Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er din hannhund med løpetid i nabolaget?

Recommended Posts

Aldri noe problem med Balrog. Han kunne gå tur med løpetisper uten problemer også.

Min erfaring med hannhunder fra hundeluftingen er at det er veldig individuelt. Noen hanner er helt fine, og noen er helt idioter.
Og noen er idioter som unghunder men blir mye bedre etter de to første årene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ganske tjukt med hunder her, men heldigbis så merker vi det bare når man er i direkte nærhet av en løpstispe. Kuma kom med noen hjerteskjærende hyl da vi passerte ei nå nylig, men noen meter og litt sniffing på bakken så var det over

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har bare hatt en hannhund, og han hadde ene steinen i buken til han ble 9 år. Da ble han kastrert på grunn av prostata. Merket aldri noe til løpetisper jeg, så han kan ikke ha reagert så veldig kraftig. Også har jeg hatt tisper i 9 år, og de gangene vi har passert hannhunder eller stoppet et par meter unna og sagt at tispa er løpsk, så har det vært lite med reaksjoner. Min erfaring er at de fleste voksne hannhunder takler løpetid helt greit.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Birk som var i kategorien "høy og mørk" klapret litt med tennene utendørs og ville gjerne snuse leeeeenge på deilige flekker. Han var dog innforstått med at nok er nok, og diskuterte aldri når jeg sa at vi går videre. Innendørs var det ikke noe problem.

Harly markerer litt hyppigere enn ellers når det er løpetid i nabolaget (og når Lykke løper), men er fullt tilsnakkelig :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har aldri opplevd noe forskjell med Milo, uansett antall tisper med løpetid det har vært rundt i nabolaget. Ikke oppfører han seg spesielt annerledes når vi møter de ute på tur heller :)

(Bortsett fra om tispa gjør seg klar for han... Da bjeffer Milo strengt og går videre :icon_redface:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Michellus

Angus bryr seg ikke om tisper som løper i nabolaget. Han får heller ikke lov til å grise over flekker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk for alle svarene, nå ble jeg litt mer betrygget :)

Jeg er ikke helt der og finne meg ny hund enda , episoden med Chicka og Shandi sitter ganske hardt merker jeg, men å tenke fremover er alltids lurt så man ikke graver seg større og større hull ;)

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Merker ikke noe spesielt på min.

Klart han viser normal hannhund atferd på tur, f.eks tisseflekk slikking og klapring med tennene. Litt pipete og stressa om han er i kontakt med løpetispe, men jeg har sett langt værre atferd fra andre hanner jeg kjenner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Har intakt hannhund og han forandrer seg ikke når det er løpetid i nabolaget. Jeg merker forsåvidt ikke når det er hunder rundt her med løpetid, siden Teo ikke bryr seg. Han kan nok bli litt mer opphengt i tisseflekker, men han sutrer ikke innendørs eller slutter å spise :) Og det er jeg i grunn veldig glad for.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Mine bryr seg ikke, har hatt parringsbesøk hjemme og da er det heller ikke noe styr fra den hannen som ikke skal parre :)

I det tispen er ute av huset igjen er det tilbake til det samme gamle, og er veldig glad for det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg lurer på hvordan er ders hannhund når det er løpetid i nabolaget?

Sitter å lurer litt på om jeg skal fire litt på den "jeg skal IKKE ha hannhund" reglen, men er ganske skeptisk til det man hører at hannen er helt ute av seg ved løpetid i nabolaget.

På treninger osv så er det helt naturlig og god forstyrrelse ved trening av kontakt, det er det at hunden ikke får ro hjemme som bekymrer meg.

Det er her hjemme jeg er litt bekymret for om hunden hadde klikket, jeg bor i et ganske stort område med masse villaer og det er veldig mange hunder rundt her.

Jeg har hørt om et par hanner i området som har problemer, men det er jo ikke sikkert min hanne hadde blitt sånn (hvis jeg skaffer meg en hanne), men med min flaks så får jeg sikkert en skikkelig gris som løper på vegger, klaprer i tenner og gjør både meg og seg selv til nervevrak (er ikke jeg positiv?).

Så tenkte at dere kanskje kunne dele deres erfaringer med å eie hann hund, på godt og vondt.

