Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syntes dere er ok alder for avl?


Belgerdama
 Share

Recommended Posts

Syns en fin alder er rundt 2,5 år- 3 år på tispa og det samme på hannhunden. Det er fordi da har man fått sett hvordan hunden har utviklet seg og modnet seg, man får tid til å tatt de testene man trenger og vist hunden litt. Det er i hvert fall min mening :)

Vet at andre gjør det tidligere. Særlig hannhunder. Vet om oppdrettere som har brukt en hannhund valp i avel, det liker jeg ikke. Man skal ikke ha dårlig tid når man skal avle.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2,5-3 år for tisper, hanner på en måte litt yngre fordi det ikke er helt den samme påkjenningen for dem som for tispa, men alikevell så synes jeg det er kjekt at hundene er helt voksne både i kropp og sinn, så man vet hva man faktisk avler på. De fleste er jo greie som unghunder, men det kan skje mye i overgangen fra ung til voksen og hos noen så kommer dette sent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også er av meningen rundt 3 år på tisper og 2+ på hanner.

De bør være litt mer voksne i hodet enn når de er unghunder.

Dog varierer det veldig fra hund til hund.

Vet om noen som ikke har blitt "voksne" før de er 4 år.

Også vet man litt mer om hva hunden kan og hvordan den er når den blir litt eldre.

Å bruke en valp i avl høres fælt ut.

Vet at noen parret før 2 år og det syntes jeg er reint for tidlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder (tisper) ble voksne før de bikket 3 år. Jeg mener størrelsen på rasen er helt irrelevant, da svært unge hunder ofte et kapable til å bære frem kull rent fysisk. Men det mentale er ikke nødvendig vis ferdig utviklet. Min lille papillon har utviklet seg masse fra 2 til 3 år, både fysisk og psykisk. Så generelt ville jeg sagt at jeg foretrekker å vente til en tispe er 3 år +. Første kullet bør dog komme før den nærmer seg kanskje 5?! Synes ikke man bør vente for lenge heller med kull.

Hanner er vanskeligere. Kommer sånn an på. Men ideelt sett bør de være i alle fall 2 år synes jeg. Aller helst 3 de også. De viser gjerne ikke sitt "sanne jeg" før de er voksne oppi hodene sine de heller.

Men altså.. Alt med skjønn. Uansett mener jeg 2 år er helt minimum for tisper uansett rase, og at hanner under 2 også er i overkant unge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes tispa skal være minimum 2 år, gjerne 3-3 1/2 år også. :-) Man må selvsagt vurdere individet også, noen tisper er sikkert ikke klare før de er 4 år. men synes kull 1 bør skje før 5 år.

Hannhunder mener jeg også bør være minst 2 år, gjerne 3-4 år :-) Min hannhund var nesten 3 år når han fikk sitt første kull, han utviklet seg mye fra han var 18 mnd til han ble 2 1/2 år gammel, både mentalt og psykisk. Synes alt for mange unge hannhunder blir brukt og må si at jeg grøsser og blir rett og slett forbanna når jeg ser hannhunder på 1 år blir brukt i avl... Er hannhunden veldig lovende så er den forhåpentligvis like lovende om ikke bedre om 1-2 år. Hett tema for meg...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanner virker ofte å være senere ferdig med den mentale biten enn tisper (min erfaring ihvertfall), men samtidig så har man det jo helst ikke så voldsomt travelt heller med hannene. Man trenger jo egentlig ikke å tenke på at de må ha kull før en viss alder, så da kan man jo like gjerne ta seg god tid, se hvordan de utvikler seg og det samme med øvrige søsken, gjør unna alt av tester, titler og prestasjoner også kan man avle. Her kan jo sperm tappes og lagres så ingen hast med noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanner er vanskeligere. Kommer sånn an på. Men ideelt sett bør de være i alle fall 2 år synes jeg. Aller helst 3 de også. De viser gjerne ikke sitt "sanne jeg" før de er voksne oppi hodene sine de heller.

Jeg ser alle skriver dette - de viser ikke sitt sanne jeg før de er voksne. Det er faktisk ikke min erfaring over hodet med min hannhund. Allerede da han gikk MH 12 mnd gammel, så kjente jeg godt igjen hunden min og jeg fikk ingen overraskelser. Han var en hormonell dust en periode, men han endret seg ikke mht egenskaper eller adferd ellers, selv om han selvsagt har modnet med årene, men det har hatt lite med temperamentet å gjøre. Jeg var veldig skeptisk til å la ham parre ei tispe da han var 18 mnd gammel nettopp fordi jeg var usikker på om han ville fortsette å være den greie hannhunden han hadde vært fram til da (ja, bortsett fra at han hadde grøt i hodet når han var som verst hormonell). Han har vært seg selv hele tida i grunnen, og ikke endret seg til noe som helst annet enn det han var som ung hund.

