Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

Case: 2år gammelt barn er lagt og sover. Farmor er ikke hjemme, kun tante på 15år. (Og da hovedsaklig 2etasjer lenger opp i huset) Far som hverken har lappen eller bil bestemmer seg for å stikke bort til en kompis som heller ikke har lappen og bil, ca 30min rask gange hjemmefra. Uten å spørre søstra (svj fikk med meg) om hun kunne passe. (Altså ligger barnet og sover uten oppsyn på soverommet/leiligheten i kjelleren sammen med 2 katter)

(Mor og far har barnet på skift iom de ikke lenger er et par)

Er jeg sær som reagerer?

Langt fra greit :no: Bra at du reagerer!

______

Jeg kan forstå skepsisen til dagmamma, det blir så veldig avhengig av den ene. Det kan være idioter og dumme hendelser i barnehage og, men, da er det større sjanse for at det er andre rundt som oppfatter det. Men, finner man en dagmamma man stoler på og som er bra tror jeg det kan være helt strålende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

@Wachita - anbefaler deg å bestille en time hos gynokologen jeg. Da får du raskt svar om du er gravid og legen kan samtidig sjekke om du har blant annet PCO eller andre hormonelle syndromer. Det er absolutt verdt pengene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Arielle , fortsetter her jeg så vi ikke ot. den andre tråden helt :)

Såpass ja, det hørtes ikke noe godt ut :( har litt kynnere og nedpress selv, men ikke noen vonde og ikke kjempe ofte. Skjønner du bli ekstra utålmodig da ja, selvom han har det bedre i magen en liten stund til. Blir spennende å se hvordan det utvikler seg for deg fremover nå da :) du skal vel være mest mulig i ro nå da?

Begynner å bli utålmodig selv nå, til nå har tiden gått fort egentlig, men kjennes ut som den har stoppet opp nå :P hjelper ikke akkurat på at jeg nesten ikke får sove om nettene og dagen heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke greit, men heller ganske alvorlig.

... ellers fin diskusjon og lese når man gruer seg til å sende barnet i bhg imorgen. :P

Hun har vært hjemme i 3 uker nå, fordi hun var syk uken før ferien.

Og hun har forandret seg veldig til det positive i løpet av de tre ukene når det kommer til humør, trivsel og utvikling.

Det er ikke noe galt med barnehagen, hun bare trives ikke så godt der som vi kunne ønske. :(

Det er en fortvilende situasjon, for aller helst ville man hatt de hjemme når det blir sånn :-( Har hun fått noen venner i barnehagen? Knyttet seg ekstra til noen voksne? Med våre synes jeg det har løsnet når de har funnet seg en eller flere spesielle venner. Har hun noen sånne i kikkerten, kanskje dere kan invitere noen med hjem for å bli bedre kjent?

Håper du blir positivt overrasket i dag! :hug: (Og snakk med barnehagen så de vet hvordan du tenker.. be de ringe deg om de synes du kan hente tidligere innimellom, hvis du har mulighet til det da. Når våre har hatt perioder hvor de ikke har lyst til bhg eller vi merker at de har vært litt lunkne så har vi avtalt tidlig henting eller sagt at de kan be de voksne ringe når som helst for å hente. Det er betryggende for dem og oss :) )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevennen til E sluttet i bhg før jul. Pga ferien har jo ikke E merket det enda, men jeg fikk så vondt av henne i dag tidlig da hun fortalte at de to skulle leke sammen i dag, at hun skulle vise henne masse greier etc :( Vi har snakket mye om det, men tror ikke hun helt har skjønt det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal begynne å jobbe denne uka :o

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise :(

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Jeg har hatt min første skoledag i dag jeg.. Har jo ikke rukket noe jeg skulle gjøre i permisjonen :o:lol:

Vi sliter med tenner hele tiden vi nå.. Er vel jeksler på tur nå.. Så her sikler vi og har vondt titt og stadig.. Men ca går det vel fort et par uker hos oss før vi ser tegnene til vi kjenner tanna.. Og så er det vondt ei stund etterpå også..

