Blodspor - praktiske spørsmål

13 innlegg i emnet

Hei!

Har startet opp med blodsportrening og lurte på et par ting :)

Blir for det meste trening i området rundt huset, men er det veldig dumt at hunden går i sporet på egenhånd senere på dagen hvis han er løs ute? Har ikke så stort område å trene på utenom å må kjøre med bil et stykke, så en del spor har jeg lagt i nærheten av huset. Men lurte på om det er dumt at hunden går i sporene på egenhånd hvis han går løs etterpå? Er nøye med å ta sporselen på ved sporstart og tar den av etter han har fått belønning ved sporslutt sånn at han skal lære at når selen er på så er det spor vi skal jobbe med.

Noen ganger trener vi sammen med en annen ekvipasje og vi legger ut hver sine spor. Kan hundene da bytte spor etterpå? Sånn at min hund får gå i det sporet som den andre hunden gikk først (og motsatt). For å utnytte plassen og la hundene få 2 spor når man alllerede har lagt ut 2 spor. Men det er kanskje ikke fordelaktig at hunden får søke et spor der en annen hund har gått? Skjer ikke så ofte eventuelt, siden vi også trener på egenhånd og da går han et blodspor jeg har lagt ut og som ingen andre har gått i.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt hunden gå spor alene. Det er du og hunden som skal samarbeide, dere skal utvikle dere til å bli en ekvipasje, og du skal lære å lese hunden og se hvordan den jobber.

Når dere er to eller flere som trener sammen, så la hundene gå sporet til treningskompisen din, UTEN at hans/hennes hund har gått der.Bytt spor med hverandre, det er viktig at hunden får prøve seg på spor som andre har lagt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke latt hunden gå spor alene. Jeg tenker at å gå et blodspor skal være jul og bursdag på en gang, det skal være skikkelig hurramegrundt for hunden og det skal være en kjempebelønning i sporslutt. Det du skisserer senker verdien på sporet, og potensielt motivasjonen for blod, slik jeg ser det.

Å gå fremmede spor er kjempefint, men jeg ville ikke gått samme spor som en annen hund. Da vet du jo ikke om hunden din har festa på blodet eller lukta etter den andre hunden.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, som de andre sier, ikke la den gå spor alene. Da har du ikke kontroll på hvilken adferd som blir forsterket/evt ikke forsterket og det kan utvikle seg dårlig sporadferd. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for innspill :)

Hvor lang tid må det eventuelt gå før man kan anta at sporlukten har blitt borte? Siden de stedene vi trener på ofte er samme steder som vi går tur på. Er ikke så mange plasser her vi kan bruke, så blir ofte tur i samme skog som sporene blir lagt. 

Lurte også på om det er en fordel eller ikke å legge en godbit i sporet innimellom, for å sikre at han søker grundig ned med nesen? Eller bare godbit og belønning ved sporslutt? Jeg bruker å stoppe opp hvis han løfter hodet og går ikke videre før han søker ned på bakken igjen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Hunden min markerte i dag da vi gikk spor i et 5 uker gammelt sårleie, så ja... lukta kan nok sitte lenge. Men det er jo ikke nødvendig å bruke blod hver gang man går spor heller, jeg bruker det svært sjelden i trening. Et spor er et spor liksom, min hund skal gå det sporet hun settes på om det nå er menneske, blod, eller pannekakerøre for den saks skyld.

Om du velger å bruke godbit i sporet kommer an på hunden vil jeg si. Min blir bare distrahert av det, men for noen kan det sikkert være en måte å få hunden mer spornøye.

Endret av Wilhelmina

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Brukar kun hjorteskank i enden av sporet, og det er einaste "fysiske" belønninga. Når ho har klart å spore den opp er det jubel og glede. Har drakamp, kastar på den og har bytteleik, syns det funkar veldig mykje bedre enn godbit når vi trenar blodspor :)

Men tenker det er null stress og gå tur i samme område som sporet, så lenger du ikkje kryssar sporet, samt at du unngår (går rundt/omveg) for sporstart og slutt. For det gjer eg sjølv, og det har ikkje vert noko problem her i vert fall. Men å la hunden gå laus i sporområdet ville eg unngått.
Men sporlukta kan sitte i lenge, så er greit å variere treningsområda ein brukar.

I stede for og gå begge spora som blir lagt ut, så kan dåke bytte spor. Er veldig god trening for både hund og eigar :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Enig i det de andre sier; ikke la bikkja gå sporet alene og unngå å spore på den andre hundens spor.

