Jump to content
Hundesonen.no
Sign in to follow this  
Guest

Flatcoated,toller ++ erfaringer?

Recommended Posts

Guest

Har begynt å tenke på ny hund, og har falt for flatcoated retriever, men jeg vil være helt sikker før jeg kaster meg ut i ny rase. Er dessuten flere raser jeg har sett på, og valget er ikke tatt, selv om flat er den som søkelyset er mest på akkurat nå:)

Ønsker meg en rase som er allsidig, som jeg kan delta på hva enn jeg skulle få interessen for med. Har tidligere holdt på med agility, lydighet og lekt litt med rallylydighet:) Kunne godt tenkt meg å lære mer om spor/bruks også. De som har vært i hodet på meg en stund er flat, toller, dalmis, og aussie..litt forskjell der, men søker energi og arbeidsglede. 

Er det noen som har eller har hatt, eller på annet vis kjenner til flatten, og gjerne de andre som er nevnt som kunne fortelle litt? Erfaringer, gode og dårlige:) 

Kjenner noen til gode oppdrettere, gjerne i nord/sør trøndelag eller nordland? Kan godt sende meg pm om ønskelig:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har flat. Han har en stor arbeidsglede, og en stor glede generelt sett. Det kan være litt slitsomt i lengden i en "folkemengde". :P Han har høye forventninger til folk som ser på ham, og i alle fall smiler. DA skal de jo mest sannsynlig hilse på'n, mener han! Jeg har hatt noen hunder nå, men ingen har vært som den rasen. Det er liksom lykke all over, uansett hva det måtte være, hehe. Han går overens med hunder av begge kjønn, voksne og barn. Han skjønner at barn er små vesener, og er ikke like voldsom da de blir hilst på. :)

Vi trener litt lydighet, har ikke prøvd ham på agility, men han kunne sikkert dugd der også. Egentlig er han som en potet, vil jeg si.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hadde toller og kan fortelle litt om positive og negative erfaringer med rasen.

Positive: Veldig førervennlige, lette å trene, stort sett mindre interesse i folk enn flaten så enklere på den måten. grei størrelse, enkel pels å holde stelt, utrolig kosete. Kan brukes til de fleste hundesporter + spesialsgrenen tolling 

Negative: Ganske stor variasjon i arbeidskapasitet innen rasen, alt fra sofapoteter til atleter. Mye sykdom. Mye useriøs avl. En del problemer med mentalitet, reserverte kan bety redde og i Norge er det ikke uvanlig med hannhundsaggresjon (noe jeg aldri møtte hos toller i Sverige).

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
4 timer siden, Bananen skrev:

Har flat. Han har en stor arbeidsglede, og en stor glede generelt sett. Det kan være litt slitsomt i lengden i en "folkemengde". :P Han har høye forventninger til folk som ser på ham, og i alle fall smiler. DA skal de jo mest sannsynlig hilse på'n, mener han! Jeg har hatt noen hunder nå, men ingen har vært som den rasen. Det er liksom lykke all over, uansett hva det måtte være, hehe. Han går overens med hunder av begge kjønn, voksne og barn. Han skjønner at barn er små vesener, og er ikke like voldsom da de blir hilst på. :)

Vi trener litt lydighet, har ikke prøvd ham på agility, men han kunne sikkert dugd der også. Egentlig er han som en potet, vil jeg si.

Høres bra ut det, er potet jeg er ute etter :D Men når han er "slitsom" når folk smiler til ham o.l, hvordan er det han reagerer? Drar han i båndet? Pistrer eller bjeffer? Eller noe annet?:) Har hatt bjeffealarm så mye nå at neste tenkte jeg skulle holde litt mer fred ser du:P Hvordan er han når det kommer folk på besøk, kjente/fremmede? Lystrer han på innkalling uten å "lukke ørene"? :)

 

4 timer siden, Turb skrev:

Hadde toller og kan fortelle litt om positive og negative erfaringer med rasen.

