Gå til innhold
Hundesonen.no

Mannen min og valpen kommer ikke overens!


Vargh
 Share

Recommended Posts

Det har seg slik at valpen vår og mannen min ikke kommer overens. Vargh biter han i alt av bukseben, jakker, hender, alt som biten kan. Selv når han skal tørke Vargh etter en regnværs tur glefser Vargh etter han og biter til blods. Han hører heller ikke på han når han sier slutt/nei når han er i gang med biting. Dette tærer mye på han, han blir sutrete, irritabel og klager på at ingenting funker. Jeg prøver gi han råd på hva som funket for meg. Vargh hører så mye en valp vil høre når jeg snakker til han, han glefser/biter meg sjeldent i det jeg har jobbet hardt for det. I mitt vokabular finnes ikke ordene "jeg gir opp" og "jeg gidder ikke" når det gjelder Vargh. Mens mannen min kommer ut med disse ordene oftere og oftere, som ser ut til å gjøre saken vondt verre. Vi har hatt adferdskonsulent på besøk 2 ganger, ene gangen var mannen min på jobb. Men han fikk referat til hvordan han skulle arbeide med Valpen. Men planen funker ikke for han. Noen som har noen gode råd? Vil så gjerne de skal få ett bedre forhold. Vi bor tross alt sammen alle tre! Og jeg begynner bli lei av at vi må diskutere dette tema hver dag. Hyling og skriking oss imellom hjelper ikke på valpetreningen. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sannsynlig så er det jo noe din mann gjør eller ikke gjør som påvirker valpen annerledes enn deg. Hunder er gjerne litt sånn, de "speiler" den de er sammen med uavhengig av hva andre har lært dem tidligere osv, spesielt da yngre hunder. For meg virker det som at det ikke er hva dere skal gjøre som er problemet, men at din mann ikke er interessert i og gjennomføre? og da spiller det jo ingen rolle hva andre sier? Det finnes jo somregel ingen quick fix, ting må jobbes med og det kan kreve innsats, tid og tålmodighet, men uten det så kommer det ikke til å skje noen endring heller.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4mnd og 2uker

At en 4 mnd gammel valp biter er ganske naturlig. Det samme er det at den verken hører på nei, stopp eller fy. Dette er helt normalt. Hvis man ikke er forberedt på det, så kan man nesten ikke ha valp... Og hvis man går inn med en negativ attitude, og allerede har hatt atferdskonsulent inne i bildet, så ser jeg ikke så veldig mange løsninger, for mannen din VIL JO IKKE.

Hvis han har bestemt seg for at han ikke liker den lille valpen nå, hvordan blir det da når hunden blir kjønnsmoden? En valp på 4 mnd er tross alt bare en liten unge i hodet sitt.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med dei over.

Men det er mannen som har problem altså, ikkje kvalpen. Kvalpen er bitteliten enno, og å ha hatt adferdskonsulent til han to gonger allereie skapar for meg meir problemer enn om de ikkje hadde hatt, for det er ikkje kvalpen si adferd som skapar problemer egentlig.

Dersom det ikkje er mogleg å få mannen til å høyre etter kva som har fungert for deg, så ville eg ha forsøkt å kun la han gjere ting han tykkjer er gøy med kvalpen i ein periode, for å betre forholdet deira slik at kvalpen ikkje tykkjer mannen din kun er ein sur fyr. Og forhåpentligvis vil då mannen din ha meir glede av hundehaldet og få betre mestringsfølelse, slik at han etterkvart kan klare å gjere dei litt meir innvikla tinga etterkvart, som for eksempel å tørke av ein motvillig blaut kvalp, eller når kvalpen vert eldre og bøllefjortis.

