Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktspaniel


Tyttebæra
 Share

Recommended Posts

Satser på at det er noen her som har kjennskap til jaktspringer og/eller jaktcocker, og evt. jakt med disse. :)

Jeg spekulerer på å skaffe en hund til småviltjakt og som apportør, men er også ute etter en hund som samtidig egner seg til LP og bruks. Har vært inne på tanken med en terrier til det bruket, men ønsker å safe med en rase jeg vet med ganske stor sikkerhet at kommer til å funke. Stående fuglehunder utgår da jeg er avhengig av en hund som ikke går så stort, så har derfor siktet meg mer inn mot spaniels.

Har hatt mye med både springer og cocker å gjøre, men har ingen erfaring med jaktvariantene.

Utenom høyere energinivå og jaktlyst, er det noen forskjeller mellom jakt- og show-/dual-linjer?

Hvilke forskjeller er det mellom springeren og cockeren?

Hvordan står det til med helsa og gemyttet på rasene?

Og til slutt; hvordan er de å trene i annet enn det som omfatter nesa og jakt? Regner med de er noe vimsete og snusete? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner litt til jaktcocker, så kan jo si min erfaring med dem :)

Jaktcockere er mindre enn springerne og sånn som jeg har skjønt det, går det litt mindre i søket enn springeren.

Jaktcocker kan ha en del lyd/pip i seg og det er noen jaktmennesker i Sverige som har sluttet helt med rasen pga det. Så man må være nøye med å finn etter linjer og foreldre som er stille. Helsemessig tror jeg det er en frisk rase. 

De er noe vimsete og snusete, men det er jo flere som blir brukt til andre hundesporter og hvor det fungerer bra. Hva tenker du trene på i bruksen? Om det er rundering ville jeg vært skeptisk siden hunden da må gå større enn i jakta og vært redd for å få et for stort søk. Man skal være nøye med å holde dem nært nok sånn at de ikke lærer å gå for stort. Mange mener at man knapt skal ha hunden fritt løs på tur for at hunden dermed lærer seg å gå for langt unna fører.

Hva som er forskjell på jaktvarianten av cocker og "vanlig" cocker, vet jeg ikke mer enn at de så klart jakter bedre, men har også inntrykk av at de er friskere og har bedre mentalitet. Ja, og at de har kortere ører og kortere pels. Men kjenner lite til ustillingsvarianten.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift springer spaniel så er working beskrevet til å ha høyere motor og høyere arbeidslyst. Men det er det  også en del dual purpose som har. Noen (med erfaring) mener også at working kan ha en tendens til å "fly for høyt" og at de kan være vanskelig å lande, ift konsentrasjon og ro. Også beskrevet som sær av enkelte eiere. Og beskrives også av noen til å ikke passe som ren familiehund. Noe mange dual godt kan være om de bare får nok hodebry og mosjon.
Ift jakt så brukes dessverre altfor få dual til jakt, men de som blir brukt har jeg inntrykk av fungerer bra. Også på hårvillt for de som trenes til det. Det har kommet frem en del ønsker siste året om å jobbe for å gjøre de to variantene mer like, med bla krav om jaktprøve for å få championat, men den diskusjonen har ennå ikke landet.

Nå viser jo også forskning at forskjellen mellom individer i en rase er større enn forskjeller mellom raser på mange områder. Jeg har en dual med sterk jaktlyst, høy motor, der jeg har jobbet mye første leveåret hennes for å lære henne å roe helt ned inenndørs (med suksess). Ute er hun veldig energisk, kan jobbe lenge fokusert og med høyt tempo uten å "koke over" (men jeg har jobba for det...) , fører-orientert, men KAN blokkere meg ved syn av fugl. Lett å dressere. Men noen dual kan nok også være helt motsatt med lav motor og vanskelig å motivere for trening.
Jeg slengte forresten  spørsmålet ditt inn på et springerforum der jeg vet der er eiere med begge "typer" springer, så får se hva folk svarer etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et svar som kom inn: "Helsemessig står de tilbake for de tradisjonelle springerne. Det er hyppigere øyediagnoser, hd, ad samt andre lidelser i bevegelsesapparatet hos jaktspringere. Den største grunnen til dette er nok at det er brukt mye blod fra England - og der har det ikke vært vanlig å sjekke jaktspringere på øyne og hofter."
 

