Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasekatt vs huskatt. Rasehund vs blandingshund. Same shit new wrapping, eller...


ida
 Share

Recommended Posts

Men når vi ser på Finn, eller andre steder, så er det da en bråte med uønskete hunder rundt omkring, også. Både med kjent og ikke fullt så kjent bakgrunn og opphav. Burde vi ikke tatt oss av dem, før vi støtter planlagt avl av rasehunder?

Men de er ikke løshunder er de vel? De bor hos noen (eventuelt står på kennel) som tar vare på dem frem til de får nytt hjem, det er det bare et fåtall katter som er heldige nok til å oppleve. Vår første hund kunne like gjerne ha blitt en omplasseringshund om vi viste om senterene her i nærheten den gang, eller så en annonse på finn som appelerte til oss.

Hadde folk med huskatt kastrert kattene sine hadde vi ikke hatt alle disse hjemløse kattene. Det blir fort mange katter i forhold til hunder. Katter formerer seg mye raskere. Så hvis alle med huskatt hadde tatt ansvar, hadde vi hatt færre katter og kanskje flere med rasekatter. Mange av disse huskattene er går inn/ut som de ønsker eller ukastrerte uten hjem som formerer seg som de vil.

HER er roten til problemet. Folk tar ikke ansvar, om man har hannkatt så er det jo ikke sitt problem om den parrer nabokatta vel? Da burde de kastrert hunkatten sin om de ikke ville ha kull. :rolleyes: At samme hannkatt pisser ned andre sine eiendommer med markering som stinker høgg? Neh, vi merker det ikke da driter vi i det....

Og de med hunnkatt har kanskje hørt at det er sunt med et kull før kastrering, de har kanskje ikke råd til kastrering. (Men ørten ferieturer og slikt har man selvfølgelig råd til)

Folk prioriterer ikke kattene sine, jeg kjenner ei som rett ut sier at katter er forbruksvare hos henne, de lever sjeldent mer en noen år før de forsvinner eller dør. (gårdskatter som tar mus, hun har hverken gård eller katt lenger, heldigvis)

------

Mormora til mine katter ble dumpet fra en bil i fart på en gård hun, hvor hun fikk et kull og ut ploppa mora til mine. Hun var en av de heldige som de fikk tak i og fikk gitt bort (hadde storopprydning på gården en stund senere og avliva rundt 40 katter som var blitt dumpa og hadde formert seg der), dog til et hjem hvor de "ikke hadde råd" (tok seg ikke råd/tid til å spare) og hun fikk 2 kull, da pga p piller som ble glemt å gi henne.

Første kullet kom det 2 kattunger, da vurderte de eierne som eide mor da å dumpe mora i gokk på landet her og beholde kattungene. Heldigvis fant de ut at katt ikke var noe for dem alikevell, kattungene havna hos oss og pusemor ble gitt videre innad i familien. Så ganske nøyaktig et år senere ble en pille glemt igjen og "plutselig" var hun gravid med 5 kattunger. 1 av kom til oss, resten fikk også leve opp, men det var bare såvidt da eier egentlig ville avlive alle sammen, men datteren nektet.

Alle våre 3 er kastrerte, 1 bror i siste kullet ble også kastrert. Og på grunn av snillheten til et eldre medlem i familien, så er både pusemor og 2 andre hannkatter fra kullet også blitt kastrert på hennes regning. Siste frøkna er planlagt å kastrere, enten på eiers eller dette eldre familiemedlemmets regning. Dog er jeg redd hun kanskje får et kull før den tid, hun går fritt ut og inn som hun vil og nermer seg stadig første løpetid. (Hva jeg syns om sistnevnte?: :vegg: )

Hadde den ene katten der blitt kastrert i tide så hadde det vært 7 katter mindre i denne verden, hadde mora hennes blitt tatt vare på eller eventuelt blitt avlivet hos dyrelegen istedenfor å bli dumpa, så hadde det vært rundt 10 katter mindre som aldri hadde blitt født. Så det er rimelig mye 1 ukastrert uønsket katt kan ha å si på relativt kort tid.

-----

Hadde folk vært ansvarlige og tatt vare på og kastrert dyra sine så hadde jeg mest sannsynlig bare hatt 1 katt i oppveksten og kun rasekatter nå. EDIT: Rasekatt skulle vi faktisk egentlig var planen, før disse 3 havna hos oss, så da er drømmen og planen om sibirkatt utsatt noen år. :)

(Og jeg må ærlig innrømme at hadde en problemløs blandingshund ramla i fanget mitt på samme måten som kattene så hadde nok den også blitt her. :dog_running: )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå lurer jeg bare: I en annen tråd her, ønsker Margrete seg en katt. En rasekatt. Hun blir straks anbefalt å ta til seg en stakkar fra et omplasseringssted for katter. Jeg har til dags dato i

Nei, jeg tror faktisk veldig mange av oss som ikke har konkrete mål/utstillingsplaner (fun fact: man kan stille huskatter - også kastrater) hadde klart seg utmerkt med blandingshund - meg inkludert.