Positive: Veldig førervennlige, lette å trene, stort sett mindre interesse i folk enn flaten så enklere på den måten. grei størrelse, enkel pels å holde stelt, utrolig kosete. Kan brukes til de fleste hundesporter + spesialsgrenen tolling 

Negative: Ganske stor variasjon i arbeidskapasitet innen rasen, alt fra sofapoteter til atleter. Mye sykdom. Mye useriøs avl. En del problemer med mentalitet, reserverte kan bety redde og i Norge er det ikke uvanlig med hannhundsaggresjon (noe jeg aldri møtte hos toller i Sverige).

 

Takk for svar:) Hva gjorde at du ikke valgte toller igjen, om jeg kan spørre?:) Har en opplevelse av at tolleren kan være mer "hyper" og stressa enn flatten? eller har jeg bare møtt noen veldig ivrige tollere og rolige flatter?:p 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Min toller var den mest laidbacke hunden jeg har møtt i hele mitt liv :P Han var sofapotetutgaven og født som en liten gammel gubbe. Han var fantastisk på alle mulige måter, men var sterkt skeptisk til fremmede og livredd barn - han fikk aldri hilse på fremmede barn og ikke fremmede voksne heller. Han tålte ikke sosialt press og var en sart liten sjel dessverre. Når jeg skulle se etter ny hund (han levde enda da) så var det to ting som gjorde at jeg ikke valgte toller igjen. En: Sykdom. Turbo hadde to søstre som hadde utviklet IMPA (immunmediert polyartritt), den ene varianten av tollersyken (eller en variant av den ene varianten for å være mer spesifikk) og måtte gå på kortison og stadige behandlinger for å holde seg fine. Når jeg begynte å lete, så fant jeg ingen kombinasjoner som jeg stolte på. Det var for mye sykdom på linjene. To: Mentalitet. Det var for mange tollere med lite mot og jeg orket ikke to hunder som Turbo. 

I april fikk Turbo diagnosen IMPA han også og ble behandlet med kortison gjennom sommeren, ble bedre, men så dårligere igjen og i august utviklet han cushings og de han holdt på å få systemkollaps og ble avlivet. 

Utelukker jeg at jeg skal ha en toller til, nei det gjør jeg ikke. Jeg elsker rasen, de er herlige. Men jeg kommer nok til å bruke år på å finne en kombinasjon som jeg tørr å satse på. Jeg er glad jeg valgte en annen rase denne gangen. Jeg tror jeg hadde vært paranoid og gått og nistirret etter de første tegnene på IMPA hos en toller til. Jeg gjør det hos venners tollere... :( 
 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Guest
12 minutter siden, Turb skrev:

Min toller var den mest laidbacke hunden jeg har møtt i hele mitt liv :P Han var sofapotetutgaven og født som en liten gammel gubbe. Han var fantastisk på alle mulige måter, men var sterkt skeptisk til fremmede og livredd barn - han fikk aldri hilse på fremmede barn og ikke fremmede voksne heller. Han tålte ikke sosialt press og var en sart liten sjel dessverre. Når jeg skulle se etter ny hund (han levde enda da) så var det to ting som gjorde at jeg ikke valgte toller igjen. En: Sykdom. Turbo hadde to søstre som hadde utviklet IMPA (immunmediert polyartritt), den ene varianten av tollersyken (eller en variant av den ene varianten for å være mer spesifikk) og måtte gå på kortison og stadige behandlinger for å holde seg fine. Når jeg begynte å lete, så fant jeg ingen kombinasjoner som jeg stolte på. Det var for mye sykdom på linjene. To: Mentalitet. Det var for mange tollere med lite mot og jeg orket ikke to hunder som Turbo. 

I april fikk Turbo diagnosen IMPA han også og ble behandlet med kortison gjennom sommeren, ble bedre, men så dårligere igjen og i august utviklet han cushings og de han holdt på å få systemkollaps og ble avlivet. 

