Gå til innhold
Hundesonen.no

Ærlige oppdrettere og hundeeiere, finnes de?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg har med en viss interesse registrert ( både via diverse fora og IRL) at både oppdretter og "alminnelige" hundeeiere har en sterk tendens til å glorifisere egen rase.. At oppdrettere gjør det, kan jeg forstå ( selv om jeg ikke bifaller det)ut i fra et økonomisk synspunkt men hvorfor gjør den "alminnelige " hundeeier det? Ola/Kari kan fortelle om både sykdom, plager og adferdsproblemer( noen sier endog at de angret på at de fikk denne rasen) i en tråd men ett par dager etterpå, så anbefaler man rasen til hvalpespekulanter.. Da er tydeligvis alle problemer glemt..:huh:

Man gjør jo hverken en eventuell ny eier eller individet/rasen noen tjeneste, ved å "underslå" relativt vanlig forekommende helseproblemer eller karaktertrekk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja de finnes. Det finnes folk som heller vil ha informerte kjøpere som tar rasen (eller individet) med de utfordringer og potensielle feil man skal være oppmerksom på i stedet for å bare kaste mye glitter over rasen og evt ende opp med kjøpere som ikke er fornøyde eller føler seg lurt.

Min rase passer ikke alle, slik er det. Mange vil dessverre har rasen på bakgrunn av dens utseende. Det er jo bra at de liker utseende, men det er ikke nødvendigvis slik at rasen passer de på alle andre områder av den grunn.  Nå har jeg også en delt rase, og jeg hevder aldri at mine valper er gode valg for de som uttrykker et ønske om en hund som er annerledes enn mine innad i rasen. 

Det sagt så er det en noe vanskelig balansegang, for meg i alle fall, mellom det å være ærlig og det og rett og slett snakke ned egne hunder. For alle fakta samlet så er ikke mine hunder noe dårligere enn mange andres, og bedre enn en del sine. Men når de som har "søte perfekte frk. Huskytispe" med valper skryter villt og hemingsløst uten at hverken a, b eller c er felt man kan vise til med resultater på foreldrene (f.eks. helse, eksteriør og trekk) så føles det litt feil og si at mine er "dårligere". Det er de jo ikke. Men jeg sier allikevel kun det jeg kan bevise, og nevner gladlig både rasen og individenes potensielt utfordrende sider. Nå har jeg riktignok ikke kjørt noen løp med mine (ennå), men jeg kan godt vise kjøpere at de kan trekke fint til hobbybruk. For for MINE hunders vedkommende så er det trekkbiten som har dårligst beviser.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er endel som tar kontakt med meg iforhold til valg av min rase. Jeg driver ikke oppdrett selv, men kjenner godt flere gode oppdrettere av rasen. Jeg er så ærlig jeg kan iforhold til de egenskapene rasen har, og jeg fokuserer endel på det negative (og såklart det positive!). Det er mange som ikke burde skaffe seg min rase, og en god del folk som ikke klarer å håndtere sine hunder. Da et det bedre å forberede folk på hvordan disse hundene faktisk kan bli, og droppe glorifiseringen. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har med en viss interesse registrert ( både via diverse fora og IRL) at både oppdretter og "alminnelige" hundeeiere har en sterk tendens til å glorifisere egen rase.. At oppdrettere gjør det, kan jeg forstå ( selv om jeg ikke bifaller det)ut i fra et økonomisk synspunkt men hvorfor gjør den "alminnelige " hundeeier det? Ola/Kari kan fortelle om både sykdom, plager og adferdsproblemer( noen sier endog at de angret på at de fikk denne rasen) i en tråd men ett par dager etterpå, så anbefaler man rasen til hvalpespekulanter.. Da er tydeligvis alle problemer glemt..:huh:

Man gjør jo hverken en eventuell ny eier eller individet/rasen noen tjeneste, ved å "underslå" relativt vanlig forekommende helseproblemer eller karaktertrekk.

Ja, de finnes, men det er jo kanskje ikke alltid så enkelt å vite hva som er hva på forhånd om man ikke selv har en viss erfaring med rasen man snakker om. Om noen sier en ting og andre sier noe annet så er det jo vanskelig for en utenforstående og vite hva man skal tro på. Og en annen ting er jo at oppfatning vil jo alltid, til en viss grad ihvertfall, være subjektivt. Så det kan jo hende at folk faktisk ikke vet bedre selv og i så forstand er ærlige, selv om det de sier kanskje ikke er helt rett. 

