Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan kan en ny rase oppstå?


Arcticaa
 Share

Recommended Posts

Jeg var på et møte der BPH ble framlagt som test og de første resultatene fra testen ble lagt fram. Der snakket de om utviklingen av testen og hvorfor de hadde valgt de momentene de hadde valgt. I den sammenhengen ble det spurt hvorfor hundemøter ikke var tatt med siden mange hadde problemer med dette i hverdagen.

Hundemøter ble ikke tatt med for hvilken hund skulle de testhundene møte? Det foregår masse kommunikasjon i et hundemøte og det er umulig å standardisere slik at testresultatene blir sammenlikningsbare.

Det samme vil gjelde for bymiljø - miljøet er for skiftende og for uforutsigbart til at testen skal kunne brukes som avlsverktøy og man vil ikke kunne sammenlikne to testsituasjoner.

Slike ting som dette viser bare at det er pittelitt mer tanke bak rasehundavl enn blandingsavl.. Hvilke blandingshundfolk finnes som er aktive innen forskning og utvikling av gode avlsverktøy? Ser man bort fra Silken, så tror jeg ikke det finnes noen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke så lenge oppdretterne sitter på hver sin tue og avler første og andregenerasjonshunder uten å ha noe som helst annet formål å tjene penger på det.

Kjære deg, vil du være så snill å gå noen kurs og lese noen bøker? Det vil gjøre synsingen din mye mer troverdig. Det du skriver her er gjennomsyret av lite kunnskap dessverre, og det blir vanskelig

Enig. Jeg har en litt cocky hannhund - og han premieres også for det på utstilling for han stråler jo i ringen og er riktig så maskulin (og ja, han er også velbygd og bra selvsagt). Han går dog aldri

Jeg kunne godt tenkt meg å få med møter med fremmede hunder (kursede hundefiguranter) på "selskaps-MH". Så lenge oppdrettere er så blinde på eget oppdrett, så er det behov for en objektiv vurdering av potensielle avlshunders språk og adferd i møte med andre hunder av ulike størrelser og trusselnivåer. Hundeaggresjon er et kjempeproblem. ..synes jeg. Og problemet blir ikke mindre av utstilling, da det er de mest selvsikre og følgelig ofte også dominante hundene som premieres for selvsikkert kroppsspråk i ringen, uten at det tas hensyn til om de er samkjønnsaggressive. Cocky, samkjønnsaggressive hunder er det altfor mange av.

Situasjoner med travle bymiljø burde også testes. De fleste hunder bor i byer nå, og mange havner på finn.no fordi de ikke takler det.

Rasestandarder med samkjønnsaggressivitet som et punkt burde gå i søpla.

Nå svarer jeg ut i fra at du innleder med å nevne selskapshunder igjen. Jeg må spørre deg hva som gjør at du mener spesielt selskapshunder bør ha en egen MH? Raseforskjellene fra en gruppe til en annen kan være svært store. Det er ikke slik at selskapshunder kan skilles fra alle andre hunder. De fysiske og mentale forutsetningene og de ønskede egenskapenene hos raser i de ulike gruppene er veldig varierende. Derfor må jeg si jeg stiller meg undrende til hvorfor du så plent mener at selskapshunder (hva nå enn som faller inn under den kategorien) trenger en egen MH med eget innhold.

Er virkelig hundeaggresjon generelt et kjempeproblem - sånn i det daglige og for hundefolk flest? Jeg vil gjerne se dokumentasjon på den påstanden. Hvis du relaterer påstanden din til spesifikke raser eller hundegrupper - hvilke mener du da det gjelder, og har du dokumentasjon på det såkalte problemet?

Hvor du har det fra at utstilling er fanden selv det vet jeg ikke. Jeg får selvsagt litt uvitende-vibber, men det er forsåvidt ikke relevant her. Jeg stiller meg dog undrende til at du påstår at utstilling fremmer aggresjon blant hunder. Jeg synes du undergraver det regelverket utstillingsarrangører og deltakere forholder seg til - kompetansen til dem som jobber på en utstilling (dommere, ringsektetærer mm.) samt også vurderingsevnen til utstillerne og oppdretterne rundt om. Selvsagt finnes det noen sure sokker i ethvert miljø. De som ikke evner å bruke hodet, som avler på aggressive hunder eller på fysiske defekter. Men regelverket vi håndhever på alle FCIs utstillinger krever at en hund av aggressiv sort ikke skal få oppholde seg i, ei heller premieres, i en utstillingsring. Forøvrig vil jeg bare henge meg på Huldra sin kommentar vedrørende sammenhengen mellom aggresjon og haleføring/attitude i ringen.