"Hos oss er XXX den hunden med minst stress, og minst lyd. Og da er ikke de andre hundene våre stresset med mye lyd. Aktivitetsmessig tilpasser hun seg veldig, og er fornøyd med å få samme turer som de andre. Nå utnytter hun tiden bedre på tur, og løper mere enn de andre. Da hun var skadet i høst og måtte holdes i ro, så ble hun svært masete og tydelig utilfreds. Hun er svært førermyk, på en sånn måte at det kan være en utfordring å trene henne - særlig i forhold til apport da hun ikke har den helt store apportlysten. Det er mye jaktlyst, såpass stor at det kan være vanskelig å sette henne til andre oppgaver som f.eks. apportsøk. Hun er selv svært uinteressert i andre hunder, men har opplevd jaktspringere som dessverre er nokså skarpe mot andre hunder. Men også de som er fantastiske."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@enna Jeg lurer på hvem disse "noen" er, som uttaler seg med sånn skråsikkerhet. Jeg har hørt så mange ganger at "noen" og gjerne også "alle" mener at det er akkurat like praktisk og greit å kjøpe en tradisjonell springer -eller dual purpose da, som jeg har hørt så mye bra om og aldri sett... hvis man skal ha en spaniel til jakt. Hvis meg bare EN tradisjonell springer som har hevdet seg eller klart seg på jakt og jaktprøve.

Tradisjonell springer er et kjempegodt alternativ hvis du skal ha en familiehund som kan brukes litt som potethund og treningskompis. Som regel supre hunder som har mer enn nok for de fleste som skal ha en hobbyhund og sportshund. Ikke akkurat førstevalget hvis man faktisk skal på jakt, tenker jeg.

 

Jeg spekulerer på å skaffe en hund til småviltjakt og som apportør, men er også ute etter en hund som samtidig egner seg til LP og bruks.

Jeg har en jaktspringer nå, har såvidt startet på jaktprøver og jakt med henne. Har du tenkt å BRUKE hunden din til småviltjakt er det kun jaktcocker eller jaktspringer som er aktuelt. Mulig du kan finne ett eller annet individ fra de tradisjonelle linjene som kunne egnet seg, jeg ville ha sagt at mest sannsynlig finner du ikke det. Hvis det er viktig med LP og bruks og mindre viktig med støtende jakt, så hadde jeg kanskje vurdert retriever? Jeg innbiller meg at det er hakket lettere. Jeg trener LP med min springer, og det går greit -men det blir aldri NM-seier heller :P Jeg tenker at det letteste er å velge om det viktigste er lp og bruks, eller om det viktigste er jakt -og så går du for det som egner seg best for det viktigste og tar resten som det kommer .

Har hatt mye med både springer og cocker å gjøre, men har ingen erfaring med jaktvariantene.

Utenom høyere energinivå og jaktlyst, er det noen forskjeller mellom jakt- og show-/dual-linjer?

Utenom høyere energinivå og jaktlyst som er den aller største forskjellen, så er det jo klare forskjeller i utseendet... Working er ofte mindre og har mindre pels og er mye mindre ensartet som gruppe :P Og arbeidskapasitet. Working er en jakthund og en arbeidshund som liker å jobbe og gjør det gjerne, tradisjonell springer kan være fra selskapshund til sportshund, veldig fine familiehunder!

Hvilke forskjeller er det mellom springeren og cockeren?

Cocker har et nærmere søk, og litt mer "usystematisk".. springere går oftere i mer naturlig systematisk søk, litt som runderingsslag. Men det finnes cockere med springersøk og omvendt, så det er ikke en veldig tydelig forskjell. Kommer litt an på type terreng og vilt som er aktuelt for deg igrunn..

Hvordan står det til med helsa og gemyttet på rasene?

Helsemessig sett har man relativt god oversikt over skandinaviske linjer. Som Enna trekker fram vet man mindre når det er snakk om engelske importhunder. Men fra de etablerte norske workingoppdretterne så kommer det som regel friske hunder. Det er stort fokus på HD-røngting av hele kull feks.