Jeg tror det at noen får seg "overraskelser" når hunden blir voksen kan være at de IKKE har sett hvordan hunden faktisk har vært under oppveksten og kanskje ikke tolket de små tingene som kan ha ligget der hele tiden, men som da blomstrer når bikkja blir voksen og kanskje TØR mer enn den gjorde som ung.

Jeg har selvsagt ikke noe belegg for å si dette altså - det er bare tanker jeg har gjort meg opp gjennom årene :).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser alle skriver dette - de viser ikke sitt sanne jeg før de er voksne. Det er faktisk ikke min erfaring over hodet med min hannhund. Allerede da han gikk MH 12 mnd gammel, så kjente jeg godt igjen hunden min og jeg fikk ingen overraskelser. Han var en hormonell dust en periode, men han endret seg ikke mht egenskaper eller adferd ellers, selv om han selvsagt har modnet med årene, men det har hatt lite med temperamentet å gjøre. Jeg var veldig skeptisk til å la ham parre ei tispe da han var 18 mnd gammel nettopp fordi jeg var usikker på om han ville fortsette å være den greie hannhunden han hadde vært fram til da (ja, bortsett fra at han hadde grøt i hodet når han var som verst hormonell). Han har vært seg selv hele tida i grunnen, og ikke endret seg til noe som helst annet enn det han var som ung hund.

Jeg tror det at noen får seg "overraskelser" når hunden blir voksen kan være at de IKKE har sett hvordan hunden faktisk har vært under oppveksten og kanskje ikke tolket de små tingene som kan ha ligget der hele tiden, men som da blomstrer når bikkja blir voksen og kanskje TØR mer enn den gjorde som ung.

Jeg har selvsagt ikke noe belegg for å si dette altså - det er bare tanker jeg har gjort meg opp gjennom årene :).

Alle blir jo ikke drittbikkjer, tvert imot så er jo de fleste ok bikkjer, men ting knyttet til kjønnsdrift osv vises ofte ikke før hunden er helt voksen. Noen ser man det tidlig på, men noen kan forandre seg mye, selv om de er helt fine kanskje så lenge som til de har passert 2 år eller mer også plutselig endrer det seg. Og kjønnsdrift er jo noe som ihvertfall etter min mening bør taes hensyn til i avl. Andre ting som går på generell oppførsel (om hunden er redd, tøff osv) det ser man jo gjerne tegn på tidligere, selv om det også kan utarte seg forskjellig hos unge og voksne, så ser man at det er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner svært få grunner til å sette kull på både tisper og hanner før fylte 3 år, uansett størrelse. Helst enda eldre. Kommer litt an på rase også, på raser som cavalier som har hjerteproblem og syringomyelia som de to største og styggeste, så er det fordel å bruke eldst mulig avlsdyr, der ser jeg ingen grunn i verden til å bruke yngre hanner enn 4 år. Mener også cavalierklubben har en anbefaling om at minst en av partene skal være fylt 4 år. Dette fordi det er sykdommer som viser seg sent. Jo lengre hunden er fri for symptomer jo større sjanse er det for at den er fri eller at en eventuel diagnose aldri vil bli et reelt problem.

Jeg ser argumentene til endel om å bruke yngre dyr, og de er i og for seg greie nok, men jeg personlig, ville ikke satt kull på noe under 3 år. Ikke dermed sagt at alder på avlsdyr er det som definerer om en oppdretter er seriøs eller ikke i min verden. Nå har ikke alder på foreldredyr spilt noen rolle når jeg har kjøpt hund før, men det kommer garantert til å bli en faktor ved neste valpekjøp. Hvor avgjørende den vil være vil jo vise seg. Det er skrekkelig lett å være teoretisk oppdretter som aldri svelger kameler eller må velge prioriteringer :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig interessant å lese svarene her.

Hvis jeg ser på min hann som nå er 19 mnder og lovlig å bruke i følge NBFK så har han forandret seg en del oppigjennom, men han er seg selv lik.

Han går overens med alle, men har nå vokst til å si ifra når noen blir for pågående. Det holder med et knurr og vise tenner før han rusler videre med de andre.

skal ta MH neste år så det blir spennende.