Hvilke rasestandarder fremmer samkjønnsaggresivitet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne godt tenkt meg å få med møter med fremmede hunder (kursede hundefiguranter) på "selskaps-MH". Så lenge oppdrettere er så blinde på eget oppdrett, så er det behov for en objektiv vurdering av potensielle avlshunders språk og adferd i møte med andre hunder av ulike størrelser og trusselnivåer. Hundeaggresjon er et kjempeproblem. ..synes jeg. Og problemet blir ikke mindre av utstilling, da det er de mest selvsikre og følgelig ofte også dominante hundene som premieres for selvsikkert kroppsspråk i ringen, uten at det tas hensyn til om de er samkjønnsaggressive. Cocky, samkjønnsaggressive hunder er det altfor mange av.

Situasjoner med travle bymiljø burde også testes. De fleste hunder bor i byer nå, og mange havner på finn.no fordi de ikke takler det.

Rasestandarder med samkjønnsaggressivitet som et punkt burde gå i søpla.

Og hvordan i all verden har du tenkt til at dette skal foregå? Mentaltester og -beskrivelser skal være så uniforme som mulig, og det er for de fleste klubber mer enn nok å ha en godkjent bane og godkjente figuranter, om de ikke skal ha en egen testhund (eller flere) i tillegg. Og uansett hvordan dette skal gjennomføres, vil det aldri bli standardisert og kvalitetssikret. Og hvordan i all verden skal du få fram "ulike trusselnivåer"? Forøvrig er det da helt normalt at en hund responderer på en evt trussel, uten at den er hundeaggressiv av den grunn.

Høy haleføring trenger da ikke ha noe med hundeaggresjon å gjøre? Ei eller har dominans noe med hundeaggresjon å gjøre. En selvsikker hund har sjelden behov for å vise aggresjon.

Forøvrig synes jeg ikke hundeaggresjon er noe veldig stort problem.

Miljøbiten blir testet i ferdselsdelen av ferdselsprøven, så jeg ser ikke noe stort behov for å inkorporere det i en mentaltest/beskrivelse. De fleste testbaner ligger forøvrig langt uti hutiheita, så jeg vet ikke hvordan du har tenkt at man skal få bymiljø dit? Man bruker allerede en dag på å teste/beskrive åtte hunder ute i skogen, så skal man dra flere steder vil det ta ekstremt mye mer tid og bli veldig kostbart. Og igjen, dette vil aldri kunne bli standardisert.

Om bikkja takler andre hunder og bymiljøer vet man jo som oppdrettser selv, det er ikke noe man trenger en test for å finne ut av. Velger man å overse det at bikkja er hundeaggressiv og miljøberørt, så gjør man jo det, test eller ikke. Det er et oppdretterproblem, ikke et mentaltestproblem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er virkelig hundeaggresjon generelt et kjempeproblem - sånn i det daglige og for hundefolk flest? Jeg vil gjerne se dokumentasjon på den påstanden. Hvis du relaterer påstanden din til spesifikke raser eller hundegrupper - hvilke mener du da det gjelder, og har du dokumentasjon på det såkalte problemet?

Det er vel ikke ukjent at aggresjon mot andre hunder/ møteproblemer på tur er noe svært mange sliter med i hverdagen med sine hunder. Det gjelder god ikke bare hannhunder - tisper kan være vel så atale i så måte. Det er bare å lese på forum rundt omkring det, når folk skal ha hjelp med et problem, så er det gjerne møtesituasjonen på tur som er problematisk :).