Hvordan er deres hanne når det er løpetid i nabolaget?

Blir kjempe glad for dønn ærlige svar :)

Jeg har en Labrador hann nå, og jeg har aldri merket noe til at tisper i nabolaget har løpetid. Det er mange tisper her, men jeg har aldri merket noe på han. Har tidligere hatt hanner av Schæfer og Cane Corso, men har ikke merket noe på dem heller (unntatt når vi selv hadde løpetispe).

Jeg kan også være på trening med løpetisper til stede med min labbehann, uten at det innvirker på treningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dette er jo forsåvidt ikke noe jeg kommer til å få svar på, men synes det er greit å spesifisere:

      Jeg, og de andre som har vært kritiske til salget av menneskliggjøring av hunder gjennom virale bilder på facebook, instagram og andre sosiale medier, har aldri sagt at vi sitter på det ultimate svar på hva et godt hundehold er. Det vi har gjort er å ta et standpunkt mot, og kritisert, en unødvendig og etter vår mening potensielt farlig trend. Det skaper ingen nytte å kle opp en hund som ei gammel bestemor, og det er tydelig at folk gjør det for å få oppmerksomhet i sosiale medier. Som interaksjon mellom menneske og hund er det verdiløst og potensielt farlig. Det må være lov å diskutere kritisk rundt et fenomen man er skeptisk til, med konkrete eksempler, begrunnelser og årsaker for sitt syn, uten at man blir anklaget for å være ovenifra og ned  
    • Jeg lo godt av beskrivelsen din om full fart og ingen fører.  Det passer på veldig mange raser... 

      Nå er det lengesiden jeg har hatt med labradorer å gjøre, men jeg har gjennomgående møtt trivelige labradorer. Hanhundene har nok kanskje vært litt "mye" hanhund i perioder. Men stort sett har de vært trivelige og greie å ha med å gjøre. Kan selvsagt hende at dette har endret seg siden jeg hadde med labbiser å gjøre, men jeg har heldigvis ikke helt det samme intrykket.  