Edit: Fjerna quote eg ikkje meinte å ha med. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde adferdskonsulent I det dette er min første valp, det er da div ting jeg ikke visste hvordan jeg skulle forholde meg til. Ikke grunnet at det er noe galt med valpen. Jeg ville gå riktig frem i forhold til trafikk, gå forbi andre hunder og hvordan gå frem når han er ressurs aggressiv. Adferdskonsulent var for meg selv, fordi jeg trengte det. :ahappy:

Og takk for gode råd! Han åpnet øynene litt når jeg leste dette opp. Er sikkert greit å høre detta fra andre enn meg. Skal også la han få gjøre de tingene som er "gøy" som plutte sier. La han få mestringsfølelsen tilbake. Tror det vil hjelpe mye!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en 4 mnd gammel valp biter er ganske naturlig. Det samme er det at den verken hører på nei, stopp eller fy. Dette er helt normalt. Hvis man ikke er forberedt på det, så kan man nesten ikke ha valp... Og hvis man går inn med en negativ attitude, og allerede har hatt atferdskonsulent inne i bildet, så ser jeg ikke så veldig mange løsninger, for mannen din VIL JO IKKE.

For å spinne videre ... tannfellingsperioden var den verste bitemessig her i huset, og den startet vel rundt 4,5-5 måneder. Det var masse biting, ungene har hull bak på alle kjolene sine, og hun var generelt ganske plagsom. Jeg har forberedt mannen godt da... han visste at det å ha denne valpen kom til å bli mye verre enn forrige (som nærmest oppdro seg selv og aldri bet), og jeg beroliger han med at hunden kommer til å bli en engel etter 2. løpetid (eller ved ca 2-2,5 år for hanner ;) ). Nå ved 7 mnd har bitingen roet seg betraktelig og hun har hatt bra bitehemning en stund. Hun tar gjerne tak i oss, men forsiktig. Det verste er egentlig styrtkyssene og slikkingen, men det må vi sikkert leve med.

Ting som absolutt ikke hjalp og som bare gjør ting MYE verre med ville og gale valper, er å kjefte eller ta tak i dem. Noen valper blir kanskje spake av det, men mange valper girer seg bare enda mer opp og blir til små, ville, glefsende raketter som er umulige å få tak i. Så kjefte og hisse meg opp unngår jeg så godt jeg kan... og det føles jo bra :) Faktisk så er hun så vanvittig morsom og søt at ingen i familien klarer å bli sinte på henne, og flaks er det siden det ikke funker :icon_redface:

Istedet så prøver jeg (eller de andre i familien) å gjøre en av følgende: overse, gå vekk (siden "sånn" oppførsel ofte er knyttet til et menneske), tenke etter om hunden trenger mat eller aktivitet (og det hender faktisk at det sammenfaller med at hun er sulten eller understimulert) - hvis hun gjør det så venter jeg til verste raptus har gitt seg før hun får mat/aktivitet, setter henne i valpegrinda, eller kaster henne ut. (Også passer jeg på å si til mannen at dette er helt normal oppførsel hos mange valper :D )

Jeg forebygger en del ved å fryse ned konger ol. fylt med hundepølse som hun får som frokost og middag, godbitsøk er også en fin måte å få litt fri fra valpen (og valpen får brukt hodet og nesa), tur er selvfølgelig en fin måte å gjøre noe hyggelig med valpen på.

Hvis mannen til TS klarer å godta at det er sånn valper er og justere holdningen sin og oppførselen sin deretter så er det håp. Hvis ikke ville jeg kastet inn håndkleet og levert tilbake enten hunden eller mannen :icon_confused:

Og avslutningsvis så ville jeg ha fått med mannen på et bra valpekurs. Det tror jeg er mye mer konstruktivt og relasjonsbyggende (for å bruke et ord jeg aldri bruker) enn å ha besøk av en atferdskonsulent (uten at mannen er tilstede).

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi meldte oss på valpekurs rett etter du postet Helianthus! Takk for gode råd! :)

Så bra! Du må holde oss oppdatert!