Men jeg husker godt mine visdomstenner.. Så hun får lov å ha vondt og sutre :lol: vi bruker også paracet for å avlaste litt smertene om natta på det værste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal begynne å jobbe denne uka :o

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise :(

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Har var tennene synlige når hun fikk symptomer. I alle fall ikke lenge etter at symptomene begynte, kanskje en dag eller to.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min første skoledag i dag jeg.. Har jo ikke rukket noe jeg skulle gjøre i permisjonen :o:lol:

Vi sliter med tenner hele tiden vi nå.. Er vel jeksler på tur nå.. Så her sikler vi og har vondt titt og stadig.. Men ca går det vel fort et par uker hos oss før vi ser tegnene til vi kjenner tanna.. Og så er det vondt ei stund etterpå også..

Men jeg husker godt mine visdomstenner.. Så hun får lov å ha vondt og sutre :lol: vi bruker også paracet for å avlaste litt smertene om natta på det værste..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi har alltid hatt et par dager sånn "hmm, jeg syns hun er litt varm" "Hmm, hvorfor er hun så lei seg" og "hmm, hvorfor er hun løs i magen" før vi faktisk ser en tann. Sist var bare noen uker siden da det kom en jeksel, den var ikke noe særlig. Men nå snakker hun jo, så hun sa etter hvert at det var vondt der, og det var vondt å pusse, så vi skjønte det jo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke greit, men heller ganske alvorlig.

... ellers fin diskusjon og lese når man gruer seg til å sende barnet i bhg imorgen. :P

Hun har vært hjemme i 3 uker nå, fordi hun var syk uken før ferien.

Og hun har forandret seg veldig til det positive i løpet av de tre ukene når det kommer til humør, trivsel og utvikling.

Det er ikke noe galt med barnehagen, hun bare trives ikke så godt der som vi kunne ønske. :(

Uff, det er vondt å kjenne på :console: Men jeg håper som @Helianthus at du blir positivt overraska. De utvikler seg jo så veldig i rykk og napp disse småttingene, og hun tar garantert med seg en god ferie inn i opplevelsen av å begynne i barnehagen igjen, som et "fundament" tror jeg :) Hun lærer jo om det å være i barnehagen kontinuerlig, kanskje denne ferien og nye oppstarten blir en positiv opplevelse?

For vår del var jo barnehageoppstarten i 2013 ganske gjennomsnittlig tror jeg, men vi har fått endel tilbakemeldinger på at H har funnet seg mye mer til rette i høst enn ifjor. Uten at vi opplevde at hun mistrivdes ifjor, men i år er hun mye mer selvstendig. Jeg tror det er både tilvenning og modning som har gjort at hun plutselig ble en "proff" barnehageunge.

OG! I jula ble bleieslutten virkelig et faktum :D Har vært litt frem og tilbake på det der, men nå har hun vel hatt tilsammen 2 uhell siden 19. desember. Det tror jeg tells som å ha slutta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med barnehagen @Marie .Håper det går bedre :flowers: Det er ikke noen god følelse når de små ikke har det bra.

Gratulerer med et barn som har sluttet med bleier @Cloudberry :) Her gis det tydelig beskjed når det er bæsj på gang. Eller når hun synes bleia er for våt (det heter visst bæsj det og). Noen ganger går hun på potta bare fordi hun synes det er gøy, men ikke så ofte hun gjør noe der. Skal hun på do går hun gjerne inn i dusjen! De får det festlig i barnehagen om de skal høre på henne hver gang hun roper "det er bæsj!" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er det akkurat 1 mnd. Til termin :D spent på når hun kommer :ahappy:

Og i dag var det ny time hos jordmor, magen følger målene sine, blodtrykket var fint, fortsatt ikke noe tull med urinen og ei livlig frøken som prøvde å dytte bort dopleren :lol:

Også tenker jeg det er på tide å pakke fødebaggen nå. Se litt på hva andre har pakket med, og se hva som evt. Må kjøpes.

Og i dag skal jeg begynne å vaske litt babyklær og utstyr, og gå over hva vi mangler :wub:

*bank i bordet for at alt går bra videre nå som det virkelig er innen rekkevidde*

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I natt slo jeg barnet mitt :|

Aner ikke hva som skjedde, jeg sov og våknet av en klaskelyd og et hyl :|

Sannsynligvis har jeg snudd meg i senga og bare klasket hånden ned, og der lå kidden uten dyne og pysj.