Og det finnes uten tvil mange som er helt lost i egen rase, samme om det er oppdrettere eller vanlige eiere(og i en del tilfeller også raseklubben selv), som på ingen måte er interessert i å snakke om problemene/utfordringene eller å se at rasen, som helt sikkert er fantastisk på sin måte og for de den passer til, ikke er en hund for alle. Synd, men sånn er det. Selv er jeg nok heller motsatt med de jeg har hatt, jeg anbefaler de gjerne, men er også nøye på å si ifra om alt jeg ser på som negativt eller utfordrende med rasen, og egentlig heller nesten overdrive det litt enn å pakke det inn (alt ettersom hvem jeg snakker med).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Helse er ganske så svart/hvitt. Enten har de sykdommen eller så har de ikke, evt har de på linjene så potensiale er der. Akkurat det siste er litt problematisk faktisk, for det holder mange munn om. Jeg har fortalt potensielle valpekjøpere hvilken problemer som evt kan dukke opp. Og de har rygget unna i "skrekk", også har de kjøpt seg en hund fra omtrent samme linjer som de da har blitt fortalt er friske. (og joda, de er jo friske. Men de er jo ikke noe mindre potensielle bærere liksom).

Når det kommer til karaktertrekk så er det også litt problematisk syns jeg. Ting som jeg anser som totalt uproblematisk med mine hunder syns jo andre er noe av det værste som fins i en hund. Så jeg oppfordrer folk alltid til å møte flere individer og snakke med flere oppdrettere. Ikke minst fins det forsjeller på linjer. Ganske nylig fikk jeg en beskrivelse av min rase som ikke passer inn overhode på mine linjer så langt, så da ba jeg personen møte flere hunder og tenke seg godt om før det ble noe kjøp av rasen. (merkelig nok så svarer aldri eller spør aldri slike folk noen gang igjen om rasen fra meg, de bare finner seg en annen som gir de rette svarene som de ønsker :P )

Så hvor er grensen for å være ærlig/uærlig på ting man ikke selv ser som problematisk og dermed heller ikke er "on top of you mind"?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med @JeanetteH kjenner jeg.  

Ting jeg ser på som problematisk ser ikke andre på som problematisk og omvendt.  

Ser det bare her i huset.

 Selv om jeg digger Nico er ikke det en type hund jeg er 100% komfortabel med . Jeg ser problematferd der sambo ser puli.  Og han har jo faktisk rett. Pulier skal vokte og skal være stae.  

Og omvendt.  

Ja, Toddy spiser smådyr om han får tak i de. 0 problem for meg , jeg holder han i bånd. .sambo synes det er problematisk med en hund man hele tiden må passes på. Jeg ser en helt normal polarhund og synes de positive sidene veier mer enn nok opp for røyting og jaktlyst.  

Du hadde fått to forskjellige beskrivelser av de samme hundene av oss selv om begge bor med og er glad i hundene.  

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har med en viss interesse registrert ( både via diverse fora og IRL) at både oppdretter og "alminnelige" hundeeiere har en sterk tendens til å glorifisere egen rase.. At oppdrettere gjør det, kan jeg forstå ( selv om jeg ikke bifaller det)ut i fra et økonomisk synspunkt men hvorfor gjør den "alminnelige " hundeeier det?

Det er vel fordi folk har valgt en rase, elsker hunden sin og ser på valget sitt som noe veldig personlig, så de føler at negative kommentarer om rasen på et vis kritiserer deres rasevalg. Og de som sier noe negativt om rasen får bare høre at de generelt er negative folk og blir baksnakket, så til slutt er det få som tør å si i mot de som glorifiserer også.

