Gå til innhold
Hundesonen.no

West highland white terrier

Recommended Posts

hei! Er det noen som har noen erfaring med denne rasen? Vil gjerne lære litt om den. Hvordan er gemyttet til hunden? Positive og negative sider? Er rasen førerorientert? tøff eller engstelig?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Etter min erfaring så er det søte, relativt milde, terriere. Men da jeg sjekket ut rasen for 5-6 år siden så slet en stor majoritet med hudproblemer og allergier.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min tante hadde westier og skotter da jeg vokste opp. Westien er, som de fleste terriere, ikke særlig førerorientert. Den er tøff og har et typisk terriergemytt, men de er veldig søte og sjarmerende hunder. Som Raksha sier, så sliter de med en del sykdommer og hudproblemer (det samme gjør vel skotten).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg må innrømme at denne rasen er på listen over hunderaser jeg aldri skal skaffe meg pga. helseproblemer. Især hudlidelser forekommer særdeles hyppig på rasen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen
Guest Yellow

Men hvorfor er det slik, er det høy innavslgrad som har ført til det? Cairn er jo vel en rimelig frisk rase som ikke sliter mye med hudlidelser, og Westie stammer fra Cairn såvidt jeg har forstått?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men hvorfor er det slik, er det høy innavslgrad som har ført til det? Cairn er jo vel en rimelig frisk rase som ikke sliter mye med hudlidelser, og Westie stammer fra Cairn såvidt jeg har forstått?

Jeg er ikke helt sikker på om westie stammer fra cairn eller skotte, men de hvite ble i hvert fall avlivet som små valper før fordi de ble ansett som dårligere jakthunder (antagelig pga de var mer synlige?). Så da de bestemte seg for heller å avle på dem, så var vel avlsgrunnlaget temmelig tynt (få hvite hunder som ble parret med hverandre).

Bare en liten gjetning fra min side.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

westie er en cairn terrier. Forskjellen er fargen. En hvit cairn er en westie. Men det sies at hvite hunder sliter mer enn de fargede. Både med hud og døvhet. Andre sier dette er en myte..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

westie er en cairn terrier. Forskjellen er fargen. En hvit cairn er en westie. Men det sies at hvite hunder sliter mer enn de fargede. Både med hud og døvhet. Andre sier dette er en myte..

De har forresten westie på 101 dogs du kan se på youtube :) Skjønn rase dette

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en westie, og kan anbefale dem, en sjarmerende liten hund :)

Jeg var litt skeptisk til å skaffe meg en terrier, pga alt som sto om at de er vanskelig å trene og bjeffet mye, men dette stemmer ikke i de tillfellene jeg kjenner.

Fia har aldri vært vanskelig å trene, hun ELSKER å trene, gjør hva som helst for en godbit og kan holde på i evigheter og er dypt konsentrert. Hun er lydig og førerorientert. Men det er nok smart å starte relativt tidlig og trene positivt, Fia er fan av klikkeren ;)

Det er mange som sier at westien er mildere enn cairn terrieren, og i Fias tillfelle passer det veldig bra. Hun er veldig mild og har alltid vært det, veldig underdanig i forhold til mennesker, og som valp også i forhold til andre hunder. Hun tar beskjeder veldig fort og det er sjelden at jeg må si ting flere ganger.

Hun har så godt som aldri ødelagt noe, ikke engang som valp. Hun var en veldig ukomplisert valp, sluttet med valpebiting fort og hadde nesten ingen ulykker inne etter hun hadde fylt 4 mnd.

Hun er ikke skeptisk til mennesker, hverken voksne og barn, hun er veldig menneske kjær og hadde det vært opp til henne hadde hun hilst på de aller aller fleste.

Hun er veldig rolig og behagelig inne. Når hun er i lekehumør er hun utrolig morsom og sjarmerende, jeg er helt sikker på at hun har humoristisk sans ;)

Jeg kan ha henne med meg stortsett overalt uten problem, så lenge det er tillatt.

Hun er blitt passet av flere og jeg tror hun har klart å sjarmere dem alle sammen ;)

Fia har ikke allergi, og jeg har hørt at mye kan unngås ved riktig foring, og ved å unngå fyllstoffer og svin, spesielt når de er valper. Fia får Acana m/lam og fungerer veldig fint på det. Men det er som de andre i tråden sier, mye allergi i rasen, så det er viktig å være obs på det, selvom jeg tror det er på vei til å bli bedre. Med unntak av allergi, er etter det jeg har hørt rasen relativt frisk, i hvertfall etter levealderen å dømme, mange som blir 14+++år.

Det negative med Fia er at hun er usikker i møte situasjoner med andre hunder, men dette har nok mer med dårlige erfaringer å gjøre enn selve rasen. Blir hun trygg på den andre hunden, har hun fint språk, er høflig og vil gjerne leke.

Fia riagerer på dyr på TV, og det har jeg hørt at veldig mange westier gjør, noen synes det er morsomt, jeg kunne vel vært det foruten.

Hun kan være med på lange lange turer uten problemmer, men klarer seg også fint med kortere turer.

Liker å kose og vil helst ligge helt nær deg.

Pelsen skal trimmes og de røyter dermed så godt som ingenting.

En veldig fin liten hund, perfekt for bylivet :)

  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fia riagerer på dyr på TV, og det har jeg hørt at veldig mange westier gjør, noen synes det er morsomt, jeg kunne vel vært det foruten.

