Metacam spm: 1.justere dose og 2. "hyperaktive" bivirkninger

15 innlegg i emnet

Casper går som mange her inne vet på metacam daglig. Jeg spurte dyrlegen om det var nødvendig å gi ham hele dosen, eller om det gikk an å gi litt mindre. Fikk som svar at da ville det ikke gi noen effekt.

Men jeg ser jo at flere skriver her og der at de justerer dosen smertestillende, alt ettersom (mulig det ikke er metacam). Casper er innmari sprek akkurat nå, nesten så jeg vil kalle ham småvill :lol: han hopper opp og åpner dører (han pleier jo ikke gjøre det!), har enormt med energi om kvelden, og er veldig mye mer "på" enn han har vært på lenge, det er først nå jeg ser det egentlig, for han har vel hatt vondt så lenge nå at jeg har glemt hvordan han "egentlig" er. Og det er jo kjempebra. Men, synes likevel han er hakket mer "hyper" enn han noen gang har vært :lol: så jeg lurer egentlig på to ting: hva er folks erfaring med å justere ned dosen, er det noen vits, og kan metacam virke på den måten at hunden får ekstra energi? Som å gi ritalin til en rolig person på en måte :P?

Det er jo bare bra at han har masse energi og er ekstra super-glad, men kan det tyde litt på at han får mer enn han trenger? Litt rart spørsmål egentlig, men jeg føler liksom at det blir så feil å proppe i ham metacam hver eneste dag, når han tross alt er så bra som han er. Han er absolutt ikke så god som ny, men jeg klarer ikke la vær med å lure på om han kanskje egentlig er så stabil nå at han like så godt kunne gått en stund uten medisiner nå? Jeg er jo så bekymret for bivirkningene jeg da...

Det ble litt rotete her, men måtte bare lufte tankene mine, og få litt innspill. Ikke sikkert jeg har fått frem det jeg egentlig mener heller, men da kan det vel oppklares senere. Dette er jo såklart noe jeg må snakke med veterinæren hans om og, men jeg tror jeg vet hva svaret blir der, så vil bare høre forskjellige erfaringer egentlig.

Som sagt, det er bare positivt at han er glad, fornøyd og full av energi, men siden han har så god effekt av metacamen så kunne kanskje en mindre dose gjort samme susen?

Hva skjer om han f.eks går uten metacam en uke?

Han har forresten gått på det i ca 20-30 dager nå. Lengre enn noen gang før.

post-3921-0-07359000-1442416708_thumb.jp

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hakke schnøring på metacam - men for meg faller det ulogisk at en smertestillende skulle gi ritalineffekt. For meg er den logiske forklaring at hunden har det veldig vondt, men når han får behandling (medisin) så slapper han av og blir "seg selv". Kroniske smertepasienter får vel ganske mye energi når de slipper unna smertene sine? Men det er bare synsing fra meg.

6 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om han har vært rolig og begrenset pga smerter lenge så kan det jo hende at han er hyper fordi det er digg å være i form igjen. At han kjenner seg bra rett og slett å har litt å "ta igjen" etter en dårlig periode :)

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om jeg tar sterke smertestillende hver dag så er jeg som casper. Masse energi og farter rundt og skal alt hele tiden. Man blir ikke høy av det men det er immari godt å ikke kjenne på alt som gjør vondt.

Jeg tipper casper bare tenker Omg jeg kan løpe og har ikke vondt, jeg kan hoppe opp og dælje til dører uten smeete etc. Han er nok ikke mer hyper enn før.. :)

2 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tipper som de andre her, at han endelig ikke har vondt, og blir litt ekstra euforisk av det. Vil tro det roer seg litt etterhvert som han blir vant med å ikke ha vondt.

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Hakke schnøring på metacam - men for meg faller det ulogisk at en smertestillende skulle gi ritalineffekt. For meg er den logiske forklaring at hunden har det veldig vondt, men når han får behandling (medisin) så slapper han av og blir "seg selv". Kroniske smertepasienter får vel ganske mye energi når de slipper unna smertene sine? Men det er bare synsing fra meg.