Jeg tenker at hvis folk hadde tenkt litt lengre enn nesetippen sin og kastrert alle katter som ikke skal gå i avl, så hadde det ikke vært noe problem. Jeg må medgi at jeg blir innmari provosert av fol

Men de er ikke løshunder er de vel? De bor hos noen (eventuelt står på kennel) som tar vare på dem frem til de får nytt hjem, det er det bare et fåtall katter som er heldige nok til å oppleve. Vår første hund kunne like gjerne ha blitt en omplasseringshund om vi viste om senterene her i nærheten den gang, eller så en annonse på finn som appelerte til oss.

Nei, men nå visste jeg ikke at det var et kriterie for å ta dem til seg framfor oppstallete, heller. Så det er graden av hvor synd på dem det er, som avgjør om man skal prioritere å ta dem til seg?

Når det er snakk om å ta til seg gatehunder fra andre land, blir det jo et ramaskrik om alle hundene i Norge som trenger et hjem. Så da er det mer synd på oppstallete norske hunder, enn hunder som er funnet forlatt og eller mishandlet i et annet land.

Når det kommer til katt, er igrunnen alle kattene fra dyrebeskyttelsen opprinnelig dumpete løskatter og ikke katter bragt dit av allergikere, eiere som døde, eller andre grunner som egentlig tilsier at katten kan ha hatt et greit liv før?

Jeg har ingen klare svar på noe, men skjønner at jeg stiller spørsmål ved mye.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men nå visste jeg ikke at det var et kriterie for å ta dem til seg framfor oppstallete, heller. Så det er graden av hvor synd på dem det er, som avgjør om man skal prioritere å ta dem til seg?

Når det er snakk om å ta til seg gatehunder fra andre land, blir det jo et ramaskrik om alle hundene i Norge som trenger et hjem. Så da er det mer synd på oppstallete norske hunder, enn hunder som er funnet forlatt og eller mishandlet i et annet land.

Når det kommer til katt, er igrunnen alle kattene fra dyrebeskyttelsen opprinnelig dumpete løskatter og ikke katter bragt dit av allergikere, eiere som døe, eller andre grunner som egentlig tilsier at katten kan ha hatt et greit liv før?

Jeg har ingen klare svar på noe, men skjønner at jeg stiller spørsmål ved mye.

Jeg skrev et innlegg om løs og villkatter som du siterte.

Nei det er overhodet ikke graden av hvor synd det er på dem, men grader av problemet. I Norge har vi et relativt stort problem med hjemløse katter. Syns å huske DB gikk ut med at så mye som 60.000 katter blir født hvert år og kun 20.000 av dem har/får seg et hjem. Har vi like tall på hund?

Jeg er helt enig ang gatehunder fra gokk(putt inn passende land) og hunder som sitter på kennel her hjemme. "Redd" heller hunder her, de trenger det de også, de er bare så "heldige" at de bor i Norge som ikke har et problem med løs/villhunder overalt, det kan være like mishandlet her som der, det skjer bare ikke like ofte. Og så kan man heller hjelpe løshunder i andre land i sitt eget land. F.eks ved å donere penger til mat/kastrering/avliving/veterinærbehandlinger/oppstalling og det som måtte være nødvendig.

Det har ingenting om hva det er mest synd på eller ei, akkurat gatehunder som ukritisk blir importert av visse mennesker (som gjerne gjør det for profitt) så er det mer falske papirer, smittebærere osv som bekymrer. For det er virkelig ikke alle slike mennesker som skal redde hunder og være reddende engler som vet å sette seg inn i lovverk og å sjekke ut at det faktisk er slik det skal være alltid. Følte en periode det gikk sport i å redde mest mulig "eksotiske" hunder, med værst mulig sjebne. Det er vel ikke uten grunn at mattilsynet advarer om nettopp slikt.

(Og jeg skal ikke skjære alle over en kam, det er gatehunder i min omkrets også, de er da flotte og fine de, både hunder og mennesker. Hundene kommer via IARA)

Handler for meg litt om å feie for egen dør, før man skal feie alle andres hus.

Kattene som er hjemløse, ville, hos dyrebeskyttelsen osv i Norge kan være all slags katter. Det kan være katter som har gått seg bort, forsvunnet på ferieturer, eier har dødd og katten har blitt glemt av pårørende, eller levert inn av pårørende, de kan være fraflyttet +++++ Man vet ikke, akkurat som med løshunder i andre land.

