Gå til innhold
Hundesonen.no

Alternativ brukshund til schäfer?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg liker å tenke fram i tid, og har allerede begynt å vurdere hvem som skal være stedfortrederen til Nemi. Når hun pensjoneres vil jeg ha en ny brukshund. Nemi er schäfer etter brukslinjer og hun er bare best! Så egentlig vil jeg ha en kloning av henne, bare som er frisk :P 

Nemi er en allsidig hund som tar det meste på strak labb. Vi har trent mye forskjellig, alt fra spesialsøk, til lydighet, til agility og rally-LP osv. Hun er med på alt. Hun er lett å motivere, har stor arbeidskapasitet og godt driv. Hun jobber fort, tar ting raskt og er klar for hva jeg skulle måtte finne på å introdusere henne for. Hun er passelig sosial, ikke sånn overfallende labradorsosial, men litt sånn "jeg ser deg, du er ok, men det er mor som betyr noe her i verden". Samme innstilling har hun til andre hunder. Det er greit at de er der, men det er kun utvalgte hun gidder å leke med. 

Hun er passe balansert med drifter. Hun har vokt og skarphet, men hun er sparsom med å dra det fram. Hun har lang tålmodighet og foretrekker å trekke seg heller enn å by opp til kamp. Men føler hun at noen trenger på eller oppfører seg truende i hennes øyne, er hun ikke redd for å "si i fra", men da med plenty med advarseler, ikke spesielt triggerhappy som sitter i folks arm for et skjevt blikk. 

Egentlig så er det jo schäferen som er "the one", men så er det helsa. Jeg elsker denne hunden over alt, men allergien hennes har tatt på kjenner jeg. Jeg vil helst ikke gjøre den biten en gang til. 

Jeg vil ha en brukshund som er kjapp, som er med og på, med grei avknapp. Jeg liker personlighet, de må gjerne ha egne meninger, men de skal samtidig være førerorienterte. Det jeg digger med Nemi er at hun er ganske sparsommelig med oppmerksomheten hun ofrer ovenfor hunder og folk, noe som gjør hun eksepsjonelt enkel å trene, fordi det for henne ikke er noe forstyrrelse. Hvis hun f.eks. bryter en fellesdekk, så går hun ikke bort til de andre hundene. Hun blir stående eller kommer bort til meg.

Jeg vil dog heller ha en sosial hund, enn en som er for mye på andre siden. Jeg ønsker ikke en hund som er utrygg på folk. 

Rasene jeg har kikket på, og som jeg hopper i mellom er:
- Schäfer selvfølgelig, de har jo det jeg ønsker, attpåtill er de jo utrolig vakre.
- Australsk kelpie - har ikke truffet så mange individer, de få jeg har truffet har jeg ikke blitt videre imponert over når det gjelder arbeidsdriv. Litt sarte ovenfor folk har de også være. Jeg har skjønt på sonen at de jeg har truffet ikke nødvendigvis er veldig representative. I tillegg liker jeg størrelsen. 
- Dobermann - veldig pene, men er er jo helsa et problem. I tillegg er jeg usikker på hvor lett det er å finne en skikkelig brukbar dobermann.
- Beauceron -  litt usikker på arbeidskapasiteten her også i tilegg kjenner jeg lite til rasen.
- Malle - Digger den lette kroppen, farten, smidigheten og arbeidsviljen, men kjenner jeg er usikker. Det er mye hummer og kanari ute og går og får du en triggerhappy, ustabil malle er den jo direkte farlig. Får man en god malle med godt balanserte drifter så er det jo en helt annen hund. Jeg er litt usikker på om jeg tørr begi meg ut på den rasen. Der føler jeg schäfer er et safere alternativ.
 

Jeg er forøvrig ikke veldig glad i spaniels eller retrievere og vil ikke ha en rase med nevneverdig pelsstell. Jeg er ikke veldig begeistra for langhårshunder. 