Jeg gikk en slags mentaltest med min hund i Frankrike - der var møte med annen hund en del av momentene faktisk. Der møttes den hunden som hadde gått banen og den hunden som skulle inn på banen i et hundemøte som ble bedømt som en del av testen. Det gikk stort sett helt fint med alle hundene, det. Selvsagt kan man være uheldig å møte en sur/aggressiv/dust av en hund, og settingen er jo kanskje litt kunstig, men det finnes tester som tester dette da. Og det er kanskje en av svakhetene jeg ser med mentaltestingen av hunder her i Norden. Forholdet til andre hunder blir ikke testet. Jeg ser dog at det kan være vanskelig også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke ukjent at aggresjon mot andre hunder/ møteproblemer på tur er noe svært mange sliter med i hverdagen med sine hunder. Det gjelder god ikke bare hannhunder - tisper kan være vel så atale i så måte. Det er bare å lese på forum rundt omkring det, når folk skal ha hjelp med et problem, så er det gjerne møtesituasjonen på tur som er problematisk :).

Men tror du det er aggresjon folk flest sliter med? Eller kan det likte gjerne være hormonelle, uoppdragne bikkjer? Lite trening? For høye forventninger? For lave forventninger? Dårlige erfaringer? Usikkerhet?

Poenget mitt er at jeg synes det er litt snevert å si at aggresjon er et hverdagsproblem for mange. Jeg tror det er veldig sammensatt, spesielt dette med hundemøter. Herunder ligger oppdragelse så vel som gener, miljø og andre påvirkningsfaktorer. For ikke å snakke om tilfeldigheter. Hundeaggresjon "avlet frem" fra utstillingsmeritterte hunder tror jeg ennå mindre på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at endel av problemene med hundemøter bunner i feilslått trening og sosialisering. Hunden får hilse på alt og alle som valp, og plutselig en dag får den ikke det lengre. Hunden blir frustrert, lager lyd og hopper og danser for å komme bort til den andre hunden. Etter hvert begynner eier å hanke inn hunden og holde den godt fast når man møter andre hunder, hunden oppfatter det fort som en "skummel situasjon", og frustrasjonen går over i utagering (ikke nødvendigvis aggresjon).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl på hunder med "høy haleføring" gir atale lapphunder ihvertfall. Uttalt av både den finske finsk lapphundklubben og observert med selvsyn. Selv på den lille tispevalpen min krølles halen stramt med en gang hunden får farsk i blikket. Min valp er overhodet ikke hypp på å leke med andre jevnstore eller mindre hunder. Hun vil bare kue dem, og kanskje helst rydde dem av veien. Ovenfor større hunder oppfører hun seg pent, halen krølles bare løst, og henger mye.

De hannhundene som gikk til angrep på min forrige hund hadde alle et selvsikkert kroppsspråk. Ingen av dem virket usikre på noe vis. De var beint ut "hundeaggressive", og JA, det er et problem med hundeaggressjon. Cocky kroppsspråk forutsier atal testosteronadferd på hanner av alle raser, er mn erfaring.

Å utstråle trygghet og dominant selvsikkerhet ("cockyness") er to forskjellige ting. Mye testosteron gir hunder som vil måle seg og kue andre. Avl på maskuline hanner gi derfor mer atale bikkjer enn avl på mer omgjengelige og mindre kjønnspregede hannhunder, som ikke er like flotte å se på i ringen.

UCh er ikke en kvalitetsbetegnelse på noen hund, slik systemet er i dag, og det er synd å se at det er utstilling de fleste oppdrettere av de fleste raser legger vekt på. Jeg klarer ikke ta utstillingsavl seriøst. Det er langt mindre seriøst enn mange typer blandingsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen har et cocky kroppspråk, samme om de er sammekjønnsaggresive eller ikke. Så det ser jeg absolutt ikke på som noe problem, men de skal ikke ha høy haleføring i ringen, halen skal da bæres som et gammel pumpehåndtak. Og ja, det slås relativt ofte ned på høy haleføring i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl på hunder med "høy haleføring" gir atale lapphunder ihvertfall. Uttalt av både den finske finsk lapphundklubben og observert med selvsyn. Selv på den lille tispevalpen min krølles halen stramt med en gang hunden får farsk i blikket. Min valp er overhodet ikke hypp på å leke med andre jevnstore eller mindre hunder. Hun vil bare kue dem, og kanskje helst rydde dem av veien. Ovenfor større hunder oppfører hun seg pent, halen krølles bare løst, og henger mye.