Ja men han er mer "enn seg selv", hvis du skjønner. Nesten så han har litt uro i seg. Men det kan da godt hende at det er slik, at han nå har så lite smerter at han er som en ku som blir sluppet ut på beite om våren etter et halvt år i bås.

Om han har vært rolig og begrenset pga smerter lenge så kan det jo hende at han er hyper fordi det er digg å være i form igjen. At han kjenner seg bra rett og slett å har litt å "ta igjen" etter en dårlig periode :)

Ja... det høres jo egentlig logisk ut... det har vært slik før når jeg tenker meg om, etter veldig inaktive perioder :)

Om jeg tar sterke smertestillende hver dag så er jeg som casper. Masse energi og farter rundt og skal alt hele tiden. Man blir ikke høy av det men det er immari godt å ikke kjenne på alt som gjør vondt.

Jeg tipper casper bare tenker Omg jeg kan løpe og har ikke vondt, jeg kan hoppe opp og dælje til dører uten smeete etc. Han er nok ikke mer hyper enn før.. :)

Du har nok rett, du og... dere er så logiske! :lol: det er jo sikkert slik det er, at det er godt for ham å kunne bruke kroppen litt mer normalt igjen. Kanskje han har kommet litt mer i form og i det siste, siden han har fått gått mye løs i forhold til i sommer der det bare har vært bånd omtrent.

Kanskje jeg må slutte å overtenke ting. Han koser seg og er glad, og det er det viktigste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

8 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

Akkurat sånn jeg også tenker og har skrevet før om min medisinering av Luna.

4 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer. :heart:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten.

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

3 personer liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år eller 8 eller 9 eller..........

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).

Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3

Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler! :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.



Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

:heart:

Akkurat det jeg tenker, at kroppen skal få "puste"! Men det er sikkert noe i at det blir som med P-piller, og har ett annet utfall enn ønsket... :/ 

Jeg prøver å tenke som deg, og noen ganger klarer jeg det, men som oftest ikke, fordi jeg orker bare ikke tanken også får jeg innfall som resulterer i slike tråder :lol:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten. 

 

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

Takk for det Mari, jeg håper iallefall jeg tar de riktige valgene, men er vanskelig synes jeg. Men jeg må jo nesten høre på dyrlegene (og sonen :lol: )

 

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Han har 4 prolapser (2 nakke 2 rygg). Har skrevet innlegg om det i bloggen (link i signatur), om du vil lese mer utfyllende :)

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år  eller 8 eller 9 eller..........

Vedlikeholdsdosen hans blir vel det som sprøyten sier, altså opp til det han veier. Så fortsetter vel på det. Var vel det jeg ble fortalt og, at det ikke er noe poeng i å gi for lite iallefall... 

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).



Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3


Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler!

:)

Det håper jeg og, kvalitet OG kvantitet! Jeg krisemaksimerer lett alt, og får helt panikk av at jeg kanskje bidrar til at jeg har ham kortere enn jeg ellers ville hatt ham. Det er en egoistisk tankegang, men jeg har vel aldri klart å ta innover meg at jeg ikke skal ha ham resten av livet mitt. Synd at virkningen ble svak hos hunden din :/ nå har min bare prøvd metacam, og har tydeligvis god effekt av det. Men skulle han ikke fungere på det lenger en gang så har vi iallefall enda flere typer å teste ut :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg trur det er en VELDIG dårlig idé å ta han av Metacamen når han endelig er der han skal. Du vil jo ha han på vedlikeholdsdose, og jeg ser for meg at det å ta en hund av og på medisiner er som å slutte og begynne igjen på p-piller: En gjør det i beste mening for å la kroppen "puste" litt, men det som egentlig skjer at du gir kroppen et vanvittig hormonsjokk hver gang du starter opp igjen.

 

Langtidsvirkninger er jeg ikke opptatt av. Jeg vil heller ha Aiko i to år til på smertestillende og "miste" alderdommen hennes, enn at hun skal ha vondt nå og leve kortere fordi det bare ikke går mer.