Når det gjelder gemyttet, så er det en førervar og myk rase. Det kan bikke litt over i sosial usikkerhet eller miljøberørthet noen ganger. Det gjelder egentlig både på working og vanlig springer. Det viktigste er å være klar over (og ønske seg at) det er en jakthund. Den vil egentlig alltid jakte. Det er ingenting i verden som er mer spennende enn fugl og det kan vi lete etter hele himla  tida!

Og til slutt; hvordan er de å trene i annet enn det som omfatter nesa og jakt? Regner med de er noe vimsete og snusete? :P

Min erfaring er at snusing er det greit å jobbe med, det er bare å ikke tillate det liksom. De er arbeidssomme hunder som gjerne vil jobbe, så gi de en jobb så gjør de det. Jeg syns ikke min working er vimsete, men jeg vet at mange av treningskompisene mine syns det. Jeg tror det kommer litt an på hva man er ute etter. Hun har et spanielaktig bevegelsesmønster, så når hun får løpe og i belønningene og i lek for eksempel så er hun jo spanielaktig, ikke gjeterhundaktig (de fleste jeg trener med har bc..) Men når hun har en oppgave så jobber hun jo målbevist med den, hun vimser seg ikke vekk da... Men selv om det er en arbeidshund, så må man være innstilt på at det ikke er en søt border collie, det er en jakthund med helt andre tankesett og beveggrunner enn en gjeterhund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, minstemann said:

@enna Jeg lurer på hvem disse "noen" er, som uttaler seg med sånn skråsikkerhet. Jeg har hørt så mange ganger at "noen" og gjerne også "alle" mener at det er akkurat like praktisk og greit å kjøpe en tradisjonell springer -eller dual purpose da, som jeg har hørt så mye bra om og aldri sett... hvis man skal ha en spaniel til jakt. Hvis meg bare EN tradisjonell springer som har hevdet seg eller klart seg på jakt og jaktprøve.

Tradisjonell springer er et kjempegodt alternativ hvis du skal ha en familiehund som kan brukes litt som potethund og treningskompis. Som regel supre hunder som har mer enn nok for de fleste som skal ha en hobbyhund og sportshund. Ikke akkurat førstevalget hvis man faktisk skal på jakt, tenker jeg.

 

 

"Noen" er hunde-eiere med andre erfaringer enn deg, skulle jeg tro, siden du blir så oppbragt. Disse noen, IKKE meg, er forresten langt over gjennomsnittet aktive med sine hunder.
Og du har vel neppe sett alle ;)
 

Jeg mener ikke at man skal på død og liv skaffe en dual til jakt. Ikke er jeg spesielt begeistret selv for den stadig tyngre utstillingsvarianten heller. Men der er ganske store ulikheter også mellom ulike dual-linjer.
Mitt svar var ikke myntet i retningen "du MÅ kjøpe dual", så da leser du svaret med forutinntatte briller (ev andre briller). Der er forskjeller, og der er likheter. Og der er store individuelle forskjeller innen begge variantene. Hvilket var mitt hovedpoeng. Og når folk som har begge variantene beskriver forskjeller og ulikheter hos sine, er det mest det som slår meg - at individforskjellene oppleves som større enn "rase-forskjellene". De samme folkene jakter forresten med begge variantene.
Jeg har ikke hatt jaktvarianten selv, bare vært hundepasser for en noen uker en sommer. Og den frøkna snurra stort sett rundt sin egen akse nonstop, inkludert ute på tur, og hadde aldri alle fire føttene i bakken på en gang. ;) Men det var nok individet og neppe rasen.

Helsedelen  som ble referert derimot, stemmer nok. Og helse bør man ta med i beregningen, uansett hva man går for.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle erfaringer og innspill. :)

23 timer siden, Poter skrev:

Kjenner litt til jaktcocker, så kan jo si min erfaring med dem :)

Jaktcockere er mindre enn springerne og sånn som jeg har skjønt det, går det litt mindre i søket enn springeren.

Jaktcocker kan ha en del lyd/pip i seg og det er noen jaktmennesker i Sverige som har sluttet helt med rasen pga det. Så man må være nøye med å finn etter linjer og foreldre som er stille. Helsemessig tror jeg det er en frisk rase. 