De hannhundene som gikk til angrep på min forrige hund hadde alle et selvsikkert kroppsspråk. Ingen av dem virket usikre på noe vis. De var beint ut "hundeaggressive", og JA, det er et problem med hundeaggressjon. Cocky kroppsspråk forutsier atal testosteronadferd på hanner av alle raser, er mn erfaring.

Å utstråle trygghet og dominant selvsikkerhet ("cockyness") er to forskjellige ting. Mye testosteron gir hunder som vil måle seg og kue andre. Avl på maskuline hanner gi derfor mer atale bikkjer enn avl på mer omgjengelige og mindre kjønnspregede hannhunder, som ikke er like flotte å se på i ringen.

UCh er ikke en kvalitetsbetegnelse på noen hund, slik systemet er i dag, og det er synd å se at det er utstilling de fleste oppdrettere av de fleste raser legger vekt på. Jeg klarer ikke ta utstillingsavl seriøst. Det er langt mindre seriøst enn mange typer blandingsavl.

Det kan være så mangt som foregår imellom ørene på en stiv hund som angriper andre hunder. Den kan ha høy byttedrift og jakt, og driftene tar over. Den kan være livredd også ender det med "fight" og ikke "flight" som det jo ofte gjør. Den kan ha vondt. Den kan også være aggressiv mot andre hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund har superhøy haleføring når han hilser på tisper, det er nok sikkert fordi han skal spise dem opp ved første og beste anledning...

Er han derimot sint er haleføringen helt annerledes, men fremdeles høy. Ergo høy haleføring trenger ikke å bety at bikkja verken skal spise opp andre hunder eller at den er dominant eller at den er samkjønnsaggressiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På figurantkurs med Sverre Kirkemo spurte jeg om det med størrelsen på leka, og de sa at det ikke var noen grunn til at man ikke kunne diske opp med en mindre leke, og at det var arrangørklubbens ansvar å sjekke hvilke raser som var påmeldt, slik at man har mulighet til å ta med en mindre leke. Jeg har derfor laget leker i alle størrelser til min klubb, i tilfelle det skulle dukke opp små raser når vi arrangerer FA eller K-test (MH arrangerer vi per dags dato ikke).

Man ser jo selvfølgelig om hunden har interesse for å leke uansett, men jeg kan jo skjønne at det for hundeeier er rimelig frustrerende når leka er større enn hunden, og hunden sannsynligvis er vant til å leke med langt mindre ting.

Da må NKK oppdatere regelverket sitt, for i regelverket står det:

Materiell

Lekegjenstanden i tekstil skal være sterk, ca. 50 cm lang og 5 cm tykk. Gjenstanden skal ha to knuter, en i hver ende. Midtstykket (mellom knutene) skal ha klaring fra bakken. En liknende gjenstand skal være tilgjengelig ved behov, og benyttes som avledningsgjenstand.

--

Pudler har forøvrig hale som skal stå over rygglinja på de. Samkjønnsaggresjon derimot er svært lite ønskelig.

EDIT: La til link til regelverket for MH :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må NKK oppdatere regelverket sitt, for i regelverket står det:

Materiell

Lekegjenstanden i tekstil skal være sterk, ca. 50 cm lang og 5 cm tykk. Gjenstanden skal ha to knuter, en i hver ende. Midtstykket (mellom knutene) skal ha klaring fra bakken. En liknende gjenstand skal være tilgjengelig ved behov, og benyttes som avledningsgjenstand.

--

Pudler har forøvrig hale som skal stå over rygglinja på de. Samkjønnsaggresjon derimot er svært lite ønskelig.

EDIT: La til link til regelverket for MH :)

Reglene har vel gått ut, og jeg har enda ikke vært et sted hvor ALT er etter reglementet. Og akkurat hvor stor leken er tviler jeg at spiller inn på noe som helst, annet enn at det blir litt mer rettferdige størrelser for de ulike rasene. Hvis Kirkemo sier at man kan ha leker i ulike størrelser, så regner jeg med at det er gyldig.