:heart:

Akkurat det jeg tenker, at kroppen skal få "puste"! Men det er sikkert noe i at det blir som med P-piller, og har ett annet utfall enn ønsket... :/ 

Jeg prøver å tenke som deg, og noen ganger klarer jeg det, men som oftest ikke, fordi jeg orker bare ikke tanken også får jeg innfall som resulterer i slike tråder :lol:

Jeg er helt enig med deg. Langtidsvirkninger av å gå med kronisk smerte er ingenting å kimse av heller. Det setter i gang masse reaksjoner i kroppen det og, en forgiftning av både det fysiske og det mentale. Jeg hadde uten betenkninger satt en hund med smerter på smertestillende, dette skal du ikke være redd for, Lola. Det er mye skumlere å la ham gå uten. 

 

Jeg skjønner Casper så godt, og kjenner igjen eufori-følelsen når jeg plutselig opplever mindre smertefulle perioder. Det er som en rus. Heldige Casper som har noen som tar de riktige valgene for ham. :)

Takk for det Mari, jeg håper iallefall jeg tar de riktige valgene, men er vanskelig synes jeg. Men jeg må jo nesten høre på dyrlegene (og sonen :lol: )

 

Hva er det hunden behandles for om jeg får spørre? :)

Han har 4 prolapser (2 nakke 2 rygg). Har skrevet innlegg om det i bloggen (link i signatur), om du vil lese mer utfyllende :)

Noe en apoteker dame sa til meg angående menneske og medisiner. Tar du for lite medisiner så får du bare bivirkning og INGEN virkning.

UT fra det du har fortalt så ville jeg latt han gå på en vedlikeholds dose som du og vetrinæren blir enige om. Jeg har også hatt hund med smerter og han fikk mer smertestillende enn anbefalt. Dette fordi han skulle få ha det gøy den tiden han hadde igjen. For meg var jo sorgen der om hunden ble 7år  eller 8 eller 9 eller..........

Vedlikeholdsdosen hans blir vel det som sprøyten sier, altså opp til det han veier. Så fortsetter vel på det. Var vel det jeg ble fortalt og, at det ikke er noe poeng i å gi for lite iallefall... 

Veldig enig med resten, en smertefri og lykkelig tilværelse med minst mulig bekymringer (for noen av dere :)).

 

Jeg hadde det sånn med Luno i fjor sommer. Han hadde veldig mye rart som plaget ham, men da han fikk noe akutt fikk han nye smertestillende, og plutselig fikk jeg samme hunden jeg hadde to-tre år tidligere pluss litt til (og det var vel først da jeg virkelig skjønte hvor mye han sakte og gradvis hadde forfalt). Nå var plutselig 6 1/2 år gammel voksen herremann blitt unggutt igjen <3

 

Hos ham sluttet imidlertid smertestillende å virke veldig fort, så jeg måtte akseptere at med ham så hadde det nok vært så mye nesten hele livet at nå ville ikke kroppen mer. Men kunne jeg fått ha ham så lykkelig og energisk uavhengig av mengde tid fremover, så hadde jeg kastet alle tanker om bivirkninger og annet ut vinduet og bare kost meg med ham så lenge som mulig. Kvalitet foran kvantitet, og forhåpentligvis får dere masse av begge deler!

:)

Det håper jeg og, kvalitet OG kvantitet! Jeg krisemaksimerer lett alt, og får helt panikk av at jeg kanskje bidrar til at jeg har ham kortere enn jeg ellers ville hatt ham. Det er en egoistisk tankegang, men jeg har vel aldri klart å ta innover meg at jeg ikke skal ha ham resten av livet mitt. Synd at virkningen ble svak hos hunden din :/ nå har min bare prøvd metacam, og har tydeligvis god effekt av det. Men skulle han ikke fungere på det lenger en gang så har vi iallefall enda flere typer å teste ut :)

 

 