Noen her som har flere rasealternativ eller som evt. kan svare litt mer utfyllende på de jeg allerede har nevnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Mååååååååå jeg virkelig gjøre noe for å få leverpostei?" Ikke typen jeg ville dratt med meg inn på en ipo...bane(?) Ikke fordi det ikke er gøy, men det er en skummel person der i michelinmannkos

er desverre litt dårlig med helsetester og mh på wk...  Du "kjenner til" mine to ak? :-)   

Vel, nå er ikke utstillingslinjet schäfer aktuelt heller. HGen er mer en selskapshund enn en brukshund. De jeg kjenner til har ikke i nærheten av den driven som min schäfer har. Jeg har schäfer etter

Posted Images

Guest *Kat84*

Beauceron er etter min mening den perfekte rasen (sier jeg som fersk eier helt upartisk). 

De trenger en mening for å trives. Enten det er lydighet, spor, å bære kløv, IPO... you name it! Finner du ut hva som motiverer dem så har du et arbeidsjern av en annen verden. 
Jeg kjenner ei som er med i NRH og trener aktivt med sine og utdanner dem nå :) 
De har også en god avknapp. Hvis du stiller krav til ro inne, så roer de seg. Og de MÅ ikke ut og jobbe hver eneste dag. Er du syk eller mye skjer på en gang en dag så aksepterer de det også. Så lenge de har et aktivt liv utenom så går det helt fint :) 
Tross størrelsen så har de en fart og spenst som bare må oppleves for at en skal kunne tro hva en ser. 
Intelligente og tar det meste ganske enkelt. 

Utenom jobb er de kjærlige og hengivne. Helst skal de ligge oppå eier og kose, men det går fint å ikke tillate dem det også. Men det kan virke som at det er da de trives best ;) 
De har mye personlighet, og blir svært knyttet til eier. Pålitelige og milde tross sitt tøffe utseende. Forvokste kjærlighetsbomber, lykkepiller på 4 bein... Kjært barn har mange navn! 

Helsa er ett av de punktene som var viktigst for meg når valget falt på Beauceron. Statistisk sett er de svært sunne til sammenligning med andre raser på ca samme størrelse. 
En annen ting de scorer meget bra på er den mentale helsen. Ei jeg kjenner skulle gå MH med en av sine unghunder. Det var 1 Beauceron og 8 Schäfere. 5 av Schäferene fikk ikke fullføre... Det jeg har sett av rasen når det kommer til avreagering, er at det virker som at de ikke bryr seg. En liten tass løp rett i mot en og skulle fly på, men denne hunden stod bare der og kikket dumt på den lille som skulle til å angripe. 
Støy og lyder er ingen problem. De fortsetter med sitt. Jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte enn at de avreagerer så godt at de ikke reagerer i det hele tatt på forstyrrelser. Men det kan ha med individer å gjøre. Har de det ikke bra, så vil det jo så klart vises. 

I Skåne i Sverige er det noen som har et oppdrett rettet mot bruks, og deres hunder gjør det veldig bra på sine felt. 

Har prøvd å få inn mye på en gang her, så det ble kanskje litt rare formuleringer og litt stikkord innimellom. 
Si i fra om du lurer på noe mer :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke tenkt på terv da? Du sier du ikke er så glad pelsstell, men det er ca null med belger. Ikke setter det seg fast mye i pelsen, og den tørker fort etter bading. Og de røyter nok ikke mer enn schaferen ;) 

Se eventuelt etter en kombinasjon som blir brukt, har resultater og der du kan møte foreldrene i forskjellig miljø. Det er jo ikke til å legge under en stol at en del av dem er litt skvetne (og noen regelrett redde). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh. Jeg er enig med deg i de egenskapene du beskriver, at det representerer den ideelle hund! Før jeg innså at jeg måtte ha fuglis var det Beauceron som var i min kikkert nettopp fordi jeg har et inntrykk av denne rasen som er som du beskriver. I tillegg så er størrelse et kriterie hos meg og da er de jo bortimot perfekte. [emoji108] Jeg kjenner riktignok ikke rasen så godt men var i kontakt med flere oppdrettere og eiere. Mitt inntrykk er at jeg tror du kan finne ålreite Beauceron hvis du ser mot de som avler bruksvarianten (Sverige feks). [emoji2]

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(....)

