velte, men de kan selvsagt prøve å gå oppi... 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ein av endene la sitt første egg i går! Sambuar såg ein "merkeleg bæsj" midt på golvet når han var nede hos dei i går kveld, men det var vist eit egg gitt :P 

17342879_10158278248170468_5092223758219

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gubben og svigerfar bygger hønsehus og inngjerding til hønsene. Vi tenker vi skal ha 4-5 høns til å begynne med, men er veldig usikre på hvilke raser vi vil ha. Tror det blir litt forskjellige typer, noen store og noen små. Vi skal ikke ha hane, men hvis vi på et tidspunkt vil befrukte hønene så har gubben sin bestemor 2 haner og svigermor har 1-2 haner i fjøset på jobben.

Svigermor kan mye om høns, og kjenner mange som kan mye. Så selvom jeg er ganske grønn på området så er det et felles prosjekt :D

Gleder meg veldig til alt er ferdig og vi kan få hønsene :D

 

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Venter og venter og venter på at portforbudet skal oppheves. Må lage en utegård til et par av andrikkene hvertfall over påske, så damene får litt mindre pes. Ikke fått noen egg her enda, men det er helt greit. :) 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei!  Beklager for et langt og rotete innlegg, men håper noen har tips til hva vi kan prøve ut med denne problemhunden..      For et år siden kjøpte min søster en border collie gutt. Han var 3mnd når vi overtok han. Ikke kjøpt av skikkelig oppdretter (sikkert veldig dumt av oss) og eiger hadde ikke gjort noen særlig innsats med han før vi overtok han. Han hadde aldri hatt på halsbånd, ikke påbegynt dotrening og ikke sosialisert utenom å ha vært med mor og søsken.    Etter kun 2-3 dager begynte vi å se ting som ikke er helt ok, men som vi tenkte bare var resultat av at han nettopp hadde flyttet og var vekke fra mor for første gang. Vi tenkte han bare trengte litt tid til å slå seg ned og sikkert bare var litt usikker på nye mennesker, nytt sted og ny hund (min som er 1 år eldre).  Han var veldig klengete og leken, og var hele tiden opp i fjeset på min hund og skulle nappe litt. Dette gikk greit de første minuttene, men så ble min hund lei og knurret på han for å si at det er nok. Valpen reagerte på dette veldig aggressivt og gikk til angrep på min hund... en oppførsel jeg aldri har sett hos en valp før. Dette vil også gå seg til når han blir tryggere tenkte vi.    Vi fortsatte å hilse på hunder som vi møtte ute. Og ofte gikk det bra, og andre ganger gikk gardinen ned på den lille valpen igjen og vi måtte skille hundene. De trengte ikke engang å knurre til han eller gjøre noe som virket provoserende. Deretter begynte han å bjeffe, knurre og hoppe mot alt mulig. Statuer(?!), fugler, blad, mennesker osv.  Vi prøvde å distrahere med snop, leker, kalle på han med oppmuntrene stemme, men det var ikke mulig å få kontakt med han. Kom vi for nære ansiktet hans med hende våre bet han oss til blods fordi vi «stod i veien» Ofte kunne til og med barn stoppe og klappe på han, og han logret og var glad. Men klappet de litt for lenge begynte han å knurre, bjeffe og glefse. Fortsatt en liten valp...   Vi slet litt med å få han til å gå i bånd i begynnelsen. La seg ofte ned og nektet å røre seg. Da stoppet vi, satt oss ned på huk og lokket med oppmuntrende stemme og godis. Etter hvert begynte han å ville gå i bånd, men tok ikke lang tid før han gikk over til å trekke veldig. Dette prøvde vi å lære av han, men vi bodde ganske sentralt i byen og hadde ingen ROLIGE steder vi kunne gå. Vi trente mye kontakt trening inne, og det var han kjempeflink på, men ute var det ingen kontakt å få. Ville også glefse etter beina våre om han så noe som trigget han og vi prøvde å blokkere med føttene våre. De første kanskje 2mnd brydde han seg ikke om biler i det hele tatt. Så hadde vi dratt ut på landet med han for å trene han i roligere omgivelser, og der er det ikke så mange biler. Når vi da kom inn igjen til byen var biler blitt et stort problem ut av det blå. Låser øynene på de, hopper etter de og gikk konstant og såg etter flere. Kanskje gjeterinstinkt som kicket inn?    