Utelukker jeg at jeg skal ha en toller til, nei det gjør jeg ikke. Jeg elsker rasen, de er herlige. Men jeg kommer nok til å bruke år på å finne en kombinasjon som jeg tørr å satse på. Jeg er glad jeg valgte en annen rase denne gangen. Jeg tror jeg hadde vært paranoid og gått og nistirret etter de første tegnene på IMPA hos en toller til. Jeg gjør det hos venners tollere... :( 
 

 

Trist å høre at det er så mye sykdom og mentalproblemer i rasen, og om det som skjedde med Turbo :/  Tror nok jeg må styre unna med mindre jeg finner en god linje der ja. Har hatt hund med psykiske problemer i tillegg til fysiske nå og er ganske sliten av det, så satser på å finne noe med litt sterkere sinn neste gang. Skjønner godt at man kan bli paranoid på sykdomstegn, har gjort det selv også en hel del, spesielt når jeg ser små hunder begynner jeg å se på bena om det kan være noe der, selv om det ikke er min hund. Er jo så vondt å få syk hund:hmm:

Er problemene mindre i svensk avl?

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nei ikke egentlig, bare litt flere tollere å ta av der. Men mye samme linjene som går igjen. Det er fullt mulig å finne friske, fine, mentalt gode tollere i både Norge og Sverige altså. Men med min erfaring så tar det litt tid før jeg orker å lete igjen. Tror jeg du kan få den hunden du vil ha i en toller - absolutt. Men være nøye med valg av oppdretter og kombinasjon :) 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Takk for infoen :) 

Noen som har kjennskap til noen oppdrettere, på godt og vondt og kunne komme med noen tips? Da tenker jeg mest på flatten:) 

edit; Har allerede sett meg ut noen potensielle, men vil høre meg litt rundt:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
9 minutter siden, Celeritas skrev:

Takk for infoen :) 

Noen som har kjennskap til noen oppdrettere, på godt og vondt og kunne komme med noen tips? Da tenker jeg mest på flatten:) 

edit; Har allerede sett meg ut noen potensielle, men vil høre meg litt rundt:)

Iseldan kennel i Bodø: Hjemmesiden http://www.iseldans.com/ og FB-siden
https://www.facebook.com/KennelIseldansFlatCoatedRetrieverINordNorge/
Jeg kjenner henne personlig, men vet lite om hva hun vektlegger i avlen. Hundene hun har hjemme er iallefall friske og trivelige.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er mye sykdom på flatten, blant annet kreft, nyreproblemer, allergi/eksem, øyeproblemer. Rasen har lav forventet levealder.

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS):
https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=http://www.retrieverklubb.no/doc//raseraadene/Raseraad_Flat/RAS-flat-horing.pdf&q=sykdom%20flatcoated%20retriever&ved=0ahUKEwjhuNDGrOzJAhWJliwKHfXcBb0QFggiMAM&usg=AFQjCNH1lNHfhdbcJhucnuXTcvemjcqE3w&sig2=hTtQ7VfSs5ENmqf6VvtiOw


Overraskende at det ikke blir nevnt i en tråd der det blir etterspurt positive og negative sider. Ellers er det en morsom, trivelig og svært aktiv og energisk rase :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Det er mye sykdom på flatten, blant annet kreft, nyreproblemer, allergi/eksem, øyeproblemer. Rasen har lav forventet levealder.

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS):

https://www.google.no/url?sa=t&source=web&rct=j&url=http://www.retrieverklubb.no/doc//raseraadene/Raseraad_Flat/RAS-flat-horing.pdf&q=sykdom%20flatcoated%20retriever&ved=0ahUKEwjhuNDGrOzJAhWJliwKHfXcBb0QFggiMAM&usg=AFQjCNH1lNHfhdbcJhucnuXTcvemjcqE3w&sig2=hTtQ7VfSs5ENmqf6VvtiOw

Overraskende at det ikke blir nevnt i en tråd der det blir etterspurt positive og negative sider. Ellers er det en morsom, trivelig og svært aktiv og energisk rase  

Usj, var klar over at det var en del kreft i rasen,men det andre var jeg ikke klar over Nå ble jeg mer usikker igjen. Har forelsket meg i flattens væremåte og glede,men har hund nå som er syk, og vil helst slippe å miste hund så ung igjen, selv om det aldri er en garanti uansett rase, alle kan jo bli syk.

