Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjemspuser

Recommended Posts

Guest Yellow

Trist det har vært så mye, men så glad på både dine og pusenes vegne for at de får komme så snart til deg igjen!

Selvom alle er nydelige likte jeg spesielt godt utseendet på Camaro og Cortina, men mamma Carina virker bare helt spesiell altså. :wub:

Klarer du å la være å beholde en eneste altså? :whistle:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for fine ord og tanker :)

Dyrebeskyttelsen hadde sagt til meg at de trodde kattene måtte være hos veterinæren helt til de var leveringsklare pga medisin og karantene tid. Så i dag begynte jeg å pakke bort utstyret deres. Men i det jeg skulle rydde det bort ringte fosterhjemsansvalig og sa at kattene hadde det veldig bra, karantene tiden var over, så om jeg ville og kunne, så fikk jeg de hjem igjen og kunne gi medisinen selv. Selvfølgelig ville jeg det! :D Så på onsdag skal jeg hente de igjen! :D

Jeg liker hvor engasjert du ble i fosterkattene på så kort tid^^ Det er sånne fosterhjem som trengs :flowers:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@ : Nesten alle har interesserte allerede, så jeg kan egentlig ikke beholde noen uansett. Men jeg føler egentlig jeg har nok med 2 hunder uansett. Så kan jeg heller hjelpe dyrebeskyttelsen i perioder :) Men det frister veldig :wub:

Takk @Sanne :ahappy: Jeg fikk tilbud om et annet kattekull ettersom de ikke trodde jeg fikk de tilbake. Men jeg følte det ble som å erstatte de. Det føles helt rart ut å bli takket så mye som jeg blir for noe som jeg bare koser meg med :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

For noen søte puser! Du er så flink med dem @MegaMarie, det er herlig å se.

Håper jeg også kan få muligheten til å være fosterhjem når jeg flytter for meg selv, og etterhvert også adoptere en. Men DB har visst 22årsgrense for å adoptere, så vet ikke hva det er for å være fosterhjem jeg?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er 21, så rart om grensen på å være fosterhjem skal være mer enn det. Men det kan være forskjeller rundt om kring. Jeg tror jeg hadde fått lov å adoptere om jeg ville :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg overtok katter fra DB når jeg var 19-20, så rart at de har slike grenser @.

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Nei fant det på mange, se her, her, her osv. Ser jo nå at de det står på er avdeling Nord-Jæren, så kanskje bare hos de det er sånn. Håper det. Den siste linken er gjennom Kattens Beskytter, men ser de også opererer med 22 årsgrense.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er mulig det er for å skremme bort uansvarlige kjøpere. Regner med de gjør unntak om de mener noen er voksen og fornuftige nok :)

Pusene er hjemme :ahappy: Jeg smiler sånn av å se hvor glad og leken de er :) Begge jentene har veldig mye sår, så jeg tror ikke det blir så mye bilder. Gutten har ikke blitt syk i det hele tatt :)

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå sitter jeg inne hos de og leser litt skolearbeid. De er så søte :wub: De leker og ser så lykkelige ut. Hvem skulle trodd de har blitt dumpet ute, vært kjempe syke, og nå er så fine søte puser? Jeg er så glad for at de er her og får nyte livet :wub: Det fortjener de. Det er noe spesielt ved å hjelpe dyr som har hatt det vondt å se de blomstre slik de gjør :ahappy:

Mammapus har forresten fått seg et hjem, så det er godt å høre :ahappy: Hun kommer til å kose seg så mye med masse oppmerksomhet :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I går hadde jeg et skikkelig øyeblikk med minste pusen, favoritt jenten min Caprice :wub: Hun er den som har blitt mest rammet av sykdommen og er full av skorver over alt nå. De andre er så og si kvitt alt (gutten fikk 2 sår eller noe slikt), Cortina har et stygt sår på halen, men ellers nesten ikke noe igjen. Tiltross for at Caprice har hatt det så vondt, så er hun den tryggeste. I går krøp hun opp i fanget mitt, og jeg begynte å kose med henne. Hun endte opp med å ligge der, purre og male som jeg aldri har hørt en pus purre før, kraftig som en liten motor, mens hun så meg inn i øynene :wub: Jeg begynte å gråte av glede.