Han sovnet fort igjen ( tipper han skvatt mer enn det gjorde vondt ) , jeg lå våken og lurte på om jeg var blitt voldelig i søvne.

Mtp hvor mange ganger han har slått, skallet og sparket meg i søvne, så kanskje jeg hadde en ubevisst hevnlyst? :|

Jeg håper han har glemt det, jeg har ikke lyst på en unge som forteller at mammaen hans slår når han sover...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en fortvilende situasjon, for aller helst ville man hatt de hjemme når det blir sånn :-( Har hun fått noen venner i barnehagen? Knyttet seg ekstra til noen voksne? Med våre synes jeg det har løsnet når de har funnet seg en eller flere spesielle venner. Har hun noen sånne i kikkerten, kanskje dere kan invitere noen med hjem for å bli bedre kjent?

Håper du blir positivt overrasket i dag! :hug: (Og snakk med barnehagen så de vet hvordan du tenker.. be de ringe deg om de synes du kan hente tidligere innimellom, hvis du har mulighet til det da. Når våre har hatt perioder hvor de ikke har lyst til bhg eller vi merker at de har vært litt lunkne så har vi avtalt tidlig henting eller sagt at de kan be de voksne ringe når som helst for å hente. Det er betryggende for dem og oss :) )

Jeg tror hun heldigvis er ganske knyttet til de voksne, men har på følelsen av at hun blir gående alene når de voksne ikke har tid.

Hvis de andre barna tar ting fra henne, lar hun de bare gjøre det. Det snakket vi mye om hjemme, hvis Skessa tok ting fra henne. Nå tør ikke Skessa prøve seg på det så mye lenger! :D

Så jeg syntes det var et veldig godt råd du kom med, og skal høre med barnehagen om det er noen det kan være lurt å la henne bli enda bedre kjent med.

Hun er ikke helt to år enda, så det blir nok bedre med alder og språk også regner jeg med.

Lykke til i dag @Marie!

Spent her og, lite søvn i natt og vant til å henge på meg nå.

Takk, og hvordan gikk det hos dere? :)

Bestevennen til E sluttet i bhg før jul. Pga ferien har jo ikke E merket det enda, men jeg fikk så vondt av henne i dag tidlig da hun fortalte at de to skulle leke sammen i dag, at hun skulle vise henne masse greier etc :( Vi har snakket mye om det, men tror ikke hun helt har skjønt det...

Så synd! Håper hun finner en ny, og at det gikk greit med henne idag. :)

Jeg skal begynne å jobbe denne uka :o

Hvor ble denne permisjonen av?

Tror det er tenner på gang her, ikke noe godt å spise :(

Hvor lang tid har det tatt hos deres fra de begynner å få vondt til det kommer tenner?

Oi, det gikk fort ja. Jeg syntes det var litt hardt i starten, men det gikk mye bedre da jeg ble vant til det. :)

Uff, det er vondt å kjenne på :console: Men jeg håper som @Helianthus at du blir positivt overraska. De utvikler seg jo så veldig i rykk og napp disse småttingene, og hun tar garantert med seg en god ferie inn i opplevelsen av å begynne i barnehagen igjen, som et "fundament" tror jeg :) Hun lærer jo om det å være i barnehagen kontinuerlig, kanskje denne ferien og nye oppstarten blir en positiv opplevelse?

For vår del var jo barnehageoppstarten i 2013 ganske gjennomsnittlig tror jeg, men vi har fått endel tilbakemeldinger på at H har funnet seg mye mer til rette i høst enn ifjor. Uten at vi opplevde at hun mistrivdes ifjor, men i år er hun mye mer selvstendig. Jeg tror det er både tilvenning og modning som har gjort at hun plutselig ble en "proff" barnehageunge.

OG! I jula ble bleieslutten virkelig et faktum :D Har vært litt frem og tilbake på det der, men nå har hun vel hatt tilsammen 2 uhell siden 19. desember. Det tror jeg tells som å ha slutta :ahappy:

Det var en veldig fin tanke, om at hun tar med seg den gode ferien som et fundament. Jeg håper og tror du har rett.