Sporlukta henger i veeeeldig lenge og i prøvesammenheng anbefales det å vente tre uker mellom hver gang sporområdet skal brukes.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
7 minutter siden, Smartingen skrev:

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Du kan bruke en hvilken som helst sele, men personlig liker jeg å ha en egen sele til spor. Min hund tar arbeidssignaler i form av utstyr veldig godt, så når hun får på sporsela vet hun nøyaktig hva hun skal gjøre. 

Sporlina mi har jeg lagd selv, av klatretau. Tidligere hadde jeg en som var laget av plast (klessnor), den ble fort veldig stiv. Nå er vel ikke noen av disse "tradisjonelle" liner akkurat, jeg har liten hund så jeg måtte være kreativ ettersom de linene som selges i butikk er alt for store og tunge for frøkna mi.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
20 timer siden, Smartingen skrev:

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Se hva hunden din funker på. Noen trenger signalet med egen sele, mens andre får lukta i nesa og kommando og da skjønner hva det går i. Line er en smakssak, jeg liker en gummiert sak med litt tykkelse som likevel ikke blir for stiv. Noen vil ha lærline, mens andre synes de billige langlinene er helt greie. Har en hund som drar i lina bør en da kanskje bruke hansker, siden det er fort gjort å få brannsår av de fletta linene. Noen lager også av klatretau, husk da å bruke et statisk tau.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 19. april 2017 at 1:13 PM, Smartingen skrev:

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Jeg foretrekker egen sporsele, spesielt på jakthundene. Da kan de skille på jobb og tur, og jeg slipper (forhåpentligvis) ENDA MER snusing på tur :lol: 

jeg liker best en flat gummiert line, slik som feks denne: http://nbs.emretail.no/index.php?id_product=40&controller=product&id_lang=2

da slipper jeg å bruke hansker (feks når det er veldig varmt) og det er lett å holde igjen. Jeg har svidd hull i noen par skinnhansker pga slik vanlig oransje langline..

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
På 19.4.2017 at 1:13 PM, Smartingen skrev:

Kan jeg kuppe denne tråden litt? Trenger jeg en sporsele eller kan jeg bruke den ene selen jeg har (som jeg ikke bruker så ofte)?
Hva er best, line i "tøy" eller plast? Bred eller tynn?

Jeg trente og konkurrerte i spor med den forrige tispa mi - vi trente mer og bedre enn vi konkurrerte, men rutinene var uansett at hun hadde en eneste sele, som vi brukte til både tur og spor. Hun skjønte fort forskjellen ut fra setting - og sporlina. Hun skjønte som regel at vi skulle gå spor i det jeg gikk fra henne i bilen og forsvant inn i skogen uten henne, og når jeg fant fram sporlina visste hun hva vi skulle. Det samme med datteren - hun har mye mindre sporerfaring, men likevel vet hun forskjell på om vi skal gå tur med sele og om vi skal gå spor med samme selen.

Så gjør det som passer best for deg og din hund. Du kan lage mange rutiner for å varskue hunden om hva som skal skje uten at det involverer en sele. 

Jeg har ei sporline i lær, for jeg syntes den var bedre å holde i enn de andre - det er smak og behag. Om du har et treningsmiljø, kanskje du kan spørre om å få låne ulike liner og teste? Både hvordan lina ligger i hånda di og hvordan du synes den er å håndtere i terrenget - setter den seg fort fast og må løsnes i alle kvister, eller glir den videre uten å forsinke dere?