       
    • Ikke fornærmet, det er jo sånn folk kan oppfatte det og det må man jo tåle   For å ta det litt del for del: Kan du spesifisere når(tid) du mener det? Type, mener du at hundene gir deg dette inntrykket hele tiden? Eller spesifikke tidspunkter (f.eks under raptus)? Jeg forstår hvor du vil uten at jeg aksepterer nøyaktig det du skrev (men mer jeg kjenner til problemstillingen så jeg skjønner hva du forsøker å si  ). Jeg oppfatter Labradoren som en rase som må lære å begrense seg, i større grad enn hva andre hunderaser kanskje må. Den må lære å hilse pent, den må lære å beherske seg. Labradoren kan gå veldig høyt i intensitet som kan få andre hunder til å reagere negativt (Luna ble utbjeffa på lydighetskurs en gang, fordi hun ble ekstremt hyper av en tennisball som motivator). Jeg har aldri opplevd Labradoren som å mangle sosial intelligens, det er den alt for intelligent til å få påskrevet. Den er ikke en miniatyrhund uten kart og kompass. Labradoren mangler selvkontroll. Både på spising, og på entusiasme/glede. Og det er da de fort kan oppfattes som sosialt retarderte, selv om de egentlig leser både hunder og mennesker ekstremt godt. Korte små eksempler: Labradoren min er ekstremt god med valper (legger seg ned og leker med de), hun er meget hard mot overkåte hannhunder (setter i dem HØYT men ikke overdrevent aggressivt, bare "ROARRRR" og ferdig. Ikke nødvendigvis bitt, men et glefs og et knurr / bjeff). Hun holder seg unna hunder UTEN sosial intelligens (hun har møtt noen jack russels som var helt klin kokos, da trakk hun seg unna og ønsket kontakt med eier). Labradoren min kan hilse på mennesker på en hyggelig måte fordi hun har lært det. Da får det heller være så at når hun først går "opp" i ekstrem glede, så vipper hun over i raptus og ukontrollert glede. Typisk når jeg kommer hjem, og når pappa kommer på besøk. Da blir hun så stressaglad at hun nesten kollapser på gulvet om vi ikke "tvangsroer" litt innimellom. Det er ikke nødvendigvis sunt, men sånn er det. Altså: jeg skjønner hva du mener, men jeg oppfatter de overhodet ikke som manglende i sosial intelligens. Det er heller at de må lære å kontrollere - "contain the happiness". Ja det er et ganske ekstremt matauk. Det synes jeg blir veldig feil framstilling. Jeg oppfatter Labradoren min som den smarteste hunden jeg har hatt noe med å gjøre, det inkluderer Schäferhunder, Border Collies og andre. MULIG at andre labradorer er kortere, men jeg har aldri hatt en hund som er så smart. Hun forstår håndtegn (f.eks om jeg peker mot et område), hun forstår speil (hun forstår at hun ser seg selv i speilet, og bruker speil som hjelpemiddel), hun er en problemløser av rang, hun har konsentrasjon og tålmodighet mer enn jeg noen sinne har hatt i noen hund, og vet hvordan hun skal manipulere for å få det hun vil. Å kalle en multikunstner på den måten for "kort" eller "tjukk i huet" blir veldig feil for meg. Da tror jeg du har misforstått hva som er Labradorens problem. Labradoren er vel vitenskaplig bevist (kremt, BEKLAGER jeg mener: forskere har skrevet artikler om temaet som altså da er en teori med tung vitenskaplig bevispose på ryggen) at har en genfeil som gjør at de mangler kontroll på matbehovet. Jeg tror at dette genet ofte kan bidra til at Labradorer dertil mangler andre "inhibitorer" som gjør at de ikke klare kontrollere sexbehovet, gledebehovet, hilsebehovet... Altså... mange ting. De mangler kontrollen. Men om man som eier er tålmodig og lærer de gjennom konsekvent hundehold med tydelige rammer at "sånn gjør man det" så tar det ikke mange repetisjone før de forstår det. De er ikke dum, de er bare forferdelig lykkelig   Hvis du vil kan jeg sende deg noen videoer med hunden min som kanskje beskriver det bedre, orker ikke legge det ut offentlig siden min populæritet er noe grumsete  
    • Ja, det var en gang på tur at jeg traff en veldig pågående dame som absolutt skulle ta på han, selv om han rygget unna og viste alle tegn at han ikke ville bli klappet av en overivrig dame, jeg fortalte at han var  reservert og skeptisk og bets å la være, men da bykset hun i han og tok hånden inn på han fra siden , mot magen hans og da glefset han etter henne.  Han er litt uskikker hun, men det har faktisk gått bra at fremmede klapper så lenge de er rolige, han ser de ann virker det som. Han klarer ikke å bi tatt på hos vetrenær , da må han ha munnkurv på.
    • For det første, vær glad for at han knurrer! Det kan høres merkelig ut men det ville vært adskillig verre at han 'hoppet over' knurringen og bet istedet. Jeg ville IKKE straffet hunden på noe vis, det  du risikerer da, er at hunden lar vær å knurre som advarsel og går rett på neste steg , nemlig bitt. Knurring i en slik situasjon betyr rett å slett, 'stopp, la være'. Jeg har selv en tispe i flokken som ikke takler at man kommer med hodet for nært henne. Det er en myk og litt usikker omplasseringshund. Bøyer jeg meg ned over henne og kommer fort nært med hodet , så knurrer hun. Helt uproblematisk, da lar jeg bare være med slikt. Hun har aldri bitt. Jeg respekterer rett og slett at hun ikke er komfortabel med situasjonen.  Det er mulig at din hund er en litt usikker type og at den type 'kos' som dine barn vil gi hunden, får den til å føle seg ukomfortabel/usikker. Nå er jo heldigvis dine barn så pass store, at de rett og slett kan forstå at hunden ikke liker/takler den slags tilnærming. Det hadde vært verre hadde det vært små barn .  Jeg ville dog vært litt obs på hunden i nærheten av mindre barn/folk som ikke tar 'nei for et nei'. Ikke så å forstå at du trenger å bli hysterisk men det beste er nok å ikke presse hunden, eller la den bli utsatt for situasjoner den føler er ubehagelig, uten mulighet for å trekke seg unna. 
  • Nylig opprettede emner

×