Skulle nesten ønske eurasieren var skikkelig stygg, for det er så mange som ønsker seg rasen pga utseendet. Enten det, eller så blir de solgt inn som en kosebamse som trenger ca like mye trim som sofaputene... Men en ordentlig diskusjon om hva ordet reservert egentlig betyr, eller hvor godt tjent rasen er med at det er større fokus på nesefarge enn svake mellomhender og smale fronter med tilhørende dype brystkasser (perfekt for magedreining), eller hvordan man kan endre på at unge eurasiere omplasseres fordi det oppdages at de har lyst til å være aktive, eller hva som faktisk ligger av sykdommer i de forskjellige linjene... Sånt er det få som vil prate om. Og jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har hørt om noe feil med en hund som "er valpekjøpers skyld". Når alt fra AD til skrapmentalitet er valpekjøpers skyld, alltid, er det ikke rart om folk holder kjeft om de oppdager noe galt heller. Og da vil bare de som kun ser glitter være de eneste som uttaler seg om rasen.

Nå har vi begynt å lete etter oppdretter (av en annen rase), og er mye mer positive til de som er åpne om hva som ligger i linjene enn de som liksom ikke har avlet annet enn supermegafriske hunder. Så jeg tror oppdrettere også hadde tjent på åpenhet. Hundene hadde definitivt tjent på det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg har ikke noe problem med å være ærlig ang min oppfarning av min rases negative sider hvertfall

En ting jeg ser svært mye av er at det bagatelliseres veldig det med at eldre hunder, spesielt små hunder, har måttet trekke nesten alle eller alle tenner. Og det er jo liksom ikke noe rart, for hunden er jo tross alt over 8-9 år liksom og tydeligvis vanlig at de skal bli tannløse på sine eldre dager... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen problemer med å anbefale/foreslå korthåret collie til personer som synes å passe rasen, selvom min egen korthårs collie er ved dårlig helse. Dette ganske enkelt fordi jeg har vært uheldig med min, og det er ikke synonymt med at hele rasen har samme problem som min. MEN at både atopi er lavt stoffskifte forekommer på rasen, legger jeg ikke skjul på, og jeg råder andre til å spørre oppdretter rett ut om man lurer på noe ang helse. Jeg er ikke redd for å dra frem negative sider hverken på korthårs collien, eller på aussien. 

Sånn apropos aussie, så er min på den mer laidbacke enden av skalaen mtp aktivitets nivå, noe som har gjort at jeg har måttet ''skremme'' folk litt bort fra rasen, ved å trekke frem negative sider med rasen som vokt, stress og generelt høyere aktivitets nivå enn den gjengse golden borti gata. Dette er for at folk skal forstå at en gjennomsnitts aussie høyst sannsynlig ikke er så enkel å ha med å gjøre som min Jatzy.

Oppdrettere kan jeg ikke si noe på. Jeg er jo ikke oppdretter selv. Men at de enten er mye laber kunnskap om egene linjer og arv, eller mye 'lokk på sannheten' der ute, har jeg dessværre erfart med begge mine hunder.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan vel egentlig bare skrive under på det @Snøfrost og @JeanetteH skriver :aww: 

Jeg går ikke i detalj om mine hunder på hjemmesiden min, men alle som spør får svar. En gang har jeg opplevd at en potensiell kjøper har trukket seg, og det er helt greit. Jeg skal ha mitt på det tørre, selv om andre ikke bryr seg. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det er en mer tendens til glorifisering av egne linjer og avlsdyr (eller hemmeligholdt/bortforklaring av sykdom) i min rase, enn glorifisering av rasen. For rasen er ganske så frisk men noe rusk forekommer. Men hos enkelte så er det "aldri noe". (meeen det er det jo)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, JeanetteH skrev:

 

Når det kommer til karaktertrekk så er det også litt problematisk syns jeg. Ting som jeg anser som totalt uproblematisk med mine hunder syns jo andre er noe av det værste som fins i en hund. Så jeg oppfordrer folk alltid til å møte flere individer og snakke med flere oppdrettere. Ikke minst fins det forsjeller på linjer. Ganske nylig fikk jeg en beskrivelse av min rase som ikke passer inn overhode på mine linjer så langt, så da ba jeg personen møte flere hunder og tenke seg godt om før det ble noe kjøp av rasen. (merkelig nok så svarer aldri eller spør aldri slike folk noen gang igjen om rasen fra meg, de bare finner seg en annen som gir de rette svarene som de ønsker :P )

Så hvor er grensen for å være ærlig/uærlig på ting man ikke selv ser som problematisk og dermed heller ikke er "on top of you mind"?