EDIT: En tidligere nabo f.eks har en katt som ble funnet ganske nykastrert (fremdeles ikke fullstendig grodd sår) gående rundt i nabolaget. Teorien der er at katten har hoppa inn i en av lastebilene til renseriet og blitt med dit. Da kan den komme flere timer borte ifra. De har hengt opp lapper overalt og etterlyst eieren, men de fant dem aldri. Hadde ikke de tatt til seg den så hadde den havna hos dyrebeskyttelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enkelt sagt: hadde flere skaffet seg rasekatt, i steden for "sånn huskatt som det ikke er sånøye med", så hadde vel katteproblemet vært langt mindre (for det er et problem - både for kattene, og at de er skadedyr)

Man lar vel ikke den dyre rasekatten fly rundt og ha seg, og lage ville unger som tar masse småvilt, samt pisser og driter ned hele nabolag :

;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper rett og slett vi en dag kommer dit med kattene som vi er med hundene nå. At rasekatter er normen og blandingskatter er sånn som dukker opp her og der, men det er vel utopi enn så lenge. :/ Eventuelt skikkelig avlasarbeid også på huskatter. (For de er jo flotte dyr de også :) )

Og jeg er faktisk så kynisk at jeg er for avlivningskampanjer av lauskatter jeg altså. Gå ut stort i mediene og skrive at fra nå av vil løskatter hvor man ikke finner eieren inne rimelighetens tid, som ikke har chip bli avlivet. Så får forhåpentligvis folk et spark bak og begynner å chippe kattene sine også. Og katter som sitter rundt om kring i landet og lider, får slippe. (For ja de finnes, ikke alltid db har kapasitet til å komme seg rundt, om så bare for å fange inn og avlive engang. :( )

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt endel helseproblemer på katt, hvor mange er klar over at HD foreksempel er et "problem" på blant annet main coon? Hvor stor utbredning det har skal jeg ikke si noe om,da det er lenge siden jeg leste om det. @Puttiva kan kanskje si noe om det? Men katter skjuler ofte sykdommer og smerter på en helt annen måte enn hund gjør, og om en katt "går litt rart" så er den bare sånn - om en hund går "litt rart" så blir den somregel sjekket i huet og ræva for å finne ut hvorfor. Det er et helt annet fokus på helse hos hund enn det er hos katt, heldigvis virker det som om helse blir mer og mer viktig, sammen med mentalitet, hos katte oppdrettere - men vi kommer neppe dit at man mentaltester katter. Men kattehelse er ikke et tema på folkemunne som hundehelse har blitt. Man ser aldri "kampanjer" i media mot flatnesa katter på samme måte som mot flatnesa hunder.

HD er et problem på flere rasen, ikke bare Maine Coon. Men det er veldig dårlig kartlagt hvor utbredt det er, men trolig et sted mellom 30 - 50 % av alle Maine Coon har HD i varierende grad. Men HD på katt er ikke det samme som HD på hund. Det slår ulikt ut, og kan ikke sammenlignes direkte. Katter "tåler" nok mer HD enn mange hunder også, fordi de er så myke og fleksible at de lettere kan kompensere på andre måter. Men det er slett ikke nødvendig av den grunn, og plutselig dukker det opp katter som avlives/opereres/må leve på sterke smertestillende livet ut pga HD. Og mange studier har vist at oddsen for HD er lavere blandt (fri)testede foreldre enn blant utestede. Så ingen grunn til å la vær å teste, men dessverre er det mye vanligere å ikke teste enn å teste i Norge. I Svergie er de mye flinkere :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skal ha katt igjen (den vi har nå er fra et kull som ble levert inn til veterinær for avlivning, forøvrig.. Siden sånt er viktig her), så har jeg omtrent samme kriterier for katt som jeg har for hund, selv om jeg ikke skal bruke den til noe annet enn kos (den trenger ikke engang å fange mus). Jeg vil ha fra en seriøs oppdretter som tar hensyn til sykdommer i avlsarbeidet sitt, som sosialiserer og miljøtrener kattungene fra de er små, som håndterer de, gir de markkur og vaksinerer de, og jeg vil gjerne hilse på moren (og faren, om han er der). Fordi at en katt med dårlig gemytt er sånn omtrent 20 ganger så utrivelig som en hund med dårlig gemytt.