Ser klare fordeler med å vente til de er mer voksne ja. Også for å se kullet som en helhet.

Men der finner man også de som blir "ødelagt" av eier og dermed drar kullet ned.

De som er flinke ser helt sikkert dette an.

Det som jeg føler, ihvertfall på belgeren, er at folk henger seg mer opp i at hunden har 1 på skudd enn resten av det mentale.

Har sett skuddfaste belgere som er agressive mot både andre hunder og eiere/dommere i ringen og jeg har sett kull etter mor med 5 på skudd gi stødige og flotte valper som alle ligger på 1-2 på skudd.

Men allikevel virker det som at det fokuseres utrolig på skudd delen i testen og for meg så syntes jeg det er like viktig å se på den sosiale og tilgjengelige delen.

Men så er det bare min mening da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sånn superrelevant for tråden kanskje, men jeg møtte en miniaussie som var importert fra USA, den var 2,5 år og hadde hatt tre kull..... Den ble importert fordi de skulle avle på den (ikke hun som har den nå, den er omplassert i Norge også, stakkar), men det ble (heldigvis!!) ikke noe av. Den virket veldig passiv og kunne ikke leke eller noe, virket som den hadde gått glipp av veldig mye av sin egen utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispe over 3, under 7 på de største rasene. Hannhund ser jeg helst er 7-9 år, da vet man mye mer om hva han gir og ikke, og da tenker jeg spesielt på sykdommer. Som kjøper er dette iallfall mine kriterier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser alle skriver dette - de viser ikke sitt sanne jeg før de er voksne. Det er faktisk ikke min erfaring over hodet med min hannhund. Allerede da han gikk MH 12 mnd gammel, så kjente jeg godt igjen hunden min og jeg fikk ingen overraskelser. Han var en hormonell dust en periode, men han endret seg ikke mht egenskaper eller adferd ellers, selv om han selvsagt har modnet med årene, men det har hatt lite med temperamentet å gjøre. Jeg var veldig skeptisk til å la ham parre ei tispe da han var 18 mnd gammel nettopp fordi jeg var usikker på om han ville fortsette å være den greie hannhunden han hadde vært fram til da (ja, bortsett fra at han hadde grøt i hodet når han var som verst hormonell). Han har vært seg selv hele tida i grunnen, og ikke endret seg til noe som helst annet enn det han var som ung hund.

Jeg tror det at noen får seg "overraskelser" når hunden blir voksen kan være at de IKKE har sett hvordan hunden faktisk har vært under oppveksten og kanskje ikke tolket de små tingene som kan ha ligget der hele tiden, men som da blomstrer når bikkja blir voksen og kanskje TØR mer enn den gjorde som ung.

Jeg har selvsagt ikke noe belegg for å si dette altså - det er bare tanker jeg har gjort meg opp gjennom årene :).

Mitt inntrykk er at de fortsetter å være "seg selv", men at noen trekk forsterkes. Feks voktinstinkter, jakt osv. På en del av hundene jeg har hatt har jaktinstinktene blitt forsterket etter 2-3-års-alder. Og enkelte har blitt mer "territoriale" av seg ift hus og hage, uten å ha vist dette veldig tydelig som valper/unghunder.

ift startinnlegg; Selv syns jeg tisper bør være minst 3 år gamle, og ikke eldre enn 7 år, litt raseavhengig sett ift kondisjon og helse osv. Og hannhunder bør væe minst 3 de også, og gjerne godt voksne/eldre, slik at man kan ha en formening om helse gjennom et liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere ganger hatt kull på 2 års gamle tisper. Basenjien er jo litt spesiell med løpetid kun en gang i året, så da har man gjerne første kull ved enten 2- eller 3 års alder.
Når jeg opererer med del-eiere, og flere faktorer på når det passer for både oss og dem blir dette ofte utløsende for når vi setter første kull.
Basenjien er mer enn klar nok for oppgaven ved 2 år, og alle helseresultater er på plass.