Vil ha noe med litt størrelse på nå, og som er glad i folk og kan gå godt med barn og katter og andre hunder innimellom. Er ikke låst fast på noen av de rasene som jeg nevnte i starten, så om noen har tips til allsidig rase så kom gjerne med dem :)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har hatt 3 flatter opp gjennom livet.En tispe som måtte avlives da hun var 6 år pga en galopperende livmorbetennelse, en tispe som ble avlivet da hun var 12 år - da kunne hun ikke henge med på tur lenger og uten tur ville livskvaliteten hennes være for dårlig - og den siste hannhunden, han fikk kreft og ble avlivet da han var 9 år... gode skjønne Tomsingen min.  Tispene var flotte snille hunder, fulle av liv&fart og relativt greie å jobbe med. Hannhunden var nok litt tilbakestående tror jeg, han klarte ikke å lære noe han(derav kjælenavnet Tomsingen).  Han var så ekstremt gira at han greide ikke å fokusere og klarte visst ikke å ha en tanke i hodet lenge av gangen, feks kaste ball. Tror alle retrievere elsker ball, også Tomsingen. Man måtte bare passe på å ikke kaste ballen for langt for da glemte han på veien at han skulle hente ball og skjenet ut til siden for å gjøre noe annet (etter innfallsmetoden)..  Jeg synes flatter er skjønne hunder, er kanskje litt kørka men de kompenserer gjerne for det ved at man kan ta 30 repetisjoner der andre rekker 3, så da går det opp i opp allikvel! De er veldig menneskekjære, men dette med jaktinstinkt har jeg litt blandet erfaring med. Både Tomsingen og den ene tispa drepte smådyr hvis de fikk anledning mens den andre tispa brydde seg ikke. En flat som ikke er overgiret, er en veldig flott hund som helt riktig, kan brukes til det meste!

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har pr dags dato to flat og har vokst opp med flat. Er aktiv i retrievermiljø og møter utrolig mange flat på min vei :-)

Av de to hundene som jeg vokste opp med fikk en kreft i alder av 10 år, men var frisk og rask til det. Nr. 2 ble også ca 10, hun fikk pusteproblematikk på slutten uten av vi stilte diagnose den gangen. Hun fikk lov til å sovne stille inn mens hun fremdeles var relativt grei form.

Jeg vil helt klart si at kreft er den største faren hos flat. Hører generelt om lite andre sykdommmer, og om det er noe er det stort sett problematikk på trange øreganger eller sopp i øra. Vet også om noen som har hatt nyreproblemer, men det virker ikke som det er utbredt i stor grad ihvertfall. Mitt inntrykk er at de fleste oppdretterne er åpne om sykdommer i sine linjer om man spør, så ring aktuelle kenneler og hør med de.

Jeg har nå to stykker og de er ekstremt forskjellige. Begge glade og fornøyde individer, men helt klart mer stress på hun på 3,5 år enn valpen på 7 mnd. Valpen er kjøpt av mer "brukslinjer", så det kan ha en sammenheng. Men det kan også komme av at jeg er flinkere til å trene riktig med denne..

Hun jeg har på 3,5 år har prøvd det meste, vi konkurrerer i jakt, lydighet, spor.. Er med på absolutt alt og elsker alt. Turer i fjellet, skogen osv er helt topp. Valpen er så liten at hun har ikke blitt testet enda, men hun skal i utgangspunktet brukes til apportering/jakt.

 

Av de tollerne jeg møter på min vei er det også mye stress etter min mening. Mange av de har også en del lyd. Men det finnes mange flotte individer, men jeg hadde sjekket linjene veldig nøye om jeg skulle hatt toller.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har ikke flat selv, men har gått kurs sammen med, holdt kurs for og konkurrert mye sammen med flat ettersom det er en veldig populær retrieverrase som jakthund i Norden. Synes generelt at det er en rase som er mye vanskeligere å trene enn f.eks labrador og golden. De er liksom mye seigere i innlæring, vrangere å hanskes med, mye mer meninger og må "vedlikeholdes" mer nøye for at innlærte ting ikke skal "falle ut" av hodet. Man kan ikke ha fokus på så mange ting på en gang (da tenker jeg på en voksen innlært hund) og så er majoriteten litt tunge hunder etter mitt syn (de er sikkert rasetypiske, don't get me wrong). Samtidig oppfatter jeg de som utrolig trivelige hunder, og når en ting først sitter så sitter det. Virker som veldig hunderolerante hunder, de er ikke de som byr opp til kamp, men heller går og lukter på en blomst hvis det blir litt amper stemning. Synes også det er mye lyd i dem, mye "snakking" og piping, stress i form av tripping, og at de danser rundt seg selv. MEN - jeg har aldri hatt flat selv, det er kun min oppfatning. Og så er det jo slik at den typen hund jeg trives med eller mener er "riktig" i oppførsel etc er ikke den samme typen hund du trives med. Jeg liker lett-trente hunder, andre vil ha mer utfordringer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har trent en del sammen med spesielt en flat. Den er godkjent narkotikahund og lavinehund i politiet, og også godkjent ettersøkshund og lavinehund i NRH. Kom på andreplass i årets narkotika-nm. Kjempeherlig hund! Elsker ball men kanskje ennå mer elsker hun mat og å få slikke deg i ansiktet. Hun er helt ekstrem etter mat, man må helst ta av seg vesten hvis man har hatt godbiter i den, når man ligger figurant for henne. (Men det er uansett lurt å ta av vesten for mer realistisk trening). 