Jeg skjønner ikke at det skal være noe å forsvare på et forum der vi vanligvis er så opptatt av historikk og helse, oppvekst og sosialisering, og gemytt (det er forskjell på en perser og en siameser, liksom). Bare fordi det er katter? Det er dyr man tar inn i huset sitt det og, det er dyr man skal leve lenge med (lenger enn hund, stort sett), så hvorfor skal man ikke ha noen spesifikke ønsker i hva man får i katten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville igrunnen bare prøve å få folk til å se hva de egentlig sa uten kanskje å tenke seg litt om, jeg. For jeg kunne selv fort slenge ut av meg at det er da så mange katter som trenger et hjem, men henger det egentlig på greip med hvordan jeg tenker i andre sammenhenger? Nei, det gjør jo ikke det. Derfor tenkte jeg at det kanskje var flere som endret syn eller så litt videre, hvis de gikk en runde med seg selv. Skal jeg ha en hund, vil jeg jo ha en hund som passer meg og mitt liv. Skal jeg ha en katt, vil jeg jo ha en katt som passer inn i det jeg har å tilby den. En halvvill utekatt ville ha dårlige levekår her oppe i niende, mens en som har vært avlet for å tilbringe livet innendørs i generasjoner, ville hatt det fint her (nei, jeg skal ikke ha noen innekatt, eller katt i det hele tatt).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rase (og herunder hvilken rase) vs huskatt kommer litt ann på i hvilken grad man har "krav" til katten. Gemyttet til huskatten kan variere veldig, selv innen ett kull (som kan ha forskjellige fedre), så hvis man eks vil ha en veldig kosete og sosial katt kan man i mindre grad garantere dette med en huskatt en hvis man velger en rase kjent for dette.

Det sagt er rasekattavl mer utseendefiksert enn hundeavl, og helsetester er mindre brukt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rase (og herunder hvilken rase) vs huskatt kommer litt ann på i hvilken grad man har "krav" til katten. Gemyttet til huskatten kan variere veldig, selv innen ett kull (som kan ha forskjellige fedre), så hvis man eks vil ha en veldig kosete og sosial katt kan man i mindre grad garantere dette med en huskatt en hvis man velger en rase kjent for dette.

Det sagt er rasekattavl mer utseendefiksert enn hundeavl, og helsetester er mindre brukt.

Jeg vil faktisk si at det nødvendigvis ikke er mer utseendefiksert i katteavl enn hundeavl. Gemytt og helse er ganske viktige faktorer i katteavl også. Ja, rasene har en standard man ønsker å følge, men det har man i hundeverden også. Det finnes også ekstreme katteraser og hunderaser.

Hos min rase, Norsk Skogkatt testes det for GSD IV, HCM ved ultralydsjekk av hjertet og PK-def. Det er de vanligste hos NFO, og det er det samme her at svenskene er flinkere til å teste enn her i Norge.

Fra 2015 er det ikke lenger lov å avle på GSD IV bærere i Norge f.eks. Så det legges vekt på helse, og testing i katteavl også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 katter. 1 god gatemix og 1 hellig birma. Hjemme har mine foreldre en gatemix og katt for meg har alltid vært et dyr som klarer seg selv stort sett. Den kommer og går som den vil, vi fyller på mat, katten spiser og sover og så skal den somregel ut igjen. Litt kos her og der men er egentlig et veldig selvstendig dyr som ikke bryr seg så mye om hvem som er hjemme og ikke. Sånn er til dels gatemixen vår også men vi har hatt en stygg uvane med å la han sove i sengen til tider og gitt han mat med bordet feks. så kan er nok fra naturens siden litt mer opptatt av oss men vi har nok forsterket det ytterligere. Det hellige gnåledyret er alt annet enn hva jeg trodde en katt er. Hun er min primadonna og det synes! Hun kan ofte stå å mjaue sårt på utsiden av soverommet, badet el. hvis hun ikke får komme inn. Hun er stort sett i beina mine hele dagene. Er svært opptatt av folk og meget sosialt av seg, neste litt for mye. Hun er omtrent aldri ute og har ingen interesse annet enn å ligge rett på utsiden på sommeren og nyte solen i korte perioder. Går kun rundt huset og er sjeldent uten mer enn noen minutter av gangen og helt ikke alene...

Men ja rasekatten er ubrukelig som katt da for hun fanger kun fluer i vinduene, garnnøster og trådene når jeg fletter hundeutstyr, men hun er min lille prinsesse og er faktisk mer et kjæledyr enn gatemixen som er mer selvstendig, mye ute og fanger alt som beveger seg rundt dørene...

Begge mine er selvsagt kastrert men hva jeg velger neste gang vet jeg faktisk ikke... Trives med en av hver jeg så har jeg i hvert fall en som faktisk tar livet av udyrene som er i nærheten når den andre ligger som en dronning i sofanen her.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker annerledes om rasekatter enn rasehunder. For meg går det litt på følgende:

Katter er vel bortimot det eneste kjæledyret som ikke er 100% domestisert. De fleste går fritt og parrer seg med hvem de vil (og det er mange å velge mellom fordi det er mange katter som går fritt). Det vil si at de aller, aller fleste katter som ikke er rasekatter, er parret på naturlig vis. Kattenes egen seleksjon, slik det skal være.