Det virket som det gikk veldig greit å starte igjen. Bittelitt lei seg ved levering, men ikke så verst. Og hun hadde spist og sovet godt, de hadde ordnet med håret hennes, og da hun ble hentet satt hun på fanget til en voksen med en haug bøker rundt seg som de hadde lest. Godt å vite at hun har fått endel oppmerksomhet iløpet av dagen. :ahappy:

Og hun var like glad hjemme idag som hun har vært i ferien. :)

Så da håper jeg det fortsetter. Nå vil jeg nok merke det hvis humøret daler, hun blir typisk mer klengete, vil ikke leke alene osv. - og da kommer jeg til å ta det opp i bhg med en gang for å se om vi kan samarbeide for å få henne mer fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med barnehagen @Marie .Håper det går bedre :flowers: Det er ikke noen god følelse når de små ikke har det bra.

Gratulerer med et barn som har sluttet med bleier @Cloudberry :) Her gis det tydelig beskjed når det er bæsj på gang. Eller når hun synes bleia er for våt (det heter visst bæsj det og). Noen ganger går hun på potta bare fordi hun synes det er gøy, men ikke så ofte hun gjør noe der. Skal hun på do går hun gjerne inn i dusjen! De får det festlig i barnehagen om de skal høre på henne hver gang hun roper "det er bæsj!" :P

Takk :ahappy: Vi har holdt på med dette i et års tid, så det er deilig at det endelig har løsna, sjøl om det selvsagt ikke var noe hast :) Det er jo mye som skal på plass før de er klare, både fysisk, psykisk og sosial modning og læring. Hun sover fortsatt med bleie da, men innimellom er bleia omtrent helt som ny om morgenen, så det kommer vel det og :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Marie det var godt å lese at det gikk så bra som det gjorde i dag :ahappy:

Gikk fint her og, litt sutreleppetendenser ved levering, men hadde gitt seg fort. Begynt et nytt barn på avdelingen, så hun er ikke lenger yngst. En/ei på 9 mnd, jeg var ikke der og utenlandsk navn så Bonden visste ikke kjønn. Håper på jente!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her... 

 

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

 

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

 

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

 

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

 

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Har du prøvd bare å be de om å kutte ut? :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Helt ærlig?

Jeg hadde snudd.

Men jeg er litt "gammeldags" der, og så er jeg veldig opptatt av å ikke komme med tomme trusler og prøver å ikke true med noe som ikke er gjennomførbart. Vi har gått hjem fra butikken uten å kjøpe så mye som en matbit, vi har avbrutt middagsbesøk og dratt hjem før middagen ble servert , jeg bar han inn i bilen fra slalombakken ( og ble sikkert sett på som en fryktelig kjip mor der han hylte som en gris og ropte au... :| ) etc.

Det er heldigvis ikke alltid jeg trenger å følge opp trusselen ( jeg foretrekker å kalle det advarsel om konsekvens ) , men det tror jeg er en konsekvens av at jeg stort sett har fulgt de opp.

Jeg tenker at ting må få konsekvenser.

Det hjelper nemlig ikke å bare snakke og forklare med min sønn alltid.

I går fikk han ikke boklesing eller eventyr fordi han truet meg med bank under tannpussen til tross for at jeg har fortalt han 100 ganger at sånt snakk ikke er ok. I dag har han vært en engel...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde kanskje laget en egen tråd, men starter her...

Jeg føler at jeg mangler noen verktøy, og at dette gjør meg maktesløs innimellom, og dermed innimellom til en mamma som jeg har veldig lite lyst til å være. Jeg vet hva jeg ikke ønsker å bruke som virkemiddel, men ikke hva jeg skal gjøre istedet.