De er noe vimsete og snusete, men det er jo flere som blir brukt til andre hundesporter og hvor det fungerer bra. Hva tenker du trene på i bruksen? Om det er rundering ville jeg vært skeptisk siden hunden da må gå større enn i jakta og vært redd for å få et for stort søk. Man skal være nøye med å holde dem nært nok sånn at de ikke lærer å gå for stort. Mange mener at man knapt skal ha hunden fritt løs på tur for at hunden dermed lærer seg å gå for langt unna fører.

Hva som er forskjell på jaktvarianten av cocker og "vanlig" cocker, vet jeg ikke mer enn at de så klart jakter bedre, men har også inntrykk av at de er friskere og har bedre mentalitet. Ja, og at de har kortere ører og kortere pels. Men kjenner lite til ustillingsvarianten.

 

Når du sier det med lyd, mener jeg å ha fått med meg at noen bruker cockeren som kortdrivende? Ønsker ikke lyd og forstår det slik at jaktspringeren går litt i trangeste laget for mer viltfattig terreng, så om de går mindre enn springeren trekker i så fall det ned.

Det er spor jeg driver med, så rundering kommer neppe til å bli et tema. :ahappy:
Har lest at man må være ganske konsekvent på løsgåing for ikke å få en hund som går utenfor haglehold eller jager, så det er jeg obs på.

21 timer siden, enna skrev:

Ift springer spaniel så er working beskrevet til å ha høyere motor og høyere arbeidslyst. Men det er det  også en del dual purpose som har. Noen (med erfaring) mener også at working kan ha en tendens til å "fly for høyt" og at de kan være vanskelig å lande, ift konsentrasjon og ro. Også beskrevet som sær av enkelte eiere. Og beskrives også av noen til å ikke passe som ren familiehund. Noe mange dual godt kan være om de bare får nok hodebry og mosjon.
Ift jakt så brukes dessverre altfor få dual til jakt, men de som blir brukt har jeg inntrykk av fungerer bra. Også på hårvillt for de som trenes til det. Det har kommet frem en del ønsker siste året om å jobbe for å gjøre de to variantene mer like, med bla krav om jaktprøve for å få championat, men den diskusjonen har ennå ikke landet.

Nå viser jo også forskning at forskjellen mellom individer i en rase er større enn forskjeller mellom raser på mange områder. Jeg har en dual med sterk jaktlyst, høy motor, der jeg har jobbet mye første leveåret hennes for å lære henne å roe helt ned inenndørs (med suksess). Ute er hun veldig energisk, kan jobbe lenge fokusert og med høyt tempo uten å "koke over" (men jeg har jobba for det...) , fører-orientert, men KAN blokkere meg ved syn av fugl. Lett å dressere. Men noen dual kan nok også være helt motsatt med lav motor og vanskelig å motivere for trening.
Jeg slengte forresten  spørsmålet ditt inn på et springerforum der jeg vet der er eiere med begge "typer" springer, så får se hva folk svarer etterhvert.

Jeg har hørt om dual springere som fungerer på jakt og blitt skutt dyr for, men hvordan de jakta har jeg ikke fått med meg. Mener å ha hørt at dual gjerne har litt større søk og dermed egner seg bedre i norsk terreng hvor det ikke kryr av vilt.
Men så tenker jeg at å støkke dyret er en ting, å få til den til å la være å jage og å sitte under oppflukten er en ganske annen. Spesielt ved jakt på hårvilt vil jeg ikke ha en hund som kan finne på å jage. Tenker at en dual blir å sjanse mye når det gjelder dette, mtp. at det ikke er avlet noe målrettet på den egenskapen?

Kan du tenke deg å dele link til springerforumet? :) Ser det nevnes dårlig apportlyst i det neste innlegget ditt, noen som vet om det er noe vanlig? Høres ganske utypisk ut, tar i grunn for gitt at apporteringen ska være en like stor del av arbeidet.

16 timer siden, minstemann skrev:

*Korter det ned så innlegget ikke blir så langt.* :P

Jeg er ikke ute etter noe elite/A-emne, klarer meg helt fint i mellomklassene. Vil ha noe som kan brukes utover hobbynivå og få noen opprykk, men ellers har jeg ingen svære ambisjoner som NM. Når det gjelder jakt er hovedmålet støkk på skogsfugl og hare, men jeg er klar over at støkkjakt med spaniel ikke er den aller mest effektive jaktformen her på berget.
Så oppsummert vil jeg ha en til mitt bruk "jack of all trades, master of none" antar jeg? :icon_confused:

Da tror jeg at jeg satser på å se mer på springer, når også du sier at cocker kan ha mindre søk.