Jeg ser på flater som veldig lykkelige arbeidsglade hunder, som gjerne må øve litt for å klare å ha mer enn en tanke i hodet på en gang :P Flat er på vurderingslista i fremtiden om jeg skal ha narkotikahund, blir fortalt av erfarne hundefolk at flat er det sikreste valget.

De er noe for seg selv! 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hatt to (tre) flat'er gjennom livet, en av hver "stress-type": den ene kanskje litt over ønsket stressnivå, men en duganes brukshund, godkjent redningshund (sommer) fra han var ca 4-5 til han ble pensjonert, grei å jobbe med, glad i folk, litt mindre glad i hannhunder, men funket bra med andre hunder, men som sagt litt mer enn ønsket stress. Ble avlivet da han var 11 uten kjente sykdommer, men han var rett og slett mett av dage. Den andre (tispe) var frisk hele livet, med unntak av at hun ble operert i øynene da hun var ung (husker ikke hva det heter, men man skraper bort noe greier fra blinkhinna på øyet?), verdens stødigste, mest lettlærte, var en fantastisk familiehund og konkurranselydighetshund for meg som nybegynner i lydighetsringen. Flink med andre hunder av alle aldre og begge kjønn. Vi kom oss til kl.3 med direkte opprykk hele veien, presis og lettlært, men kunne selvfølgelig ikke konkurrere med presisjonen til en BC. Var med på det meste og hadde nok potensiale for både retrieverjakt og som redningshund, når jeg tenker tilbake på hennes egenskaper. Ble avlivet da hun var 12, da begynte bakparten å svikte, og hun var rett og slett gammel og mett av dage.

Mellom de to hadde vi en valp (bror av siste tispe) som måtte avlives 7 mnd gammel, med sterk grad av AA, store forkalkninger, antagelig en fødselsskade, men det får vi aldri vite. Inntrykket av han blir nok litt feil, i og med at han var syk hele livet, som i tillegg ble veldig kort, men han var en stødig kar så lenge jeg fikk kjenne han:)

Alle de tre flat'ene vi har hatt har tatt smågnagere og en og annen småfugl, men ingen har hatt noe voldsomt jaktinnstinkt (som i at de har stukket av eller hatt veldig stor radius)

Flat'en kommer nok alltid for meg til å være drømmerasen, ivertfall hvis man ikke skal til topps i LP eller AG, og rett og slett vil ha en aktiv familiehund som kan klare på en god måte å være med på det meste man har lyst til å prøve (som redningshund tror jeg de egner seg veldig godt). Jeg kjenner ikke til helseproblemene innen rasen nå, da det jo er noen år siden vi kjøpte siste flat, men det er stressnivået jeg evt vil trekke fram som noe det er greit å være obs på. I tillegg syns jeg de begynner å bli (evt har vært noen år) ganske store/tunge, men det varierer sikkert mellom linjer. Vi har hatt en av hver, en ganske stor hannhund, og en ganske lett tispe. Det var den første som gjorde det bra på utstilling:P Men igjen, det er mange år siden...