Jeg har flere basenjier på del-eie som jeg aldri har- eller kommer til å bruke i avl- og dette vet jeg som regel lenge før de er to.
Det er ikke stort man ikke ser ved 2 år som er tydelig ved 3 år.
Enkelte sykdomer (slik som PRA og Fanconi) ser man ikke før ved 6-9 års alder, men det blir jo av hensyn til avsldyrene også vel langt å vente. Nå har vi heldigvis DNA test for fanconi- og for en av PRA typene som gjør at man også kan forebygge dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle blir jo ikke drittbikkjer, tvert imot så er jo de fleste ok bikkjer, men ting knyttet til kjønnsdrift osv vises ofte ikke før hunden er helt voksen. Noen ser man det tidlig på, men noen kan forandre seg mye, selv om de er helt fine kanskje så lenge som til de har passert 2 år eller mer også plutselig endrer det seg. Og kjønnsdrift er jo noe som ihvertfall etter min mening bør taes hensyn til i avl. Andre ting som går på generell oppførsel (om hunden er redd, tøff osv) det ser man jo gjerne tegn på tidligere, selv om det også kan utarte seg forskjellig hos unge og voksne, så ser man at det er der.

Nei, jeg synes ikke jeg har sett særlig mange hunder som har forandret seg særlig mye fra de var unge hunder til de blir voksne faktisk. Jeg tror egentlig ikke jeg kjenner til noen hunder jeg kan si har hatt noen negativ utvikling mot voksen aldrer som jeg ikke har sett det på fra de var unge (men som kanskje ikke eierne har lagt så godt merke til - og dermed får seg en overraskelse).

Mitt inntrykk er at de fortsetter å være "seg selv", men at noen trekk forsterkes. Feks voktinstinkter, jakt osv. På en del av hundene jeg har hatt har jaktinstinktene blitt forsterket etter 2-3-års-alder. Og enkelte har blitt mer "territoriale" av seg ift hus og hage, uten å ha vist dette veldig tydelig som valper/unghunder.

Ja, det var vel det jeg forsøkte å skrive - litt klønete - også. Enkelte trekk forsterkes når de blir voksne, men de ER der fra hunden er ung, man bare legger ikke så merke til det om man ikke er observant :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil heller bruke en hannhund på 18 måneder, der jeg vet mye om levealder og helse på hans foreldre, besteforeldre og oldeforeldre - enn å bruke en niåring der alle besteforeldrene døde før de var fem av sykdom. Det er ikke bare de to hundene involvert i parringen som teller for meg når jeg gjør en kombinasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tisper synes jeg 2,5 år er en fin alder. Men de kan godt være eldre også.

På hanner fra 2år, men jeg liker ikke at unge hanner blir mye brukt. Et par kull for så og evaluere disse før hannen blir brukt noe særlig mer synes jeg er fint.

Eldre hanner (over 7år) er fint, men for noen individer kan fertiliteten gå nedover allerede på denne alderen, så jeg ser ingen grunn til å vente så lenge før første kull.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personligen kan jag ju tycka att det är synd att det inte finns någon satt minimum ålder på hanen som skall användas i avel.
Så sent som i somras annonserades på en uppfödares sida att en då 9 mån VALP skulle vara far till en kull. Förhoppningsvis en tjuvparning och så vit jag vet tog det sig aldrig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke jeg har sett særlig mange hunder som har forandret seg særlig mye fra de var unge hunder til de blir voksne faktisk. Jeg tror egentlig ikke jeg kjenner til noen hunder jeg kan si har hatt noen negativ utvikling mot voksen aldrer som jeg ikke har sett det på fra de var unge (men som kanskje ikke eierne har lagt så godt merke til - og dermed får seg en overraskelse).

Ja, det var vel det jeg forsøkte å skrive - litt klønete - også. Enkelte trekk forsterkes når de blir voksne, men de ER der fra hunden er ung, man bare legger ikke så merke til det om man ikke er observant :).

Som sagt, de fleste har jo ikke problemer med hormoner og styr og da er det jo ikke noe å se heller, for alt det andre er jo der hele tiden, men det er jo ganske imponerende og se overdriven kjønnsdrift FØR hunden har utviklet kjønnsdrift.. Det går jo ikke på egenskaper, men på hormoner, og før hormonene er på plass så er jo ikke problemet der. Noen får jo driftene sine tidlig andre senere, og de fleste ikke i det hele tatt, men det vet man jo liksom ikke før de er voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, de fleste har jo ikke problemer med hormoner og styr og da er det jo ikke noe å se heller, for alt det andre er jo der hele tiden, men det er jo ganske imponerende og se overdriven kjønnsdrift FØR hunden har utviklet kjønnsdrift.. Det går jo ikke på egenskaper, men på hormoner, og før hormonene er på plass så er jo ikke problemet der. Noen får jo driftene sine tidlig andre senere, og de fleste ikke i det hele tatt, men det vet man jo liksom ikke før de er voksne.

