Gå til innhold
Hundesonen.no
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jo, for så vidt. Jeg har bare sett så mange preppere som ikke har mulighet til selvforsyning. De har ikke settepotet, korn eller frø, de har ingen dyr eller lignende, og ingen erfaring med å dyrke selv. De vet ikke hvor mye de må så og når for å ha mat nok til alle i familien. Det er jo helt avgjørende for å overleve over lengre tid.  Jeg tror nok også at mange av øvelsene ikke kan sammenlignes med hvordan det blir på ekte. Det mentale må være på plass på flere måter, man må kunne holde seg kald og ikke få panikk - og det vet jeg ikke egentlig om de er noe bedre til. Altså, noen av prepperne er helt sikkert bedre stilt enn den gjengse nordmann/person generelt, men jeg tror at en majoritet av prepperne ikke kommer til å overleve så veldig lenge.
    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
  • Nylig opprettede emner

×