Share this post


Link to post
Share on other sites
17 timer siden, Celeritas skrev:

Høres bra ut det, er potet jeg er ute etter :D Men når han er "slitsom" når folk smiler til ham o.l, hvordan er det han reagerer? Drar han i båndet? Pistrer eller bjeffer? Eller noe annet?:) Har hatt bjeffealarm så mye nå at neste tenkte jeg skulle holde litt mer fred ser du:P Hvordan er han når det kommer folk på besøk, kjente/fremmede? Lystrer han på innkalling uten å "lukke ørene"? :)

Han vil så gjerne hilse, siden de har lagt "merke" til ham. Det ser nok mye ut når man ser ham, men som regel får han viljen sin, siden folk mener han ser så søt og snill ut - og snill er han! Han verken pistrer eller bjeffer, han bare logrer med hele kroppen + halen. Den går som en virvelvind! Hehe. Men han tåler at han ikke får lov til å hilse, altså.

Det er bare en person han ikke har latt være i fred - jeg aner virkelig ikke hva det er. Han prøver å flørte hele tiden og være oppå personen til enhver tid. Pøbel (som hunden heter, han navnga seg selv som valp, gitt!) var ganske masete/tok lang tid til å roe seg da det kom besøk frem til han var rundt 2 år, men nå slapper han mye mer av. Ja, bortsett fra når det gjelder den nevnte personen. Vet ikke om han gir ut en spesiell lukt eller noe? Finurlig, synes jeg, for det er bare den personen han er sånn med. :P

Noen ganger har han selektiv hørsel på innkalling, men som regel er han veldig flink.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

Takk for mange fine svar, fått mye informasjon nå. Dette med stressnivå, er dette arvelig belastet eller kan kullsøsken ha store forskjeller i stress tross rolige foreldre?

Har også lekt med tanken på dalmatiner, men finner ikke oppdrettere i rimelig nærhet så blir nok kun med fantasien foreløpig. Aussie har jeg også vurdert tidligere, men er litt skeptisk på gjetere med stress med tanke på lyd. BC har jeg alltid likt men tør ikke pga at jeg har hørt mye rart i henhold til mentalitet.

Ut fra hva jeg tenker nå så lander jeg nok på flat, dersom jeg finner rette valpen:) Takk for all hjelp:)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Alle flatene jeg har møt har elsket folk, elsket livet - og alle har logret med hele kroppen. Noen synes jeg blir litt for intense.. 

Tollerene har jeg sett i mange forskjellige pels og kroppsvarianter. Noen små med kort pels, andre store med kraftig pels. Noen har vært veldig sosiale, andre har ikke brydd seg om fremmede, men ingen som har vært usikker på fremmede. I agilitysammenheng, vil jeg si at jeg synes tolleren ligger på et mediumnivå i arbeidsvilje/kapasitet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
1 time siden, Kristiin skrev:

Alle flatene jeg har møt har elsket folk, elsket livet - og alle har logret med hele kroppen. Noen synes jeg blir litt for intense.. 

Tollerene har jeg sett i mange forskjellige pels og kroppsvarianter. Noen små med kort pels, andre store med kraftig pels. Noen har vært veldig sosiale, andre har ikke brydd seg om fremmede, men ingen som har vært usikker på fremmede. I agilitysammenheng, vil jeg si at jeg synes tolleren ligger på et mediumnivå i arbeidsvilje/kapasitet.

Hvordan intense mener du da? Prøver å få et riktig bilde av det:p

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dessverre alle tollere vi har møtt har gått direkte angrep på tispen min. og ifølge den ene eieren jeg snakket med, var det veldig mye dårlig mentalitet. (jeg er alltid klar til å sparke hvis eier ikke har kontroll på tolleren sin,eller går jeg en lang bue rundt)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
Dessverre alle tollere vi har møtt har gått direkte angrep på tispen min. og ifølge den ene eieren jeg snakket med, var det veldig mye dårlig mentalitet. (jeg er alltid klar til å sparke hvis eier ikke har kontroll på tolleren sin,eller går jeg en lang bue rundt)

Hørtes veldig lite trivelig ut :/ De tollerne jeg har møtt har virket blide og trivelige, tisper har virket litt mer skeptisk, men enda ikke sett aggresjon. Mulig jeg har vært heldig med de jeg har møtt da. Riktignok fra svensk avl de jeg har møtt.