Jeg snakket med en beauceronoppdretter for noen år siden, før jeg endte opp på schäferen jeg har i dag, og hun mente på at beaucerone ikke holdt mål mot en bruksschäfer når det kom til arbeidskapasitet og utholdenhet. Dette er vel 4-5 år siden, kan jo være noe har endret seg siden den tid, eller at denne oppdretteren kom med feilaktige opplysninger. 

Jeg har truffet en beauceron på tur. Pen tispe, men veldig skeptisk, både ovenfor folk og hunder. Jeg har hørt at skepsis mot fremmede ikke er veldig uvanlig på rasen?

Du har ikke tenkt på terv da? Du sier du ikke er så glad pelsstell, men det er ca null med belger. Ikke setter det seg fast mye i pelsen, og den tørker fort etter bading. Og de røyter nok ikke mer enn schaferen ;) 

Se eventuelt etter en kombinasjon som blir brukt, har resultater og der du kan møte foreldrene i forskjellig miljø. Det er jo ikke til å legge under en stol at en del av dem er litt skvetne (og noen regelrett redde). 

Nei, terv har jeg ikke lyst på. Måtte til nøds vært en malleterv ift. pelsen. Synes de har alt for mye pels. Jeg opplever de også som ganske skvetne og stressa, de få jeg har truffet. Lite arbeidskapasitet og litt sånn fluehjerne som skal være over alt hele tiden :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg snakket med en beauceronoppdretter for noen år siden, før jeg endte opp på schäferen jeg har i dag, og hun mente på at beaucerone ikke holdt mål mot en bruksschäfer når det kom til arbeidskapasitet og utholdenhet. Dette er vel 4-5 år siden, kan jo være noe har endret seg siden den tid, eller at denne oppdretteren kom med feilaktige opplysninger. 

Jeg har truffet en beauceron på tur. Pen tispe, men veldig skeptisk, både ovenfor folk og hunder. Jeg har hørt at skepsis mot fremmede ikke er veldig uvanlig på rasen?

 

Nei, terv har jeg ikke lyst på. Måtte til nøds vært en malleterv ift. pelsen. Synes de har alt for mye pels. Jeg opplever de også som ganske skvetne og stressa, de få jeg har truffet. Lite arbeidskapasitet og litt sånn fluehjerne som skal være over alt hele tiden :P

 

Det finnes linjer som er godt egnet som brukshunder. I Sverige som nevnt jobber flere med Beauceron på høyt plan, og det er et par stk som er tjenestehunder. I Frankrike brukes flere av dem som gjetere, søkshunder i katastrofeområder og brannruiner, tjenestehunder, +++ 
Det stemmer at rasen er reserverte. Men etter min mening er det både en positiv måte og en negativ måte å være reservert på. Det som er typisk for dem er at de ikke bryr seg så veldig om folk rundt dem. De må finne på det selv at de skal komme bort til noen. Altså positivt reserverte :) 
Dessverre så er det en oppdretter her i Norge som har 2 kull som jeg kjenner til som er plaget av høyt stress, småredde, og litt forskjellig. Dette er ikke noe som er typisk for rasen så sant man sosialiserer dem. Disse er dessverre traumatiserte, og har en noe oppfarende far.. 
Jeg ville ikke gi ut noe navn på oppdretter eller kennel her, men send meg en PM om du vil høre hvem jeg mener. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beauceron er etter min mening den perfekte rasen (sier jeg som fersk eier helt upartisk). 

De trenger en mening for å trives. Enten det er lydighet, spor, å bære kløv, IPO... you name it! Finner du ut hva som motiverer dem så har du et arbeidsjern av en annen verden. 

Jeg kjenner ei som er med i NRH og trener aktivt med sine og utdanner dem nå [emoji4] 

De har også en god avknapp. Hvis du stiller krav til ro inne, så roer de seg. Og de MÅ ikke ut og jobbe hver eneste dag. Er du syk eller mye skjer på en gang en dag så aksepterer de det også. Så lenge de har et aktivt liv utenom så går det helt fint [emoji4] 

Tross størrelsen så har de en fart og spenst som bare må oppleves for at en skal kunne tro hva en ser. 

Intelligente og tar det meste ganske enkelt. 