Det finnes ikke noen naturlige løshunder som er en blanding av gudene-vet-hva i Norge på samme måte. En stor del av blandingshunder i Norge er et resultat av bevisst avl, eller det er et uhell mellom to rasehunder (eller to blandingshunder). Dvs, at de fleste blandingshunder er en blanding av et - mer eller mindre - kjent og begrenset antall raser. Siden hunderaser allerede har en drøss med ulike lidelser og sykdommer, så vil dette føres videre uansett i de blandingshundene.

Derfor liker jeg ikke trenden med at vi får flere og flere rasekatter, og at katteparringer blir mer og mer kontrollert av mennesker. Vi har allerede ødelagt hunden, vi trenger ikke gjøre det samme med katten.

(Nei, det betyr ikke at jeg ønsker katter skal parre seg fritt og få mange uønskede kattunger som går en fæl skjebne i møte).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt rasekatt neste gang, har vært borti 4 huskatter nå, men bare to av de var fra dyrebeskyttelsen.

De to som var fra dyrebeskyttelsen har vært redde, syke og blitt avlivet tidlig... skjønner egentlig ikke hvorfor dyrebeskyttelsen ikke har høyere krav til katter som kan omplasseres. Er det sååååå farlig å avlive noen individer som er syke og aldri vil fungere i en familie? Jeg virker kanskje kynisk, men det er såpass mange hjemløse katter at jeg skjønner ikke hvorfor de omplasserer katter som aldri vil fungere skikkelig.

De to andre kattene var fra vanlige familier, de fungerte mye bedre psykisk. Så bare det å få katter fra vanlige folk som sosialiserte dem var en stor kontrast fra de jeg fikk fra DB. Den ene huskatten av de to døde også tidlig av sykdom.

Ingen av de 4 kattene ble over 3 år. (nr 4 lever enda, men er ung)

Derfor vil jeg ha rasekatt, jeg vil ha en katt som er riktig skrudd sammen mentalt og sjekket for helse. Litt mer forutsigbarhet hadde vært greit!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så har vi også en annen ting i vårt land, det finnes flere som synes det er tull å bruke penger på å kjøpe en katt. Det sier kanskje litt om verdisynet på katter? Kanskje ikke så rart at dumping av katt er så vanlig? Og at det har blitt stor ståhei rundt de nye anbefalingene fra mattilsynet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er tenkt gjennom hvorfor en skaffer seg katt så spiller det ingen rolle for meg om katten er rasekatt eller huskatt. Skulle jeg hatt meg katt så ville jeg hatt en musejeger. Hvordan vite det? Så det blir ikke noen på oss. Men jeg hadde tatt i betraktning omplasseringssenteret sine katter og hvor jeg bor når/hvis jeg skaffer meg katt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøper hund så må jeg vurdere hvor stor hund jeg makter å ha kontroll på, hvor mye mosjon jeg kan tilby, hvor mye mental aktivisering, pelsstell, kjønn, bjeffing, jakt/gjeterinstinkt, hvor stor størrelse som fungerer med tanke på bil og hus, barnevennlighet, og hundesport.

Skulle jeg kjøpe katt, så ville jeg vurdert hva slags kjønn og pelslengde jeg ønsket, da allekatter har samme størrelse, utekatter dekker mosjons- og aktiviseringsbehov selv, katter normalt sett ikke lager så mye lyd at det plager naboene, håndterer sine egne instinkter, og ikke kan brukes til noe spesielt.

Så for meg er en katt en katt, men en hund er ikke bare en hund. Jeg er klar over at dette egentlig ikke er helt korrekt, men for meg er det som forskjellen på en boston terrier og en fransk bulldog. De er veldig like av utseende og gemytt, men for de som kjenner dem er nok forskjellene større enn det jeg klarer å se.

Edit: Glemte å si at jeg ikke ser ned på eller tenker vondt om de som velger rasekatter i stedet for huskatt eller omplasseringspuser. Hvis noen forteller meg at de skal få seg rasekatt går jeg ut i fra at de stiller mer krav til pusen enn det mannen i gata gjør når det kommer til gemytt eller behov. Jeg har fått det for meg at noen rasekatter egner seg bedre som innekatter enn hva huskatter gjør?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler vel mest om at vi har enormt med løskatter i norge? Hadde vi ikke hatt et løs/vilkatt problem så hadde nok anbefalingene vært på lik linje som med hund. Kjøp etter en seriøs og god oppdretter.