For mange år siden var det en julereklame på TV2 med en golden som het Sookie, og hvor eier sa noe sånt som: "julemat hos Inga og Lars?" og hunden klynket og la labbene over hodet.

Hele resten av året, flere måneder etter reklamen ble vist, så holdt det å si "Sookie" eller "Julemat hos Inga og Lars" til min tantes westie, og hun løp til tven og bjeffet. Hver gang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, det er pussige greier det der, veldig merkelig at det er så mange av westiene som riagerer på TV...må nesten få det inn i rasebeskrivelsen, hahaha!

Fia riagerer også om det er tegneseriehunder...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Feilfritt og innenfor 15 % av antall startende (men minimum pallen). Det har blitt hakket færre napp i klasse 1, men vesentlig flere i klasse 2. Så teknisk sett er det ganske greit å komme seg til klasse 3 med "treig" hund, gitt at man holder seg unna tidsfeil selvfølgelig.  Men - agility handler jo om fart, så hvis det er en sport som man ønsker å drive litt med, er det jo en fordel å velge en rase som har et godt utgangspunkt for å hevde seg fartsmessig også. Kjedelig å gå et godt feilfritt løp og havne 9 sekunder bak pallen...
    • Ah, jeg har ikke noe slik oppdeling men alt går under samme pot. Kanskje vurdere annen forsikring? 
    • TS her.  Er også nysgjerrig på å vite om Brit Premium er bra merke/fôr?  https://www.zoopermarked.no/hundefr/brit-premium-puppies-hundefr https://www.zoopermarked.no/brit-premium-junior-medium-hundefoder   Også intr i å vite om noen har foret med Eukanuba Working fôret? Så det også passet til drektige og diende tisper. 
    • Sansa har en del merkelig fakter og vaner som av og til får hjertet til å smelte, av og til får meg til å le så jeg nesten pisser på meg og av og til får meg til å undre på hva det egentlig dreier seg om. Eller en god blanding av disse. Tenkte det kunne være morsomt og kanskje lærerikt å høre om andres opplevelser med sin(e) hund(er). Kanskje man får avkreftet at hunden er så sær som man tror? Eller bekreftet at joda, klumpen er akkurat så spesiell som man trodde! Og om noen har mer eller mindre kvalifiserte innspill på hva adferden betyr eller skyldes, så kan man kanskje lære noe også? Uansett, her er min litt tilfeldige topp tre (de første jeg kom på): 1. Brumming Sansa «snakker» i form av en slag nesebrumming. Hun høres ut som en gammel dieselmotor! Og urkomisk å høre på. Jeg har tolket det utelukkende som en positiv lyd, litt som glad-logring, men jeg kan ta feil! Sikkert som banken kommer hun rett etter at hun har spist kveldsmat (ikke på morgenen!). Setter seg rett foran meg, og brummer i vei mens hun presser seg inntil bena mine med brystet. Hun er veldig klar for kos og presser hode mot håmda mi, evt strekker halsen slik at hun kan kløs der. Det kan sikker vare rundt et minutt, helt til jeg overser henne eller hun får komme opp i fanget mitt. 2. Markies er dritgodt! ... om kvelden. Og kun om kvelden. Helt siden hun var valp har vi hatt en rutine på at når hun har lagt seg der hun skal sove, og jeg er på tur å legge meg på soverommet, så får hun en Markies. Det startet nok grunnet at jeg hadde dårlig samvittighet for å la henne ligge alene (det er nok bare 3 meter mellom oss, men jeg lukker døren). Om hun skjønner det er Markies på vei (jeg henter den i skapet, lukt), så begynner hun å sikle om den ikke kommer relativt raskt. Når hun får den, så knaskes den ned med stor innlevelse. Det ser virkelig ut som hun nyter den! Forsøk å gi en Markies på dagtid? Nei, takk ... sånt liker jeg ikke. Hun bare lukter på den. Kan ta den i munnen, men den spyttes ut. Veldig rare greier!! 3. Stein i skogen. Hvis jeg setter meg ned i skogen, finner hun ofte en halvstor stein og kommer til meg med den (hun er veldig forsiktig når hun løfter den i munnen). Hun stiller seg tett, tett inntil bena mine, men med siden mot meg. Forsøker jeg å ta hånden mot munnen hennes - så vris hodet vekk fra meg. Tar jeg hånden tilbake ser hun rett fram igjen. Om jeg stryker/klør henne på hals/bak øre/skulder/hode så ser det ut som hun nyter det noe helt enormt og presser tilbake. Hele tiden forsøker hun å komme enda nærmere meg - ikke bare ved å presse, men ved å bruke bena til å forflytte seg enda nærmere. Selv om det jo ikke går! Hun kan stå slik veldig lenge, mange minutter og jeg skjønner ikke hva det hele dreier seg om! Noen andre med historier eller forklaringer?
    • Takk for svar Selv er jeg ganske fan av puddelen. Tenker i såfall en mellompuddel. Jeg har sett noen da, som har en del stress i seg, men hvor mange dette gjelder vet jeg ikke. Pelsstellet i seg selv ser jeg ikke på som så voldsomt avskrekkende. Hos oss hadde den blitt skrella så ofte som nødvendig for å holde en enkel pels  Jeg er litt usikker på hva sambo synes om rasen, men skal lufte tanken. Vi har snakket om at om vi skal ha en maskot-selskapshund av noe slag, så  har vi lyst på en dvergpuddel  
  • Nylig opprettede emner

×