Og forresten: ved 7,5 mnd så har vi kommet inn i en ny fase - det er gøy å bite i stykker masse! Det er artig med valp :P

Jeg er også nysgjerrig på hvor dere skal på kurs. Vi vurderer "Familiehunden" i Buskerud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og forresten: ved 7,5 mnd så har vi kommet inn i en ny fase - det er gøy å bite i stykker masse! Det er artig med valp :P

Det er nesten ikke til å tro hvor mye plass en dorull tar når den er revet opp i en tusen (antageligvis en underdrivelse) biter :blink:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis mannen din synes det er vanskelig å gjøre ting med valpen, så la han slippe å drive så mye med den? Ta jobben selv, så han ikke behøver å gå i konfrontasjon med den? Lær inn en grei "gå og legg deg" kommando (etter min mening noe av det nyttigste man lærer valpen) Så du kan legge valpen når den maser seg opp. Slipper han å ha bikkja hengende i leggen, så blir han kanskje mer positiv til den etterhvert...

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvor? Stadig nysgjerrig på hundeskoler jeg ikke har gått kurs hos. :)

Vi har meldt oss på HundeAkademiet! Starter den 3.nov

Vi skal også på Atferdsseminar med Chirag Patel Fiac fra Domesticated Manners.

I det vi ble spurt av Hund i Fokus om vi hadde lyst til å ta med Vargh dit. :)

Er det deres felles valp eller er det du som har mest interesse i hundeholdet? Hva hadde dere avtalt på forhånd ang arbeidsfordeling og oppdragelse?

Her i huset er det vår hund, men mitt ansvar. Jeg står også som eier.

Vi begge ønsket sterkt hund, jeg kanskje mer enn andre. Men han sa godt ifra om at om vi skaffet oss hund skulle det være vår hund, ikke min. ;) Jeg jobber hjemmefra, så jeg tar meg selvfølgelig av meg bikkja de ni timene han er på jobb. Om bikkja blir vrang med han, så tar jeg det også. Med mindre han sier han vil gjøre det selv. Har blitt mye forbedringer her etter at Helianthus ga oss sine råd. Både med hund og mann. ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderte også Chirag Patel, men passet ikke dessverre. Håper dere får en bra instruktør på Hundeakademiet! Jeg har gått flere kurs der og er fornøyd, men vet at andre har vært mindre fornøyde, og at det har vært litt utskiftning der (forhåpentligvis til det enda bedre). :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begge ønsket sterkt hund, jeg kanskje mer enn andre. Men han sa godt ifra om at om vi skaffet oss hund skulle det være vår hund, ikke min. ;) Jeg jobber hjemmefra, så jeg tar meg selvfølgelig av meg bikkja de ni timene han er på jobb. Om bikkja blir vrang med han, så tar jeg det også. Med mindre han sier han vil gjøre det selv. Har blitt mye forbedringer her etter at Helianthus ga oss sine råd. Både med hund og mann. ;)