Du må gjerne sitere meg når det er meg du sikter til :)

Men the point still stands. 1000-senvis av katter trenger nytt hjem, både voksne og kattunger, og vi har et mye større populasjonsproblem når det kommer til katter enn hunder i Norge. Hvert eneste år føder villkatter unger, som igjen fører til flere villkatter - dette kan ikke på noen måte sammenlignes med hundepopulasjonen. Men jo, like fullt anbefales de som ikke har noen preferanser om å ta en kikk på på finn/andre omplasseringssiders hjemmesider. Det har vært gjort også her på forumet. Det som ikke understøttes er import av gatehunder fra andre land eller bevisst avl av blandingshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg skulle ha rasekatt om jeg skulle ha noen ny katt, og jeg hadde samme grunner som er nevnt noen ganger. Jeg vet litt bedre hva jeg får. Jeg skulle heller ikke ha den nå. Jeg skulle vente i minst et par år. Men plutselig ble jeg sykemeldt over flere måneder og holdt på å kjede vettet av meg, så fant jeg en status på facebook. Tre ville kattunger på 5-6 uker trengte fosterhjem, funnet på søppeldynga.

Såklart, da har jeg i det minste noe fornuftig å bruke tiden min på, nå som jeg uansett var sykemeldt og ikke fikk lov til å gjøre noe som helst! Hjelpe kattunger til å bli trygge nok for å få sin egen lille familie! Jeg fikk tildelt min ville kattunge og 2 dager etterpå var det så godt som bestemt. Thea måtte bare bli igjen her hos meg og Milo, og bli en del av vår familie.

10440208_10152807029160734_7563959035452

Dagen de ble fanget(Thea til venstre, kullbror Minus til høyre)

Dagene gikk og Thea ble tryggere på meg og de nye omgivelsene sine. Da var det på tide å få lov til å flytte ut av badet og inn i resten av leiligheta sammen med meg og Milo. Det startet med at Thea var fryktelig skeptisk til hva slags skapning Milo egentlig var, så hun lå en del under sofaen og studerte han. Etterhvert begynte hun å komme nærmere og nærmere, og lengre og lengre fram fra sofaen. Milo er heldigvis fryktelig tålmodig med katter, og han gidder heller ikke å jage de(Han har fått klør i nesen før, det var visst ikke noe godt, så det var best å bare gi seg med det der).

10482237_10152791810145734_4099729550606

Nå oppfører de begge seg som om de var søsken, typisk lillesøster og storebror. Milo prøver å være snill, Thea er snill en liten stund før hun ikke gidder mer og kommer på at det er morsommere å irritere. Så da går Milo i et hjørne og sukker, så overser han henne totalt. Blir Thea oversett, så må hun prøve hardere for å irritere. Og hva er vel bedre enn å jakte på en logrende hale som stikker fram fra et pledd?

1959465_10152761023420734_69758369690030

Nå er Thea en del av familien, og da deler man selvsagt seng. Hvor skal hun ellers sove?

10647009_10152876380335734_3106896880136

Jul og juletre. Selvsagt hadde jeg satt opp et tre på stua fordi hun trengte å klatre litt... Det sier seg jo selv?

10556298_10152596230760734_1065502995099

Og armkroken er absolutt det beste stedet å sove!

(Sånn bare for å fortelle en positiv historie om huskatter)

Edit; Men jeg er fremdeles bestemt på at neste katt skal være rasekatt. Igjen av samme grunnene som nevnt over :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du må gjerne sitere meg når det er meg du sikter til :)

 

Men the point still stands. 1000-senvis av katter trenger nytt hjem, både voksne og kattunger, og vi har et mye større populasjonsproblem når det kommer til katter enn hunder i Norge. Hvert eneste år føder villkatter unger, som igjen fører til flere villkatter - dette kan ikke på noen måte sammenlignes med hundepopulasjonen. Men jo, like fullt anbefales de som ikke har noen preferanser om å ta en kikk på på finn/andre omplasseringssiders hjemmesider. Det har vært gjort også her på forumet. Det som ikke understøttes er import av gatehunder fra andre land eller bevisst avl av blandingshunder.

Hææ?

Jeg svarte på startinnlegget i denne tråden? Har ikke lest noe du har skrevet? (Skjønner dog utifra startinnlegget at noe har blitt kommentert i en annen tråd, men det har jeg ikke lest)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gjerne hatt pus fra db, da gjerne den som har vært aller lengst på brakka, men vi får ikke lov å adoptere derfra, så da nøyer jeg meg med å være fosterhjem. men jeg har full forståelse for at folk velger rasekatt! Selv har jeg to rasekatter, den ene har elendig mentalitet, den andre har separasjonsangst og er bøllete som få! Huskattene mine er trygge, stabile, snille og friske puser. Så man er ikke garantert noe heidundranes bra katt, selv om man velger oppdrett. men det samme går motsatt vei.

Neste katt (laaaangt frem i tid) blir rasekatt. Vi skal ha orientalsk korthår. Den har alle egenskaper vi elsker i en katt. Ene huskatta vår har litt orientaleroppførsel, så vi vet vi kommer til å like det.