 

Du har helt rett, akkurat den biten ( karaktertrekk) er jo en veldig subjektiv 'greie' og alt vil jo avhenge av at spørrer og svarer har samme definisjon( eller i det minste forstår hva den andre mener) på f.eks 'rolig, aktiv, lett å ha med på tur' o.s.v Selv med de beste intensjoner om å gi ett dekkende svar, så kan det jo lett hende at man snakker forbi hverandre.  

Jeg tenker nok mer på når det blir spurt spesifikt om ting, f.eks levealder. Selvfølgelig har man aldri noen garanti men hvis Arne ønsker en hund med forventet levealder på 12-14 år, så er det enkelte raser man ikke anbefaler.. Det hjelper liksom lite at man har hørt om individer i den rasen som blir så gamle , hvis snittalderen  er 6-7 år..

Selvfølgelig kan 'sunn rase og få helseproblemer' også  være diskuterbart men hvis sånn ca. 40/ 50 % av en rase kan forventes å få ett eller flere helseproblemer , er det da en sunn rase? 

Hvis det er viktig at hunden er omgjengelig med andre hunder og ikke er 'plaget' med samkjønnsaggresjon, ville du anbefalt rottweiler? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde vel nevne at de som 'feilinformerer' om en rase ut fra egne forutsetninger, for å si det slik, ikke er direkte uærlige. F.eks, hvis den eneste rottweileren  man har kjent til, var snill som et lam, med alt av andre hunder, så er det jo ikke uærlighet men mangel på kunnskap om rasen. Har man begrenset kunnskap om en rase, bør man jo opplyse om det, før man anbefaler den. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen spurte meg om terv, så ville ikke allergi vært det første eller andre jeg snakket om, fordi allergi er ikke et problem på rasen, selv om min hund er allergisk. Hun er i tillegg ikke spesielt bra mentalt, hvilket kan være et problem på rasen, men jeg kunne fortsatt funnet på å anbefale terv, fordi det er forholdsvis greit å finne terver som ikke er dårlig mentalt. For de som veit hvor de skal leite hen, i hvert fall. 

Med mellompuddel, så pleier jeg stort sett å advare mot pelsstellet, og mot HD, det er en forferdelig HD-statistikk på den lille prosentdelen av mellompudlene som røntges. Sånn utover det, så er min subjektive mening at alle egentlig burde ønske seg puddel, fordi de er fantastisk morsomme og allsidige hunder. Det er ikke uærlig av meg det, jeg er ikke blind for rasens svakheter heller, jeg syns bare ikke at svakhetene er spesielt svake. 

En bekjent skulle ha seg mellompuddel, og jeg sa "dere må sjekke HD-status på foreldrene, det er mye HD på mellompuddel", så de spurte oppdretter - spurte oppdretter! - som svarte at hoftene var fine. De tok oppdretters ord for det, og endte opp med en puddel som ble operert for LP før den var året gammel. Så selv om man ikke glorifiserer, selv om man er åpen om problemer på rasen, så er det ikke alltid det hjelper. 

Jeg foretrekker forøvrig oppdrettere som opplyser om alt på sine hunder, frivillig og offentlig. Hvis jeg må dra opplysninger ut av dem, så lurer jeg alltid på om det er noe jeg har glemt å spørre om, eller om det er noe de skjuler. Jeg pleier også å dobbeltsjekke de opplysningene jeg får, så offisielle resultater er å foretrekke :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring: der finnes ærlige oppdrettere og der finnes kennelblinde oppdrettere. Men det verste og rasenes største fiende, slik jeg erfarer etter 30 år med hund og ulike raser: Rasemiljøene med rase-entusiastene.De tåler ikke å forholde seg til at en del har dårlige erfaringer og formidler disse utad. Etter å ha blitt hudflettet og trigget mye aggresjon fordi jeg har sagt og skrevet om MINE erfaringer og oppfatninger ang div raser kjenner jeg at jeg ikke gidder mer. Folk får gjøre seg egne dårlige erfaringer. 