Det kommer nok nye bilder nå snart :) De begynner å se friske og fine ut etterhvert :)

  • Like 3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her :ahappy:

https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

  • Like 8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da har mammapus blitt sterilisert og dratt til sin nye eier :ahappy: Jeg sitter igjen med de små barna, som straks sikkert forsvinner de også. Det blir veldig trist :(

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå er det begynt å komme folk på besøk for å hilse på pusene. Jeg får lyst til å beholde alle, men jeg vet jeg ikke kan. De går supert overens med hundene nå som mammapus er borte. Tidi leker med de og de har det kjempe kjekt sammen :wub: Jeg skal prøve å få filmet det en dag. Camaro som alltid har vært tøffest med hundene er enda den tøffeste med de og var første som gikk bort å snuste på de begge :ahappy:

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Det var en fin tanke :ahappy: Alle kattene ble veldig fine og sosiale tilslutt, så jeg tror de vil gi mye glede i sine nye hjem :ahappy: I tillegg til at de ble frisk såklart! Men jeg kjenner det blir en god stund til jeg gjør noe slikt igjen, både med tanke på hvor knyttet jeg blir til de, og fordi Blondie ikke syntes noe om de små kattungene :lol:

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå har jeg fått en ny kattefamilie i hus :ahappy: De ble født inne, så de er ikke redd slik som den forrige gjengen. De er så utrolig nysgjerrig! Hver gang jeg kommer inn i rommet til dem med noe, så er de rett på å klatrer på det og leker med det. Det er så morsomt å se! Alt kan lekes med mener de :lol: I går kom jeg inn med en sekk, det var plutselig nytt klatrestativ. 

Det var to mammaer og 8 kattunger. Mammane delte på ungene, så de vet ikke helt hvem som tilhører hvem, men de fordelte 4 kattunger på hver mor. Vi har gitt de egne kallenavn her hjemme, men de har også navn som dyrebeskyttelsen har gitt de. Jeg presenterer begge navn her.

Mammapus. Jeg tror vi skal kalle henne Dawn. Dyrebeskyttelsen kaller henne Jasmine. Hun er ganske kosete og rolig. Veldig redd for hundene, så hun har slitt med å føle seg komfortabel. Men det kommer seg. I går tok hun seg en runde i hele leiligheten, og hun har begynt å tørre å stå rett ved døren når jeg kommer inn og hundene står nysgjerrig å ser inn utenfor. Heldigvis har ikke hennes redsel smittet over på barna, de løper rundt og utforsker som bare det likevel.
41241188755_2d5288de67_z.jpg

Molly, aka Jane hos dyrebeskyttelsen. Hun er den roligste av de. Hun virker og noe mindre smidig og stabil på beina enn de andre. Jeg er litt bekymret for at hun er syk eller noe, mtp hva som skjedde med forrige kullet mitt :shocked: Men jeg tenker også at hun kanskje bare minst? Kanskje hun egentlig tilhører den andre kattamamman og derfor egentlig er yngre enn de andre. Når hun først er våken så er hun ganske aktiv hun og.
41422075764_79223dced8_b.jpg

41422075724_50f6b45b21_b.jpg

41422075814_90171db3ce_z.jpg

Leia, aka Juliana. Hun er rett i helen på sin søster Emma på å utforske ting. Ganske tøff frøken. 
41422075784_392f3a3db6_b.jpg

41422075634_5fa09eac4a_b.jpg

Mime, aka Stich. Eneste gutten. Han er ganske tøff han også. I tillegg liker han visst å spille gitar :lol: Han klatrer alltid rundt borte ved gitaren i stuen. 
41422075854_816cf5d3e6_z.jpg

41422075934_90a11c4116_z.jpg

41422075604_8907bf241c_z.jpg

Emma, aka Jessie. Hun er garantert den tøffeste! Fra dag 1 da vi kom hjem og jeg åpnet buret deres så var det hun som var ute først. Hun er den første til å sjekke ut alt. Hun er alltid på eventyr og finner ofte på rampestreker. Jeg sa fra dag 1 at hun kom til å skape problemer :lol: Hun har allerede sjarmert han ene jeg bor med så mye at han sier hun må vi beholde. Hun har øyne store som tinntallerken og ser alltid årvåken og super giret ut. 
41422075544_5fa09eac4a_z.jpg

41422076024_9c71820678_z.jpg

41422076054_0cc6d8332e_z.jpg

 