Forøvrig, FA-reglementet er jo fullstendig utdatert, og likevel ikke oppdatert, sannsynligvis fordi det mangler penger i kassa. Jeg tror derfor vi kan se langt etter oppdatering av noe som helst av reglementer som ibefatter mentaltester. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reglene har vel gått ut, og jeg har enda ikke vært et sted hvor ALT er etter reglementet. Og akkurat hvor stor leken er tviler jeg at spiller inn på noe som helst, annet enn at det blir litt mer rettferdige størrelser for de ulike rasene. Hvis Kirkemo sier at man kan ha leker i ulike størrelser, så regner jeg med at det er gyldig.

Forøvrig, FA-reglementet er jo fullstendig utdatert, og likevel ikke oppdatert, sannsynligvis fordi det mangler penger i kassa. Jeg tror derfor vi kan se langt etter oppdatering av noe som helst av reglementer som ibefatter mentaltester. :)

Vel, det hadde vært greit om vi som arrangerer sånt får beskjed om at det er nytt regelverk, om ikke noe annet. Vi har hele tiden hørt at på lekmomentene så skal lekene være standarisert, akkurat som at resten av beskrivelsen er standarisert. På skudd derimot kan hundefører leke med en annen leke, fordi der er det ikke leken som måles. Når kom de siste reglene da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det hadde vært greit om vi som arrangerer sånt får beskjed om at det er nytt regelverk, om ikke noe annet. Vi har hele tiden hørt at på lekmomentene så skal lekene være standarisert, akkurat som at resten av beskrivelsen er standarisert. På skudd derimot kan hundefører leke med en annen leke, fordi der er det ikke leken som måles. Når kom de siste reglene da?

Jeg aner ikke om det er nytt regelverk, men jeg spurte spesifikt om størrelsen på lekene, og fikk beskjed om at det var opp til arrangørklubb å ha leker som passet de rasene som skal delta. Jeg har forøvrig sett ulike "standarder" ulikes steder, så likt blir det nok aldri, med mindre NKK produserer spesifikke leker som skal brukes. Lek-delen er jo fremdeles standardisert, men tilpasset hundens størrelse. Det er jo ikke snakk om at de små skal få leke med en annen type leke, kun en mindre utgave av den store.

funny-equality-justice-baseball-fence.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl på hunder med "høy haleføring" gir atale lapphunder ihvertfall. Uttalt av både den finske finsk lapphundklubben og observert med selvsyn. Selv på den lille tispevalpen min krølles halen stramt med en gang hunden får farsk i blikket. Min valp er overhodet ikke hypp på å leke med andre jevnstore eller mindre hunder. Hun vil bare kue dem, og kanskje helst rydde dem av veien. Ovenfor større hunder oppfører hun seg pent, halen krølles bare løst, og henger mye.

De hannhundene som gikk til angrep på min forrige hund hadde alle et selvsikkert kroppsspråk. Ingen av dem virket usikre på noe vis. De var beint ut "hundeaggressive", og JA, det er et problem med hundeaggressjon. Cocky kroppsspråk forutsier atal testosteronadferd på hanner av alle raser, er mn erfaring.

Å utstråle trygghet og dominant selvsikkerhet ("cockyness") er to forskjellige ting. Mye testosteron gir hunder som vil måle seg og kue andre. Avl på maskuline hanner gi derfor mer atale bikkjer enn avl på mer omgjengelige og mindre kjønnspregede hannhunder, som ikke er like flotte å se på i ringen.

UCh er ikke en kvalitetsbetegnelse på noen hund, slik systemet er i dag, og det er synd å se at det er utstilling de fleste oppdrettere av de fleste raser legger vekt på. Jeg klarer ikke ta utstillingsavl seriøst. Det er langt mindre seriøst enn mange typer blandingsavl.

Alle lapphunder jeg kjenner har høy hale når de blir intense. Og jeg kjenner mange! At de blir intense betyr ikke at de er aggressive.