De to rasene jeg har nå er forøvrig blandt de jeg er fornøyd m ift helse, mentalitet osv. Hos egne og de jeg treffer i rasemiljøene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvilken oppdretter Ayla er fra, fordi de legger merke til at hun er aktiv, imøtekommende og ikke gneldrer. Det er ikke det inntrykket folk har av chihuahua, så de tror at det kommer av at oppdretteren gjør noe eksepsjonelt. Når jeg forklarer at det er noe de aller fleste har potensiale til å bli, men det kommer ikke av seg selv, det krever først og fremst å behandle dem som hunder, blir det som regel stille, for de vil ha en stereotypisk daff chi, bare uten gneldringa. Så nei, jeg glorifiserer ikke rasen. Snarere tvert i mot, jeg påpeker gjerne at de har helseproblemer, at de trenger mer enn de fleste tror, og at de ikke er det det motetilbehøret folk ser ut til å tro de er. Jeg tror ikke jeg noen gang verken har anbefalt eller frarådet noen direkte, bare fortalt positive og negative sider, og påpekt at uten aktivitet og normal oppdragelse, så blir de ufyselige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er folk alltid så uærlige da? Det er jo ofte visse forskjeller mellom ett enkeltindivid og er en hel populasjon. Hvis noen er veldig aggressive på å glorifisere en rase så er det kanskje like greit å ta slik informasjon med en klype salt uansett.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1. august 2016 at 9:16 PM, Emilie skrev:

Er folk alltid så uærlige da? Det er jo ofte visse forskjeller mellom ett enkeltindivid og er en hel populasjon. Hvis noen er veldig aggressive på å glorifisere en rase så er det kanskje like greit å ta slik informasjon med en klype salt uansett.

Helt klart kan det være store forskjeller på enkeltindivider og rasen generellt. Hadde jeg f.eks opplevd  bare ett par, tre schæfere som var høyst tvilsomme mot andre hunder, så hadde jeg ikke ville sagt at det var en rase man ikke burde gå for, hvis 'omgjengelighet' med andre hunder var viktig. Dessverre så er det slik at jeg har blitt veldig positivt overrasket når jeg har truffet på 'greie' individer av rasen.  Veldig enig , de som skamroser 'sin/e' raser/individer/linjer bør man absolutt være på vakt mot. Personlig stoler jeg mest på de som trekker fram det som er av 'grums' på sin/e raser, helt uoppfordret og i tilllegg påpeker at rasen slett ikke er 'for alle'. ( Nei, jeg nekter å tro at det finnes raser som passer for 'alle')

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, QUEST skrev:

Personlig stoler jeg mest på de som trekker fram det som er av 'grums' på sin/e raser, helt uoppfordret og i tilllegg påpeker at rasen slett ikke er 'for alle'. ( Nei, jeg nekter å tro at det finnes raser som passer for 'alle')

Enig, men på den annen side så er det forskjell på raser. Noen raser passer veldig mange, så sant man liker den typen hund så klart. Noen raser passer ikke til fult så mange. Jeg har bruksschäfer, en rase(eller type av en rase) som ikke passer til hvermannsen. Veldig sjeldent jeg anbefaler rasen. Så har jeg whippet. Det er en mye enklere rase og passer godt som familiehunder. Det er en rase som passer til veldig mange flere sånn generelt. Om man ser bort i fra særegenheter osv, men tenker aktivitetsnivå og hva en Ola Normannfamilie i gjennomsnitt tilbyr sine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Helt klart kan det være store forskjeller på enkeltindivider og rasen generellt. Hadde jeg f.eks opplevd  bare ett par, tre schæfere som var høyst tvilsomme mot andre hunder, så hadde jeg ikke ville sagt at det var en rase man ikke burde gå for, hvis 'omgjengelighet' med andre hunder var viktig. Dessverre så er det slik at jeg har blitt veldig positivt overrasket når jeg har truffet på 'greie' individer av rasen.  Veldig enig , de som skamroser 'sin/e' raser/individer/linjer bør man absolutt være på vakt mot. Personlig stoler jeg mest på de som trekker fram det som er av 'grums' på sin/e raser, helt uoppfordret og i tilllegg påpeker at rasen slett ikke er 'for alle'. ( Nei, jeg nekter å tro at det finnes raser som passer for 'alle')

Nei, og derfor pleier jeg ikke å anbefale min hjerterase. For den passer ikke for alle. Jeg pleier heller ikke å anbefale sankt bernhardshund. Begge rasene er for spesielt interesserte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...