Utenom jobb er de kjærlige og hengivne. Helst skal de ligge oppå eier og kose, men det går fint å ikke tillate dem det også. Men det kan virke som at det er da de trives best [emoji6] 

De har mye personlighet, og blir svært knyttet til eier. Pålitelige og milde tross sitt tøffe utseende. Forvokste kjærlighetsbomber, lykkepiller på 4 bein... Kjært barn har mange navn! 

Helsa er ett av de punktene som var viktigst for meg når valget falt på Beauceron. Statistisk sett er de svært sunne til sammenligning med andre raser på ca samme størrelse. 

En annen ting de scorer meget bra på er den mentale helsen. Ei jeg kjenner skulle gå MH med en av sine unghunder. Det var 1 Beauceron og 8 Schäfere. 5 av Schäferene fikk ikke fullføre... Det jeg har sett av rasen når det kommer til avreagering, er at det virker som at de ikke bryr seg. En liten tass løp rett i mot en og skulle fly på, men denne hunden stod bare der og kikket dumt på den lille som skulle til å angripe. 

Støy og lyder er ingen problem. De fortsetter med sitt. Jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte enn at de avreagerer så godt at de ikke reagerer i det hele tatt på forstyrrelser. Men det kan ha med individer å gjøre. Har de det ikke bra, så vil det jo så klart vises. 

I Skåne i Sverige er det noen som har et oppdrett rettet mot bruks, og deres hunder gjør det veldig bra på sine felt. 

Har prøvd å få inn mye på en gang her, så det ble kanskje litt rare formuleringer og litt stikkord innimellom. 

Si i fra om du lurer på noe mer [emoji4] 

Fersk Beauceroneier [emoji33]

...men post bilder da for svingende!![emoji1] [emoji7] [emoji2][emoji28] [emoji56]

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg er så fersk at jeg har ham ikke ved siden av meg enda, men noen dager til nå bare :wub:

Kan legge ved et par bilder fra valpetråden da :D 

Forresten elsker han lydighetstrening, ble BIR i Frankrike mot 10-15 andre valper, elsker barn, og elsker å sitte i fanget :P

Han skal selvfølgelig få en egen tråd her om hverdag, kos, frustrasjon, trening, og resultater :) 
Så kan de som er nysgjerrige på hva det egentlig vil si å ha Beauceron følge med :) 

Leader.jpg

Leader.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis du lette litt og undersøkte en del, at en Australsk Kelpie "fra linjer med ekstra gear" ville absolutt være noe for deg (og at du liker størrelsen er jo supert!) - såfremt du orket å leve med at de ofte er veldig menneskekjære,.. dog ikke på en slik måte at de bryter kommandoer for å hilse (ihvertfall ikke når de over verste unghund-fasen), men at når de først får lov å hilse så gjøres det med 100 % entusiasme og iver. Dette med ekstra gear varierer fra linje til linje og fra oppdretter til oppdretter, men er absolutt oppnåelig. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker å tenke fram i tid, og har allerede begynt å vurdere hvem som skal være stedfortrederen til Nemi. Når hun pensjoneres vil jeg ha en ny brukshund. Nemi er schäfer etter brukslinjer og hun er bare best! Så egentlig vil jeg ha en kloning av henne, bare som er frisk :P 

Nemi er en allsidig hund som tar det meste på strak labb. Vi har trent mye forskjellig, alt fra spesialsøk, til lydighet, til agility og rally-LP osv. Hun er med på alt. Hun er lett å motivere, har stor arbeidskapasitet og godt driv. Hun jobber fort, tar ting raskt og er klar for hva jeg skulle måtte finne på å introdusere henne for. Hun er passelig sosial, ikke sånn overfallende labradorsosial, men litt sånn "jeg ser deg, du er ok, men det er mor som betyr noe her i verden". Samme innstilling har hun til andre hunder. Det er greit at de er der, men det er kun utvalgte hun gidder å leke med. 

Hun er passe balansert med drifter. Hun har vokt og skarphet, men hun er sparsom med å dra det fram. Hun har lang tålmodighet og foretrekker å trekke seg heller enn å by opp til kamp. Men føler hun at noen trenger på eller oppfører seg truende i hennes øyne, er hun ikke redd for å "si i fra", men da med plenty med advarseler, ikke spesielt triggerhappy som sitter i folks arm for et skjevt blikk. 