Jeg vet ikke hvor godt bevandret du var i lapphundverdenen før du skaffet deg en, men det virker ikke som du har så mye førstehåndserfaring på måten du uttaler deg. Og med førstehåndserfaring mener jeg hatt i hus, kjenner godt. Ikke bare sett på trening eller utstilling.

En annen ting jeg lurer på et hvorfor i himmelens navn du skaffet deg lapphund når du ikke har NOE positivt å si om dem.

Men det er ot.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avl på hunder med "høy haleføring" gir atale lapphunder ihvertfall. Uttalt av både den finske finsk lapphundklubben og observert med selvsyn. Selv på den lille tispevalpen min krølles halen stramt med en gang hunden får farsk i blikket. Min valp er overhodet ikke hypp på å leke med andre jevnstore eller mindre hunder. Hun vil bare kue dem, og kanskje helst rydde dem av veien. Ovenfor større hunder oppfører hun seg pent, halen krølles bare løst, og henger mye.

De hannhundene som gikk til angrep på min forrige hund hadde alle et selvsikkert kroppsspråk. Ingen av dem virket usikre på noe vis. De var beint ut "hundeaggressive", og JA, det er et problem med hundeaggressjon. Cocky kroppsspråk forutsier atal testosteronadferd på hanner av alle raser, er mn erfaring.

Å utstråle trygghet og dominant selvsikkerhet ("cockyness") er to forskjellige ting. Mye testosteron gir hunder som vil måle seg og kue andre. Avl på maskuline hanner gi derfor mer atale bikkjer enn avl på mer omgjengelige og mindre kjønnspregede hannhunder, som ikke er like flotte å se på i ringen.

UCh er ikke en kvalitetsbetegnelse på noen hund, slik systemet er i dag, og det er synd å se at det er utstilling de fleste oppdrettere av de fleste raser legger vekt på. Jeg klarer ikke ta utstillingsavl seriøst. Det er langt mindre seriøst enn mange typer blandingsavl.

Kjære deg, vil du være så snill å gå noen kurs og lese noen bøker? Det vil gjøre synsingen din mye mer troverdig. Det du skriver her er gjennomsyret av lite kunnskap dessverre, og det blir vanskelig å ta deg seriøst. Du blander begreper slik det passer deg best, og skriver om fakta til å passe ditt eget syn.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, vil du være så snill å gå noen kurs og lese noen bøker? Det vil gjøre synsingen din mye mer troverdig. Det du skriver her er gjennomsyret av lite kunnskap dessverre, og det blir vanskelig å ta deg seriøst. Du blander begreper slik det passer deg best, og skriver om fakta til å passe ditt eget syn.

Lite kunnskap om hva? Testosteronstyrt adferd? Hvilke begreper mener du jeg blander?

Uten å begrunne det du sier fremstår det bare som dårlig kamuflert hersketeknikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha "farsk" i blikket er ikke det samme som å være aggressiv. At din tispevalp er opptatt av å knøvle andre hunder sier mer om gemyttet enn om halen hennes, og motsatt. Det er ikke såå store variasjoner på halen til lapphunder at det skulle ha så mye å si på gemyttet, kontra andre raser med annen type hale, eksempelvis golden eller mynder. Det finnes mynder som liker å knøvle andre hunder også og som har dårlig gemytt, men det har ikke noe med halen å gjøre. Halen er forøvrig en viktig del av kroppsspråket til hunder, og det at hun krøller den opp eller henger den ned handler om språk. Ikke om halefeste eller snurr/krøll.

Selvsikkert kroppsspråk er nok feil begrep her; du mener helt sikkert utfordrende. Det er ikke det samme. Cocky kroppsspråk og selvsikkert kroppsspråk er ikke det samme. Testosteronnivå har ikke nødvendigvis noe med verken kroppsspråk eller aggresjon å gjøre, men heller mer om forplantning.

Cocky kroppsspråk forutsier atal testosteronatferd; skjønner hva du mener, men det blir litt som å si at jo mer smør en rett inneholder, desto feitere er den. Selvsagt.

Som sagt; cockyness og selvsikkerhet er ikke det samme. Det du tenker på som dominant er heller ikke selvsikkert. Trygghet har ingenting med cockyness å gjøre. Testosteron har heller ingenting med trygghet å gjøre, eller dominans. Her blander du alt du bruker av begrep, lær deg å skill de.