Her er noen eksempler:

- Hele familien på vei ut for å handle (IKEA!). Ungene begynner å krangle i baksetet, den typen krangel hvor de går inn for å irritere hverandre: J: "R tar på setet mitt", R: "Au, J slår meg.. auauaua..[nesten gråt]". Jeg: "J, ikke bry deg om det, hun vil bare irritere deg", J: "Jammen jeg vil ikke at hun skal ta på setet mitt," [daske, daske, daske]... alt eskalerer, jeg og pappaen blir sinte, og til slutt eksploderer jeg og sier noe mindre pent, og at vi bare kan dra hjem, og J svarer "bra!". (Etter 30 minutter i bilen så gidder vi ikke snu, men passer på å kjøpe smågodt på vei ut så de er opptatt på turen hjem.)

Jeg prøver å komme på flere situasjoner, men klarer ikke på stående fot. Det går mye i krangling for tiden (selv om de er verdens beste venner mesteparten av tiden!), og i å trekke ut leggetiden ved å spise kvelds sakte eller falle i transe foran speilet, eller gode ideer i forbindelse med basing i møbler og lek med vann på parketten. To helt normale unger på 4 og 7 år :)

De situasjonene jeg tenker på er typisk der man har lyst til å true med at "hvis du ikke hører nå, så får du ikke sånn og sånn". Jeg vil ikke true med straff, jeg vil ikke bestikke med klistremerker for å kunne spille på lag med ungene mine. Og jeg tenker at jeg må komme i forkant av truslene hvis jeg skal lykkes, slik at vi ikke kommer så langt at jeg føler den maktesløsheten som får meg til å sprekke og bli sint og lei.

Jeg vet at det er flere som tenker på samme måte her, så kanskje dere har noen innspill eller tips til lektyre. Kanskje trenger en Jesper Juul bok.. ?

Det er forskjellige foreldreveiledningsgrupper rundt omkring, jeg har vært borti ICDP og COS kurs. Familierådgivningskontoret her i Bergen har også individuell COS-veiledning og en av disse løsningene tror jeg vil være veldig nyttig.

Eneste tipset jeg kan gi er å stille nok spørsmål ang. kurset dere evt. blir anbefalt og sørge for at de andre foreldrene som går der har unger i samme aldersnivå. Det ødelagte en del for meg på ICDP kurset når jeg trengte hjelp med en 10 åring og de andre som gikk der hadde unger 0-3 år. Vi hadde rett og slett ikke de samme problemstillingene.

Hvilke tilbud som finnes hos dere vil jeg anta at enten et familierådgivningskontoret eller helsestasjonen deres kan hjelpe med.

Ellers som et tips på kort sikt nå, finn ut med mannen din hva dere kan akseptere, hvilke konsekvenser dere kan klare å gjennomføre, og snakk med ungene på forhånd. Si at slikt ikke er akseptabelt, fortell hva som vil skje dersom de ikke oppfører seg og gjennomfør det! Snop er ingen god avledning i lengden (vet det av erfaring :aww: ) Det kan bli noen bedritne turer fremover, til de skjønner at dere har bestemt dere. Og hvis det er en belønning for ungene at dere drar hjem, så må dere finne en annen konsekvens som de ikke liker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig?

Jeg hadde snudd.

Men jeg er litt "gammeldags" der, og så er jeg veldig opptatt av å ikke komme med tomme trusler og prøver å ikke true med noe som ikke er gjennomførbart. Vi har gått hjem fra butikken uten å kjøpe så mye som en matbit, vi har avbrutt middagsbesøk og dratt hjem før middagen ble servert , jeg bar han inn i bilen fra slalombakken ( og ble sikkert sett på som en fryktelig kjip mor der han hylte som en gris og ropte au... :| ) etc.

Det er heldigvis ikke alltid jeg trenger å følge opp trusselen ( jeg foretrekker å kalle det advarsel om konsekvens ) , men det tror jeg er en konsekvens av at jeg stort sett har fulgt de opp.

Jeg tenker at ting må få konsekvenser.

Det hjelper nemlig ikke å bare snakke og forklare med min sønn alltid.

I går fikk han ikke boklesing eller eventyr fordi han truet meg med bank under tannpussen til tross for at jeg har fortalt han 100 ganger at sånt snakk ikke er ok. I dag har han vært en engel...

Greia er at ungene våre hater å shoppe, og vi unngår i den grad vi klarer å ta dem med på shopping. Problemet er at vi ikke har barnevakt og i helgen skulle vi se på noe på IKEA slik at begge vi voksne måtte være med. Da måtte nødvendigvis ungene også være med. Om vi hadde snudd 100 meter fra IKEA hadde ungene blitt glade.. så det hadde ikke vært noen bra konsekvens.

