Gå til innhold
Hundesonen.no

På jakt etter Schæfervalp


LillaCorgi
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min drømmer om en schæfervalp:wub: Vi har drevet og undersøkt litt, både på showlinjene og på brukshundene, og jeg tror nok at brukslinjene er litt for mye hund for oss. Samtidig vil vi ikke ha en showhund med alt for vinklede bein og krum rygg. Vi ønsker oss noe midt i mellom, og aller viktigst, med god helse (ingen garantier der, jeg vet). Derfor lurer jeg på om det er noen som har erfaringer med noen oppdrettere i nærheten av Bergen/Stavanger, som driver et godt oppdrett og har god sykdomstatistikk.

Det jeg er ute etter er en allsidig, "snill" hund, som er førerorientert og lærevillig, uten for sterke drifter. Vi har en corgi tispe fra før, og har nå lyst å prøve oss på en større hunderase. Vi bor landlig til, med kort vei til skog og hav, og med en hage på 3-4 mål som er inngjerdet. Vi har lyst å drive aktivt med schæferen, og ser spesielt for oss lydighet og spor, men foreløpig "bare som hobby" og ikke nødvendigvis innen konkurranse. Og selv om vi har lyst å bruke schæferen så er det jo en fordel om den liker å slappe av litt også :P

Jeg lurer også på om noen kan fortelle meg om det er stor forskjell mellom å ha en hannhund eller en tispe? Har sett det bli nevnt at hannhunder kan være mer krevende, stemmer det? Og i så fall, i hvor stor grad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen bra oppdrettere i ditt område men tenkte bare å svare på  tispe/hannhund-spørsmålet. 

Nå har ikke jeg all verdens erfaring da jeg selv har tispe, men gjennom aktiv trening i NRH har jeg jo møtt mange schæfere, og jeg synes ikke jeg kan se noen sammenhenger i forhold til kjønn. Det virker som det går på individ og her er jo forskjellene ganske store innad i rasen. Jeg har sett at mange anbefaler tispe, men det ser man innenfor andre raser også. Jeg har møtt både "enkle" og "krevende hunder" av begge kjønn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ønsker dere en solid schæferhund så ville jeg nok tatt turen over fjellet, bort fra Hordaland og Rogaland. Jeg har ikke vært noe aktiv i schæfermiljøet de siste årene, men prøver å følge litt med både på show- og brukslinjene. Jeg er jo av den oppfatning at en schæfer er en schæfer og en hver oppdretter av rasen burde hige etter rasens standard som bruksdugelig med velbalanserte drifter, tilnærmet uavhengig av hva man skal bruke hunden til egentlig. For er det først schæfer man vil ha så er det liksom en stor og relativt drifting hund man får uansett. Så da tenker jeg at man like greit kan gå hele veien og se på oppdrettere som setter mental og fysisk sunnhet høyest. @Tuvane er nok mer oppdatert på showlinjer enn meg for øvrig. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LillaCorgi skrev:

Takk for alle svar :ahappy:

Kan jeg spørre, bare av nyssgjerrighet, hva du ikke likte med de hundene du har møtt fra Kennel Rallarbo, @Sofie & Aska?

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at om du er en god hundefører, så spiller det ingen rolle om du har tispe eller hannhund (annet enn personlig preferanse). Er du derimot fersk med schäfer og med hund, så ville jeg ha valgt tispe, da de ofte har en litt enklere kjønnsmodning og er litt mer håndterbare pga sin størrelse. Dersom hannene blir krevende, blir de fort veldig krevende, og de fleste oppdrettere jeg kjenner anbefaler tispe til førstegangskjøpere.

Kennel Luberheide er forøvrig utsprunget i Rallarbo, så hvis du ikke vil ha Rallarbo-hund bør du heller ikke kjøpe fra dem. Jeg har forøvrig ikke det samme inntrykket av Rallarbo, men jeg har heller ikke møtt så mange hunder derifra siden det er på motsatt side av landet. De jeg kjenner til er greie og sosiale.

Av kullene på valpelisten ville jeg ha sett på kullene til Romi og Welincha per dags dato.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Rallarbo???? ufff aldri mer skal har fra den oppdrett... Hundene er pene ja, men det er bare det! Ellers er helt forferdelig mot sine kjøpere etterpå når valpen skal har problem. Da forsvinne at de er snille og høflige... Ikke ta tlf og ikke gjøre ting som de lovet, så jeg ambefaler ikke tenkt å kjøper en valp fra en fabrik. Mye bedre kjøper valpen fra en små oppdrett hvor de har simpati til sine valper og følge med valpen videre på godt å vond. 

Når jeg kjøpt min valp fra Rallarbo hund har AD 3 grade og svak HD. De nekte det :D Er ikke det idiotisk, fra når oppdretter kan stile diagnosen eller nekte :D Alt stå på papirene fra dyrege og kirurgen som tok operasjon. Rallarbo ville avlive hund, men beklager for meg hund er families medlem, så jeg gjørt min beste at valpen skal leve sin liv og nyte live i 100%, smertefri liv... Og det er ikke Rallarbo enig i, for de mye bedre avlive hund og da er skjult problemer. Men det er annen valp som hadde utrolig stygge problem med hudsykdom fra de, så de er ikke så "gode" som de vill vise seg! 

Jeg har uflaks med min valp, det kostet ikke bare mye pengene men bli mye stress og mye usikkert hva jeg må gjøre når oppdrett snudd ryggen... Men vi klarte å gå gjenom dette og nå snart vi bli bra igjen... min valp har flaks at kommet til meg, og få sansjen å være i live <3 Lykke til til alle som skal har ny valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.12.2015 at 7:46 PM, Sofie & Aska skrev:

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

Det er selv oppdrett dårlig også... Ingenting kan forvente fra de når kommer problemene med valper... så da er utrolig stor minus til sånne "fabriker"......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Jeg har iallefall et helt annet inntrykk av Rallarbo! Man får all den oppfølgingen man ønsker- samme hva det gjelder. Jeg har selv hund derfra med fantastisk gemytt og drive. Men klart- alle kan ødelegge en hund- alt kan ikke tilskrives oppdretter. Jeg har truffet utallige rallarbo hunder i alle aldre- og ikke noe tilsier st oppdretterene gjør en dårlig jobb. mEN man får jo ikke en ferdig utviklet mentalt hund! Selv de hundene med best utgangspunkt mentalt kan bli ødelagt i feil hender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lurer på om dette er løsningen? Rett og slett at jeg gjør det selv  - Nå fikk jeg noe å tenke på. Takk for tips 👍😊
    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...