Avl på maskuline hunder gir ikke dårligere kjønnspreg på hundene, det går bare ikke an. Jo, hannhunder er flotte å se på i ringen, men da må de ha kjønnspreg, det får de ved avl på maskuline hannhunder og feminine tisper.

Nevn ti seriøse blandingshundavlsprogram som foregår, og jeg skal vurdere å begynne å tro på deg.

Lite kunnskap om hva? Testosteronstyrt adferd? Hvilke begreper mener du jeg blander?

Uten å begrunne det du sier fremstår det bare som dårlig kamuflert hersketeknikk.

Jeg har forsøkt å utheve litt over, men det er generelt mye å ta tak i i denne tråden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite kunnskap om hva? Testosteronstyrt adferd? Hvilke begreper mener du jeg blander?

Uten å begrunne det du sier fremstår det bare som dårlig kamuflert hersketeknikk.

Tja, du kommer jo med påstander som du ikke underbygger. At hunder blir stramme i uttrykket når de blir intense har ikke nødvendigvis noen sammenheng med testosteronnivå, aggresjon eller dominans og gjøre. I tillegg til at du snakker om rasestandarder hvor samkjønnsaggresjon er greit uten at du kan vise til noen som har det når det blir etterspurt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite kunnskap om hva? Testosteronstyrt adferd? Hvilke begreper mener du jeg blander?

Uten å begrunne det du sier fremstår det bare som dårlig kamuflert hersketeknikk.

Å dra det hersketeknikkortet hver gang noen stiller spm ved uttalelsene dine er en hersketeknikk det også.
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Čeahppi hvilken Rasestandar har samkjønnsagressjon som standard??

Passering av andre hunder har etter min mening ingenting på en mh å gjøre. Og den mhen som finnes i dag kan gjennomføres av alle raser, også selskapshunder uten noen mer tilpasning enn mindre leke.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Čeahppi

Hvilke faktorer er det som gjør blandingsavl mer seriøst? Ja, utstillingsavl er ofte snevert og navlebeskuende, i de fleste tilfeller også ekstremt. Men er de fleste oppdrettere delaktig der? Nei, jeg opplever det ikke slik. Hvilke eksempler har du fra blandingsavl som gjør dette mer seriøst enn en seriøs oppdretter av en rasehund?

I tillegg synes jeg du tillegger hunder vel mange egenskaper som de slettes ikke har, faktisk synes jeg dette vitner om stor uvitenhet når det kommer til adferd hos hund. Når du i tillegg nevner at disse såkalt selvsikre hannene skal ha angrepet din hund og du nevner ingenting om hvordan din hund var. Var den redd? Var den utrygg? Var den dårlig sosialisert? Hvordan var avlen på den hunden? En hund som er trygg blir i 99 % av tilfellene ikke angrepet og jeg velger meg en cocky hannhund fremfor et aspeløv i 10/10 tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som er trygg blir i 99 % av tilfellene ikke angrepet og jeg velger meg en cocky hannhund fremfor et aspeløv i 10/10 tilfeller.

Enig. Jeg har en litt cocky hannhund - og han premieres også for det på utstilling for han stråler jo i ringen og er riktig så maskulin (og ja, han er også velbygd og bra selvsagt). Han går dog aldri med spesielt høy hale i ringen, han bryr seg ikke om andre hanner som bråker, og den ene gangen han faktisk har blitt angrepet, stod han bare rolig og gjorde ikke tegn til å ta igjen. Etter angrepet bare ristet han seg og gikk videre med halen akkurat passe høyt. Eller da en diger hannhund brått stod foran oss på veien da vi kom syklende. Den stod en halvmeter fra oss og bjeffet og var grov i målet. Min hannhund bare stod rolig når jeg ba ham om det, ikke bjeffet han og ikke gjorde han tegn til å angripe eller forsvare seg. Da den andre trakk seg unna, syklet vi bare videre - jeg litt skjelven, bikkja bare løp videre som om ingenting var hendt. De er fine å ha, disse trygge gutta :)

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...