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Nå har flere forsøkt å forklare deg litt om dette med jakt, og hva som først og fremst er gleden ved det - forgjeves.  Du har åpenbart bestemt deg for at drepinga er viktigst, vel, vel du om det, men innleggene dine fremstår som lite innsiktsfulle.  Ang ulvejakta; så er det enkelt å forstå for den som vil, at det er mange grunner til å ville delta på ulvejakta, selv om man ikke spiser ulv.
    • Åh, gjett om jeg husker denne tråden, 'a? Skal hilse og si jeg fikk mye per, for ikke å si mye usaklige karakteristikker og sarkasme, fordi jeg våget å stille spørsmål og teorisere rundt disse hundenes mentale helse. Jeg påpekte gang på gang at jeg ikke hadde noen mening om hvorvidt hundene skulle avlives eller ei, men møtte en fanatisk vegg av forsvar. Det var ikke en snøballs sjanse i ******* for at noen av disse hundene kunne komme til å bite halen av så mye som en Ikea-rotte, fikk jeg vite. Nuvel. Det ble meg fortalt i en annen tråd, av @2ne, at alle her er enige om at om en hund tar en sau, så er det natta for godt (eller noe til den effekt). Det stemmer liksom ikke helt med inntrykket denne tråden ga meg, for det får da være måte på forskjellbehandling. En puddel som tar sau må dø, med Sonens velsignelse, men en gjeng "kamphund"-lignende hunder, trent av heller tvilsomme karakterer, og brukt i bajaseksperimenter for å ta livet av dyr for moro skyld, de skal gis fordelen av den lille tvilen som finnes om at de ikke vil drepe igjen, og omplasseres. Jædda... Forhelligelse av rase er ikke det spøtt bedre enn fordømmelse av rase...
    • Har jeg sagt det er forskjell? Nei, kan ikke se jeg har gjort det. Har ikke nevnt slakting av husdyr med en eneste bokstav, så vidt jeg vet, før akkurat nå, da. Det jeg reagerer på er der livskvalitet er avhengig av å skyte dyr. Livskvalitet betyr jo nødvendigvis at man får en eller annen slags positiv opplevelse av det man gjør, ikke sant? Hvis noen føler seg truffet, så trykker vel kanskje skoen litt fra før
      Jeg har lite problemer med at folk skyter seg en elg for å ha i fryseren (noe som ligner til forveksling på "lystdrepinga" til ulven, btw), fordi man liker å skaffe sin egen mat. Men når man setter ut en haug med tamme fugler for å "jakte" på dem, så kan ikke jeg se noe som helst annen grunn til å drive med det de driver med, enn faktisk lystdreping. Og når noens livskvalitet er avhengig av å skyte det de vil, der de vil det, uten innblanding fra de som faktisk bor der, så vil ikke jeg kalle det sunn tankegang. En ting er selve skytinga, men når du tar omkostningene med i beregninga, altså at det skal være på deres premisser, på bekostning av de som er uheldige nok til å bo der og spise av det samme matfatet, mangler det noen biter i fornuften. Hvis livskvaliteten er avhengig av å rydde konkurranse av veien, så koster den for mye.  For å ta en sammenligning som er relevant på dette forumet: De fleste med raser som gå lett i jakt, holder dem i bånd hele året, nettopp fordi det vil koste for mye å slippe dem løse. At bikkjene ikke kan gå løse, vil gå ut over livskvaliteten deres, selv om man kan veie opp mye av det med andre aktiviteter og tilpasning. Og her er cluet: Litt tilpasning. Jeg ser ingen grunn til at ikke jegere også kan tilpasse seg litt, jakte andre steder, så får de dekket sine krav til livskvalitet sånn nogenlunde (de færreste av oss får ting helt perfekte, vi må være fornøyde med "godt nok"), og vi på vernersida vil slutte å blande oss i jakta. Kompromiss, er stikkordet.  Siden du nevner slakting, så vil jeg tro (jeg gjetter her) at selve slaktinga kun er et nødvendig onde for de fleste som driver med slikt. Jeg tviler på at det finnes spesielt mange husdyrbønder som sier at deres livskvalitet er avhengig av at de kan skyte bolter i griser og kutte over halsen deres. Vil tro at de færreste finner spesielt mye glede i akkurat den biten der man tar livet av dyret. Likevel er det mange jegere hvis den biten åpenbart er viktigst. Over 11000 meldte seg til ulvejakta i 2015. Det finnes egen FB-gruppe for dem som vil skyte ulv (husker ikke hvor mange medlemmer, men husker antallet sjokkerte meg, selv om det sikkert ikke burde ha gjort det). Hvilken annen grunn enn at man vil drepe har man for å skyte dyr man ikke kan spise? Hvilken annen grunn har man enn at man vil drepe for å skyte på tusenvis av tamme fugler, som er som å skyte fisk i tønne? Det kan sikkert pakkes inn i finere papir, men seriøst, drepinga er det viktigste. 