Litt diverse bilder

41422076074_a88b90f9c1_z.jpg

41422076134_7860295472_z.jpg

Endret av MegaMarie
  • Like 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Altså, tror du en hund som henger i buksebeinet ikke aktivt eller med intensjon biter i mennesker? Det er jo det den gjør.. Og henger den fast så snakker man faktisk ikke om et usikkert glefs for å skape avstand heller, men ganske mye mer alvorlig enn det. Eller tror du en 8 år gammel hund i en slik setting hvor den åpenbart var berørt tenkte at den bare skulle leke litt med buksebeinet på denne mannen og veldig forsiktig og med intensjon kun gikk etter buksa? Nei, vet du hva, at en hund på hva da, 40-50kg hopper på en barnevogn som kanskje har en relativt nyfødt og sårbar baby i seg, det er farlig. Og det er vell nesten mer flaks om vogna ikke velter enn uflaks om den gjør det. Spesielt om det kommer overraskende på og den som triller ikke er forberedt på det. Hund er noe man har på eget ansvar og noe som ikke er nødvendig å ha. Og at man ikke skal være nødt til å finne seg i hva som helst fra andre folk sine hunder som er ute av kontroll har jeg ingen problem med å synes at er greit, selv ikke når det ikke handler om alvorlige bitt eller slike ting.. Strengt tatt er det ikke så forferdelig vanskelig å få til heller, men det krever at man er sitt ansvar bevist og er nøye og har gode rutiner på sikring osv. MEN, som sagt så synes jeg ikke en uheldig episode med en glad hund skal være avlivingsgrunnlag, spesielt ikke om det faktisk gikk bra. Men så er vell heller ikke det tilfellet, så jeg skjønner ikke hvorfor man drar diskusjonen dit eller tenker at det er et problem? Finnes det en eneste sak i hele Norge hvor noen hund er dømt til avliving pga å ha hoppet på noen i glede(eller på en barnevogn for den del, eller noe lignende) en gang? Det har ikke jeg hørt om iallefall. Og det er klart utfallet er minst like viktig som intensjonen. Om folk kan bli skadet og/eller skremt så spiller det faktisk liten rolle om hunden mente det slik altså.. For de involverte. Også er er det jo noe med de sakene der det har vært gjentagelse iallefall, da har man jo åpenbart en eier som ikke kan ta godt nok ansvar for hunden og forhindre at slikt skjer og da skjønner jeg at det kommer konsekvenser. Det er ikke retten sin feil, det er faktisk eierne sin feil. Synd at det går utover hunden, men sånn er det. I hvilke andre saker er ekspertuttalelser osv mer viktig enn faktisk hendelsesforløp i den faktiske saken ifht dom osv? Omplassering kan jo selvsagt være et alternativ at man er mer åpen for(om det nå er vanskelig å få til i dagens praksis), men hvem tror du er egnet til å ta over slike hunder? Og av de som er egnet, hvem tror du har lyst? Og hvem skal ta ansvaret med å omplassere og sile ut alle interesserte og finne den rette? Hvem skal ta ansvaret om hunden da havner hos noen som ikke greier å håndtere den og uhell skjer igjen? Det er ikke enkelt å omplassere slike, ihvertfall ikke til en egnet eier. Og det er ikke lett å sile ut de få som kanskje både kan og vil. Det er så mange som er flinke til å snakke for seg og som kan fremstå som flinke og erfarne og dugelige som på ingen måte er egnet til å ha det ansvaret i praksis. Det kan til og med være folk som er erfarne med hund og som kanskje har både referanser og litt av hvert, men jaggu er ikke det nødvendigvis noe kvalitetstegn. Eller ihvertfall ikke noe bevis på at de kan håndtere utfordrende hunder. Jeg har som sagt hatt et par stk og selv om jeg kjenner mange erfarne hundefolk så er det ikke mange jeg hadde etterlatt de hos. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt virkelig overrasket over folk som jeg tenker kan hund, kan ta beskjeder, burde greie dette osv hvor ting bare går skeis etter sekunder eller minutter fordi de ikke engang kan ta enkle beskjeder eller ta meg seriøst når jeg sier hvordan hunden er. Og ikke bare fordi de ikke er redd og velger å ignorere det jeg sier, det er nå isåfall deres eget problem i første omgang, men når de da får en reaksjon som de både burde skjønt selv og i tillegg allerede er advart om, så blir det jo helt sjokkskadet og skjønner ingenting. Jeg personlig har ikke noe problem med at folk har hverken viltre hunder, svære hunder, sinte hunder eller noe som helst så lenge de