Jeg spurte fordi om det er deres hund, så er det litt "barnslig" å gi opp før valpen er et halvt år, da må man si skjerpings, dette har vi tatt på oss sammen. Men alle har jo lov å bli litt frustrerte innimellom! ;) Men så bra at det går bedre! Lykke til på kurs! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen min var også sånn med min samboer når han begynte å teste grenser. Valpen er nå 4mnd. han beit og knurret på min samboer og gadd ikk høre etter når han sa nei. Mens meg "turte" han aldri å gjøre det samme. Nå er det blitt mye bedre fordi min samboer har blitt mye mer konsekvent og også har begynt å trene mer med han (på kommandoer). Nå vet jeg jo ikke helt hva som er problemet med din mann og valpen, men det å være konsekvent og tydelig er veldig viktig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg klipper min selv. Har kjøpt en billig klippemaskin på Biltema som fungerer helt supert, med flere ulike innstillinger for pelslengde. Klipper henne 3 mm på kroppen og 6mm på hale og ører. Når hun skal klippes tar jeg frem en slikkematte med leverpostei som hun koser seg med mens jeg klipper. Gjør dette ca. 5 minutter om dagen, så det tar en stund før hun er helt nedklippet, men hun slipper det stresset hos frisøren i hvert fall, og hun rekker ikke å bli lei ettersom det er såpass korte økter.
    • Sommeren nærmer seg (håper jeg), og jeg har begynt å tenke på om jeg skal klippe ned hunden i år også (som tidligere somre), eller ikke: Han blir så fin med kort lettstelt pels, Han takler varmen så mye bedre, han tørker fortere etter han har badet osv. Men; Han liker absolutt ikke denne timen det tar å klippe han ned. Hundefrisøren sier han er grei, oppfører seg bra. Men pistrer og piper. Og jeg må dra han inn "med makt". Og da blir jeg litt sånn; "Er det verd det? Skal han få slippe klippingen?" Skal / Skal ikke 
    • Haha ja, så sant man har fryser på forhånd. 😂 Jeg kjøpte meg fryser ene og alene mtp råfôr når jeg kjøpte leilighet. Blir billigere i lengden uansett. 😁
    • Jeg «har» også en hund som er usikker på fremmede mennesker og dyr (hun måtte bli igjen hos foreldrene mine da jeg flyttet, men jeg tok meg av treningen av henne). Hun har alltid vært tilbaketrukken og skeptisk, helt siden hun var valp. Så har iallfall et par ord å meddele. Det er en sterk genetisk komponent til dette, og ulldotten min kommer nok aldri til å bli den sosiale hunden som oppsøker andre. Uavhengig av om vi hadde vært enda bedre på å sosialisere henne i oppveksten, ville nok det genetiske utgangspunktet hennes uansett begrenset hvor komfortabel hun ville vært med fremmede.  Erfaringsmessig så tror jeg at det beste man kan gjøre i en slik situasjon er først og fremst å eksponere valpen for positive opplevelser med andre, under kontrollerte forhold. Kanskje har du venner eller familie som kan hjelpe til med treningen, og la alt foregå på valpens premisser.  Vel så viktig tror jeg det er å lære valpen at den IKKE trenger å forholde seg til andre hvis ikke den ønsker det. Nå vet ikke jeg om dere sliter med f.eks. passering av andre folk eller hunder pga. skepsisen, men det gjorde iallfall vi. Kinderegg-metoden kan være veldig effektiv for å få valpen til å ta kontakt med deg når andre mennesker/hunder kommer til syne, men også for å skape positive assosiasjoner til å møte på andre på tur.    EDIT: Sånn ang. selve bjeffingen, så ville jeg kanskje trodd at dette hadde roet seg av seg selv dersom den generelle tryggheten rundt fremmede mennesker og dyr ble bedre, for å konkludere. Men nå var jo dette bare en enkeltsituasjon. Hvorvidt bjeffingen i situasjoner med fremmede er et generelt problem hos dere vet jo ikke jeg
    • Yuhu! Valpen min er litt småskeptisk til fremmede og det er noe vi jobber mye med. I stad var det en som fikk hilse på han, satte seg på huk og lot Melvin komme bort for å si hei på eget initiativ. Jeg så at han var litt usikker (halen), men han gjorde alt på eget initiativ og hadde all mulighet til å trekke seg unna når han følte for det. Mannen satt helt stille. Plutselig så trekker han seg bakover og bjeffer til som bare det. Da hadde han hilst og fått kos av denne mannen i en gooood stund, luktet rundt og virket ok med situasjonen. Mannen nevnte at han hadde hund selv og at det sikkert luktet av klærne. Kan lukten av en hund være grunnen til at han plutselig bråsnudde sånn? Han er ikke slem på noe vis, bare bjeffer og trekker seg unna. Han er også usikker på andre hunder og dyr, noe vi også jobber mye med. 🫠
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...