    • Hvor får man tak i sånn overvåkningskamera til å overvåke hundene mine? Hvordan funker det egentlig? Er det sånn greie å sette midt i rommet med 360 graders vinkel som da går rundt? Hvordan få det inn på dataen da? Må man ha noe utstyr? Jeg har kun mobilt bredbånd til iPad min. Er det en app? Jeg kan ingenting om dette nymotens data greier? Haha. Kan kun surfe på nett jeg. https://www.dyresjappa.no/pet-vision-live-overvakningskamera Noe sånt? Erfaringer med merke eller type eller modell? Gjerne billigst mulig?
    • Jeg kjenner ingen, jeg, men jeg vet om et par som har omplassert katter i hytt og gevær når ferietid kommer. Men jeg håper slik praksis det diskuteres her er unntaket heller enn regelen for de gruppene som er aktuelle. Merk at jeg overhodet ikke uttaler meg om hvor vanlig det er, eller ei, jeg uttaler meg basert på teori og på generell basis. 
      Jeg blåser helt ærlig i hva motivasjonen måtte være for å gjentatte ganger forkaste dyr som ikke lenger passer eierens hva det nå enn måtte være. En gang, helt greit, vi kan alle gå på en blemme, eller dyret kan mistrives med endret livssituasjon. To ganger, også ok, men tre ganger skaper et mønster, og da blir jeg skeptisk til om vedkommende har den respekten for individet som kreves for å eie et dyr. For ja, jeg mener at det er et krav alle som eiere dyr må innfri; å ha respekt for individet.  Det er vel mest basert på en forståelse av norsk. Jeg vet ikke hvordan jeg forstå dette annerledes, jeg:
      "§3 Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. "
      Mye juridisk språk er krøkkete, men akkurat her synes jeg det er nokså krystallklart. Om det finnes en annen måte å forstå det på, opplys meg gjerne. Nei, jeg mente ikkeno' om ikkeno' i det du refererte, jeg stilte tre spørsmål om avl. Men bortsett fra det, så driter jeg hva slags bruk bikkjene blir brukt til, dersom eieren bytter dem ut for egen vinnings skyld. Unntaket er hunder som gjør faktisk nytte for seg, blinde-, service- og tjenestehunder.  Ja, det er begrensa med plass, det er jo hele poenget. Er det fullt, så er det fullt, da dumper man ikke uinteressante bikkjer for å skaffe nye hver eneste gang en runder 10 år og blir pensjonist. Om du mener jeg er fordømmende som mener det, så lever jeg fint med det.  Nei, du nyanserte ikke med "ofte", du skrev at omplassering "blir sett på som umoralsk også". Jeg påpekte at det ikke alltid er tilfellet, og jeg mener å huske at flere var enig med meg (i tillegg til deg).  Og? Diskusjonen har utviklet seg. Ikke noe nytt, det.  Nei nei, jeg skrev at dersom det er et mønster, en gjentakende greie, hvor samme årsak går igjen, være seg ferieallergi, alderdom eller noe annet, så har man gjort valg jeg ikke liker på forhånd. Enkeltstående omplasseringer, nei, selvfølgelig ikke noen automatikk i det. Noen ganger, ja, men da innser man det forhåpentligvis selv, og at det er bakgrunnen for omplasseringen. Jeg har ingen som helst problemer med å se egenverdien i de aller fleste arter, jeg. Sliter litt med saksedyr, men det er mest fordi de klyper uten å at jeg ser dem på forhånd, småjæ**ene  Og ja, jeg klasker til fluer og mygg, dreper flått, og deler hjortelusfluer i to, så jeg er ikke så veldig hellig. Men jeg flytter på edderkopper, prater med dem, også. Prøver å unngå å tråkke på maur. Flytter stålormer ut av veien når de ligger midt i stien. Jeg har brukt nesten 8000,- på operasjon på en tamrotte, som dessverre likevel ikke klarte seg. Og operert flere hamstere og ørkiser. Som tillien, har jeg et skille ved dyr som er mitt ansvar, eller som jeg ved å møte dem på min vei, kan påvirke direkte. Ikke fordi de er verdt mer, men fordi det er dem jeg kan gjøre noe håndfast med. Det er jeg, og ingen andre, som er ansvarlig for deres velferd. Og det samme gjelder alle andre, de er de eneste som er ansvarlig for velferden til sine dyr. Så selv om jeg så gjerne skulle ønske at velferden var høyere hos griser, kuer og andre matdyr, og selv om jeg får dårlig samvittighet for det jeg kjøper og spiser, så er det til syvende og sist de som eier dyrene som er ansvarlig for hvordan de har det. Ikke du eller jeg, eller noen andre. Vi kan påvirke, informere og gi oss selv bedre samvittighet ved å kjøpe andre varer, men det er likevel ikke vår feil, vårt ansvar eller vår skyld at andre folks dyr ikke har det bra.   
  • Nylig opprettede emner