Historien om hvordan huskattene kom i hus: Den ene skulle avlives sammen med søsknene om ingen tok dem (6 uker gamle). Så jeg og samboer tok hele hurven og fostret dem opp. Og så beholdt vi verdens beste Aske! Den andre var impuls"kjøp" deluxe, Så bilde av henne på finn, sendte melding og noen dager etter var hun i hus. Blanding av maine coon og norsk skogkatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må gjerne sitere meg når det er meg du sikter til :)

Men the point still stands. 1000-senvis av katter trenger nytt hjem, både voksne og kattunger, og vi har et mye større populasjonsproblem når det kommer til katter enn hunder i Norge. Hvert eneste år føder villkatter unger, som igjen fører til flere villkatter - dette kan ikke på noen måte sammenlignes med hundepopulasjonen. Men jo, like fullt anbefales de som ikke har noen preferanser om å ta en kikk på på finn/andre omplasseringssiders hjemmesider. Det har vært gjort også her på forumet. Det som ikke understøttes er import av gatehunder fra andre land eller bevisst avl av blandingshunder.

Amen.

Og jeg klarer bare ikke gå med på at huskatter har problemer med helse. Sorry.

Jeg har hatt katter rundt meg i snart 40 år, og jeg har som sagt enda ikke hørt om en eneste som har hatt arvelige sykdommer.

De fleste dør innen de er 10 pga reven eller trafikk , resten dør gørrgamle.

Jeg kan virkelig anbefale god gammeldags huskatt fra mitt distrikt altså. Man kan få nyreproblemer på kastereet hannkatt, men det er ikke genetisk , det har med ernæring å gjøre.

Mange gidder ikke gi katta det anbefalte kastrat - fóret fordi det er dyrt.

Jeg har ingen problemer med at folk vil ha rasekatt, jeg ønsker meg en Devon Rex..

Men ikke påstå at det er pga helse eller fordi man skal være seriøse.

Det er fordi man ønsker et type utseende på katten og et spesielt gemytt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor liker jeg ikke trenden med at vi får flere og flere rasekatter, og at katteparringer blir mer og mer kontrollert av mennesker. Vi har allerede ødelagt hunden, vi trenger ikke gjøre det samme med katten.

(Nei, det betyr ikke at jeg ønsker katter skal parre seg fritt og få mange uønskede kattunger som går en fæl skjebne i møte).

Hvordan har du da tenkt at dette skal foregå? Skal vi utrydde katten helt, eller skal bare noen få katter være intakte?

Skulle jeg kjøpe katt, så ville jeg vurdert hva slags kjønn og pelslengde jeg ønsket, da allekatter har samme størrelse, utekatter dekker mosjons- og aktiviseringsbehov selv, katter normalt sett ikke lager så mye lyd at det plager naboene, håndterer sine egne instinkter, og ikke kan brukes til noe spesielt.

Så for meg er en katt en katt, men en hund er ikke bare en hund. Jeg er klar over at dette egentlig ikke er helt korrekt, men for meg er det som forskjellen på en boston terrier og en fransk bulldog. De er veldig like av utseende og gemytt, men for de som kjenner dem er nok forskjellene større enn det jeg klarer å se.

Utheving 1: Eh nei, de har ikke det! En main coon kan veie rundt 10 kg, mot en devon rex på rundt kg. Du får ikke samme størrelse forskjeller her som hos hund, det er har du helt rett i. Fritt for å ikke ha en katt på 70 kg og 90 cm som leker med garnnøster og fanger fluer i vinduskarmen ...

Utheving 2: Jo, det er store forskjeller også hos katt. En bengaler liker å være i aktivitet på en helt annen måte enn en perser f,eks. Noen liker folk godt, andre synes de er slaver og skal fore dem når katten vil. En main coon er veldig glad i vann, mens andre raser skyr vann. Så det er store forskjeller, men en må kjenne til dem.

Jeg har ingen problemer med at folk vil ha rasekatt, jeg ønsker meg en Devon Rex..

Men ikke påstå at det er pga helse eller fordi man skal være seriøse.

Det er fordi man ønsker et type utseende på katten og et spesielt gemytt.

Jeg påstår det, for jeg er faktisk opptatt av det. Nå vet jeg at mitt kull kommer fra ett DNA-testet kull og det er fritt for div. Dette ville jeg ikke fått vite om jeg hentet meg katt fra DB. Klart det hjelper jo mye at jeg vet hvordan utseende er. Det gjelder vel hund å? Er det litt dobbeltmoral ute å går her, siden katt er katt, men hunder skal hentes i gokk og ha stamtavler med tusen titler både bruks og show. Henter du deg en blanding på FOD er du godhjerta og har lov å skryte av det (du reddet tross alt ett stusselig liv), men ikke så innmari seriøs med tanke på utstilling og bruk av hund. For min del vil jeg heller støtte skikkelig avl, enn "avlen" som skjer på hjørnet her. Om du velger å tro det eller ei er heldigvis ikke mitt problem.