Det høres bra ut med tanke på jaktlysta da, regner med at det blir en del trasking før man finner noe så greit at de ikke gir opp med det første. :P Hvordan har du trent din med tanke på søksområde? Er det mulig å lære dem å gå løs på tur i litt kontrollerte former, eller ødelegger det raskt all jakttreningen?

Hva er ditt inntrykk av det som typisk dukker opp på jaktspringer av helseproblemer og som man burde være obs på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til søk, så har jeg hatt "flaks" med min. Hun går naturlig tett på meg og vender av seg selv når hun er ute på 15 meter ca. Noen er sånn, andre er mer selvstendige og går dypere og må lære å snu. Man lærer inn et snusignal på fløyta og bruker det. Og etterhvert bygger de opp forståelse for hvilken avstand fra fører som er aktuell å gå på. Ellers så vil jeg jo at hun skal gjøre seg masse erfaringer med hvor det kan sitte fugl/vilt. Jeg vil at hun skal ha en forventning til busker og kratt for eksempel, sjekke opp under skjørtegraner og sånn, at hun skal ta noen selvstendige valg ute i søket i forhold til hvor det er lurt å gå inn å jobbe. Mitt inntrykk av dual er at de ikke gidder søke i særlig stor grad i viltfattig terreng, men at de fort blir ustyrlige og går veldig stort med en gang de har viltkontakt. Og at de håndterer stresset sitt dårligere, sånn at du risikerer å få piping. Det trenger ikke være så farlig på vanlig jakt, men på jaktprøver er det jo ikke bra.

Min går "alltid" løs på tur. De har aldri vært noe problem i forhold til jakt. Mulig at dersom hun hadde trukket langt avgårde og blitt vanskelig å styre at jeg hadde lagt på noen restriksjoner, men hun gjør nå ikke det. Tar hun opp fugl på tur, noe som sjeldent skjer for vi går som regel i turområder med mye folk og lite dyr, men OM... så setter hun seg eller så kaller jeg inn. Hun løper ikke etter. Hun er mye mer kontrollerbar i viltkontakt enn den andre hunden min, fordi jeg har jobbet med det og hun vet hun har en oppgave og det er å sette seg.. så selv om det er tur og hun er ute og tar opp en fugl så skjer det ikke noe mer enn det... (unntaket er i båndtvangtida, når fugleungene er på vei opp og fram -da kan hun ikke være løs!)

I forhold til hårvilt så var hun ikke så naturlig interessert i det som i fugl. Jeg gjorde ingenting for å tenne henne på fugl. Det var meninga med livet fra dag en. Hårvilt var ikke så spennende, verken kanin, rådyr eller naboens katt... vi har vært litt på harejakt i vår, og da har hun gradvis skjønt at det er kult med hårvilt og. Så nå ser jeg at hun har skjønt at både kaniner og rådyr er jaktbart.. men hun er også her veldig kontrollerbar. Ikke gitt at alle er sånn da, jeg vet at det er jaktspringere som tenner mye mer på alt slags vilt og trenger mer trening for å holde ro i viltkontakt.

I forhold til helse så er det øyne og hofter, som på tradisjonell springer. Den største utfordringen vil jeg si er hunder med mye engelsk blod bak seg, fordi da vet vi lite ... I tillegg hadde jeg vært nøye med å velge en valp som er funksjonelt bygget. Noen jaktspringere kan være veldig kortbeinte og noen kan ha kommodebein.. Styr unna de valpene liksom.

Norsk spanielklubb har flere sider og grupper på facebook, hver avdeling omtrent har sin egen. Der kan du finne mer informasjon og komme i kontakt med noen med spaniel nær deg. Enna hadde spurt i avd. trøndelag tror jeg det var. Ellers finnes det en gruppe på facebook som heter spanieljegere, der er det samlet mange (de fleste kanskje) av de som er aktive med spaniel i jakt og prøve sammenheng. Mye kompetanse på spanieljakt på ett sted der.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
×
×
  • Opprett ny...