evner å ta være på det. Dog vet jeg hvor stort ansvar det kan være og jeg vet hvor mange som ikke er det ansvaret bevist eller forberedt på eller evner å håndtere det i praksis. Også blant erfarne hundefolk. Så da lurer jeg veldig på hvordan man skal kunne løse slike saker på en god måte uten å avlive? Det er kanskje en ting i lovteksten jeg reagerer på, og det er den biten der det står at man i verste fall kan få bikkja avlive for å utagere, selv om hunden er godt sikret og aldri får til å komme bort til hverken hunder eller folk og det er så hensynsfullt som mulig(typ at hunden er hanket inn i kort line ved fører og ikke henger ytterst i 3 meter line og løper frem og tilbake og glefser rett rundt bena på folk liksom, og at man gir plass i den grad det er mulig osv). Både fordi hunden blir passet på, fordi utagering er veldig vanlig så det kan jo fort bety problemer for mange, om det skulle begynne å bli slått ned på, og fordi det på ingen måte sier noe som helst om hva hunden hadde gjort om den kom seg løs eller hvorfor den utagerer(stress/glede/usikkerhet/forventning). Jeg kan selvsagt forstå at det kan oppleves ubehagelig for folk, og det kan jeg til en viss grad være enig i at det er kanskje ikke noe man skal godta på bekostning av andre mennesker, dog kan jo dette være hunder som ikke en gang hadde gått i nærheten av folk om de hadde kommet seg løs og slik sett aldri vært noen fare for å hverken skremme eller skade noen (ved uhell eller i glede eller sinne eller noe som helst). Men samtidig så ser jeg faktisk ikke for meg at det er en reell bekymring at en hund blir avlivet for å ha utagert på noen i bånd èn gang der fører av hunden hadde god fysisk kontroll og var så hensynsfull som mulig i situasjonen. Og jeg må jo bare si at jeg selv har flere ganger kjent på følelsen når folk kommer med svære brølende bikkjer og åpenbart ikke har stålkontroll(fysisk). Og det er ubehagelig. Veldig. Nå har jeg vell mer enn en gang opplevd at folk ikke greier å holde bikkja også, da blir det fort enda mer ubehagelig.. Jeg kjenner at jeg egentlig synes det er helt greit om det blir noen ferre slike igrunn.
    • Det står i dommen at omplassering ble drøftet . Jeg har ærligtalt ikke lest så mange dommer  så jeg har ingen formening om hvor mye man klarer å ta stilling til utifra det som står og uten å vite noe om hendelsesforløpet og de innvolverte..
    • Når jeg var sikker på at min ikke måtte ut så tidlig lenger, så begynte jeg bevisst å stå opp bare når hun var rolig og lå og sov/slappet av. Det skjedde ingenting annet enn at jeg snudde meg og sov videre hvis hun bjeffet eller gjorde andre sprell. Da gikk det ganske fort så skjønte hun at det lønte seg å sove til jeg bestemte at vi skulle stå opp.
    • Jeg bruker ikke truse på min, og jeg kan telle på en hånd de bloddråpene jeg finner etter henne når hun har løpetid. Hun er veldig ivrig på å holde både seg selv om omgivelsene rene, så akkurat det med blod har vært null problem, selv med stoffsofa. Merker ikke så mye på atferd heller, annet enn at hun markerer hver femte meter ute. Men det gjør jo hannhunder hele tiden 
    • Ja, det ble vel forsåvidt nevnt at det ble drøftet i tidligere rettsinstanser. I Høyesterettsdommen sies det vel bare summarisk at hunden er så farlig at det ikke er et alternativ. Så det er jo der skoen trykker uansett ... om hunden er farlig eller ikke. Og det er der jeg ikke klarer å kjøpe rettsvesenets begrunnelse sånn uten videre.  Jeg husker jeg leste litt blogger og diskusjonsforum og slikt i den saken for en tid tilbake. Det var helt klart noen røde flagg som dukket opp angående personen, hans hundehold osv. Så jeg aner ikke om Bob er farlig eller ikke. Problemet mitt er at når jeg leser høyesterettsdommen, isolert sett, så klarer jeg ikke å lese at Bob er farlig. Jeg leser bare at noen politimenn mente det var snakk om «angrep» uten noen som helst begrunnelse (kroppsspråk, lyder, flekking av tenner?) og at en skramme ble sett på som vesentlig skade. Og at alle andre eksperter nærmest summarisk blir avvist. Det skremmer meg at det blir tatt så lett på siden dommen blir stående til etterfølgelse. Så kanskje ble Bob «rettferdig» dømt, sånn litt på slump, men dommen åpner for at mange andre hunder kan bli urettferdig dømt.
  • Nylig opprettede emner

×