@Krutsi .. jeg antar at du flåser, men ja, vi ba dem om å slutte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjellige foreldreveiledningsgrupper rundt omkring, jeg har vært borti ICDP og COS kurs. Familierådgivningskontoret her i Bergen har også individuell COS-veiledning og en av disse løsningene tror jeg vil være veldig nyttig.

Eneste tipset jeg kan gi er å stille nok spørsmål ang. kurset dere evt. blir anbefalt og sørge for at de andre foreldrene som går der har unger i samme aldersnivå. Det ødelagte en del for meg på ICDP kurset når jeg trengte hjelp med en 10 åring og de andre som gikk der hadde unger 0-3 år. Vi hadde rett og slett ikke de samme problemstillingene.

Hvilke tilbud som finnes hos dere vil jeg anta at enten et familierådgivningskontoret eller helsestasjonen deres kan hjelpe med.

Ellers som et tips på kort sikt nå, finn ut med mannen din hva dere kan akseptere, hvilke konsekvenser dere kan klare å gjennomføre, og snakk med ungene på forhånd. Si at slikt ikke er akseptabelt, fortell hva som vil skje dersom de ikke oppfører seg og gjennomfør det! Snop er ingen god avledning i lengden (vet det av erfaring :aww: ) Det kan bli noen bedritne turer fremover, til de skjønner at dere har bestemt dere. Og hvis det er en belønning for ungene at dere drar hjem, så må dere finne en annen konsekvens som de ikke liker...

Det var lørdag og da får de lørdagsgodt. Om de fikk det i bilen eller når vi kom hjem ble ett fett, bortsett fra at alle var mer fornøyde med den løsningen der de fikk det i bilen. Men det var ingen konsekvens eller avledning, og de hadde ikke blitt fratatt det om de hadde begynt å krangle på tilbaketuren.

Jeg tror du må forklare meg hva du mener med det jeg har uthevet. Jeg har skrevet at vi ikke vil true eller belønne ungene for å oppføre seg pent, at jeg vil ha et samarbeid. Hvis jeg forstår deg rett så er det det du foreslår?

Skal sjekke ut hva ICDP og COS er. Tusen takk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
    • Har briard, hun nærmer seg 9 år nå men er sprek ennå. Kunne tenkt meg en briardvalp mens min nåværende er sprek og rask! Hun har så herlig personlighet at jeg vil hun skal være med å prege valpen. Har forsåvidt sett litt på andre raser også som border collie (har ei på 4,5 år nå) og toller, men synes briarden har så herlig personlighet! Nå ligger det ut lite informasjon om oppdrettere i landet så jeg lurte på om noen visste om noen oppdrettere og evt kunne sende meg en pm om man ikke vil legge ut her? Vet av cathrine i trondheim men de er bortlovet, ble for sen der. 😅 men noen må da vite av noen oppdrettere? Står lite på briard/picard hjemmesiden. Litt dårlig det. 😬
    • Hvis du skal bruke folk som "hjelp", så pass på at de holder avstand og ikke tar kontakt med hunden først. Jeg ville oppholdt meg i områder med en del folk (ikke tette mengder) hvor det er mulig å regulere avstanden, og belønne ro og kontakt. Det valpen først og fremst trenger å erfare er at han ikke trenger å forholde seg til folk om han ikke vil. Hvis du skal trene sammen med folk, still dere på avstand og hold en samtale. Belønn all interesse hunden viser for den andre personen, hos deg selv, slik at han må søke ut igjen mot dem for å få belønning. Om han faktisk viser interesse for å gå bort til dem, la ham gjøre det, og la de kaste godbiter til ham (ikke bøye seg over ham!). Du kan hjelpe ham å hilse på folk du vil han skal møte (besøk, familie, venner osv.) med target-trening evt., så fokuset er på targeten og ikke på dem. Vær tydelig når han ikke trenger å forholde seg til folk og belønn kontakt med deg. Det skal ikke være opp til ham å måtte ta valget.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...