Vi har prøvd å ha litt søk, agility og triks trening for å trene han mentalt. Brukt ryggsekk og tredemølle i tillegg til vanlig tur for å trene han fysisk. Vi flyttet etter noen måneder ut av byen for å kunne trene han i roligere omgivelser, og litt bedre har han blitt. Vi har nylig trukket oss enda lenger vekk fra bilvegen og trener på kontakttrening ute, håper dette vil ha effekt.    Mat har han også slitt med. Spiser veldig lite, noen ganger vil han ikke spise mer enn et par biter på en hel dag. Byttet mat mange ganger, ingenting er interessant i mer enn noen dager.    Med månedene som gikk fikk han et veldig godt bånd med hunden min, og de er nå bestevenner. De kan leke og tulle ilag, og hunden min kan knurre på han uten at han blir sint.    Hunden til broren min har han også pleid å leke med, og dette går ofte bra, men ikke alltid.. han har bitt hunden til broren min skikkelig et par ganger og utløst slosskamper. De kan ikke ha en leke mellom seg, da blir det slosskamp. Og nylig stod noen å klappet hunden til broren vår. Border collien til søsteren min gikk og stilte seg ved siden av, men fikk ikke kos da personen var opptatt med å kose med hunden til broren vår. Ut av det blå tok da hunden til søsteren min å bet broren vår sin hund, på tross for at de hadde løpt rundt og lekt fint ilag for 30 sek siden. Endte i slosskamp. Dette skjer aldri med min hund. Hvorfor reagerte han slik?    Noe vi har sett som er litt rart er at han aldri lukter hunder i rumpen og hilser på normal måte. Han løper rett opp i trynet på de og dette er det selvfølgelig mange hunder som ikke liker og syns er frekt. De får heller ikke lukte på han. Ender ofte på dårlig måte. Vi har også prøvd å løfte han opp og holde han mot rumpen til andre hunder, også tilby de hans rumpe for å starte møtet på en annen måte. Er ikke alltid dette funker heller. Etter han kom i puberteten har han også prøvd å markere PÅ andre hunder.    Ellers bruker han generelt lite nese. Mye øyne og utagering på vegne av det han ser. Vi har hatt han med til adferdskonsulent og bare han såg en hundeBAMSE klikket det for han. Trent litt sladretrening også.    Inne er han en veldig snill hund. Veldig kosete og kontakt søkende. Legger ofte hodet i fanget ditt og søker blikkontakt. Logrer og legger ørene bakover. Vi har også kjemisk kastrert han og venter på at det skal slå inn. Men vi tror ikke dette vil løse noe annet enn markeringen.    Vi tror vel kanskje han bare sliter veldig med stress og er en usikker hund. Virker også relativt dominant? Mye jokking, liker å holde hodet sitt høyt over andre hunder og løfte halen rett opp i vers og bare stå helt stille over de på den måten. Men spørsmålet blir vel kanskje om noen har forslag på hvordan vi kan gjøre han tryggere på seg selv og andre hunder? Hvordan kan vi lære han å tåle å bli korrigert av andre hunder uten å se rødt? Noen andre tanker og/eller tips å komme med rundt det jeg har fortalt? Alt tas i mot.    Igjen, beklager et langt og rotete innlegg. Og beklager for eventuelle skrivefeil.   
    • cfvvdbdbdg Ja, to ganske forskjellige raser, som virker herlige på hver sin måte.  Whippet og sheltie står ikke på drømmehund-listen min lenger, selvom de begge virker som fine raser. Det er bare andre raser som tiltaler meg mer, og som jeg tror jeg hadde trivdes bedre med enn disse to. Basenji er fortsatt en favoritt, men planen er å gå til anskaffelse av hund i løpet av det neste året, og det blir ikke basenji denne gangen. Dette fordi jeg har funnet en annen rase som jeg tror vil fungere bedre med meg og min hverdag slik den er nå. Skal ikke se vekk i fra at hund nr 2 eventuelt blir en basenji da.   
    • Så gøy!😃 Fornøyd med rasen??😊 Vurderer den selv
    • Hunder har nok ikke sjalusi på den måten vi mennesker har, nei, men de har ressursforsvar.
    • Så artig å lese dette! 3,5 år senere har jeg visst glemt max-grensa mi og sitter her med en nydelig, sjokoladebrun kelpie hannhund  
  • Nylig opprettede emner

×