Gå til innhold
Hundesonen.no

Brudd i tå, amputasjon??


LexLex
 Share

Recommended Posts

Huff!!!

hunden min, en 6 år gammel toller har brukket en tå. Bruddet er i et ledd, og det gjelder ytterste tåa på venstre frembein.

Hun har nå gått med skinne og fullstendig ro i 5 uker i håp om at det skulle gro av seg selv, men det gir ikke de resultatene vi hadde håpet på. I følge ortopeden ser vi sannsynligvis på opp mot 16 uker med skinne, og risiko for at leddveske gror inn i bruddkantene, hvilket vil kunne medføre at hunden må gå på smertestillende livet ut.

Alternativet er å amputere tåa...

I beste fall kan jo hunden bli helt fin om vi lar det gro, men beinet er veldig tynt allerede da hun har mistet veldig mye muskler, og jeg mistenker at hun begynner å få vondt grunnet feilbelastning på det andre frembenet/skulderen ettersom at hun halter... Og tenker på at hun vil måtte bruke mye tid og krefter på å trene seg opp igjen dersom det gror fint.

Ved amputasjon vil hun kanskje slite med balansen, og så er det selvfølgelig risikoen ved en operasjon...

Vet ikke hva vi vil gjøre!

Er det noen som har erfaringer med amputasjon? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at jeg har noen erfaring, men å mangle ei tå er jo ikke problematisk, å la den være der kan som du sier medføre en risiko for at hunden må ha vondt og gå på smertestillende resten av livet. Jeg ville tatt vekk tåen uten å mokke. Det er jo en relativt ung hund enda som mest sannsynlig har mange fine år igjen foran seg, det er verdt risikoen ved en operasjon i mine øyne ihvertfall :) Egentlig er det det uansett om alternativet betyr sannsynlighet for smerter og begrensninger for hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei av mine frøkner har amputert ei tå. Jeg var bekymret for feilbelastning og dårlig balanse, men jeg tror ikke at hun merket store forskjellen. Nå har hun levd flere år med ei mindre tå, og det har foreløpig ikke dukket opp noen tegn på at hun belaster feil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en border collie som måtte amputere ei tå av samme årsak. Vi forsøkte også å la det gro, holde han i ro osv, men det fungerte ikke. Bruddet gikk opp og det ble forkalkninger i leddet. Vi gikk for amputasjon og angrer ikke. Han gjeter, springer lett i fjellet og i spannet som før, og vi har aldri merket noe på balanse ect med han :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Magefølelsen sier amputasjon. Jeg er bare redd for at jeg tar fra hunden muligheten til å bli 100% frisk igjen... 

Men å risikere at hun skal gå med smerter resten av livet er jo ikke greit, hun er ikke veldig gammel og har forhåpentligvis mange gode år foran seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, LexLex skrev:

Magefølelsen sier amputasjon. Jeg er bare redd for at jeg tar fra hunden muligheten til å bli 100% frisk igjen... 

Men å risikere at hun skal gå med smerter resten av livet er jo ikke greit, hun er ikke veldig gammel og har forhåpentligvis mange gode år foran seg!

De fleste greier seg jo bra uten en fot liksom (bortsett fra at de antagelig får belastningsskader i den andre foten etter hvert), en tå hadde ærlig talt ikke bekymret meg spesielt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...