Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min HATER solskinn.


elisamal
 Share

Recommended Posts

Jeg har søkt litt på nettet men fant ingen svar. Jeg lurer på om det er vanlig at valpen ikke liker sol. Jeg har en Flat Coated Retriever på snart 9 uker og den hater solen. Jeg må jo lufte den så den blir husren, men den nekter å gå i solskinn. Vil bare hjem igjen og legger seg under enhver bil i skyggen. Dette er virkelig en prøvelse. Det fins ingen steder her jeg bor hvor jeg kan lufte den i skyggen, da må jeg isåfall la den gjøre fra seg i naboens blomsterbed (noe som jeg ikke tar sjansen på). Er det noen som vet noe jeg kan gjøre eller har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motiver valpen til å kunne gå ute i sola med glad stemme/godbit? Lokk på den med noe? Du vet best hva som motiverer din valp. Da min var valp (og enda som voksen) ble motivert av godbiter og folk med lys/glad stemme. Eller en leke han kunne dra i (tennene klør, må vite! Hehe).

Min flat er straks 6 år og han kan ikke fordra solen - han vil helst ligge inne og slappe av fordi det er for varmt. Og det er ikke så rart med den sorte pelsen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en 9 uker gammel valp trenger jo ikke akkurat lange turer for å gå på do :) Ta på bånd ut i hagen og gå inn igjen eller til skyggen når den er ferdig!

Varmen kom brått nå, så ingen har rukket å akklimatisere seg. Hos valper er dessuten ikke temperatursenteret ferdig modnet så det er ikke like lett for dem som for voksne individer :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sikkert varmt, spesielt nå på våren når de ikke har fått så mye tid til å venne seg på det og valper er gjerne dårligere på å regulere temperatur enn voksne. Ville bare tatt det med ro, gå kort og sakte, la valpen stoppe i skyggen av biler innimellom å ta en liten pause før du går videre, evt sette seg på plena med en vannbalje å la valpen leke med den. så kan man jo ta turen en annen plass om man vil være ute litt lengre/gå litt lengre en gang ila dagen, feks en plass der det er tilgang på vann eller i skogen der trærne gir litt skygge og bedre temperatur, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenta mi på 11 uker er heller ikke noe særlig glad i solen og hun blir varm fort. Hun løper ut i hagen om noen plystrer eller hiver en pinne. Jeg pleier å ta med noen isbiter eller avkjølte agurkbiter som hun kan knaske på også, og det pleier å funke greit :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi en som er en del eldre, men han er vintervalp med pels og underull og liker ikke varmen. Vi går tur morgen og kveld når det er kjøligere, turer midt på dag blir korte og gjerne til steder jeg vet det er bekker han kan kjøle seg ned i. Han er ikke ute i hagen uten at det er vann i bassenget hans, og vi passer på å lage skygge om det ikke er naturlig skygge. Han er heller ikke ute lenge selv med basseng og skygge, han vil raskt inn igjen og legger seg da på kalde fliser eller soveromsgulvet som er kaldt. Isbiter får han så mange han vil av, og jeg tilsetter kaldt vann i alle måltider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...