Egentlig så er det jo schäferen som er "the one", men så er det helsa. Jeg elsker denne hunden over alt, men allergien hennes har tatt på kjenner jeg. Jeg vil helst ikke gjøre den biten en gang til. 

Jeg vil ha en brukshund som er kjapp, som er med og på, med grei avknapp. Jeg liker personlighet, de må gjerne ha egne meninger, men de skal samtidig være førerorienterte. Det jeg digger med Nemi er at hun er ganske sparsommelig med oppmerksomheten hun ofrer ovenfor hunder og folk, noe som gjør hun eksepsjonelt enkel å trene, fordi det for henne ikke er noe forstyrrelse. Hvis hun f.eks. bryter en fellesdekk, så går hun ikke bort til de andre hundene. Hun blir stående eller kommer bort til meg.

Jeg vil dog heller ha en sosial hund, enn en som er for mye på andre siden. Jeg ønsker ikke en hund som er utrygg på folk. 

Rasene jeg har kikket på, og som jeg hopper i mellom er:
- Schäfer selvfølgelig, de har jo det jeg ønsker, attpåtill er de jo utrolig vakre.
- Australsk kelpie - har ikke truffet så mange individer, de få jeg har truffet har jeg ikke blitt videre imponert over når det gjelder arbeidsdriv. Litt sarte ovenfor folk har de også være. Jeg har skjønt på sonen at de jeg har truffet ikke nødvendigvis er veldig representative. I tillegg liker jeg størrelsen. 
- Dobermann - veldig pene, men er er jo helsa et problem. I tillegg er jeg usikker på hvor lett det er å finne en skikkelig brukbar dobermann.
- Beauceron -  litt usikker på arbeidskapasiteten her også i tilegg kjenner jeg lite til rasen.
- Malle - Digger den lette kroppen, farten, smidigheten og arbeidsviljen, men kjenner jeg er usikker. Det er mye hummer og kanari ute og går og får du en triggerhappy, ustabil malle er den jo direkte farlig. Får man en god malle med godt balanserte drifter så er det jo en helt annen hund. Jeg er litt usikker på om jeg tørr begi meg ut på den rasen. Der føler jeg schäfer er et safere alternativ.
 

Jeg er forøvrig ikke veldig glad i spaniels eller retrievere og vil ikke ha en rase med nevneverdig pelsstell. Jeg er ikke veldig begeistra for langhårshunder. 

Noen her som har flere rasealternativ eller som evt. kan svare litt mer utfyllende på de jeg allerede har nevnt?

Ikke så mye å fylle med på egentlig, men gode dobermenn er ikke så vanskelig å få tak i, det finnes en god del oppdrettere rundt om, spesielt i sverige og nedover i europa som har gode "bruksdobere". Helsa er jo så som så, men det virker som mange er flinke til å teste det som testes kan og som, så vidt jeg vet, ihvertfall ikke har vært plaget mye med sine hunder. Kanskje det finnes linjer som er safere enn andre? Men en dober vil alltid uansett være noe helt annet enn schæfer og andre gjetere (men det vet du sikkert).

Ang malle (og hollender) som jo ble valget mitt når jeg sto ovenfor samme problemstilling, er akkurat det du sier. En god og balansert malle er en flott, brukbar og trivelig hund. Dessverre så er det jo et relativt utbredt problem med mentale brister og utrivelige hunder i forskjellig grad og det kan være utrivelig og i verste fall farlig. Det er jo en sjanse man evt bare må bestemme seg for å ta. Mye av det kan jo plukkes vekk ved valg av valp, samt at de fleste oppdrettere av brukshunder jo er veldig greie på å ta tilbake hunder, gi ny valp eller full refusjon ved problemer, Det gir jo en viss trygghet i valget, men fordrer jo også selvsagt at man må være i stand til å gi ifra seg hunden man sikkert har blitt veldig glad i, noe som er kjipt uansett. Men de aller fleste er jo ikke sånn, flertallet i et kull er jo som regel greie mentalt, men man må sikkert jobbe med en del andre småting som kanskje ikke er like vanlig hos schæfer iom at det uansett er en ganske annen type hund. 