Om man vil hente fra DB så gjerne for meg, all ære til de som orker å ta over en katt som er potensiell sky og forsiktig av seg. Jeg har blitt for gammel til å være så godhjerta, har hatt nok problem-dyr oppigjennom og nå satser jeg på noe jeg vet sånn ca hva jeg får. Husker ikke om jeg har nevnt det, men jeg har hatt 3 hittekatter. Til og med hentet meg blanding fra FOD. Jeg har betalt for mine synder :sleep::innocent: Jeg føler bare ikke ett behov for å fortelle at jeg var idealist som ung, ved en hver anledning.

Endret av Margrete
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan har du da tenkt at dette skal foregå? Skal vi utrydde katten helt, eller skal bare noen få katter være intakte?

Utheving 1: Eh nei, de har ikke det! En main coon kan veie rundt 10 kg, mot en devon rex på rundt kg. Du får ikke samme størrelse forskjeller her som hos hund, det er har du helt rett i. Fritt for å ikke ha en katt på 70 kg og 90 cm som leker med garnnøster og fanger fluer i vinduskarmen ...

Utheving 2: Jo, det er store forskjeller også hos katt. En bengaler liker å være i aktivitet på en helt annen måte enn en perser f,eks. Noen liker folk godt, andre synes de er slaver og skal fore dem når katten vil. En main coon er veldig glad i vann, mens andre raser skyr vann. Så det er store forskjeller, men en må kjenne til dem.

Jeg påstår det, for jeg er faktisk opptatt av det. Nå vet jeg at mitt kull kommer fra ett DNA-testet kull og det er fritt for div. Dette ville jeg ikke fått vite om jeg hentet meg katt fra DB. Klart det hjelper jo mye at jeg vet hvordan utseende er. Det gjelder vel hund å? Er det litt dobbeltmoral ute å går her, siden katt er katt, men hunder skal hentes i gokk og ha stamtavler med tusen titler både bruks og show. Henter du deg en blanding på FOD er du godhjerta og har lov å skryte av det (du reddet tross alt ett stusselig liv), men ikke så innmari seriøs med tanke på utstilling og bruk av hund. For min del vil jeg heller støtte skikkelig avl, enn "avlen" som skjer på hjørnet her. Om du velger å tro det eller ei er heldigvis ikke mitt problem.

Om man vil hente fra DB så gjerne for meg, all ære til de som orker å ta over en katt som er potensiell sky og forsiktig av seg. Jeg har blitt for gammel til å være så godhjerta, har hatt nok problem-dyr oppigjennom og nå satser jeg på noe jeg vet sånn ca hva jeg får. Husker ikke om jeg har nevnt det, men jeg har hatt 3 hittekatter. Til og med hentet meg blanding fra FOD. Jeg har betalt for mine synder :sleep::innocent: Jeg føler bare ikke ett behov for å fortelle at jeg var idealist som ung, ved en hver anledning.

Som sagt : jeg ønsker meg en Devon Rex, og har vært veldig nære å kjøpe meg en, jeg har ingen problemer med at folk velger rasekatt. Jeg har tilmed hatt en rasekatt fordi vi ikke hadde utemuligheter og jeg synes oppriktig synd på musejegere som ikke får være ute.

Perseren skyldte jaktinstinkt. ..

Men at det er bedre helse på rasekatter går jeg ikke på...

Gemytt er sjeldent noe problem, man velger en katt som er sosial og kosete. .

Sånn sett er katter fra db et tryggere valg så lenge man går for voksen katt.

Det ER stor forskjell på å ha en hund med redsler enn en katt.

Feil hund i feil hjem er en tragedie og en hund med redsler er livsfarlig.

Jeg kan ikke skjønne at det skal kunne sammenlignes.

Jeg har hatt ymse katter med ymse gemytt og personligheter.

Men det som er søtt og sært på katt er litt verre på hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasekatter er ikke friskere enn huskatter. Noen raser er veldig mye verre, noen er like. Men sykdommer på rasekatter er, som på rasehunder, er lettere å kartlegge og forutse, til sammenligning med huskatter hvor man knapt nok vet hvem moren er.

Jeg er enig i at det er viktigere med godt forarbeid og utvelgelse av rase på hund enn katt. Men det er ikke til å stikke under en stol at katterasene er veldig ulike, og at de forskjellige rasene passer til helt forskjellig type folk. Men hvor "nødvendige" rasekattene er, kan vel diskuteres. Men at jeg er glad for at de er der :) De beriker mitt liv hvertfall. Og det finnes masse som ikke er nødvendig, men som likevel er helt ok at er finnes. Videre tror jeg ikke rasekattene egentlig "tar plassen" til huskattene. Det er mange som skaffer seg den rasekatten fordi de vil ha DEN RASEN, ikke bare en katt. Alternativet hadde ofte vært ingenting er min erfaring.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...