Utifra det jeg har hørt nå tror jeg ikke de er rette for meg, trenger at de er glad i folk og litt sånn happy go lucky nesten uansett hva

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest

En ting jeg har glemt å spørre om når det kommer til flatten...Hvordan er de i forhold til bjeffing? Ute og inne, når det kommer noen på døra, og når man møter folk ute. Hva er erfaringene rundt dette?

Med ute tenker jeg på ute på tur, ikke i hundegård/bånd.

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites
15 timer siden, Celeritas skrev:

En ting jeg har glemt å spørre om når det kommer til flatten...Hvordan er de i forhold til bjeffing? Ute og inne, når det kommer noen på døra, og når man møter folk ute. Hva er erfaringene rundt dette?

 

Med ute tenker jeg på ute på tur, ikke i hundegård/bånd.

Mine bjeffer svært lite. De bjeffer når det ringer på døra eller det kommer noen, men jeg har ikke gjort noe for å stoppe de da jeg syns det er helt greit at de varsler. Om ikke annet høres de skumle ut selv om de er snille som lam. Generelt inne er det veldig lite bjeffing, det skjer kanskje at det kommer et bjeff eller to i løpet av en dag, men det er absolutt ikke utbredt eller plagsomt. 

De bjeffer sjelden ute når vi møter folk, om de gjør det i det hele tatt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ingen av  flattene jeg har hatt, bjeffet noe særlig, dvs ene flatten vår var omplasseringshund og hun bjeffet noe voldsomt av småting i starten hun var hos oss (særlig lyden av solsikkefrøskall som drysset ned på verandaen når småfuglene spiste på fuglebrettet rett utenfor stuevinduet.. det var slitsomt må innrømmes), men det ga seg helt. Deretter var det kun voffing om det ringte på døra og knapt nok det. Og før det høres helt vidunderlig ut, var på kullevaluering med Tomsingen, og jeg syntes de andre hundene i kullet var svært bråkete, tålte ikke å stå bundet uten å bjeffe og hyle og mase.. Tomsingen var helt stille han. Om det var fordi han var Tomsing, eller fordi han var ganske vant til å stå bundet til tider (bant han alltid når vi var på skogsturer og spiste lunsj ute, noe vi gjør ganske ofte) eller fordi han vokste opp sammen med en basenji som absolutt ikke voffet, det vet jeg ikke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Her i huset har vi en regel om at vi alltid skal gå en tur på minst en time hver dag. I tillegg går vi en tissetur om morgenen. I helger og ferier går vi som regel ikke mer enn de to turene, fordi jeg har inngjerda hage som han har fri tilgang på hele dagen fra mars til oktober når jeg er hjemme. I de månedene han er mindre ute i hagen og herjer eller på dager jeg har 8 timers dager på jobb, går vi tre turer om dagen, men den ekstra turen er som regel ikke på mer enn 30 minutter. Da kjører vi heller noen søk i snøen eller andre morsomme ting hvis han har mye energi. Vi er på fellestreninger omtrent to ganger i uka, de dagene er ofte slitsomme for Torvald og han har mindre å gi på trening hvis vi har traska i en time eller to først, så da kjører vi gjerne tisseturruta vår før trening og en gang etter trening. Om jeg trener alene er turregimet vårt som vanlig, for han blir ikke så sliten når det ikke er masse hunder, folk og andre forstyrrelser. 
    • Skjønner den, sikler på halsbånd selv, jeg, har bare 2 og bruker bokstavelig talt ikke halsbånd, men er så mye fint. 🤩😂
    • Unødvendig? Nei nei... Aldri unødvendig med halsbånd vel  Haha! Nei nå er det nok herfira også. Hun fikk en ny kløv her om dagen og den var IKKE billig.... Så  Jeg  bare måtte ha noe lilla som matcha Non-Stop Sela 
    • Jeg har egentlig shoppestopp nå på unødvendige hundesaker, men klør fryktelig i fingrene. 😬
    • Å sitte på Etsy seint på kveld er farlig!  Ble brått ett nytt halsbånd (og så venter jeg på et som er forsinket siden mars) på Yara. Er jo moro da!  Da er det vel lov? Hu har bare ett halsbånd nå så på tide med ett til 
  • Nylig opprettede emner

×