Jeg elsker malle/hollender til tross for at mine har vært mer eller mindre problematiske begge to. En "god" en hadde jeg gjerne hatt uansett hva jeg skulle drevet med, men mtp at det er litt bingo å kjøpe en så hadde jeg nok antagelig valgt en annen rase om jeg senere skulle legge IPO på hylla og ikke lenger hadde trengt den biten. Hadde jeg derimot vist at jeg hadde fått en stabil og hyggelig en så hadde jeg tatt den glatt over alle andre raser. 

blomstermalle er jo et litt tryggere valg, de er jo ofte mer som terv, bare med kort pels. Litt variasjon mellom linjer og oppdrettere, men det finnes absolutt brukbare hunder, men gjerne med litt mindre tyngde og alvor i.

Beuceron finnes i brukbare utgaver, men det er ikke så voldsomt mye å velge i og du må antagelig ut i europa å lete. 

Kelpie hadde stått høyt på lista her om jeg skal ha en brukshund som ikke skal brukes i ipo, fordi jeg digger den enorme intensiteten, kapasiteten osv, om enn kanskje litt i overkant igjen her :P Men heller det enn noe som er treigere enn det jeg vil ha. Minus med dem for min del er at de er litt mindre enn jeg helst liker. 

Jeg har aldri likt spaniels veldig godt, men etter å ha møtt et par working spaniels har det endret seg litt. De er også litt små, men gud for noen herlige lykkepiller med en nesten ubegrenset kapasitet og mye mindre pels enn de "vanlige". Bare måtte si det :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis du lette litt og undersøkte en del, at en Australsk Kelpie "fra linjer med ekstra gear" ville absolutt være noe for deg (og at du liker størrelsen er jo supert!) - såfremt du orket å leve med at de ofte er veldig menneskekjære,.. dog ikke på en slik måte at de bryter kommandoer for å hilse (ihvertfall ikke når de over verste unghund-fasen), men at når de først får lov å hilse så gjøres det med 100 % entusiasme og iver. Dette med ekstra gear varierer fra linje til linje og fra oppdretter til oppdretter, men er absolutt oppnåelig. 

Ja, altså, det er nok kelpie som ligger høyest på lista, om jeg skal gå bort fra schäfer. Jeg føler de går litt som sånn minischäfer. De har det uttrykket jeg liker, samtidig som de er mindre, men likevel ikke små. Rundt 30 kg. er helst litt max, selv om jeg vet at etpar av overnevnte raser gjerne er større. 

Er det noen her som kanskje har noen bilder/film av sine hunder av aktuelle raser i trening, så jeg kanskje kan få se litt med egne øyne hvilken intensitet de har? Jeg liker litt ville og gærne hunder. Jeg vil heller jobbe ned litt enn å jobbe opp.

RED:

Hva med hollender? :) 

Hollenderen kommer litt i samme gate som malle for min del. Jeg kjenner for lite til rasen, men jeg synes også det er en litt "skummel" rase å begi seg ut på. Jeg kjenner en hollender, og han skal bli tjenestehund og er etter linjer deretter. Han er en flott hund, men absolutt ikke noe jeg selv ville hatt i hus. Han er super som tjenestehund hos eier, som er erfaren. Men ikke til meg og mitt bruksområde, som i tillegg er på sin første brukshund av sånt kaliber.

 

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker malle/hollender til tross for at mine har vært mer eller mindre problematiske begge to. En "god" en hadde jeg gjerne hatt uansett hva jeg skulle drevet med, men mtp at det er litt bingo å kjøpe en så hadde jeg nok antagelig valgt en annen rase om jeg senere skulle legge IPO på hylla og ikke lenger hadde trengt den biten. Hadde jeg derimot vist at jeg hadde fått en stabil og hyggelig en så hadde jeg tatt den glatt over alle andre raser. 