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener... Selvsagt ser man ikke overdreven kjønnsdrift før hunden er kjønnsmoden - men det blir de fleste hannhunder ganske så tidlig, og det er neppe et problem å identifisere akkurat DET rimelig tidlig? Det er kanskje det enkleste å se, spør du meg. Det er vel nok av folk her inne som klager på kjønnsfroskene sine, og slik har de jo vært fra ganske ung alder - det har neppe kommet overraskende i 3-årsalderen liksom? De aller aller fleste hannhunder begynner jo å få sine kjønnsdrifter fra de er rundt 6 -9 mnd, vil jeg si, men det varierer jo hvor sterke disse er. De ER jo der selv om man ikke legger så mye merke til dem (noen jukker på alt, andre tisser fortsatt sittende liksom - men de er jo i kjønnsmodning).

Det er sjelden sånn at en enkel og snill unghund plutselig blir et kjønnsmonster når den er 3 år liksom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg synes er et undervurdert tema i avl er samkjønnsaggresjon.

Det er mulig enkelte klarer å se det fra bikkja er ung, men jeg vet om flere hannhunder som plutselig har begynt å mene litt for mye om andre hanner når de bikker 2-3 år.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg synes er et undervurdert tema i avl er samkjønnsaggresjon.

Det er mulig enkelte klarer å se det fra bikkja er ung, men jeg vet om flere hannhunder som plutselig har begynt å mene litt for mye om andre hanner når de bikker 2-3 år.

Dette interesserer meg også.

Er samkjønnsagressjon noe folk ser på før de parrer??

Noen raser er jo mer "utsatt" for dett enn andre, men tenker dere over om hannen er sosial med andre i tillegg til helse og det mentale??

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Juni 2006 ble jeg medlem! 4mnd før Sasha flyttet inn. Rart å tenke på. Jeg sparte iherdig til å kjøpe hund, planla kjøp til etter komfirmasjonen, var i kontakt med ulike oppdrettere. Men så havna en smågal border collie i hus lenge før.    Akkurat nå er vi hundeløse. Med 4unger i hus der minste er 2mnd blir det nok noen år til. Men da har jeg god tid til å planlegge😁
    • Jeg jobber som hundefrisør fulltid, og det er en ufattelig krevende, men også givende jobb! Jeg fikk utdannelsen min via jobben, da jeg jobber i en dyrebutikk som også utdanner sine egne hundefrisører, og nå 3 år senere jobber jeg fortsatt i samme kjede som hundefrisør. Jeg har også tatt et par kurs i ettertid for å bygge videre på det jeg allerede har lært, og har et lite nettverk av dyktige hundefrisører jeg rådfører meg med dersom jeg trenger hjelp. Det har vært til ekstremt stor hjelp!
    • Jeg ble medlem i januar 2006. Ganske lenge siden ja Håper du får en fin påske, og mye god pelsterapi ❤️ 
    • Her synes jeg det er noe som skurrer bittelitt.. Det som virkelig forbauser meg her er at du skriver at hunden er kjent for sin uberegnelige atferd.. Da lurer jeg på hva venninna di gjorde så tett på denne hunden? Hadde jeg visst om en slik hund  i området der jeg bodde hadde jeg gått lange omveier for å verne min egen hund.  Men så sier du og at hunden utagerte helt ut av det blå? Ingen hunder gjør det. Det ligger alltid noe bak og der er det vår jobb å ha såpass oppmerksomhet på hunden vår når vi går tur at vi har størst mulig kontroll på miljøet . Ofte blir hunder bånd reaktive pga de har vært utsatt for utfall fra andre hunder. Noe å tenke på.  Håper det går bra med hunden til venninna di.  Må tillegge at for meg som er atfersterapeut og instruktør så hadde det vært interessant å hørt begge sider av saken .. Og husk en ting - for hver person som anmelder "mindre" episoder dess verre blir det å være hund i dette landet. Naturlig atferd blir allerede sett på som "farlig" .. Ingen glemmer vel Bob og mange andre hvor det i 90% kunne vært en helt annen sak hvis det hadde vært litt mer empati og kunnskap inne i bildet.. Hadde dere tatt forhåndsregler og eier av hunden som utagerte hadde brukt en vest ell. lign som sier hold avstand så hadde dette ikke vært en sak i det hele tatt.. Så om det da stemmer at denne hundeeieren er helt elendig så kan jo dere gå foran med et godt eksempel. 
    • Ta kontakt med avlsrådet i klubben, de har kanskje noe mer info om hvem som planlegger hva. De kan også si noe om hvem som har hunder som kan passe deg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...