Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  

En æra er over

Recommended Posts

For nesten tretten år siden startet jeg min reise med det som skulle bli min aller kjæreste skatt. Jeg var fersk som hundeeier, i alle fall valpeeier og jeg dret meg ut både én og ørten ganger med denne første valpen. Venusvalpen. Men etter mange omveier i ulendt terreng så kom vi relativt helskinnet ut av det og Venus ble etter en del frustrasjon og tøys, den beste hunden jeg noen sinne kunne endt opp med. 

Hun har vært med meg hele mitt voksne liv. Fra de turbulente tenårene og frem til i dag. Det å ha en slik klippe i livet har gitt meg så ubeskrivelig mye. Når alt annet bare ser ut til å rakne har det alltid vært en schæferprinsesse like ved min side, klar til å slikke bort tårer og legge seg inntil meg i sengen. Hun er den som alltid har vært der og har hatt utømmelig med kjærlighet og tillit å gi. 

Men hun har også vært en sær hund. Noe som sikkert har bidratt til grå hår hos enkelte. Hun var aldri en kosehund, men Gud forby om noe eller noen blokkerte hennes plass i sengen, plassen ved siden av hodet mitt, inntil meg. Venus var aldri moderlig av seg, og valper burde rett og slett skjermes. Likevel så føyde hun seg da hun motvillig ble satt til å oppdra to sankt bernhardsgutter de siste årene. En jobb hun mestret utmerket og som resulterte i to, gode gutter jeg har hatt mye glede av. 

Så, etter en nesten tretten år lang reise kom kreften som en eksplosjon. Det gikk ikke mye mer enn en uke fra jeg registrerte symptomene til hun fikk sovne inn for siste gang. Da var hun var fortsatt seg selv. Hun spiste med stor iver og gjorde sine kjente triks for en liten godbit. Men den siste turen gikk tregt og jeg måtte bære henne et lite stykke på vei til bussen. Hun hang bare på meg (ellers har hun ikke like å bli løftet og gjerne spent seg en del), kroppen var tydelig sliten. Hun fikk sovne inn torsdag ettermiddag, mett og fornøyd etter å ha tilbrakt tid sammen med en rekke mennesker som hun kjente og elsket. 

Sov godt, mitt elskede prinsessetroll. Du tok med deg en del av meg da du dro, men du har lagt igjen så mange gode minner også. Du var "bare" en hund, men du gjorde min verden til et bedre sted. 

IMG_20150612_075916_zpsbi7iwutm.jpg

IMG_20150521_211912_zpsq37xq5rz.jpg

@Alvira og baby-Venus. 

IMG_20150618_203830_zpsdbifjmak.jpg

Ett år, på klassetur. 

IMG_20150621_231345_zpshlrlulnc.jpg

Tar båndtvangen seriøst.

IMG_20150527_184259_zps04a8dq9z.jpg

Tolv år, fortsatt leken og lever etter regelen; alt er mitt.

IMG_20150805_154028_zps7dastdbt.jpg

Passer på to, hjemløse pusebabyer som ble funnet dumpet på en lagerplass. 

IMG_20150812_182852_zpsx6rasy2o.jpg

Sprek gamling på vei hjem fra jobb.

IMG_20150723_232429_zpsp1r1qkgc.jpg

Helsebad i Lofoten.

IMG_20150422_174535_zpsn28ra9bi.jpg

Tyven har vært i godteskuffen. 

IMG_20150701_235837_zpsdxmzwra1.jpg

Mor gjør slemme ting.

IMG_20150822_000827_zpsdpatoqvi.jpg

Siste midnattssol.

  • Like 32

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Guest
This topic is now closed to further replies.
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Gratulerer! Bursdag samme dag som min, håper jeg får beholde henne like lenge 😍
    • Bonita er blitt 16 år (hadde bursdag i går skjærtorsdag) 😍
    • Jeg har drømt om ridgeback siden jeg var veldig liten, men tenkte lenge at det var uaktuelt. Så dukket det plutselig opp en i familien, og tanken på ridgeback dukket opp igjen for alvor. Ca 2 år senere ble det endelig bestemt at vi skulle ha hund, og da hadde vi i mellomtiden mer eller mindre bevisst redusert utvalget til 3 eller 4 raser. Bestemte oss for å besøke en oppdretter av ridgeback som vi likte godt uten å ha ekskludert andre raser 100%. Oppdretteren hadde et kull født et par dager før vi dro på besøk, men vi var egentlig mest på besøk for å vurdere rasen og oppdretter nærmere, og det føltes ganske fjernt at vi skulle få valp derfra. Men så ble det født 10 valper og 5 av dem hannhunder, vi fikk god kjemi med oppdretter og plutselig sto vi på lista og skulle ha en hannhund. Så vil si kanskje et års tid siden vi hadde begrenset rasevalget veldig, men valpene var født innen valget på rase ble tatt 100%. Angrer ikke et sekund, men er helt sikker på at vi hadde fått det veldig fint med de andre rasene også. 
    • Det er ikke noen regel at yngstemann tar etter de eldre hundene, men det kan absolutt skje. Jeg tror mye handler om hvordan du som eier håndterer det. Jeg kan jo ta yngste her som eksempel. Hun er schäfer, altså vokterrase. I heimen har vi ei gneldrebikkje som bjeffer for alt og ingenting og vi har ei som er fryktbjeffer, både i hagen og på tur. Minstemann har ikke tatt etter noen av de, hverken på tur eller i heimen. Jeg har vært nøye på å belønne henne som valp når gneldrebikja bjeffer hjemme. Det har resultert i at hun ikke hiver seg på når han bjeffer. Det gjør ikke de to andre heller.  Nå har vi hatt en litt spesiell situasjon hjemme, der yngstemann har vært ganske krevende på diverse greier (valp/unghundatferd) og hun er mye større enn de voksne våre. Så hun har for det meste gått tur alene uten de tre andre det første året. Kun nå i senere tid har vi begynt å gå mer med de sammen, og da har yngstemann allerede fått etablert gode turrutiner og mye er allerede jobbet med forebyggende. Så selv om noen av våre utagerer på andre hunder på tur, så gjør ikke schäferen det. Hun er faktisk så flink nå at jeg kan fokusere på den redde vår på tur, og så sitter hun bare å ser på den passerende hunden. Uansett om du har utfordringer eller ikke, så tror jeg det er en fordel å lære valpen å takle verden på egenhånd før du tar den med på masse tur sammen med den voksne. Den generelle mentaliteten til valpen vil nok også ha noe å si på hvor stor tilbøyelighet den har til å bli avhengig av den voksne og også tildels hvor lett den kopierer uheldige uvaner, spesielt de som er basert på frykt/usikkerhet.
  • Nylig opprettede emner

×