 

Her er litt kjernen for min del. Jeg har tatt RIK-grunnkurs og Nemi har biteglede og intensitet så det holder(bare lek fra hennes side, såklart), men samtidig, pga. hennes alder og også sykdom har jeg ikke helt fått meg til å begynne med IPO, selv om jeg synes det virker utrolig kjekt og spennende. Jeg kan derfor ikke si med sikkerhet om jeg kommer til å trene IPO med neste. IPO er jo også en sport som tar mye tid og da blir det ikke så masse tid til andre ting, hvert fall ikke med min timeplan. Det er uansett ikke noe tap for min del å ikke ha en hund som egner seg til IPO. Jeg fikk dog høre av noen at om jeg ikke skal trene IPO, så kan jeg bare droppe malle/hollender, fordi de omtrent MÅ ha et slikt arbeid for å trives. Jeg trener jo i hovedsak lydighet, men jeg gjør jo andre ting også. Jeg er i tillegg også veldig glad i å gå tur, så å ha en hund som går overens, greit overens hvert fall, med det meste er ganske viktig for meg. Som kan gå løs på tur hvor man treffer folk og hunder uten at jeg trenger å være redd for at bikkja finner ting den skal fikse selv. 

Jeg har fått veldig sansen for spesialsøk og også ID-spor. Nemi er flink i ID-spor, men jeg går ikke så mye det med henne fordi hun ligger paddeflat på marka og drar som et uvær fordi hun skal finne den leka. Det blir ikke så kult å gå lenger når man etter endt økt har verkende armer og stive fingre, selv om hunden går et aldri så bra spor *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en del i Finland som går IPO med kelpie også. Jeg vet ikke akkurat hvor høyt opp de har kommet, men de konkurrerer iallefall.

Jeg kan tenke meg at en kelpie med god lekeinteresse også kan fungere i IPO ja. Men for min del er ikke den IPO-delen så viktig egentlig. Jeg vil ha driv, lett å motivere. Nemi jobber for usle tøffôrkuler og litt kamplek, det er vel kanskje litt mye å forvente at neste skal gjøre, men det er absolutt deilig med en hund som ikke er så kresen på det.

Australsk cattledog? Kjenner ikke til rasen, men hadde vært spennende å høre hva andre har i erfaring. ?

De vet jeg fryktelig lite om. Jeg vil helst ikke bevege meg for mye over på gjetende hunder. Joda, jeg vet at de fleste rasene jeg har nevnt er gjeterhunder, men de blir i hovedsak ikke brukt noe særlig i gjeting. Nemi har hvert fall ikke noe gjeterinstinkt, men jaktinstinkt er greit intakt. 

Av denne grunn vil jeg f.eks. ikke ha BC.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tenke meg at en kelpie med god lekeinteresse også kan fungere i IPO ja. Men for min del er ikke den IPO-delen så viktig egentlig. Jeg vil ha driv, lett å motivere. Nemi jobber for usle tøffôrkuler og litt kamplek, det er vel kanskje litt mye å forvente at neste skal gjøre, men det er absolutt deilig med en hund som ikke er så kresen på det.

 

Største forsjellen: Kelpien er ikke avlet for fult bitt, ekstrem gjenstandsinteresse, forsvar o.l. som gjerne er primusen til de typiske tjenestehundene som sch, malle, rottis o.l. Nettopp pga det er ikke ett mål i seg selv med nettopp dette. Det er raser du må gi mer av deg selv. Lek, gripelyst, samarbeid ligger høyt i fokus hos de fleste oppdrettere, men som jeg sier til de fleste: det er ingen malle, det er ingen sch og heller ingne rottis. Du får en arbeidshund med høy arbeidsmoral og lyst til å jobbe med deg, men du får ikke en ipo hund som er ren avlet for akkurat dette med å gripe, fult bitt, holde og være hjernevasket på å gripe en ting og ligge gnage på den i noen timer. (Det ligger endel generasjoner bak mallen og sch på akkurat dette, så du kan ikke forvente at andre arbeidshunder har det egentlig.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en ser på listen på de som gjør det bra i bruks ( NBF ), er det noen raser som skiller seg ut. Schæfer og border collie er det vel mest av, så har en kelpie, malle, en risen bla. 

Har du evt tenkt på border collie?

jeg har også schæfer fra brukslinjer, og konkurrerer i NBF. Er veldig fornøyd med min hund, og kommer nok til å kjøpe schæfer igjen også. Når kroppen sier stopp til så stor rase, må jeg nok se om jeg finner noe mindre. Vet heller ikke hva jeg evt skulle ha landet på, men forhåpentligvis har jeg enda mange år å tenke på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...