 

edit: også lurer jeg på om de "hyperaktive" anfallene hans kommer av ren sjalusi :lol: har funnet et mønster, og det er når jeg børster, barberer, klipper, koser med Oppe. Da blir enebarnet Casper fra seg, og hopper opp på dører, kommer og dasker meg i ryggen med poter, og smiler og smisker. Han har mer energi enn på lenge altså, men tror jeg trekker tilbake det jeg skrev om ritalin-effekt :P 

1 person liker dette

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Om du er nysgjerrig er det følgende rapporterte bivirkninger på metacam (kopiert rett fra Felleskatalogen): 

 

Tap av appetitt, oppkast, diaré, blod i avføring, apati og nyresvikt er rapportert i enkelte tilfeller. I svært sjeldne tilfeller er hemoragisk diaré, hematemese, gastrointestinal ulcerasjon og forhøyede leverenzymer rapportert. Disse bivirkningene opptrer vanligvis i løpet av den første behandlingsuken og er i de fleste tilfellene forbigående og forsvinner ved seponering av behandlingen. Bivirkningene kan i meget sjeldne tilfeller være alvorlige eller livstruende. I svært sjeldne tilfeller kan anafylaktiske reaksjoner forekomme og skal behandles symptomatisk.

Så ingen hyperaktivitet som er blitt rapportert i hvert fall!

 

Angående å redusere dosen vil jeg tro at du for å unngå bivirkninger må ned på en så lav dose at preparatet ikke lenger har effekt. Mange hunder lever lenge på NSAIDs som metacam, og så kan man jo tenke på å følge opp jevnlig med blodprøver. :)  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!


Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.


Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

  • Nye innlegg

    • Bare eeeeeeeeeeeeeeen episode til med TWD så skal jeg natte.Har ikke drukket opp tekoppen min, så det så! Og gikk ettertrykkelig ned for telling etter at jeg kom hjem idag, så har alledrede sovet endel. Så det så.   
    • Ja, det forsking viser omtrentlig det samme. Personer som opplever seg selv som overvektige har større sjans for å legge på seg. Prøvde å finne en spesifikk studie jeg leste for litt siden, men fant den ikke. Fant en mindre en som viser omtrent det samme. Det som kom bedre fram i den andre var at det også gjaldt normalvektige personer som trodde de var overvektige, samt mulige årsaker.  http://www.nature.com/ijo/journal/v39/n12/full/ijo2015143a.html
    • Akkurat den følelse er fryktelig! Hater når folk får meg til å føle at jeg er lat, gjør at man tviler på om man er syk. Enda man selv vet veldig godt at man er det. Men jeg syntes du har kommet langt  du må rett og slett bli mer tålmodig med din egen kropp enda så vanskelig det er    
    • Les hva jeg skriver... Jeg uttaler meg ikke om hvorvidt det er rett eller ikke at media og blader fokuserer på overvekt, slankekurer og sunne oppskrifter - det eneste jeg skrev var at medias og bladers fokus er en naturlig konsekvens av å skulle å nå ut til størst mulig kundebase.    Totalt sett er det en økning i antall som utvikler spiseforstyrrelser, men hovedsakelig gjelder dette gruppene bulimi og overspising. Anoreksi er derimot ikke et økende problem, og det er svært få som utvikler anoreksi (0.2-0.4%).  "Ifølge Espeset får 0,3 prosent av tenåringer anoreksi. Denne andelen ligger helt stabilt. – Samtidig er 70 prosent av tenåringer misfornøyde med kroppen sin. Et økende kroppspress har med andre ord ingenting å si for tilfeller av anoreksi."  - link   Ellers er jeg selvsagt helt enig i at undervekt blant barn, unge og voksne skal tas på alvor. Det er et problem med forskjønning av sykelige idealer, retusjering som skaper uoppnåelige og fullstendig urealistiske mål og en generell hyperfokus på utseende som absolutt ikke er sunt i seg selv. Det er et særlig problem at mange barn og unge ikke har et sunt forhold til mat - enten det er overspising eller underspising. Samfunnet har lagt til rette for å feile - svært lett tilgjengelig usunn, billig mat, idealer som ikke eksisterer, uoppnåelige mål, urettferdige stereotyper.
  • Nylig opprettede emner